Fadder som dropper konfirmasjon til lillesøsteren min

[Nevod]

Komfirmasjon er stort for konfirmanten, mor far, søsken og besteforeldre. Resten kommer om det passer, men prioriterer det ikke foran andre ting!

[Dr. A. Kula]

56 minutter siden, Mann3030 skrev:

Ts sier ikke noe om det er kirkelig eller borgerlig. Borgerlig har ingen forpliktelse til å være med i konfirmasjonen så vidt jeg vet.

Faddere i kirken er pålagt til å: 
Ved døpefonten svarer foreldre og faddere ja til at barnet skal vokse opp med den kristne tro. 

Folk følger som regel ikke det heller. 

Som fadder påtar man seg å være litt ekstra oppmerksom og påpassende overfor fadderbarnet. Være en støtte og hjelper frem mot voksenlivet, og bistå dersom foreldrene svikter i sin oppgave. I kirken er religionsforpliktelsen i tillegg. 

Nei det står trolig ikke nedskrevet i noe lovverk, men bygger på tradisjon og forståelse. Ingen forplikter seg til troskap om man flytter sammen, men normer og sedvane gjør at dette er forventet, selv om det ikke sies rett ut. 

[AnonymBruker]

For noen holdninger du får i svarene her! Fadderen har for det første takket ja til å være fadder, med de -få- forpliktelsene dette innebærer, hun er en nær (antar jeg) venninne av din mor, og hun har allerede takket ja til invitasjonen, likevel mener de fleste det er greit at hun bestiller seg en -yogatur- istedet?! Hadde det vært morens begravelse eller en once in a lifetime-tur til månen kunne jeg forstått det, men ikke en yogatur fordi det er kjedelig med en konfirmasjon.

Man går ikke i konfirmasjon først og fremst fordi man syns det er gøy. Det samme gjelder for dåp og begravelser. (For noen også bryllup.) Man går for å støtte de man er glade i når de ønsker å markere livsbegivenheter. Noen mener dåp og konfirmasjon bare er tull, men da takker man ikke ja til å være fadder.

Anonymkode: fa532...113

[AnonymBruker]

Her hvor jeg bor (ikke bibelbeltet ) er det vanlig å slenge på en del faddere når et barn blir konfirmert. Vi var vel 6 faddere til en venninnes barn, ingen av oss var så veldig opptate av den kristnes tro. Men vi er glade i barnet, selvsagt.

Her forventes det ikke at man taler i konfirmasjonen, eller avlyser utenlandstur pga konfirmasjon.

Så lenge fadderen sender en fin gave, ville jeg ikke reagert på det.

Anonymkode: aa479...127

[Gent82]

Jeg er også fadder. Det er en utakknemmelig jobb som jeg har gått lei av,så om jeg har sjansen til å dra til andre siden av jorden når konfirmasjonen en gang kommer, så gjør jeg nok det.

[skruf]

Jeg synes faktisk det er dårlig skuring å droppe konfirmasjonen bare pga noe bedre dukket opp. Fadderen var klar over datoen og hadde sagt at hun kom da hun heller valgte å melde seg på en yogatur. Hadde hun derimot allerede vært påmeldt og betalt et depositum til turen før hun fikk vite datoen så hadde jeg forstått at hun ikke kom i konfirmasjonen. Man sier ikke ja til noe for så å melde avbud pga noe kjekkere dukker opp. 

Det er heller ikke alle 15-åringer som ikke bryr seg om konfirmasjonen så lenge de får gaver. Datteren vår var konfirmant i år, og det hun gledet seg aller mest til var at hele familien på begge sider skulle samles (familien bor veldig spredt, ikke ofte alle samles samtidig), til den gode maten som hun selv hadde ønsket seg, til kakene. Rett og slett en familiefest med henne som midtpunkt. 

[Gjest Blondie65]

19 timer siden, Dr. A. Kula skrev:

Som fadder påtar man seg å være litt ekstra oppmerksom og påpassende overfor fadderbarnet. Være en støtte og hjelper frem mot voksenlivet, og bistå dersom foreldrene svikter i sin oppgave. I kirken er religionsforpliktelsen i tillegg. 

Nei det står trolig ikke nedskrevet i noe lovverk, men bygger på tradisjon og forståelse. Ingen forplikter seg til troskap om man flytter sammen, men normer og sedvane gjør at dette er forventet, selv om det ikke sies rett ut. 

 

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

For noen holdninger du får i svarene her! Fadderen har for det første takket ja til å være fadder, med de -få- forpliktelsene dette innebærer, hun er en nær (antar jeg) venninne av din mor, og hun har allerede takket ja til invitasjonen, likevel mener de fleste det er greit at hun bestiller seg en -yogatur- istedet?! Hadde det vært morens begravelse eller en once in a lifetime-tur til månen kunne jeg forstått det, men ikke en yogatur fordi det er kjedelig med en konfirmasjon.

Man går ikke i konfirmasjon først og fremst fordi man syns det er gøy. Det samme gjelder for dåp og begravelser. (For noen også bryllup.) Man går for å støtte de man er glade i når de ønsker å markere livsbegivenheter. Noen mener dåp og konfirmasjon bare er tull, men da takker man ikke ja til å være fadder.

Anonymkode: fa532...113

Jeg synes disse to innleggene oppsummerer poenget ganske fint.

Det er faktisk frivillig å være fadder. Så si nei da, hvis du ikke gidder "det voldsomt ambisiøse kjøret" det er å delta i konfirmasjonen. Sier du ja til å være fadder bare fordi du blir spurt så mener jeg oppriktig at du ikke har forstått hva du sier ja til.

Og når det gjelder yoga-turen: vi skal ikke glemme at hun først takket ja til invitasjonen. Så fikk hun plutselig lyst å dra til Australia i stedet. Ærlig talt, altså. 

Har du sagt ja til å være fadder, og det viser seg at dette barnet ønsker å gjennomføre en konfirmasjon ja da har du faktisk en forpliktelse til å delta i den konfirmasjonen. Dette er faktisk på lik linje med å si ja til å være forlover - du finner ikke plutselig ut at du vil dra på yoga tur til Australia istedet.

Er dette virkelig vanskelig å forstå?

Hilsen en ateist!

[Vox_populi]

2 timer siden, Blondie65 skrev:

Dette er faktisk på lik linje med å si ja til å være forlover - du finner ikke plutselig ut at du vil dra på yoga tur til Australia istedet.

Nei, det er stor forskjell. Som forlover har du en funksjon i bryllupet; ikke juridisk, den jobben er gjort, men etter tradisjonen har du noen småjobber i bryllupet. Likevel er det ikke helt krise om en blir forhindret, paret blir lovlig gift uansett.

Å være fadder er noe ganske annet, det er en oppgave en engasjeres til i samband med dåpen, og som glemmes etterpå. Jeg har aldri hørt om i min familie eller vennekrets at en fadder har undervisning for et fadderbarn. Så mye for den "forpliktelsen"! Så etter 13 år eller noe skal en del av disse barna konfirmeres, og fadderne bes, for da blir de nødt til å gi gaver. Men det er eneste begrunnelsen, fadderne har ingen som helst funksjon i konfirmasjonen utenom å gi gaver. 

En invitasjon er noe annet enn å si at om halvannet år skal Tulla stå til konfirmasjon, og da kommer du vel? Til det svarer man "Selvfølgelig", men man har ikke takket ja til invitasjonen, for den kommer et år senere, noen måneder før begivenheten, med opplysninger om tid og sted. Og da er det ikke givet at det passer slik lenger.

[Dr. A. Kula]

38 minutter siden, Vox_populi skrev:

Nei, det er stor forskjell. Som forlover har du en funksjon i bryllupet; ikke juridisk, den jobben er gjort, men etter tradisjonen har du noen småjobber i bryllupet. Likevel er det ikke helt krise om en blir forhindret, paret blir lovlig gift uansett.

Å være fadder er noe ganske annet, det er en oppgave en engasjeres til i samband med dåpen, og som glemmes etterpå. Jeg har aldri hørt om i min familie eller vennekrets at en fadder har undervisning for et fadderbarn. Så mye for den "forpliktelsen"! Så etter 13 år eller noe skal en del av disse barna konfirmeres, og fadderne bes, for da blir de nødt til å gi gaver. Men det er eneste begrunnelsen, fadderne har ingen som helst funksjon i konfirmasjonen utenom å gi gaver. 

En invitasjon er noe annet enn å si at om halvannet år skal Tulla stå til konfirmasjon, og da kommer du vel? Til det svarer man "Selvfølgelig", men man har ikke takket ja til invitasjonen, for den kommer et år senere, noen måneder før begivenheten, med opplysninger om tid og sted. Og da er det ikke givet at det passer slik lenger.

Nå tuller du fælt og vet ikke hva du svarer på. 

I følge ekteskapsloven (Lov om ekteskap) §7 pkt j 

Sitat

Hver av brudefolkene skal stille en forlover som skal erklære på ære og samvittighet at han eller hun kjenner parten, og opplyse om parten tidligere har inngått ekteskap eller registrert partnerskap og om brudefolkene er beslektet slik som nevnt i § 3.

Forloverne må være myndige. I særlige tilfeller kan fylkesmannen gi samtykke til at ekteskap blir inngått uten forlovere, eller at det bare er én forlover for begge partene.

Å være fadder betyr å a er særskilt ansvar for den du er fadder for. Som når man er fadder for nye studenter, for en lærling eller et barn i den tredje verden man støtter økonomisk (eksempel Plan-fadder). Man har ikke juridiske forpliktelser som fadder, men pr sedvane. 

Ingen har sagt noe om undervisning, som du skriver. 

Det ble påpekt i HI at det var en invitasjon. Noen sender den så snart man vet dato for konfirmasjon slik at gjestene skal få satt av datoen. Og selv om det kun var et varsel om dato, så har fadderen bekreftet at hun skulle komme. Da er det egoistisk og forkastelig å skuffe andre mennesker med en så nedlatende holdning til andres verdier at man bestiller seg vekk fra inngåtte forpliktelser. 

[Gjest hind]

Jeg synes det er veldig dårlig stil å ikke stille i konfirmasjonen til en man har sagt ja til å være fadder for. Så dårlig stil at jeg blir flau på hennes vegne. Jeg skjønner godt at moren din er sur.

[Gent82]

Etter å ha sittet igjennom en drøss bursdager som en persona non grata så skjønner man hvilken dårlig avtale å være fadder er. Føkk dat

[Vox_populi]

12 minutter siden, Dr. A. Kula skrev:

Nå tuller du fælt og vet ikke hva du svarer på. 

I følge ekteskapsloven (Lov om ekteskap) §7 pkt j 

Du bør skifte navn til dr. Obvious.

Alle oppegående vet hva forloveren skriver under på, men poenget er at den juridiske biten er over når bryllupsdagen kommer (noe jeg også nevnte). Forloverens oppgaver i selve bryllupet er kun seremonielle. 

Endret 17. desember 2018 av Vox_populi

[Vox_populi]

17 minutter siden, Dr. A. Kula skrev:

Ingen har sagt noe om undervisning, som du skriver. 

Ikke i denne tråden, kanskje, men slik er det nå likevel, da. Fadderne sier ja til å lære barnet om troen og hva den betyr for livet.

[Dr. A. Kula]

6 minutter siden, Vox_populi skrev:

Du bør skifte navn til dr. Obvious.

Alle oppegående vet hva forloveren skriver under på, men poenget er at den juridiske biten er over når bryllupsdagen kommer (noe jeg også nevnte). Forloverens oppgaver i selve bryllupet er kun seremonielle. 

Du skrev at forloverne ikke hadde noe juridisk rolle i bryllupet. Papirarbeidet er en del av bryllupet, men ikke nødvendigvis på bryllupsdagen/under seremonien. 

Stort sett er tilfellene der forloverne IKKE er tilstede under seremonien er når brudeparet ønsker å "gifte seg i all hemmelighet" og ikke fordi forloverne driter i å delta under seremonien. Og så finnes det tilfeller der forlovere uteblir pga uventede omstendigheter (sykdom/dødsfall/etc) og ikke fordi man plutselig fant ut at man heller ville dra et annet sted i egen egoisme. Kort sagt er unntakene situasjoner som kvalifiserer til forsikringsutbetalinger på reiseforsikringen. 

9 minutter siden, Vox_populi skrev:

Ikke i denne tråden, kanskje, men slik er det nå likevel, da. Fadderne sier ja til å lære barnet om troen og hva den betyr for livet.

Her trekker du inn religionen, men fadderrollen gjelder også ved ikke-religiøse seremonier og da er undervisningen du refererer til irrelevant. 

Du bør takke nei til fadder rollen med din holdning slik at du ikke skuffer andre, uskyldige mennesker. 

[Vox_populi]

10 minutter siden, Dr. A. Kula skrev:

Du skrev at forloverne ikke hadde noe juridisk rolle i bryllupet. Papirarbeidet er en del av bryllupet, men ikke nødvendigvis på bryllupsdagen/under seremonien. 

Underskrivinga foregår noen uker på forhånd, og er et nødvendig forspill til vielsen, men det er ikke en en del av bryllupet, etter normal språkbruk. 

14 minutter siden, Dr. A. Kula skrev:

fadderrollen gjelder også ved ikke-religiøse seremonier og da er undervisningen du refererer til irrelevant. 
Du bør takke nei til fadder rollen med din holdning slik at du ikke skuffer andre, uskyldige mennesker. 

Du bør takke nei til å skrive mer på KG med din meget begrensede leseforståelse. Denne tråden handler faktisk om religiøs dåp og konfirmasjon. 

[StellaWild]

Jeg forstår veldig godt at ungdommen i dag ikke ønsker å konfirmere seg. Er bare vi voksne som skal prakke på alt mulig. 

Helt utrolig egentlig at det finnes kirkelige konfirmasjoner enda, og ja, for å ikke glemme kapitalistmen som konfirmasjonen nå handler om. 

Endret 17. desember 2018 av StellaWild

[AnonymBruker]

Jeg syns det er litt smålig og utakknemlig av moren din å lage en stor sak av det.

Etter som jeg forstår så er fadderen innvolvert i livet til søsteren din, og de har grei kontakt ellers. Det er jo det som er det viktigste, at hun går glipp av én viktig dag er synd, men det som bør veie tyngst er at hun har oppfylt faddertiden. Når konfirmasjonen står går din søster inni de voksnes rekker, og forpliktelsen til fadderen er over uansett. Søsteren din kommer til å være omringet av familie og venner som feirer henne, kommer virkelig én person å savnes så mye? Er det i hele tatt ett problem for søsteren din? Eller er det moren sin som lar dette bli større enn det er? Håper ikke hun lar ett godt vennskap gå i vasken bare for at hun ikke kan stille opp på en feiring.

Anonymkode: 49458...767

[AnonymBruker]

På 17.12.2018 den 1.42, AnonymBruker skrev:

For noen holdninger du får i svarene her! Fadderen har for det første takket ja til å være fadder, med de -få- forpliktelsene dette innebærer, hun er en nær (antar jeg) venninne av din mor, og hun har allerede takket ja til invitasjonen, likevel mener de fleste det er greit at hun bestiller seg en -yogatur- istedet?! Hadde det vært morens begravelse eller en once in a lifetime-tur til månen kunne jeg forstått det, men ikke en yogatur fordi det er kjedelig med en konfirmasjon.

Man går ikke i konfirmasjon først og fremst fordi man syns det er gøy. Det samme gjelder for dåp og begravelser. (For noen også bryllup.) Man går for å støtte de man er glade i når de ønsker å markere livsbegivenheter. Noen mener dåp og konfirmasjon bare er tull, men da takker man ikke ja til å være fadder.

Anonymkode: fa532...113

Enig.

Lurer også på hvor mange her som hadde ment det var kult om noen de hadde en avtale med bare hadde droppet dem fordi noe morsommere dukket opp. 

Anonymkode: 51bfa...cb1