Venninne av datter(8) er fryktelig dominerende og krevende

[AnonymBruker]

On 1/16/2019 at 7:21 PM, AnonymBruker said:

Hvorfor er vi blitt så redde for å snakke direkte til unger som ikke er våre egne. Min sønn ble plaget av en dominant gutt i barnehagen i over et halvt år.De var begge 5 år. Denne " umulige " gutten var slik med flere også,og han slo og beit.Sønnen min var redd for å gå i barnehagen og de voksne der,satt ikke inn tiltak som hjalp. Det var mer sånn : " ja, vi vet at han har utfordringer,,,,bla bla bla " Etter et halvt år hadde jeg fått nok,og tok for meg gutten personlig 3 ganger på en bestemt måte.Samtidig passet jeg alltid på å hilse på ham,og bruke navnet hans aktivt i samtalen. Så selv om jeg sikkert var litt upedagogisk og gikk bak ryggen på personalet,så tålte denne gutten det. Han trengte det faktisk. Uten sinne eller trusler: bare noe så enkelt som " Du får IKKE lov til å slå " xxx". Jeg er mammaen hans og jeg følger med hva du gjør" Men bestemt. Etter at han forsto at slik oppførsel ikke ble akseptert,så oppførte han seg mye bedre,,,og lekte t.o.m normalt med min sønn.

Anonymkode: e4326...dbb

Jeg er så enig! Man har rett til å beskytte sine barn, også mot andre barn, og særlig hvis ingen andre gjør noe. En venninne av meg ble mobbet på skolen helt til faren fikk snusen i det og tok for seg de som mobbet. De gjorde det aldri igjen. Barn MÅ få høre hva som er rett og galt. Om vi voksne bare overser det tror de jo at det er greit, de fortsetter å gjøre det som virker for dem, og "trener" på det til de blir voksne, så får vi ufordragelige voksne også.

Anonymkode: cfa27...3bf

[AnonymBruker]

5 timer siden, Menchit skrev:

Det er stor forskjell på å fremstå som egoistisk og å være egoistisk. Ikke i uttrykket, men holdningene er vidt forskjellige, og de voksnes holdninger til barnet påvirker hvordan de møter det. Derfor synes jeg det er viktig å påpeke slike utsagn. Det er stigmatiserende og gjør det vanskelig å sette inn riktig tiltak.

Helt enig, det var derfor jeg skrev nokså utdypende om hvilke egenskaper og vansker som ligger til grunn for uttrykket, men at det å fremstå som egoistisk og det å være egoistisk er to ulike ting. For legfolk (barnas venner m/foreldre) kan det være vanskelig å se forskjellen. Man kan velge å lese det som 'fremstår som egoistisk' selv om det står 'er egoistisk', å lese med bredest mulig perspektiv og forståelse er ofte svært nyttig i en diskusjon. 

Datteren min kan både være og fremstå som egoistisk og dominerende som følge av tilleggsvansker ved ADHD, blant annet rigiditet og kontrollbehov. Altså et iboende behov for å skape en ytre orden rundt det indre kaoset. Åpenhet, samtaler og gode relasjoner til de voksne/foreldre til kamerater har stagget mye av fordommene hun ellers kunne møtt og skapt mer forståelse rundt at atferden hennes ikke alltid er aldersadekvat.

Anonymkode: fe172...51b