Schrödingers katt

[SchrödingersKatt]

57 minutter siden, Nuttery skrev:

Jeg jobber som sykepleier på Radiumhospitalet og kan gi litt "anbefalinger" om hva som kan være lurt.

Hadde jeg selv fått kreft ville jeg ønsket at de la inn VAP (veneport) med en gang. Årene i armene blir ofte skikkelig dårlig, og du må stikkes ofte (blodprøver, ny veneflon etc). I tillegg kan det være ganske irriterende å ha et drypp (ofte flere) festet i armen i flere dager i strekk. Blodprøver kan også tas via VAP - slik at ja: det er nesten slik at man kan ta blodprøver av deg mens du sover. Mindre plagsomt. 

Kvalmebehandling er en annen historie, men ofte får man Akynzeo (langtidsvirkende preparat), kombinert med andre typer kvalmestillende, for å møte kvalmen best mulig. Det jeg anbefaler er å ta kvalmestillende umiddelbart når du føler deg uvel. Aldri vent på hverken smertetopper eller kvalmetopper: ta det med en gang. Det er mye enklere å lindre en begynnende smerte/kvalme, enn en topp. 

Har du mulighet til å oppholde deg på f.eks pasienthotell (eller rett og slett bare være innlagt) ville jeg gjort det de dagene det er mye som skjer. Viktig er søvn og hvile! Spesielt når man har kreft. Cellegiften reduserer jo i tillegg immunforsvaret noe forferdelig, så jeg ville vært svært påpasselig. Det er også mulig å få drosje. Ikke ta buss.

Tusen takk, slik informasjon er virkelig gull verdt!

Jeg skal høre med sykepleier på mandag om veneport kan være lurt i mitt tilfelle. Har lest litt om det tidligere også. De sliter med å finne blodårer oppå hånden allerede, men inne i albuen går fortsatt bra.

Jeg får Akynzeo (høres ut som en superpille!) i tillegg til Dexametason, og Afipran ved behov. Kommer til å ta «alt» av lindrende medisiner jeg får, ingen vits i å ha det verre enn nødvendig.

Sjansen er stor for at jeg blir innlagt de siste ukene når jeg ikke klarer å svelge lenger. På sykehuset her har de en mellomting mellom hotell og sengepost, med «det beste fra begge verdener». Håper det kan være aktuelt for meg. Jeg var innlagt der etter forrige operasjon, og det å ha et hotellrom for meg selv samtidig som man ble observert av sykepleiere dag og natt var fantastisk.

Ellers skal jeg lytte veldig til kroppen min i disse ukene og hvile så mye som mulig. Samtidig har jeg forstått at det er viktig å aktivisere musklene når jeg kan. Så jeg er spent på hvordan kroppen min vil reagere, og håper jeg kan finne en balanse som gagner kroppen min best.

Jeg har helt sluttet å ta buss, også på grunn av at man kommer så tett på syke folk på kollektivtrafikk. Så jeg får enten skyss av kjæresten, eller rekvisisjon på taxi når jeg trenger det. Jeg har alltid vært fryktelig dårlig til å spørre om hjelp, men jeg har kommet til et punkt der flink-pike-holdningen er lagt bort og jeg krever rett og slett litt mer. Jeg skal tross alt ha det så bra som mulig selv om dette blir jævlig.

Takk igjen for alle tips.

[SchrödingersKatt]

1 time siden, Agathe skrev:

Uff, for en berg og dalbane dette er for deg, det er godt gjort å klare å henge med i svingene. Du er steintøff! Glad du har fått beroligende, det er jo nesten umenneskelig å klare å stå i noe sånt uten.

Håper alle blir gamle damer! - med eller uten rare hatter

Ja, disse svingningene er nesten det verste. Kan gå fra å være helt i kjelleren til i greit humør til rett ned i helvete igjen i løpet av en og samme dag. Det jeg ønsker nå er en slags stabilitet, men som kreftpasient handler det jo dessverre ofte om stygge (og noen ganger gode) overraskelser, og sjokkbølger som kommer og går.

Bare å vite at jeg har Vival i badehylla virker beroligende på meg. Som en slags «panic button» jeg vet jeg kan trykke på hvis det blir krise.

[Puffedama]

På 15.1.2019 den 20.15, SchrödingersKatt skrev:

 

Møtet med onkologen i dag gikk bra. Noen av svarene jeg fikk:

 

Det var heftige og tøffe svar, selv om du var mentalt forberedt. Jeg vet liksom ikke hva jeg skal si uten at det blir platt, lettvint eller pompøst, for jeg kan ikke forestille meg hvordan det føles og da er det så lett å lire av seg noe som bare blir dust. Men jeg føler med deg, og synes du er beundringsverdig tøff. Hvilket overhodet ikke utelukker en panic button i pilleform når det trengs!

Skjønte jeg deg rett når behandlingsløpet definitivt er lagt og det eneste usikkerhetsmomentet akkurat nå er mandelen og tilhørende størrelse på strålingsområdet? Sånn at du i det minste har kontroll på hva som skjer framover rent behandlingsmessig?

Hotell med overvåkning høres ut som en super løsning i hvert fall fram til det blir nødvendig med innleggelse. Nå som det har vært så mye kaos i utredningsfasen og behandlingen må skje tidlig (så såret i halsen ikke rekker å gro) og intensivt (seks dager i uken) så må man tro de passer innmari godt på deg underveis!

Akynzeo Rent bortsett fra at den er litt høy på seg selv, der den selges i en-pilles-pakker (jeg klipte av en hjørnebit og kom tomhendt til cellegiftkuren), må den være ganske magisk. Hadde samme kvalmestillende kombinasjon som du skal ha, og merket knapt kvalmen i det hele tatt- selv om det sikkert er store forskjeller fra cellegift til cellegift får vi tro det slår til hos deg også! Bittelitt flaks skal man ha når alt annet køler seg til...

Mange gode tanker og kryssede fingre herfra!

[Jessica Hamby]

Jeg er den eneste personen jeg vet om, og også den eneste personen legene og sykepleierne "mine" har hørt om, som ikke tåler Akynzeo. Men jeg har vært veldig heldig med mye annet, så det tar jeg ikke så tungt

[Puffedama]

På 15.1.2019 den 20.16, SchrödingersKatt skrev:

Hvordan gikk «frisørtimen»?  

 

På 11.1.2019 den 12.57, Jessica Hamby skrev:

Hei!

Jeg fulgte med på innleggene dine også, og er glad for å høre at du er kommet i gang med behandling såpass raskt og at det ikke er spredning.

Rart at man reagerer så ulikt. Jeg fikk skikkelig hodepine av MR, men CT var ikke noe problem. Litt ekkelt med den varmen i hele kroppen, men jeg TROR det bare varer noen sekunder hos meg. Kanskje jeg husker helt feil. Jeg får derimot følelsen av at nålen løsner og er på vei oppover armen min på starten av hver cellegiftkur. Utrolig ekkel følelse. Skal du ta CT hver tredje måned under behandlingen? Det gjør jeg, og skal fortsette med det når behandlingen er ferdig også.

Lykke til hos «frisøren»! Har du valgt en parykk som ligner ditt eget hår, eller prøver du noe helt nytt?

Må ta de to frisørspørsmålene i et eget innlegg, siden jeg ikke klarer å skrive over sitert tekst  

Joda, håret er av, og det gikk overraskende greit. Gikk med stubber et par dager (et lite innslett av panikk her, for hva om jeg var den ene av tusen som ikke mister håret av denne kuren og hadde klippet alt helt unødig ) men nå løsner det gradvis og jeg tipper jeg er helt bowlingball i løpet av uka som kommer. Men det føles langt mindre dramatisk enn jeg trodde. Har ikke bestilt noen parykk, etter å ha lest om veldig mange som kjøper og aldri bruker den- stor risiko for at jeg ville havnet i den gruppa, så jeg går for luer og knyteskjerf. Har nå antagelig flere fancy hodeplagg enn jeg har hatt på de første 39 årene til sammen!

Rart hvor annerledes det oppleves, ja. Den varmen varte en stund for min del, men var ikke ubehagelig (unntatt den tisse på seg-følelsen, men den hadde de heldigvis advart mot). Tvert imot, siden rommet var iskaldt. Men at det skulle gjøre så vondt i årene kom helt bardus på. Vet ikke om jeg skal ha CT'er underveis, men det er vel fare for det. Nåja, dette er Schrödingers dagbok, og jeg kjenner jeg rødmer litt ved tanken på å klage på en CT...

Du var også ab inne i den andre tråden? Beklager, jeg går litt i surr (mye i surr, når sant skal sies, har jo gjennomtrekk i topplokket for tiden!), men er det sånn at du er under behandling nå, du også? Hyggelig at du tenkte på meg, og mange gode vibber sendes i retur!

Ellers går det sånn passe her. Skal inn til ny dose på mandag og gruer meg ikke spesielt til det- synes bivirkningene har vært helt overkommelige bortsett fra den totale utmattelsen. Den er litt kinkig, for jeg har ikke egentlig tid til å være utmattet og den ødelegger ganske mye. Har hittil klart å være positiv og rolig (leste et journalnotat der legen skrev at jeg var "forbløffende sindig og samlet oppi alt dette", så jeg har det svart på hvitt og skal printe den ut for å vise mannen min ved fremtidige diskusjoner!), men nå kjenner jeg på at det er tungt å være omsorgsgiver og ha så mye ansvar for andre. Sleng på at den forbaskede kulen fremdeles vokser, og et par kjipe nyheter fra andre som har samme diagnose (det er en liten luring, den brystkreften. Sammenlignet med andre typer er det jo "peanuts", men det er likevel et ubehagelig element av lotteri her. Mange blir helt friske og skjenker det knapt en tanke videre i livet. Mange blir friske, men har senvirkninger, fra det helt bagatellmessige til det livsendrende. Og så er det de uheldige som tror de blir friske og BANG!- der satt spredningen på første etterkontroll), så er det ikke akkurat jubelstemning i Puppedamas hode, sikkert forsterket av trøtthet. Så får jeg dårlig samvittighet for det også, for om nå dette mot formodning skulle ende galt er det jo virkelig ingen vits i å kaste bort relativt gode dager på å være negativ! Come on, carpe diem og alt det der! Når mødre blir negative smitter det som regel over på resten av familien også, et ansvar som virkelig ikke er en god kombo med cellegift-fatigue. Urk.

Men for all del, hverdagene ruller og går, og takket være Lonquex-sprøyta kan jeg hente i barnehagen og følge til musikktimer og sportsarrangementer uten å være altfor redd for å bli smittet av bassilusker. Så får det bare være at en sånn ting er nok til å slå meg ut resten av dagen og at haugen på vaskerommet bare vokser.

Sånn, selvmedlidenhets-rant over   Det blir nok likar i morra! 

Igjen, god klem til dere alle, og kryssede fingre til de som måtte ha bruk for det

[acna]

Takk for at dere deler så mye av dere selv! ❤️ Dere gir meg og andre innsikt i noe som man ikke alltid tør å spørre om. 

Håper dere får gode nyheter og snart! ❤️❤️

[SchrödingersKatt]

Bare innom for å slenge inn litt good news for en gangs skyld.

Biopsien fra mandelen var helt fin, så kreften har ikke spredd seg dit. 😊 Og dette er virkelig gode nyheter. Foreløpig er det altså fortsatt «bare» spredning i den ene lymfeknuten.

[Puffedama]

24 minutter siden, SchrödingersKatt skrev:

Bare innom for å slenge inn litt good news for en gangs skyld.

Biopsien fra mandelen var helt fin, så kreften har ikke spredd seg dit. 😊 Og dette er virkelig gode nyheter. Foreløpig er det altså fortsatt «bare» spredning i den ene lymfeknuten.

Åh, så fint å høre!

Det er jo mer enn nok igjen å takle, det er ikke det, men etter at du gang på gang har fått tøffe beskjeder er jeg veldig glad for å høre litt good news fra din kant. Hurra for det!

[Jessica Hamby]

On 1/16/2019 at 10:14 PM, Puffedama said:

 

Må ta de to frisørspørsmålene i et eget innlegg, siden jeg ikke klarer å skrive over sitert tekst  

Joda, håret er av, og det gikk overraskende greit. Gikk med stubber et par dager (et lite innslett av panikk her, for hva om jeg var den ene av tusen som ikke mister håret av denne kuren og hadde klippet alt helt unødig ) men nå løsner det gradvis og jeg tipper jeg er helt bowlingball i løpet av uka som kommer. Men det føles langt mindre dramatisk enn jeg trodde. Har ikke bestilt noen parykk, etter å ha lest om veldig mange som kjøper og aldri bruker den- stor risiko for at jeg ville havnet i den gruppa, så jeg går for luer og knyteskjerf. Har nå antagelig flere fancy hodeplagg enn jeg har hatt på de første 39 årene til sammen!

 

Du vet at NAV gir støtte til parykk hvis du skulle ønske det? Tenkte bare jeg skulle nevne det i tilfelle du, eller noen andre som leser dette, ikke har fått informasjon om det. En av kreftsykepleierne nevnte det helt i starten av behandlingsforløpet mitt, selv om jeg endte opp med en cellegiftkur jeg ikke mister håret av.

Men parykk er selvfølgelig ikke nødvendig hvis du ikke ønsker det selv. Når jeg tenker meg om går de fleste av de unge og relativt unge damene jeg møter på kreftpoliklinikken med skjerf og hodeplagg, mens de eldre bruker parykk. Det er fullt av fancy hodeplagg å se  

Lykke til på mandag!

[Jessica Hamby]

10 hours ago, SchrödingersKatt said:

Bare innom for å slenge inn litt good news for en gangs skyld.

Biopsien fra mandelen var helt fin, så kreften har ikke spredd seg dit. 😊 Og dette er virkelig gode nyheter. Foreløpig er det altså fortsatt «bare» spredning i den ene lymfeknuten.

Så utrolig bra! Du fortjente noen gode nyheter nå, og jeg håper det blir mange, mange flere!

[SchrödingersKatt]

På 16.1.2019 den 22.14, Puffedama skrev:

 

Må ta de to frisørspørsmålene i et eget innlegg, siden jeg ikke klarer å skrive over sitert tekst  

Joda, håret er av, og det gikk overraskende greit. Gikk med stubber et par dager (et lite innslett av panikk her, for hva om jeg var den ene av tusen som ikke mister håret av denne kuren og hadde klippet alt helt unødig ) men nå løsner det gradvis og jeg tipper jeg er helt bowlingball i løpet av uka som kommer. Men det føles langt mindre dramatisk enn jeg trodde. Har ikke bestilt noen parykk, etter å ha lest om veldig mange som kjøper og aldri bruker den- stor risiko for at jeg ville havnet i den gruppa, så jeg går for luer og knyteskjerf. Har nå antagelig flere fancy hodeplagg enn jeg har hatt på de første 39 årene til sammen!

Rart hvor annerledes det oppleves, ja. Den varmen varte en stund for min del, men var ikke ubehagelig (unntatt den tisse på seg-følelsen, men den hadde de heldigvis advart mot). Tvert imot, siden rommet var iskaldt. Men at det skulle gjøre så vondt i årene kom helt bardus på. Vet ikke om jeg skal ha CT'er underveis, men det er vel fare for det. Nåja, dette er Schrödingers dagbok, og jeg kjenner jeg rødmer litt ved tanken på å klage på en CT...

Du var også ab inne i den andre tråden? Beklager, jeg går litt i surr (mye i surr, når sant skal sies, har jo gjennomtrekk i topplokket for tiden!), men er det sånn at du er under behandling nå, du også? Hyggelig at du tenkte på meg, og mange gode vibber sendes i retur!

Ellers går det sånn passe her. Skal inn til ny dose på mandag og gruer meg ikke spesielt til det- synes bivirkningene har vært helt overkommelige bortsett fra den totale utmattelsen. Den er litt kinkig, for jeg har ikke egentlig tid til å være utmattet og den ødelegger ganske mye. Har hittil klart å være positiv og rolig (leste et journalnotat der legen skrev at jeg var "forbløffende sindig og samlet oppi alt dette", så jeg har det svart på hvitt og skal printe den ut for å vise mannen min ved fremtidige diskusjoner!), men nå kjenner jeg på at det er tungt å være omsorgsgiver og ha så mye ansvar for andre. Sleng på at den forbaskede kulen fremdeles vokser, og et par kjipe nyheter fra andre som har samme diagnose (det er en liten luring, den brystkreften. Sammenlignet med andre typer er det jo "peanuts", men det er likevel et ubehagelig element av lotteri her. Mange blir helt friske og skjenker det knapt en tanke videre i livet. Mange blir friske, men har senvirkninger, fra det helt bagatellmessige til det livsendrende. Og så er det de uheldige som tror de blir friske og BANG!- der satt spredningen på første etterkontroll), så er det ikke akkurat jubelstemning i Puppedamas hode, sikkert forsterket av trøtthet. Så får jeg dårlig samvittighet for det også, for om nå dette mot formodning skulle ende galt er det jo virkelig ingen vits i å kaste bort relativt gode dager på å være negativ! Come on, carpe diem og alt det der! Når mødre blir negative smitter det som regel over på resten av familien også, et ansvar som virkelig ikke er en god kombo med cellegift-fatigue. Urk.

Men for all del, hverdagene ruller og går, og takket være Lonquex-sprøyta kan jeg hente i barnehagen og følge til musikktimer og sportsarrangementer uten å være altfor redd for å bli smittet av bassilusker. Så får det bare være at en sånn ting er nok til å slå meg ut resten av dagen og at haugen på vaskerommet bare vokser.

Sånn, selvmedlidenhets-rant over   Det blir nok likar i morra! 

Igjen, god klem til dere alle, og kryssede fingre til de som måtte ha bruk for det

Ingen typer kreft er peanuts, DET er iallefall sikkert. Hvordan gikk det med runde to i dag?

Blir litt lei meg av at du føler deg litt utilstrekkelig på grunn av utmattelsen. Du er jo syk, alvorlig syk, og jeg håper at alle rundt deg gjør alt de kan for å avlaste og hjelpe deg i denne perioden! Søvn og hvile og å bli frisk burde være førsteprioritet akkurat nå. Skittentøyshaugen kvalifiserer ikke til å komme på lista en gang, selv om hverdagen selvfølgelig må gå sin gang.  Jeg burde kanskje ikke si så mye her da jeg ikke har barn og dermed ekstremt mye mindre ansvar i hverdagen, men er det en ting jeg har lært i denne prosessen er det at det er greit å lene seg litt tilbake og la andre hjelpe til med praktiske ting. Jeg har en kjæreste som gjør bokstavelig talt alt for meg på eget initiativ, samt venner og familie som stiller opp med alt. Jeg er jo veldig heldig, og tar det ikke som en selvfølge. Så jeg håper virkelig du føler du får den hjelpen du trenger også?  Jeg hadde gladelig stilt opp som skittentøysansvarlig om jeg hadde kunnet altså!  Og det mener jeg.

[SchrödingersKatt]

Ellers så har jeg (på nytt) hatt første runde med stråling i dag. Det tok litt lengre tid enn sist, siden jeg nå også får full stråling rundt hele halsen. Aller høyeste stråledose, intet mindre. Hello brutale bivirkninger, dette blir morsomt... Jeg får vel bare være glad til om de klarer å redde livet mitt..?

Seks uker, med to strålinger på fredager, og cellegift på onsdager er nå den nye planen. 1.mars er siste planlagte behandlingsdag. Men så blir det jo operasjon etterpå.

NÅ må det vel begynne gå framover. Humøret har iallefall bedret seg en del, selv om det kanskje ikke høres sånn ut.

[SchrödingersKatt]

Halvveis i dagens væskebehandling. I dag holder jeg til på kreftpoliklinikken for første gang, i stedet for på ØNH, og her er det faktisk veldig koselig! Godstoler å ligge i, varme rom, pledd, og frivillige gamle damer fra Kreftforeningen som kommer og deler ut kaffe, mat, gode klemmer og samtaler.

Jeg holder til på barnerommet siden jeg er relativt «ung» visstnok, og deler det med en gutt under 18 som får cellegift. Faren hans er med, og jeg får frysninger når jeg tenker på hva mange familier må gjennom. Barn som får kreft er virkelig det verste.

Dagens stråling er også gjennomført. Gikk raskt og greit i dag. 33 igjen!

Fryktelig spent på cellegiften i morgen og hvordan det vil føles... Jeg har jo ikke peiling enda.

[Gjest Madammimsimsalabim]

Tenker på deg ofte, og titter innom deg❤️. Hva er det slags væskebehandling? Er det mot dehydrering eller noe annet man må igjennom?

Enig med deg, og har tenkt det samme. Dess yngre man er dess vondere er det. Ingenting som er mer urettferdig enn et barn som får kreft. 

De er fantastiske på kreftavdelinger/sykehus, og godt er det. Kjærlighet og lyspunkter er viktige. ❤️

[SchrödingersKatt]

25 minutter siden, Madammimsimsalabim skrev:

Tenker på deg ofte, og titter innom deg❤️. Hva er det slags væskebehandling? Er det mot dehydrering eller noe annet man må igjennom?

Enig med deg, og har tenkt det samme. Dess yngre man er dess vondere er det. Ingenting som er mer urettferdig enn et barn som får kreft. 

De er fantastiske på kreftavdelinger/sykehus, og godt er det. Kjærlighet og lyspunkter er viktige. ❤️

Hei ❤️

Jeg får saltvann med magnesium fordi Cisplatin er en av de mest nyretoksiske cellegiftene. Så det er for å rense nyrene så godt det lar seg gjøre før og under cellegiften. Derfor får jeg to liter dagen før cellegift, én liter før cellegiften samme dag, og en og en halv liter etter cellegiften. Det blir mange timer i godstolen i uka! Samtidig må jeg drikke mye, og ta ekstra magnesium fordi det er risiko for mangel. Springer jo allerede på do (med stativ og poser og slanger og det hele) hver time, hehe.

Fikk nå også beskjed om at de fra neste uke endrer fra Akynzeo til Ondansetron når det gjelder kvalmestillende, fordi de erfarer at mange får forstoppelse av Akynzeo. Litt skeptisk, litt fordi jeg har fått inntrykk av at Akynzeo er en superpille med sin enormt lange virkningstid, men også fordi jeg ikke er så glad i endringer når jeg først har gjort min research. «Emend» er også et nytt navn på skjemaet jeg fikk i dag.

[Gjest Madammimsimsalabim]

26 minutter siden, SchrödingersKatt skrev:

Hei ❤️

Jeg får saltvann med magnesium fordi Cisplatin er en av de mest nyretoksiske cellegiftene. Så det er for å rense nyrene så godt det lar seg gjøre før og under cellegiften. Derfor får jeg to liter dagen før cellegift, én liter før cellegiften samme dag, og en og en halv liter etter cellegiften. Det blir mange timer i godstolen i uka! Samtidig må jeg drikke mye, og ta ekstra magnesium fordi det er risiko for mangel. Springer jo allerede på do (med stativ og poser og slanger og det hele) hver time, hehe.

Fikk nå også beskjed om at de fra neste uke endrer fra Akynzeo til Ondansetron når det gjelder kvalmestillende, fordi de erfarer at mange får forstoppelse av Akynzeo. Litt skeptisk, litt fordi jeg har fått inntrykk av at Akynzeo er en superpille med sin enormt lange virkningstid, men også fordi jeg ikke er så glad i endringer når jeg først har gjort min research. «Emend» er også et nytt navn på skjemaet jeg fikk i dag.

Wow! Det er godt å høre på et vis at de har et slikt renseopplegg. Jeg synes det er fint at du forteller. Det er jo ting mange ikke har så mye innsyn i.

Skjønner godt at du ikke liker endringer. Det er jo ikke lett å oppdatere seg på all ny medisin underveis! Men kan det hende at de gjør endringer ettersom prosessen fremskrider, og de forventer at det kan blir forstoppelse, som de dermed omgår? En medisin kan kanskje være bra på et tidspunkt, en annen på et annet i prosessen? Håper du har fått folk som er flinke til å formidle rundt deg, de er jo ikke alltid det..Du er jo super til å formidle! ❤️ 

[Jessica Hamby]

2 hours ago, SchrödingersKatt said:

Hei ❤️

Jeg får saltvann med magnesium fordi Cisplatin er en av de mest nyretoksiske cellegiftene. Så det er for å rense nyrene så godt det lar seg gjøre før og under cellegiften. Derfor får jeg to liter dagen før cellegift, én liter før cellegiften samme dag, og en og en halv liter etter cellegiften. Det blir mange timer i godstolen i uka! Samtidig må jeg drikke mye, og ta ekstra magnesium fordi det er risiko for mangel. Springer jo allerede på do (med stativ og poser og slanger og det hele) hver time, hehe.

Fikk nå også beskjed om at de fra neste uke endrer fra Akynzeo til Ondansetron når det gjelder kvalmestillende, fordi de erfarer at mange får forstoppelse av Akynzeo. Litt skeptisk, litt fordi jeg har fått inntrykk av at Akynzeo er en superpille med sin enormt lange virkningstid, men også fordi jeg ikke er så glad i endringer når jeg først har gjort min research. «Emend» er også et nytt navn på skjemaet jeg fikk i dag.

Var det ikke først planlagt at du skulle ta både Akynzeo og Zofran (Ondansetron)? Og nå bytter de til bare Ondansetron. Det høres jo veldig merkelig ut. Jeg fikk i alle fall begge deler før det viste seg at jeg ikke kunne ta dem. Så fikk jeg resept på Duphalac ved siden av for å forhindre forstoppelse. På apoteket sa de at det er vanligere å få forstoppelse av Ondansetron enn av Akynzeo, men kanskje jeg misforsto.

Det er i alle fall godt å høre at du er i gang igjen. Masse lykke til i morgen

[SchrödingersKatt]

6 timer siden, Jessica Hamby skrev:

Var det ikke først planlagt at du skulle ta både Akynzeo og Zofran (Ondansetron)? Og nå bytter de til bare Ondansetron. Det høres jo veldig merkelig ut. Jeg fikk i alle fall begge deler før det viste seg at jeg ikke kunne ta dem. Så fikk jeg resept på Duphalac ved siden av for å forhindre forstoppelse. På apoteket sa de at det er vanligere å få forstoppelse av Ondansetron enn av Akynzeo, men kanskje jeg misforsto.

Det er i alle fall godt å høre at du er i gang igjen. Masse lykke til i morgen

Neida, det var Akynzeo, Dexametason og Afipran (ved behov) som var planen først.  Nå blir det Ondansetron, Dexametason, Emend og Afipran (hjælp, så mye navn å holde styr på). Det er mulig kombinasjonen Ondansetron og Emend fungerer på samme måte som Akynzeo, som jo er en kombinasjonspille så vidt jeg har forstått.

Nå blir det Akynzeo denne uka da, så får se hvordan det funker.

Har i kveld drevet og lest flere erfaringer fra andre med samme type behandling som meg, og det er så deprimerende lesing.  Jeg fatter og begriper ikke hvordan jeg skal klare å holde ut egentlig.

Takk for lykkeønskninger!  Har tatt sovepille for å være rustet til ni timer på sykehuset i morgen.

[lillemeg90]

Ondansetron er også forstoppende, så obs på det! lykke til med behandling i dag!

[SchrödingersKatt]

12 timer siden, lillemeg90 skrev:

Ondansetron er også forstoppende, så obs på det! lykke til med behandling i dag!

Ok, takk!  Jeg stiller forberedt med laktulose uansett tenker jeg.

Cellegiften ble indusert i 11-tiden i dag. 70mg Cisplatin i 1000ml saltvann over én time. Standard moderat dose. Totalt har jeg vært ni timer på sykehuset i dag, men nå er jeg endelig hjemme.

Totalt 4 liter væske har jeg fått pøst inn i årene i dag. Har gått opp to kilo i vannvekt gjennom dagen, selv  om jeg har tisset som en hest hver halvtime.

Jeg kjenner så langt ikke så mye. Det kribler litt i huden i ansikt og på armer. Jeg har direkte VONDT i lymfeknuten med kreft. Ellers er jeg generelt ganske slapp, og har litt vondt i magen. Er veldig var på dette med kvalme, og «kjenner etter» hele tiden. Føler jeg meg bare litt uvel kommer jeg til å ta en behovstablett med en gang i stedet for å vente på at det blir verre. Akkurat når jeg skrev dette følte jeg meg litt uggen ja, haha. Uff, den psyken. Tror jeg lager litt ingefær- og peppermynte-te.

Spent på natta og morgendagen.