Nyutdannet kollega og grensen mellom jobb og privatliv

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Kan jo ikke tvinge mennesker sammen på det private planet mentalt heller da.

Anonymkode: ff1be...c90

Nei, men TS må da klare å leve med å bli snakket til av kolleger uten å lage en stor sak av det.

Anonymkode: a0f55...879

[AnonymBruker]

Jeg blir litt lei meg her, jeg. Jeg er en 27 år gammel kvinne som ikke har noen venninner, og har ikke hatt det siden ungdomsskolen. Jeg fikk aldri venner etter det selv om jeg prøvde. Nå er det tydligvis ikke akseptert å prøve å finne venner gjennom jobb ... jaja, venneløs for alltid jeg da. 

Anonymkode: 22166...77c

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, men TS må da klare å leve med å bli snakket til av kolleger uten å lage en stor sak av det.

Anonymkode: a0f55...879

Enig i det, men hva er godkjent svar?

"Ønsker ikke å dele alt om privatlivet på jobb"

" Det vil jeg ikke svare på"

"Er på jobb for å jobbe"

"Å jaa...jajaaaa, så fint da. Koselig!!" 

"Det hørtes flott ut....dere har det sikkert fint sammen"

mm...

 

Anonymkode: ff1be...c90

[AnonymBruker]

På 6.1.2019 den 20.21, AnonymBruker skrev:

Jeg er en 27 år gammel kvinne og har en jobb hvor jeg tilbringer mye av tiden min. Jeg har nettopp fått en ny kollega, kvinnelig, som er nyutdannet og noen år yngre enn meg. Jeg merker at hun blir veldig nærgående og tror at vi er venninner og ikke kolleger. Jeg synes det er litt slitsomt. Vi er veldig ulike, og det virker det ikke som hun forstår. Hun har nettopp fått kjæreste (under ett år siden forholdet startet) og babler i et sett om han, hvordan de møttes, hvilke planer de har fremover osv. I tillegg blir hun veldig nærgående og spør om jeg dater noen osv, og sånne ting (hvem man dater, flørter med, tidligere forhold, kjærlighetssorg, hook-ups osv) har jeg egentlig ikke behov for å dele med kolleger. Jeg har mer en nok av venninner å snakke om sånt med, noe jeg begynner å mistenke at hun ikke har. Hittil har jeg unngått å svare på nærgående spørsmål, men hun tar liksom ikke helt hint.

Jeg er veldig utadvendt og sosial på jobb, og jeg synes arbeidsmiljøet er viktig.  Men helt ærlig blir det ikke så hyggelig arbeidsmiljø når man grafser i andres privatliv. Jeg har fått noen nære venninner gjennom jobb, men synes det har vært en bonus, ikke en forventning til arbeidsmiljøet. 

Jeg har jobbet i 4 år nå og merker at denne oppførselen går igjen hos unge nyutdannede kvinner (mulig menn merker det med nyutdannede menn også). De blir for nære og tror det er venninneklubb på jobben. 

 

Er det andre som har lignende erfaringer?

Hvordan har dere håndtert situasjonen? 

For min del begynner det å være fristende å være litt kaldere mot henne, men føler også det er litt ugreit siden hun er så ny. 

Anonymkode: 5a095...244

Du store tid, når tid får dere gjort noe annet enn å prate om private ting på den jobben?

Får arbeidsgiver noe særlig valuta for å ha dere to i arbeid, da? 

Anonymkode: 1eed8...3e1

[Nuttery]

Nå kjente jeg meg veldig takknemlig for at vi har god takhøyde på jobb. Vi er mange unge jenter (20-35), og noen i alder 35-67, og vi prater sammen som venninner alle sammen. Noen har man så klart bedre tone med enn andre, men det er lov. De som ønsker å være litt mer private bare deltar ikke i disse "venninne"-samtalene, og deltar der de ønsker selv. Vi andre tok hintet fort om hvordan de ønsket å delta på arbeidsplassen, da de trakk seg lit unna ved typiske "venninne-samtaler", men f.eks deltok flittig i samtaler om nyheter osv.

 

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

På 8.1.2019 den 17.36, AnonymBruker skrev:

Jeg blir litt lei meg her, jeg. Jeg er en 27 år gammel kvinne som ikke har noen venninner, og har ikke hatt det siden ungdomsskolen. Jeg fikk aldri venner etter det selv om jeg prøvde. Nå er det tydligvis ikke akseptert å prøve å finne venner gjennom jobb ... jaja, venneløs for alltid jeg da. 

Anonymkode: 22166...77c

Jeg hadde synes det hadde vært veldig koselig å få venninner gjennom jobb. 

Håper du finner noen venner der du jobber ❤️

Endret 13. januar 2019 av Kjærlighetsbarn98

[AnonymBruker]

Spørs hva du mener med "litt kaldere". Det er helt i orden å ikke legge ut om sitt eget privatliv, det er da bare å svare veldig vagt og generelt på spørsmål, og holde ting for seg selv. "Dater du noen for tiden da?" (etter å ha lagt ut om sitt eget kjærlighetsliv). "Nehhja, jeg er jo singel, så det hender". "Hva gjorde du i helgen?" -"ikke noe spesielt. Har du sett Le Bureau?" "Besøker du moren din ofte?" "Ja, sånn passe". Og snakk om jobb og annet selv. At hun er mer utleverende må du leve med, akkurat som at andre kolleger som må man dra ordene ut av og lunsjene blir pjatt om været. Folk er forskjellig. Ved forslag om å møtes på fritiden har du det bare veldig travelt og det passer ikke.

Tror ikke dette har med alder å gjøre, du er med dine 27 år både veldig ung og nødvendigvis veldig nyutdannet i mine øyne og ville bli sett på som jevnaldrende med henne på min arbeidsplass. Vi har ansatte fra 22 til 75, så de under 30 er en slags gjeng. Da jeg begynte å jobbe for mange herrens år siden, var det noen (for meg) eldre damer som var altfor private i lunsjen. Jeg vet den dag i dag alt om deres (nå voksne) barn, i detalj, sykdommer, atferdsproblemer, kjærlighetsliv osv. Det ble litt snodig 10 år senere da en datter begynte å jobbe hos oss. Noen er bare slik. Derfra kunne det komme veldig nærgående spørsmål syntes jeg: "Liker du din svigermor? Hvor mye spiser du egentlig? Hvordan er din økonomi?" Man lærer seg å svare unnvikende på slikt til folk man ikke ønsker å utlevere seg til. 

Anonymkode: 8ff6c...d3c

[AnonymBruker]

Jeg er over 40 og er veldig glad for at vi damene på jobben skravler om alt mulig, også private ting. Jeg vet hvem min single kollega har vært på date med, vi godt etablerte ber om oppdateringer etter hver helg. Vi snakker om barna våre og eventuelle sorger og gleder på skolen/i barnehagen. Vi kjenner hverandre godt - de aller fleste, i allefall. Hadde vi ikke hatt lov til å snakke fritt i lunsjen ville det blitt ganske stusselig.... I allefall her i vår jobb som er veldig stressfyllt. Det hender noen av oss kollegaer går ut og drikker et par øl etter jobb, også, og virkelig får luftet frustrasjoner og gleder om privaten og jobben. Det å være nær kollegaene mine gjør at jeg trives i en ellers intetsigende jobb.

De to av mine kolleger som aldri forteller om noe personlig, får selvsagt lov til å være private. Så det er opp til en selv.

Anonymkode: 26cba...e04

[AnonymBruker]

Hun er ny på jobben, nyutdannet og ikke så kjent med arbeidslivet. Du er sosial, sier du gjør mye for å bevare et godt arbeidsmiljø og virker imøtekommende. Ikke rart hun tar kontakt med deg. Hun har ikke kommet så langt at hun har lært seg spillereglene enda, men det får du være overbærende med. Men om hun oppfatter deg som nær venn med andre kolleger tenker hun nok at du er en som hun kan få et godt forhold til.

Jeg tenker at du bør være litt over med henne i starten. Du trenger ikke å svare så detaljert når hun spør og graver. Si så mye du ønsker eller at det ikke skjer noe spesielt spennende. Etter en stund tar hun nok beskjeden. Du kan evt vri tema over på mindre private ting og unngå også gjerne hennes privatliv, da oppnår hun ikke den tilliten hun ønsker. Og i tillegg bør du og de du er nærmere venninner med på jobben unngå å snakke om ting dere skal på privaten, f.eks festen i helga eller annet dere har planlagt sammen. Det vil gi et inntrykk av utestengelse om hun da ikke får være med, siden hun kan tro at det er noe alle som jobber sammen kan få bli med på. Det tar litt tid å bli kjent i et arbeidsmiljø og du/dere kan sende litt mixed signals til henne. Hun forstår ikke hva du deler med alle og at noen er nærmere enn andre.

Anonymkode: 432b7...bf6

[Anonymus Notarius]

Jeg synes det er forskjell på å være åpen på jobb og på å grave i andres privatliv. Man kan være åpen om eget privatliv uten å stille andre nærgående spørsmål.

Det beste er nok bare å svare noe intetsigende, og blir det veldig plagsomt får du bare si noe ala "nå må vi slutte å skravle og begynne å jobbe litt". Tar hun ikke hintet da heller får du si rett ut at du ikke har lyst til å diskutere privatlivet ditt på jobb. Men diskuterer du privatlivet med andre kolleger får du jo problemer med å forsvare det. Da kan det være greit å gå litt i deg selv og tenke over hvordan du bidrar til det sosiale miljøet på jobb.

[AnonymBruker]

På 8.1.2019 den 17.36, AnonymBruker skrev:

Jeg blir litt lei meg her, jeg. Jeg er en 27 år gammel kvinne som ikke har noen venninner, og har ikke hatt det siden ungdomsskolen. Jeg fikk aldri venner etter det selv om jeg prøvde. Nå er det tydligvis ikke akseptert å prøve å finne venner gjennom jobb ... jaja, venneløs for alltid jeg da. 

Anonymkode: 22166...77c

Jeg har fått flere gode venner gjennom jobben! Noen klikker man med og noen klikker man ikke med, som ellers i livet. Å ha en holdning om at jobb er jobb er utrolig trist for den personen i mine øyner, men ikke noe å bry seg om  

Anonymkode: 16549...e21

[AnonymBruker]

På 8.1.2019 den 17.36, AnonymBruker skrev:

Jeg blir litt lei meg her, jeg. Jeg er en 27 år gammel kvinne som ikke har noen venninner, og har ikke hatt det siden ungdomsskolen. Jeg fikk aldri venner etter det selv om jeg prøvde. Nå er det tydligvis ikke akseptert å prøve å finne venner gjennom jobb ... jaja, venneløs for alltid jeg da. 

Anonymkode: 22166...77c

Klart det er akseptert! Men du må skru på de sosiale antennene, ta det litt gradvis og pent og føle deg frem litt, og ikke plukke ut en ny bestevenninne uten at vedkommende har noe hun skulle ha sagt. 

Anonymkode: a0fd1...780

[AnonymBruker]

Hei Ts, ikke glem at du også har vært nyansatt en gang og kanskje ble DU ansett som en ivrig aspirant til «venninneklubben» - du forteller tross alt at du har nære venner på arbeidsplassen den dag i dag :)

Anonymkode: 573a9...cd5