Gå til innhold

Jeg vet nå at heg ikke er faren, hva nå?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hvis du er registrert som far (noe jeg regner med at du er) har du fortsatt alle rettigheter. Du er juridisk far, og det er det som betyr noe for samvær, arv osv. For at du ikke lenger skal ha det må du si fra deg farskapet (juridisk prosess). Med mindre en annen kommer og krever farskapet har du nok ikke noe å frykte. Ingen offentlig instans eller noe kommer til å kreve at du sier fra deg farskapet med mindre det står en annen der som vil "ta over". Får inntrykk av at du/dere ikke vet hvem biologisk far er? 

Dersom far er kjent, beviser at han er far og vil ta over farskapet vil du nok likevel kunne bli tilkjent samvær med barnet, siden man trolig vil tenke at det er til barnets beste.

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

24 minutter siden, Million skrev:

Jeg synes du bør fremme barnets interesser fremfor dine egne. Hennes fremtidige interesser og krav på å kjenne sitt egentlige opphav. Det er rett og slett dødsviktig. Ikke hold henne for narr. Hun har krav på å vite sannheten.

Skjønner at du er glad i barnet du har trodd var ditt eget, men du må tenke på at hun må få en sjanse til å bli kjent med sin virkelige far, og lete etter han - helst nå. Barnets mor vet vel antagelig hvem han er, og han har også krav på å få vite. Hvis han ikke allerede vet da, men ga blaffen den gangen...

PS! Hvis den egentlige faren ikke vil vedkjenne seg barnet eller ha noe med det å gjøre (hvis han vet om henne) så kan de kanskje la seg gjøres at du får adoptere henne, om du er interessert.

Min storebror har en annen biologisk far enn meg. Min biologiske far har tatt ansvar for storebroren min fra han lå i magen til mamma. Den biologiske faren stakk da mamma ble gravid som 17- åring.

Da broren min ble 18 år fikk han vite dette, og fikk velge om han ville vite mer. Han sier han ikke har noen som helst interesse av å vite hvem biologisk far er da vår pappa er den som alltid har vært ordentlig pappa! Min storebror er nå 42 år og har fremdeles ikke ombestemt seg på dette. 

La heller mor ta ansvar for å kontakte biologisk far om noen år for å finne ut om det er noe arvelig barnet og dere må vite om.

Men en 6- åring tror jeg ikke vil kunne reflektere over dette. Jeg har selv en jente på 6 år, og kan ikke en gang forestille meg hvordan hun hadde reagert på en sånn beskjed! 

Hold det for deg selv enn så lenge og sjekk opp rettighetene dine! Du skreiv under på farskapet ved fødsel?

Synes du virker som en pappa som har mye kjærlighet å gi denne jenta, og forstår godt at du er redd for å miste henne! Å være pappa er så mye mer enn å være biologisk far.

Anonymkode: 3af2f...5af

  • Liker 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest theTitanic
30 minutter siden, Million skrev:

Jeg synes du bør fremme barnets interesser fremfor dine egne. Hennes fremtidige interesser og krav på å kjenne sitt egentlige opphav. Det er rett og slett dødsviktig. Ikke hold henne for narr. Hun har krav på å vite sannheten.

Skjønner at du er glad i barnet du har trodd var ditt eget, men du må tenke på at hun må få en sjanse til å bli kjent med sin virkelige far, og lete etter han - helst nå. Barnets mor vet vel antagelig hvem han er, og han har også krav på å få vite. Hvis han ikke allerede vet da, men ga blaffen den gangen...

PS! Hvis den egentlige faren ikke vil vedkjenne seg barnet eller ha noe med det å gjøre (hvis han vet om henne) så kan de kanskje la seg gjøres at du får adoptere henne, om du er interessert.

Nei, nei, nei!

Det vil gjøre stor skade på barnet å vite dette. Kanskje finner de ikke biofar, kanskje vil han ikke ha noe med henne å gjøre. Da har du ødelagt alt for ikke noe. 

Og når mor har ligget rundt så vet hun kanskje ikke selv at barnet har en annen far. Hun har sikkert prøvd å tenke seg til hvem, men ligger med disse samme helg så det ikke ble mulig å finne ut uten test. Eller antatt at det var 80% sjangs for at ts er far og gått for den løsningen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en datter på 6 år som jeg har ca. 40%. Jeg har alltid mistenkt at hun ikke var biologisk min, så jeg tok nå mot til meg og tok en test. Det viser seg at hun ikke er min rent biologisk. 

Dette hadde jeg visst ikke tenkt godt nok igjennom, for hva nå? Jeg blir jo livredd for at hun når som helst kan rykke henne fra meg! Vil jeg ha noen som helst rettigheter etter 6 år som «faren» hennes? 

Anonymkode: a930a...bff

Synes du skal kontakte familievernkontoret. De har taushetsplikt og de kan gi deg råd som bare blir mellom deg og dem.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For all del. Ta det opp med mor. Gjør det gjerne på familievernkontoret for å få en nøytral tredjepart i samtalen. Og også tips til hvordan prate med barnet om det. Så kan dere faktisk prate ut om hvordan dere skal gjøre alt rundt. 

Et barn kan faktisk ha flere fedre, spesielt i dagens samfunn. Husk at selv om du kanskje ikke er den biologiske faren er det du som er pappaen hennes. 

Barnet bør få vite det etterhvert, er veldig mange som går rundt med en følelse av at noe mangler, og at ting faller på plass når de oppdager noe at faren ikke er faren feks. 

Tror det er lurt å ikke fokusere på at du ikke er faren hennes, men fokusere på at hun har enda en far. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dersom du er redd for å miste rettighetene dine er du nok dessverre nødt til å holde helt tett om hva du vet. 

Anonymkode: 285bb...35c

Ja, det er klart, men hun kan jo når som helst ta samme test.

ts

Anonymkode: a930a...bff

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En slik hemmelighet som dette tror jeg ville gnaget på de aller fleste, så jeg ville tatt en samtale med mor. Med tanke på sykdom så ville jeg ha visst opphavet og hvem far var, både med tanke på arvelige sykdommer og potensiell(e) benmargsdonorer. 

Jenta ville jeg holdt utenfor frem til hun er moden nok til å få vite.

Du er juridisk far så lenge du var gift med mor eller signerte under farskapserkjennelsen, så du mister ikke noen rettigheter dersom mor får vite at du vet. Hun må eventuelt reise en farskapssak for retten, og så fremt det ikke står en biologisk far til å overta så kan jeg ikke i min villeste fantasi se at dette ville føre til en opphevelse av farskap (så fremt ikke du selv ønsker). 

Anonymkode: 14c7b...822

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg blir jo livredd for at hun når som helst kan rykke henne fra meg!

Hvorfor er du redd for det? Hun er jo ikke din datter, jo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Faria said:

Husk at selv om du kanskje ikke er den biologiske faren er det du som er pappaen hennes.

Nei, han er slettes ikke "pappaen" hennes. Hun er like fremmed for ham som en hvilken som helst annen unge.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er klart, men hun kan jo når som helst ta samme test.

ts

Anonymkode: a930a...bff

Ville hun gjort det mot sin datter?

Ta i fra henne den faren hun kjenner og er glad i?

Anonymkode: cb642...cdd

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tante har ikke samme far som min mor. Bestefar adopterte henne så snart hun ble født, og holdt tett. Det ble liv i hjemmet når hun fikk vite det. Hun hadde da testet blodtype på høgskolen og hadde verken samme som mor eller far. Hun var over 20 år. Hun lignet også mye på sin biologiske far og følte at hun ikke passet inn på «farsiden». Jeg synes dette bør komme fram, så sant ikke moren er spinnvill og vil ta henne fra deg. 

Anonymkode: 6ff67...687

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Brannslangen skrev:

Nei, han er slettes ikke "pappaen" hennes. Hun er like fremmed for ham som en hvilken som helst annen unge.

Hvilken stein er det du bor under, da?

Anonymkode: 6ff67...687

  • Liker 37
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

21 minutter siden, Brannslangen skrev:

Nei, han er slettes ikke "pappaen" hennes. Hun er like fremmed for ham som en hvilken som helst annen unge.

Han som har oppdratt henne som sin egen datter i seks år er da hvertfall ikke en fremmed. Han er på alle mulige måter pappaen hennes! Og det kan ingen noen gang ta fra han! Eller henne for den saks skyld.. 

  • Liker 22
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en datter på 6 år som jeg har ca. 40%. Jeg har alltid mistenkt at hun ikke var biologisk min, så jeg tok nå mot til meg og tok en test. Det viser seg at hun ikke er min rent biologisk. 

Dette hadde jeg visst ikke tenkt godt nok igjennom, for hva nå? Jeg blir jo livredd for at hun når som helst kan rykke henne fra meg! Vil jeg ha noen som helst rettigheter etter 6 år som «faren» hennes? 

Anonymkode: a930a...bff

Det må være jævlig å finne ut av slik en ting.

Anonymkode: b8362...fc4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 I dagens samfunn, med alskens utroskap og hopping fra partner til partner, kan man aldri vite sånt sikkert. Så det burde nesten være lovpålagt for menn å ta en dna-test for å sjekke om man er faren.

Anonymkode: b8362...fc4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest BearMama
36 minutter siden, Brannslangen skrev:

Hvorfor er du redd for det? Hun er jo ikke din datter, jo.

 

33 minutter siden, Brannslangen skrev:

Nei, han er slettes ikke "pappaen" hennes. Hun er like fremmed for ham som en hvilken som helst annen unge.

🙄

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, AnonymBruker said:

 I dagens samfunn, med alskens utroskap og hopping fra partner til partner, kan man aldri vite sånt sikkert. Så det burde nesten være lovpålagt for menn å ta en dna-test for å sjekke om man er faren.

Anonymkode: b8362...fc4

Han har kanskje mistenkt det siden det er null fysisk likhet? Derfor en jeg kjente tok test, og dette barnet var faktisk ikke hans. Ofte er barn (spesielt sønner) så like til far at test ikke er nødvendig.

Anonymkode: 83097...afe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, Brannslangen said:

Nei, han er slettes ikke "pappaen" hennes. Hun er like fremmed for ham som en hvilken som helst annen unge.

Må være rart å være så blottet for følelser og kunnskap om menneskelige relasjoner. Nesten interessant faktisk. Kanskje du har en tilnærmet lammet høyre hjernehalvdel eller noe. 

Anonymkode: 83097...afe

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk nøye gjennom hva som er best for alle parter. Som 18-åring fikk jeg vite at min far ikke var min biologisk far, det var veldig tungt. Jeg følte jeg hadde levd hele livet mitt på en løgn. 

Jeg regner med det er du som er oppført som far på papiret, så det er du som har alle rettigheter, med mindre du tar dette videre.

Anonymkode: fcccd...b04

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...