omgitt av mennesker, men fremdeles forferdelig ensom

[AnonymBruker]

Meningsløs tråd egentlig, da jeg egentlig ikke søker etter noen råd eller noe i den dur. Trenger bare å tømme meg, og har et behov for at det blir sett av noen, samma faen hvem egentlig. Og dette føles bedre enn å bare skrive det ned for meg selv. 

Shit og jeg er ensom, Har vanskeligheter for å sette ord på det, da jeg har mange folk rundt meg, og mange jeg er glad i å bryr meg om. Men ingen virkelig nære relasjoner, ingen jeg deler interessene, musikksmaken min, humoren og verdiene mine med. Og det begynner å virkelig ta på, spesielt når jeg ser at "alle" andre som regel klare å finne noen de er kompatible med. 

Og dette har pågått så alt for lenge. Og mye av feilen er min egen, og at jeg er den jeg er. Fordi jeg er ikke for alle. Jeg er en sær pseudohippie uten filter og med alt for mye personlighet og for mange sterke meninger.  pluss at mye av attituden min er sarkastisk, dog på en humoristisk måte da jeg ofte ender opp med å få folk til og le. Men dette gir jo null forklaring på hvorfor jeg aldri kan møte noen hvor kjemien stemmer 100%, noen som får meg til og le, noen jeg har lyst til å dele opplevelser med. Noen jeg kan backpacke med, eller dra på en Tash Sultana konsert med. Noe jeg skal,  men ender opp med å dra alene. 

Vennene mine er mer interessert i å drikke, gå på byen, høre på trapmusikk og danse til den samme repeterende gørra jeg føler alle hører på om dagen. Musikkverdenens Mc'donalds. Billig, masseprodusert og gøy når du er shitfaced. Og utenom drikkingen så går hovedsakelig tiden til cafeturer hvor de samme temaene blir tatt opp gang på gang. Og hovedsakelig er det overfladiske ting som sjeldent strekker seg utenfor deres egen personlige boble. 

Shit, selv sex er meningsløst. Tilfedige hookups på tinder eller på byen ender som regel opp med at jeg angrer dagen etterpå og heller tenker at jeg kunne tatt meg et runk og spart meg for kleinheten. Sexen blir heller aldri helt optimal for min del, da jeg føler at det må være 100% tiltrekning både fysisk og psykisk for og oppnå det som gjør sex fantastisk. l

Ikke at jeg er nødvendigvis er en catch heller, sånn egentlig. Jeg er aaalt for kresen til og være 165cm høy for eksempel. Jeg jobber som kokk, og velger heller og ta psychedelica enn alkohol når jeg skal ut å ha det gøy. Og gøy for meg er heller en lounge/jamkveld hvor man kan høre på god musikk på et passe høyt nivå slik at det faktisk blir mulig å føre en samtale, kontra det og gå på byen

 Og før noen begynner med noen antagelser om at jeg er et rushode som aldri vokste opp og lever i et skittent høl mens jeg trøkker i meg frossenpizza så nei. Jeg er ryddig og ren av meg, har faktisk litt tvangstanker rundt renslighet i mitt eget hjem. Jeg er en dyktig kokk og elsker og være på kjøkkenet. Og jeg vet og skille undertøy og annet tøy når jeg vasker klær. Og ærlig talt, når jeg ser hvordan folk oppfører seg på byen etter noen enheter alkohol, kontra hvordan jeg blir etter noen gram med sopp eller et par lapper LSD så angrer jeg overhode ikke på valgene mine. Alkohol gjør deg ekkel, vulgær og i mine øyne motbydelig, skriking, brøling, kjip kebab og gøttastemning er virkelig ikke noe for meg. Heller ikke all denne fokusen på materialisme, nå skal faen meg alle gå rundt med Gucci, eller Versace. Spiller ingen rolle om de har jobb eller går på nav. Peacocke skal man uansett... Jeg blir så jævla lei, jeg er så jævla lei. 

Nei, jeg savner virkelig noen å dele ting med, noen og være glad i, noen jeg har skikkelig kjemi med. Og jeg er ikke en gang en person som er så sykt opphengt i og ha forhold, det vil si at jeg liker ikke og gjøre det offisielt, og sette et stempel på det. Ikke fordi jeg vil holde alle kanaler åpne og pule rundt. Men fordi jeg lett blir kvalt. Jeg ønsker egentlig ikke noe familieliv, jeg vil ikke ha barn, jeg er for særbo og jeg synes det er viktig at man er et individ selv om man er to sammen. 

Huff, jeg føler at det jeg har skrevet her heller ikke setter ord på situasjonen jeg befinner meg i. Men jeg er dessverre ikke noe dyktig til og skrive eller sette ord på følelsene mine. Jeg føler meg bare veldig alene verden, og jeg er redd jeg begynner og bli bitter på grunn av det

Anonymkode: b856f...d4b

[AnonymBruker]

Har ingen råd (og det ønsket du jo ikke heller). Men du minner meg en god del om en jeg datet i sommer. Han var lik deg på mange punkter. Bitter, først og fremst. Hadde fryktelig mange meninger om ting og tang. Når jeg tenker meg om hadde han faktisk meninger om alt og alle. Han var ganske negativt, noe du også fremstår som i innlegget ditt. Altså.. Det eneste jeg tenker er at du må vokse opp. Rus er ut. Overhodet ikke bedre enn alkohol. Så der må du tro om igjen. Det er også veldig uattraktivt for oppegående kvinner. Han jeg datet i sommer røyket pot og tok amfetamin av og til. Totalt usexy og en dealbreaker for de fleste! At du føler deg ensom er kjipt, men det er vi mange om. Det dukker plutselig opp ei kjempeflott jente, bare vent å se. Men du burde tenke litt gjennom din egen væremåte, holdning og utstråling. Vi kvinner tiltrekkes av hyggelige, positive, blide mannfolk. Ikke sure, bitre og negative. Hvis du ønsker en endring må du starte med deg selv. Lykke til! 

Anonymkode: 8d01f...773

[Gjest Freakingawesome]

Jo, klart jeg ønsker en endring. Klart jeg ikke vil være slik som dette. Det er en dørgende kjedelig eksistens. Og jeg har prøvd og prøver fremdeles og være positiv og blid. Prøver å bli kjent med nye mennesker. Men det ender opp med å kjede meg etter veldig kort tid. Det hele er et jævla paradoks, jeg vil så gjerne ha et rikt sosialliv men ender alltid opp med å gå tidlig hjem fordi jeg kjeder meg når jeg er ute blant mine kjente. Og jeg har selvinnsikt nok til å skjønne at det er jeg som er the odd one out og at det er meg det er noe galt med. Men shit, jeg trenger ikke mange folk. Ville bare vært så sinnsykt deilig å finne noen som liker meg for den jeg er... Og som jeg samtidig har lyst til å investere tid i. Igjen, misforstå meg rett. Jeg er veldig glad i de vennene jeg har. Savner bare noen å kunne ringe når som helst, noen å prate med på et personlig plan, noen som til en ihvertfall en viss grad forstår meg. Jeg er en miljøskada jævel dessverre

Endret 28. desember 2018 av Freakingawesome

[Gjest Freakingawesome]

Og der forsvant anonymiteten. Men føkkit. 

[McMary]

Jeg tror at det er mange som ikke finner en sjelevenn, dessverre. Fordi de langt fleste trenger venner, henger de med dem selv om de ikke føler seg helt like dem. Tror du noen ser på deg at du ikke er kompatibel med vennene dine når du er med dem?

Noen drikker seg nok fulle i lag med venner nettopp for å døyve ulikheter og få opp humøret. Er det kanskje en grunn til at veldig mange tipper over til bli "filosofiske", deppa eller sinte når de blir veldig fulle? Fordi de har et hull inni seg som de har prøvd å fylle den kvelden, men de føler seg fremdeles litt lost og utafor?

Andre derimot fokuserer på det de har felles med vennene de er med der og da. Om det er historien fordi de har vokst opp sammen, studert sammen, jobber sammen.. De setter pris på å være med dem selv om de ikke er helt like. De prøver å forstå og lære mer om vennen sin. Engasjerer seg i livet deres for å oppnå at de gjør det samme med en selv. Har du prøvd det? Du er vel sammen dem når de ikke er snydens også? Involver deg i livet dems og slipp dem innpå deg. Ikke svar sarkastisk eller provoserende til alt mulig, for da blir du en venn de aldri gidder å åpne seg for. De orker ikke få nok en kjip kommentar på noe de har lyst til å dele. Spør heller hyggelig oppfølgingsspørsmål, bry deg om dem og vær en god venn. Da tror jeg du vil oppleve at vennskapet kommer på et annet nivå og fyller deg med glede. Da vil en av dem også bli med deg på det du har lyst til fordi de er vennen din og du blir med dem på noe de har lyst til. Trikset er å ha flere venner som kan "dekke" ulike behov. Noen med samme musikksmak, en med samme humor, noen som digger å komme på middag hos deg når du lager mat, noen å dra på backpack tur med etc. Akkurat det siste der finnes det jo garantert nettfora hvor du kan søke opp reisevenner til ulike steder. For det er aldri for sent å få flere venner! Oppsøk arenaer du liker og vær smilende, hyggelig og åpen så får du nye venner med samme interesse. Legg fra deg bitterheten, den lyser lang vei og folk skyr det. Ikke noe er så kjedelig som en sarkastisk, bitter bezzerwisser. Jobb med deg selv, seriøst. Du har alle muligheter til å bli lykkelig, men det er du som må endre deg. 

Jeg har alltid følt meg annerledes og tidvis ensom selv i lag med andre, men har endret syn mangt og har bedre selvfølelse. Nå er jeg lykkelig selv uten en sjelevenn eller en som vil alt det jeg vil. Mye kan jeg gjøre alene, eller jeg finner en venn som sier han/hun kan bli med selv om det ikke er en favorittaktivitet. I gode vennskap gir og får man. Hele veien har jeg hatt gode venninner å snakke med, men satte ikke alltid pris på det fordi de er annerledes enn meg. Nå er jeg superglad i dem og for å ha dem i livet mitt.  I tillegg har jeg fått mange nye fordi jeg har blitt mer åpen for det og investert tid i det.

Anbefaler at du begynner med noen selvhjelpsbøker som for eksempel: "Kunsten i tilstedværelse" som hjalp meg godt i gang, Lykketyvene er det noe som heter. Ta 16 personalities testen for å lære mer om deg selv. etc. Finn en coach og snakke med og sortere tanker med. Det er MYE du kan gjøre!! Seriøst. La 2019 bli det året du tok grep om ditt eget liv og ble lykkelig. 

Send gjerne en pm om du vil diskutere videre. 

Endret 28. desember 2018 av McMary

[Gjest Freakingawesome]

1 time siden, McMary skrev:

Jeg tror at det er mange som ikke finner en sjelevenn, dessverre. Fordi de langt fleste trenger venner, henger de med dem selv om de ikke føler seg helt like dem. Tror du noen ser på deg at du ikke er kompatibel med vennene dine når du er med dem?

Noen drikker seg nok fulle i lag med venner nettopp for å døyve ulikheter og få opp humøret. Er det kanskje en grunn til at veldig mange tipper over til bli "filosofiske", deppa eller sinte når de blir veldig fulle? Fordi de har et hull inni seg som de har prøvd å fylle den kvelden, men de føler seg fremdeles litt lost og utafor?

Andre derimot fokuserer på det de har felles med vennene de er med der og da. Om det er historien fordi de har vokst opp sammen, studert sammen, jobber sammen.. De setter pris på å være med dem selv om de ikke er helt like. De prøver å forstå og lære mer om vennen sin. Engasjerer seg i livet deres for å oppnå at de gjør det samme med en selv. Har du prøvd det? Du er vel sammen dem når de ikke er snydens også? Involver deg i livet dems og slipp dem innpå deg. Ikke svar sarkastisk eller provoserende til alt mulig, for da blir du en venn de aldri gidder å åpne seg for. De orker ikke få nok en kjip kommentar på noe de har lyst til å dele. Spør heller hyggelig oppfølgingsspørsmål, bry deg om dem og vær en god venn. Da tror jeg du vil oppleve at vennskapet kommer på et annet nivå og fyller deg med glede. Da vil en av dem også bli med deg på det du har lyst til fordi de er vennen din og du blir med dem på noe de har lyst til. Trikset er å ha flere venner som kan "dekke" ulike behov. Noen med samme musikksmak, en med samme humor, noen som digger å komme på middag hos deg når du lager mat, noen å dra på backpack tur med etc. Akkurat det siste der finnes det jo garantert nettfora hvor du kan søke opp reisevenner til ulike steder. For det er aldri for sent å få flere venner! Oppsøk arenaer du liker og vær smilende, hyggelig og åpen så får du nye venner med samme interesse. Legg fra deg bitterheten, den lyser lang vei og folk skyr det. Ikke noe er så kjedelig som en sarkastisk, bitter bezzerwisser. Jobb med deg selv, seriøst. Du har alle muligheter til å bli lykkelig, men det er du som må endre deg. 

Jeg har alltid følt meg annerledes og tidvis ensom selv i lag med andre, men har endret syn mangt og har bedre selvfølelse. Nå er jeg lykkelig selv uten en sjelevenn eller en som vil alt det jeg vil. Mye kan jeg gjøre alene, eller jeg finner en venn som sier han/hun kan bli med selv om det ikke er en favorittaktivitet. I gode vennskap gir og får man. Hele veien har jeg hatt gode venninner å snakke med, men satte ikke alltid pris på det fordi de er annerledes enn meg. Nå er jeg superglad i dem og for å ha dem i livet mitt.  I tillegg har jeg fått mange nye fordi jeg har blitt mer åpen for det og investert tid i det.

Anbefaler at du begynner med noen selvhjelpsbøker som for eksempel: "Kunsten i tilstedværelse" som hjalp meg godt i gang, Lykketyvene er det noe som heter. Ta 16 personalities testen for å lære mer om deg selv. etc. Finn en coach og snakke med og sortere tanker med. Det er MYE du kan gjøre!! Seriøst. La 2019 bli det året du tok grep om ditt eget liv og ble lykkelig. 

Send gjerne en pm om du vil diskutere videre. 

Takk for svaret, Du har nok rett i at ikke alle finner en sjelevenn, og for min del så er det kanskje bedre å begynne å bare lære og akseptere dette først som sist. Som nevnt over, jeg er glad i de vennene jeg har og jeg bryr meg om dem. Men blir aldri helt utfylt. Ingen det klikker helt med, jeg stikker hodet innom mange forskjellige gjenger uten og egentlig føle tilhørighet noe sted. Antar jeg er bitter. over at jeg ikke passer inn noe sted, bitter over at mye av det folk finner kult og interessant nå om dagen kjeder meg. Men det er vel sikkert bare jeg som er kjedelig. 

Personlighets testen du referer til har jeg tatt, og jeg har brukt vanvittig mye tid på refleksjon og jeg er ganske sikker på hvem jeg er og hva jeg vil. 

Og hvis man må lære seg og være aksepterende over ting man ikke liker og konstant bære en maske for og ikke være bitter, så tror jeg heller at jeg vil være bitter. Jeg klarer ikke å late som. 

Som tittelen sier, jeg er ikke ute etter flere venner. jeg er omgitt av mennesker. Jeg skulle bare inderlig ønske jeg hadde noen som var litt som meg. Så hadde jeg kanskje ikke vært så bitter 😄

 

[Gjest Freakingawesome]

opps. ble en dobbeltpost

Endret 28. desember 2018 av Freakingawesome

[AnonymBruker]

Tviler på at noen føler at de matcher 100% med noen, både partnere og venner.

Tror de fleste føler seg litt annerledes av og til. Dette skyldes at du er i hodet ditt, mens andre er i hodene sine. 

Klarer du å sette en finger på hva som er annerledes med deg? Hva er det som gjør at du er så "ødelagt"?

Dersom du begynner å dele personlige ting, f.eks. denne ensomheten med andre, vil du oppdage at du ikke er så annerledes som du tror. Dette kan gjøre at du føler deg mindre ensom med disse tankene. 

Kvitt deg med eventuelle mennesker rundt deg som ikke er gode lyttere, eller tar i mot deg når du gjør deg litt mer sårbar. Det er en haug med gode, rare mennesker der ute.

Del av deg selv. Dersom du har tinder, legg ut alle favorittsangene dine, skriv om hvor viktig musikk er for deg.

Jeg har høyreswipet på mange menn nesten kun fordi jeg har elsket sangene de legger ut, og føler derfor en slags "tilknytning" til dem.

 

Anonymkode: 669a6...f5e

[AnonymBruker]

Det er som jeg har skrevet det selv, bare at jeg er dame. Jeg føler hele tiden at jeg "burde" bli med på sosiale sammenkonster, men hele kvelden må jeg sitte å fake interesse for overfladiske samtaleemner og smile halvhjertet for billig seksualisert humor. Og hvis jeg prøver å ta opp emner jeg synes er interessante møter jeg tomme blikk eller fleiping. 

Ender som regel opp med at jeg venter på et akseptabelt tidspunkt til å dra hjem.  

Jeg har troa på at det er andre som meg der ute, som er alternative, ikke materialistiske, reflekterte og empatiske. Men det er vanskelig å treffe dem, man må først vasse gjennom en haug forvirrede halv-junkier som lurer på om jeg vil ha en tur. Ja, gjerne, bare ikke med deg.

Poenget her er vel egentlig: hvis du vil finne noen du passer med  må du ut og bli mer synlig. Slik at de kan finne deg.

Anonymkode: f2abb...5b9