Spør etter pappa hver dag

[AnonymBruker]

Har en sønn på snart to år som jeg bor alene med. Faren hans flyttet ut for et par uker siden og han spør etter pappa hver dag. Pappen hans har bodd med oss siden han ble født, og plutselig bestemte han seg for å dra fra oss. Han har gått fra å se pappa hver dag til 1-2 ganger uken. Hvor mye skjønner de når de er to år? Hva skal jeg si til han? Hver gang han spør etter pappa sier jeg at han er på jobb og han kommer hjem snart. Det gjør så vondt.

Anonymkode: 8ccfb...781

[AnonymBruker]

Han er to år, hab skjønner mer enn du tror. Det er jo ikke rart han spør etter pappaen hele tiden når du sier han er på jobb og «kommer hjem snart». Det du bør gjøre er å fortelle at pappa bor et annet sted nå, og at han får treffe pappaen sin på ***dag. Har han spørsmål omkring dette så svarer du på disse, og forsikrer han om at pappaen fortsatt er veldig glad i han og vil treffe han ofte, men at han må bo et annet sted. 

Anonymkode: 87191...fcd

[Mann3030]

Vi har en jente på 2 år. Eller jeg sier vår, selv om hun ikke teknisk sett er min.  

Hun skjønner så utrolig mye. Faren er ikke interessert overhodet bortsett fra å skryte til alle over hvor god far han er. Ser hun blir mer og mer lei seg for hver gang hu ser han. (1 gang i måneden) Hun er så sur på han at hun ikke gidder å se på han engang når de først møtes.

Er hjerteskjærende å se at hun tar det så til seg. Blir nok snart til at han må slutte å se henne for godt, for stille opp 1 time i uka er ikke noe han klarer/gidder.

Endret 16. desember 2018 av Mann3030

[Hartroa]

Trist å høre historien din. Håper dere kan få en fin jul likevel.

Jeg tror det er viktig at du sier sannheten til din sønn. Selvsagt på en skånsom måte. Hvis du sier at han er på jobb, så vil han jo vente hele tiden. Som AB over sier, så fortell at både mamma og pappa er glad i han, men at dere ikke kan bo sammen lenger. Lykke til!

[AnonymBruker]

Du må være ærlig. Hvis ikke vil han bli usikker og gruble på ting. Og det er viktig at du forteller han at det at du og pappaen ikke kan bo sammen ikke er guttens skyld. 

Anonymkode: 9da60...484

[AnonymBruker]

Er enig med de andre. Du må være ærlig og si at pappa har flyttet en annet sted. Barn forstår mer enn man tror. Hvis du fortsetter å lyve om pappaen over tid, kan det ødelegge relasjonen mellom deg og sønnen. Jeg tror også når sønnen din blir eldre, at han kommer til å sette pris på at du var ærlig.

 

Anonymkode: 4d2b0...e6a

[AnonymBruker]

Ville at faren hans skulle komme innom oftere så overgangen ikke skulle bli så stor, men når han ikke vil det så må jeg vel bare si det som det er til sønnen vår. Er så dumt at det må gå utover han. Skal fortelle det som det er neste gang, at pappa bor et annet sted 😞 Takk for svar

Anonymkode: 8ccfb...781

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ville at faren hans skulle komme innom oftere så overgangen ikke skulle bli så stor, men når han ikke vil det så må jeg vel bare si det som det er til sønnen vår. Er så dumt at det må gå utover han. Skal fortelle det som det er neste gang, at pappa bor et annet sted 😞 Takk for svar

Anonymkode: 8ccfb...781

Håpet også på at han ville angre seg og komme tilbake til oss, er vel derfor jeg har sagt at han er på jobb til sønnen vår, men nå har det snart gått en måned...

Anonymkode: 8ccfb...781

[Gjest Alterego666]

Hvorfor lyver du til barnet ditt?

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Alterego666 skrev:

Hvorfor lyver du til barnet ditt?

Det skriver hun jo. Det var et uventa brudd og hun var ikke sikker på at det var permanent. Egentlig er det vel far som skulle hatt den samtalen med barnet...

Anonymkode: 71190...3e1

[Gjest Alterego666]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det skriver hun jo. Det var et uventa brudd og hun var ikke sikker på at det var permanent. Egentlig er det vel far som skulle hatt den samtalen med barnet...

Anonymkode: 71190...3e1

I mine øyne er ikke det en grunn til å lyve for barnet. 

[Synne-Marie]

Du må fortelle barnet ditt at far ikke bor sammen med dere lenger. Når barnet etterspør far kan du si når han neste gang kommer. Når du sier at far er på jobb og kommer snart, blir barnet utrygg, for han skjønner jo antagelig at det ikke stemmer (med mindre far ikke har hatt jobb før og barnet ikke har en normalsituasjon å sammenligne med). Du må trygge barnet på at det er du og far som har flyttet fra hverandre, men at det ikke er hans skyld og at dere fortsatt vil være foreldrene hans og at han er den viktigste i livet deres.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Alterego666 skrev:

I mine øyne er ikke det en grunn til å lyve for barnet. 

Jeg trodde heller ikke ordentlig på det da eksen min flytta ut. Jeg trodde han ville være tilbake innen to uker. Så jeg fortalte heller ikke folk at det var slutt. Skjønner godt at det er vanskelig å forklare for barnet. Men hun må jo gjøre det nå som det åpenbart er permanent. 

Anonymkode: 71190...3e1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Alterego666 skrev:

I mine øyne er ikke det en grunn til å lyve for barnet. 

Jeg trodde heller ikke ordentlig på det da eksen min flytta ut. Jeg trodde han ville være tilbake innen to uker. Så jeg fortalte heller ikke folk at det var slutt. Skjønner godt at det er vanskelig å forklare for barnet. Men hun må jo gjøre det nå som det åpenbart er permanent. 

Anonymkode: 71190...3e1

[Sensi]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ville at faren hans skulle komme innom oftere så overgangen ikke skulle bli så stor, men når han ikke vil det så må jeg vel bare si det som det er til sønnen vår. Er så dumt at det må gå utover han. Skal fortelle det som det er neste gang, at pappa bor et annet sted 😞 Takk for svar

Anonymkode: 8ccfb...781

Ville ikke ventet til neste gang. Ta heller initiativet ❤️

[Gjest Alterego666]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trodde heller ikke ordentlig på det da eksen min flytta ut. Jeg trodde han ville være tilbake innen to uker. Så jeg fortalte heller ikke folk at det var slutt. Skjønner godt at det er vanskelig å forklare for barnet. Men hun må jo gjøre det nå som det åpenbart er permanent. 

Anonymkode: 71190...3e1

Jeg ser den og forstår det, helt klart.

[Gjest]

Tråden er ryddet for spekulasjoner.

Ann Christin, mod

[AnonymBruker]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Har en sønn på snart to år som jeg bor alene med. Faren hans flyttet ut for et par uker siden og han spør etter pappa hver dag. Pappen hans har bodd med oss siden han ble født, og plutselig bestemte han seg for å dra fra oss. Han har gått fra å se pappa hver dag til 1-2 ganger uken. Hvor mye skjønner de når de er to år? Hva skal jeg si til han? Hver gang han spør etter pappa sier jeg at han er på jobb og han kommer hjem snart. Det gjør så vondt.

Anonymkode: 8ccfb...781

Hva med at du tar et alvors ord med far? Jeg vokste selv opp uten far og jeg merker at jeg blir forbanna. Be han ta ansvar for ungen sin!!!!

Anonymkode: 72d06...df8

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med at du tar et alvors ord med far? Jeg vokste selv opp uten far og jeg merker at jeg blir forbanna. Be han ta ansvar for ungen sin!!!!

Anonymkode: 72d06...df8

Han sier at han ikke klarer akkurat nå, men at han kan gå med på samvær med han to helger i måneden etter en stund. Tror han vil slå seg litt løs, for han har vært ute å festet hver helg etter han dro fra oss.

Anonymkode: 8ccfb...781

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Han sier at han ikke klarer akkurat nå, men at han kan gå med på samvær med han to helger i måneden etter en stund. Tror han vil slå seg litt løs, for han har vært ute å festet hver helg etter han dro fra oss.

Anonymkode: 8ccfb...781

Klart han klarer. Be han manne seg opp og slutte å være så fordømt patetisk. Det han kommer med er ansvarsfraskrivelse. Å løpe maraton hadde han sikkert ikke klart, men å være hos ungen sin det skal han pokker meg få lov til å klare. Har du noe forhold til foreldrene hans? Hvis ja så snakk med de så kanskje de backer deg på dette. 

Anonymkode: 72d06...df8