AnonymBruker Skrevet 19. januar 2019 #1 Skrevet 19. januar 2019 Det sies at livet kan være bra. Jeg lurer på hva du gjør i hverdagen som gir deg glede, og i bunn og grunn hvorfor du lever? Og hvilke ting er verst i livet ditt? Hvordan påvirker de deg? Jeg gleder meg så mye til å dø, men jeg vil gjerne prøve å glede meg over å leve. Livet er en gave, og sånt. Spørsmåsltegn. Anonymkode: 184bf...841
Gjest Warrior Skrevet 19. januar 2019 #2 Skrevet 19. januar 2019 Jeg lever på grunn av familien og venner. Uten de hadde jeg ikke orket. Har hatt det veldig tøff siste tiden og snakket mye om selvmord, orker ikke leve for jeg er så sliten. Jeg er her enda takket være de.
Bimle Skrevet 19. januar 2019 #3 Skrevet 19. januar 2019 For å svare bokstavelig, så lever jeg fordi spiralen til moren min ikke virket... 7
Elán Skrevet 19. januar 2019 #4 Skrevet 19. januar 2019 Har ingen god grunn egentlig. Håper alltid morgendagen blir bedre, men det har ikke skjedd ennå. 1
godfisk Skrevet 19. januar 2019 #5 Skrevet 19. januar 2019 Jeg lever først og fremst for familien min, de er fine folk. Dernest prøver jeg å oppfylle potensialet mitt; jeg har en interessant og samfunnsnyttig jobb og betaler skatt - og innimellom bidrar jeg litt med frivillig arbeid i en ideell organisasjon. Jeg tror det er viktig å føle at man er til nytte for noen andre. Og innimellom reiser jeg og bruker svinaktig mye penger på meg selv, det er også verdt å leve for 😉 2
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2019 #6 Skrevet 19. januar 2019 Jeg har egentlig ingen grunn til å leve. Jeg har ikke noen store ambisjoner som jeg må ha utrettet før jeg dør, ingen barn, ingen kjæreste eller dyr som trenger meg. Så jeg tar det litt dag for dag. Akkurat i dag lever jeg for å se andre sesong av "Punisher" Anonymkode: bc798...2db 6
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2019 #7 Skrevet 19. januar 2019 Jeg lever for barna mine. Hadde jeg ikke hatt dem så hadde jeg ikke levd, da hadde jeg avsluttet dette livet for lenge siden. Synes egentlig det er rart at det skal være så vanskelig å forstå at ikke alle er like glad i livet, at noen faktisk ikke ønsker å leve. Må ikke være deprimert for å tenke sånn. Anonymkode: 6d7a6...e9d 2
Nuka Skrevet 19. januar 2019 #8 Skrevet 19. januar 2019 Familien min, vennene mine og kjernefamilien min ❤ uten de? Vel... sånn er det nå og jeg er ikke deprimert heller 😊
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2019 #9 Skrevet 19. januar 2019 Jeg lever fordi barna mine trenger meg. Anonymkode: ba927...90c 1
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2019 #10 Skrevet 19. januar 2019 11 minutter siden, AnonymBruker said: Jeg har egentlig ingen grunn til å leve. Jeg har ikke noen store ambisjoner som jeg må ha utrettet før jeg dør, ingen barn, ingen kjæreste eller dyr som trenger meg. Så jeg tar det litt dag for dag. Akkurat i dag lever jeg for å se andre sesong av "Punisher" Anonymkode: bc798...2db Var ikke klar over at andre sesong var ute......nå har jeg en ny grunn 😎 Anonymkode: 8916a...145
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2019 #11 Skrevet 19. januar 2019 Fordi jeg er for feig til å ta mitt eget liv. Anonymkode: 7fa8d...0de
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2019 #12 Skrevet 19. januar 2019 38 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det sies at livet kan være bra. Jeg lurer på hva du gjør i hverdagen som gir deg glede, og i bunn og grunn hvorfor du lever? Og hvilke ting er verst i livet ditt? Hvordan påvirker de deg? Jeg gleder meg så mye til å dø, men jeg vil gjerne prøve å glede meg over å leve. Livet er en gave, og sånt. Spørsmåsltegn. Anonymkode: 184bf...841 Livet kan være bra. Jeg var et ønsket barn. Overgrepsoffer. Har en medfødt lidelse. Uføretrygdet. For min egen del har jeg ikke noe enormt behov for å leve, men jeg vil ikke dø. Om jeg dør skaper det mye sorg for mine nærmeste, og livene til barna mine blir sterkt preget av det. Alle liv har en grunnleggende verdi, men livet har ingen dypere mening, som vi mennesker prøver å ilegge det. Om du er snegl, meitemark, menneske, tre eller plante, så har du en plass i systemet. Dette alene gir meg ro. Og så tenker jeg iblant at jeg lever for å bevitne hvor fantastisk den naturlige verden faktisk er. Anonymkode: c447b...804 2
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2019 #13 Skrevet 19. januar 2019 55 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det sies at livet kan være bra. Jeg lurer på hva du gjør i hverdagen som gir deg glede, og i bunn og grunn hvorfor du lever? Og hvilke ting er verst i livet ditt? Hvordan påvirker de deg? Jeg gleder meg så mye til å dø, men jeg vil gjerne prøve å glede meg over å leve. Livet er en gave, og sånt. Spørsmåsltegn. Anonymkode: 184bf...841 Nå lever jeg fordi jeg gleder meg til å få barn. Før det pga samboer jeg er glad i. Før det vet ikke. Gleder meg til å dø selv. Anonymkode: 2992e...2c6
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2019 #14 Skrevet 19. januar 2019 Hvorfor jeg lever? Det er på grunn av de små tingene jeg gjør i hverdagene. Som å spise god mat, høre på musikk, se på filmer/serier, sex, hytteturer, naturen, samt en idrett jeg driver med. I tillegg elsker jeg å reise, oppleve nye deler av verden og nye kulturer. Men det er det ikke så ofte jeg får gjort. De verste tingene i livet mitt er at jeg sliter med alvorlige personlighetsforstyrrelser og angst. Jeg sliter med å forstå sosiale koder og opplever det som svært vanskelig og krevende i sosiale settinger. Har droppet å være med på mye jeg egentlig ville være med på, grunnet dette. Men synes livet er fint innimellom likevel. Og som sagt, det er det små tingene som gjør livet verdt å leve for min del. Sitter her alene en lørdagskveld og spiser iskrem mens jeg ser på film. Jeg koser meg, her og nå. Anonymkode: d0049...f61 1
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2019 #15 Skrevet 19. januar 2019 Jeg lever fordi alternativet er å dø og å dø skal jeg om ikke lenge uansett og da kan jeg likegodt leve så lenge. Ser ikke noen større mening med livet enn det jeg putter i det selv, og å støtte og ikke skade andre eller seg selv. jeg lever også for de rundt meg. For de jeg er glad i og som er glad i meg. Jeg har traumer og nesten to tiår med ganske tung psykiatri i bagasjen. Så er ikke sommerfugltanker, enkelt liv og lyse minner som holder meg gåene. Kanskje er det det å vite jeg skal leve som gjør jeg søket etter gleden og finne ro og verdi. Jeg må det for ellers blir det ikke å holde ut å leve... Og jeg skal leve. Dø skal jeg også. Når kroppen sier det er dags. Kanskje finner jeg i det minste ut hvem jeg er... syns det er vel så spennende som å finne ut hvem andre er. Hvem er vi som menneske osv og alle disse rare tankene ækan være fine å underholde seg med. Kamskje kan jeg få flest fine dager etter å ha bli kjent nok med meg selv.. Og kan gledes i det livet jeg har, selv med noe begrensede muligheter, ( som jo alle har om en lever sånn eller slik : alle har plikter. Alle har sorger) og uvanlige dager og traumene som ofte puster meg iskaldt i nakken jeg vet hvordan det er å ha det så vondt at der å være til er for mye. Men så lenge jeg ikke er der lenger tenker jeg: ok, det er ikke så langt dette livet. Så hva har jeg å tape på å leve det ? Sånn egentlig. Monte pyton fritt etter hukommelsen: du kom fra ingenting, du går mot ingenting. Hva har du tapt ? Ingenting! Hadde en stundt en kreftdiagnose i fjor. Glad den er overvunnet💃🕺💃 Anonymkode: d3eb8...a06 2
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2019 #16 Skrevet 19. januar 2019 Obs da😳 Beklager skrivefeil. 😅🍀💚🍀 Anonymkode: d3eb8...a06 1
Zaga Skrevet 19. januar 2019 #17 Skrevet 19. januar 2019 Vet ikke hvorfor jeg lever siden jeg kun gleder meg til å slippe. Føler livet er som en plikt. Jeg kan ikke skuffe mamma og pappa. Uten dem så har jeg ingenting. Har ikke venner dessverre. 1
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2019 #18 Skrevet 19. januar 2019 Eneste grunn til at jeg enda lever er fordi jeg fra jeg var fire år har hatt alvorlig og invalidiserende dødsangst. Må ha blitt traumatisert på noe vis. Så når jeg har forsøkt å ta livet mitt så har dødsangsten tatt overhånd slik at jeg har ringt 113 de fleste gangene. Også har jeg blitt så ufattelig skuffet over meg selv når jeg har våknet på sykehuset. Til slutt gav jeg opp fordi jeg skjønte at jeg er ikke tøff nok, men noen grunn til å leve finner jeg ikke dessverre. Var vel derfor jeg gikk på trynet og begynte å ruse meg. Livet var så tungt og jeg fant ingen annen utvei. Men jeg har barn da, og de fortjener en frisk og tilstedeværende mamma. Derfor har jeg nå tatt tak og er i behandling. Anonymkode: 3f98b...b91 1
Gjest secretidentity Skrevet 19. januar 2019 #19 Skrevet 19. januar 2019 Det lurer jeg på hver dag. Jeg har ingen jobb, sliter med kronisk utmattelsessykdom, har ingen venner eller kjæreste. Har foreldrene mine, søsknene mine, hobbyer, men føler det ikke er nok. Føler jeg ikke har noe å leve for.
Sliten&kjørt52 Skrevet 19. januar 2019 #20 Skrevet 19. januar 2019 (endret) Ikke påføre Søs. sorg før nødvendig. Vri noen stunt\turer til ut av den S n a r t oppbrukte skrotten min, turer jeg har drømt om siden barn, ung ungdom. -Aldri hatt råd til havseiler før. Pule og drekke lidt mer, Inuit, muligens Orginal Amerikansk -les squaw. OM brodern til ei Sprø ei jeg traff på båttur i Danmark er good enda, smake på livet som ¨fangstmann¨ -Grønland. Har vært dæu en gang. Helt greit, men skjer jo ikke så mye, heller... Får Stå i Ramma, -til teppe faller... MED STØVLA PÅ... -Håper Jeg THE END a. Endret 19. januar 2019 av Sliten&kjørt51
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå