.

[vesp]

I fare for å bli gjenkjent så velger jeg å fjerne innlegget  

Endret 16. desember 2018 av vesp

[Svigermor]

Jeg synes dette var veldig mye klaging og syting. Hvis du ikke klarer å snu tankegangen din litt og prøve å se litt mer positivt på ham og forholdet, så tror jeg ikke du er klar for dette.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Svigermor skrev:

Jeg synes dette var veldig mye klaging og syting. Hvis du ikke klarer å snu tankegangen din litt og prøve å se litt mer positivt på ham og forholdet, så tror jeg ikke du er klar for dette.

Og jeg syns du gir et dårlig svar som ikke bidrar til noen ting positivt.

Anonymkode: c79c3...e37

[AnonymBruker]

Kanskje du rett og slett ikke er forelsket nok i ham? Vanligvis har man rosa briller på og ser ikke så mange ulemper sånn helt i begynnelsen, tenker jeg. 

Anonymkode: 70322...d62

[AnonymBruker]

13 minutter siden, vesp skrev:

Jeg skal prøve å gjøre denne historien så kort som mulig. 

Så her er greia. Tidligere dette året møtte jeg en mann, han er fra hjemstedet mitt. Han har en datter på tretten som han har hos seg ca. annenhver helg. 

Jeg hadde søkt meg inn på skole og ventet på svar når jeg møtte han. Skolen ligger en times tid unna. Dette var klart for oss begge to.

Jeg har hatt mye trøbbel med helse opp gjennom årene, noe som har resultert til at det har samlet seg opp mye rot og knot jeg prøver å løse opp i. Går jevnlig til psykolog og jeg vet hva jeg må jobbe med. Jeg bruker mye tid på å omstille meg nye situasjoner. Pga personlige problemer opp igjennom har jeg ikke følt meg klar for å fokusere på forhold, så jeg har ikke mye erfaring på å forholde meg til en kjæreste over tid. Jeg har prøvd å innlede forhold, men følelsene har ikke vært tilstede hos meg, vet ikke om det er fordi jeg har hatt nok med meg selv og de har vært flatet ut eller om de rett og slett ikke var der. Men dette er fortid. Poenget var bare at jeg har lite erfaring med seriøse forhold. 

Han jeg nå er sammen med har jeg følelser for, noe som er godt å kjenne på, men.... Jeg har hele veien sagt jeg bruker tid på å omstille meg, jeg har lite erfaring på slike relasjoner. Plutselig er jeg også student, det krever også sitt. Kan legge til at jeg er i midten av tjueårene, han i midten av tredveårene. 

Jeg blir veldig sliten og stresset når vi skal involvere venner og familie, jeg har egentlig nok med å bli kjent med bare han. Datteren er som sagt hos han annenhver helg og hun hadde stilt spørsmål fordi hun hadde sett to kopper osv. Derfor spurte hun og hun tolket svaret og væremåten hans med at det var noen han datet. Hun ble da veldig nysgjerrig og maste, noe som ikke er rart fra hennes side, men i ettertid tenker jeg han kunne skjult dette litt bedre så han slapp masingen som tilslutt resulterte i at jeg traff henne litt for tidlig, sett fra min side. Derfra ble det etterhvert møte med hverandres familier osv.

Han prøver så godt han kan å vise forståelse og han er veldig snill. Jeg har tatt opp at jeg trenger tid, blir ukomfortabel og stresset når ting går så fort frem. 

Det at jeg hele tiden må pendle gjør meg også sliten. Bosituasjonen min tilsier at det er bedre å være hos han, men jeg ser etter noe annet, men allikevel virker det som at det er jeg som skal pendle. Han setter veldig pris på at jeg pendler hver helg, men jeg kjenner jeg blir sliten og aldri klarer å slå meg ordentlig til ro. 

Det er også noe annet. Det var ikke mange månedene mellom fra da han ble nysingel (hans forrige forhold var på sju år+-) og til han møtte meg. Eksen hans var utro. Han har ikke pratet så mye om det, bare vært inne på det. Jeg syns det har vært ekkelt å ta opp. Brukerkontoen hennes på strømmetjenesten vi bruker er også der. Noe jeg har tenkt over, reagert på, men jeg har ikke helt klart å dra koblingen, den har liksom bare alltid vært der. Tegning med hennes navn henger på kjøleskapet. Han har sagt datteren ble veldig glad i henne, så hun er hos eksen noen ganger mens den biologiske moren har omsorgen. Derfor har han og hun kontakt, men det er kun om datteren har han sagt. 

Jeg syns det var litt rart i begynnelsen, men tenkte det var normalt og at det var fint han tok hensyn til datteren hvis hun hadde det fint hos eksen. Etter å ha tenkt over det så er det en tullete grunn for å ha kontakt med eksen tenker jeg. Den kommunikasjonen burde jo gå mellom barnemoren og eksen da besøkene skjer under hennes omsorg. Hvis det da ikke er en annen grunn til at de har kontakt. Jeg syns også han endrer litt væremåte når han får melding av henne, prøver å skjule det litt (mulig jeg overanalyserer nå)... 

Jeg kjenner det gjør vondt å stadig se navnet hennes, fortiden blir bare så virkelig da. Han bor jo i huset de bodde i, og det å stadig se spor etter henne er sårt. Jeg godtar fortid, men ikke når den stadig gjør seg til syne. 

Vet jeg burde tenkt over dette før jeg ble mer involvert, men jeg har ikke klart å plassere tanker og følelser da alt har gått i ett med skole, forhold og mitt eget liv.. Han viser meg mye kjærlighet, så jeg tviler ikke på at han er både glad i meg, liker meg og vil meg mitt beste. Men, til tross for dette, føler jeg han rusher litt, han er litt for inkluderende. Han har ikke vært singel lenge etter et brudd jeg hadde hatt problemer med å takle selv. Måten han har taklet det på er å jobbe mer, så traff han meg.... Jeg kjenner det er vanskelig å bli plassert i situasjoner som involverer datteren hans og familien hans når plassen til hans tidligere dame fortsatt er varm, det føles ihvertfall sånn. Det å vite at datteren hans var så glad i henne og stadig se navnet hennes her og der i huset minner, meg på at jeg er ikke henne, jeg er hun nye jenta til pappa. 

Jeg skal ta en prat med han om dette, jeg vil bare høre om det er noen av dere som har lignende erfaring evt noen råd? Er det rart av meg å tenke som jeg gjør? 

 

 

Vanskelig situasjon. Jeg tror det kan være lurt å se hva du/dere kan gjøre noe med. Situasjonen med at datteren treffer eksen er jeg enig med deg i. Dette skjer i barnemorens tid, så din nye kjæreste har ikke behov for å ha kontakt med henne. Klart, datteren kan fortelle om henne i en samtale, men det kan ikke han noe for. 

Pendlingen er også noe du kan gjøre noe med. Om du føler du får mer ro ved å være på studiestedet i lengre perioder, så bør du gjøre det. Et godt forhold tåler avstandsperioder. Du har også mer energi til å være tilstede når du først treffer kjæresten. Om du har hatt mye problemer med å gjennomføre utdanning pga psykiske problemer tidligere, bør du absolutt prioritere dette nå. Særlig om du er i et litt "ustabilt" forhold. Da er det trist om utdanning skal gå fløyten enda en gang om forholdet tar slutt.

En liten kommentar til slutt: ut ifra innlegget ditt får jeg en følelse av at du ikke klarer å involvere deg selv 100% i dette forholdet. Du har mer tvil enn tillit. Det vil du dra med deg og det kan komme til å prege forholdet. Jeg har en følelse av at du egentlig vil finne forklaringer på at du  bør avslutte forholdet heller enn å satse på det.

Anonymkode: c79c3...e37

[vesp]

.

Endret 16. desember 2018 av vesp