Når venninnen har en dagbok som handler om deg og dine spisevaner...

[AnonymBruker]

Hei! 

Okei, så for ca 1 år siden startet jeg å trene samt spise sunnere. Jeg var overvektig og den største blant vennegjengen min. Gradvis gikk jeg ned i vekt. De første månedene var jeg fortsatt stor, men etter hvert som jeg hadde trent og slanket meg i 8-9 måneder, så begynte jeg å bli slank. Nå er jeg kanskje den slankeste blant vennegjengen, jeg er på ingen måter en usunn slanker. Jeg slanker meg i form av å bevege meg mer, teller ikke kalorier og spiser sunnere. De fleste av venninnene mine har heiet på meg og vært ekstremt positive til vektnedgangen min. Men det er den ene venninnen min, som dessverre også måtte være min aller nærmeste venninne, som virkelig overhode ikke klarer å tåle at jeg har slanket meg. Hun har ikke sagt noe direkte, men jeg merker på måten hun ser på meg, reagerer og ansiktsuttrykkene hun gir at hun virkelig ikke liker at jeg har slanket meg. Jeg vet at mange vil si «Kan jo hende hun bare er urolig for deg. Det er jo mange som slanker seg på en usunn måte. Mange blir blind på egen kropp osv». Bare for å avklarer dette, jeg er hverken blind på eget selvbildet, meg selv eller kroppen min. Jeg følte meg pen både som stor som nå, jeg datet like mange folk før som nå og var faktisk i et forhold i 4 år den tiden jeg var på «mitt» største. Jeg hadde aldri gått ned i vekt om det ikke var pga overvekten begynte å gå utover helsen, selv om jeg nå i det siste har fokusert mer på å forme kroppen (da helsen er i orden), så er jeg på ingen måter blitt blind på noe som helst. I tillegg har jeg og venninnen min et såpass nært forhold til hverandre, at om hun skulle være urolig for noe, så kan hun ta det opp med meg når som helst. 

Det jeg derimot har merket de siste månedene er at hun utøver en slags sjalusi ovenfor meg. Hun spiser ikke lengre, kan spise en klementin og drikke te hele dagen lang for å gå ned i vekt. Hun har startet å trene, og er veldig opptatt av hvilke klesstørrelser alle bruker. Om noen bruker S, så skal hun ha xs og presse seg inn i det. Ja, jeg vet at det er her jeg bør steppe opp og være en god venninne som tar vare på henne. Men måten hun har begynt å konkurrere på gjør meg usikker på meg selv, og for meg er jeg den viktigste personen i mitt liv før noen andre. Jeg klarer ikke å kose meg med mat eller dessert jeg liker lengre, fordi hun har begynt å kommentere alt. Skal alltid lage ekle grimaser og si «æsj, så mye kalorier», «alt for mye sukker osv». I tillegg så driver hun hele tiden å ser på kroppen min, spør om jeg har vært på trening og hva jeg spiser osv. Jeg merker at jo mer jeg distanserer meg fra henne, jo bedre har jeg det. Men jeg tenkte i og med at vi er gode venninner, så skulle jeg ta en prat med henne. Jeg sa alt som det var og hvordan jeg følte det. Hun svarte tilbake med at jeg følte feil og at grunnen til at jeg tok opp dette med henne var pga jeg tydeligvis ikke kunne «tåle» at noen andre også jobbet med seg selv. Noe som er helt feil. Etter å ha pratet om dette i ca 2,5 timer uten å egentlig ha kommet noe vei videre, så bestemte jeg meg for å dra hjem. Mannen min var også i byen og hadde bedt meg ringe ham når jeg var ferdig, slik at vi kunne dra hjem sammen. Siden jeg ikke hadde batteri, spurte jeg venninnen min om å låne hennes telefon. Hun ga meg telefonen og gikk på toalettet. Mannen min tok ikke opp og jeg skulle til å legge fra meg mobilen hennes, men jeg har en vane med å fjerne alle apper jeg har vært inne på før jeg lukket mobilen, ja selv på andres mobiler og der leser jeg inne på notater en notat som handler om MEG. Jeg fikk ikke lest mye, men det stod litt generell informasjon om hva jeg veier, hvor ofte jeg trener, klesstørrelser jeg bruker osv og slikt. Hun hadde til og med skrevet alt jeg hadde spist i løpet av de dagene/timene jeg hadde vært med henne/møtt henne, Jeg ble helt satt ut. Nevnte ikke noe om det til henne, da jeg følte at denne «dagboken» bare bekreftet det jeg tok opp med hun. Snakket om dette med mannen min og han ba meg bare distansere meg fra henne, da hun hverken er sunn for meg eller god å være rundt denne tiden. Mannen min mener at dette tydeligvis er noe hun alltid har brydd seg om, men noe jeg aldri har lagt merke til før fordi jeg aldri har brydd meg om hvordan jeg ser ut før nå og dette har tydeligvis trigget følelsene og sjalusien i henne veldig mye, som gjør at hun føler at hun må konkurrere med meg om hvem som er best ut og hvem om er sunnest/slankest. Mannen min mente at enkelte mennesker som begynner å påvirke deg dårlig, må man bare trekke seg unna. Når jeg både har prøvd å snakke med vedkommende og i tillegg sett hva hun driver å skriver, så trenger jeg ikke å gjøre noe annet inn å trekke meg unna henne. Hva mener dere jeg burde gjort?

Anonymkode: 04e96...a6c

[Sirah]

Slik jeg tolker det du leser så er venninnen din på vei inn i en spiseforstyrrelse. Mest sannsynlig ble hun trigget av at du har klart dette så bra og bruker deg som et slags bilde for hvordan hun skal få til dette selv. Det høres fullstendig destruktivt ut det hun holder på med og det må jo ligge noe psykisk bak det.

Husk at det jeg skriver nå kun er hva JEG leser ut i fra ditt innlegg. Det trenger ikke ha noe som helst rot i virkeligheten.

Du sier at dette er en av dine beste venninner: Jeg ville tatt en skikkelig prat med henne igjen. Konfronter henne med hva du fant og si at om hun har problemer med vekt/mat så er du mer enn villig til å hjelpe til med å skaffe henne hjelp. 

Har du tatt opp dette med noen andre venninner? Hva sier eventuelt de?

[Gjest Lykkespreder]

 

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Okei, så for ca 1 år siden startet jeg å trene samt spise sunnere. Jeg var overvektig og den største blant vennegjengen min. Gradvis gikk jeg ned i vekt. De første månedene var jeg fortsatt stor, men etter hvert som jeg hadde trent og slanket meg i 8-9 måneder, så begynte jeg å bli slank. Nå er jeg kanskje den slankeste blant vennegjengen, jeg er på ingen måter en usunn slanker. Jeg slanker meg i form av å bevege meg mer, teller ikke kalorier og spiser sunnere. De fleste av venninnene mine har heiet på meg og vært ekstremt positive til vektnedgangen min. Men det er den ene venninnen min, som dessverre også måtte være min aller nærmeste venninne, som virkelig overhode ikke klarer å tåle at jeg har slanket meg. Hun har ikke sagt noe direkte, men jeg merker på måten hun ser på meg, reagerer og ansiktsuttrykkene hun gir at hun virkelig ikke liker at jeg har slanket meg. Jeg vet at mange vil si «Kan jo hende hun bare er urolig for deg. Det er jo mange som slanker seg på en usunn måte. Mange blir blind på egen kropp osv». Bare for å avklarer dette, jeg er hverken blind på eget selvbildet, meg selv eller kroppen min. Jeg følte meg pen både som stor som nå, jeg datet like mange folk før som nå og var faktisk i et forhold i 4 år den tiden jeg var på «mitt» største. Jeg hadde aldri gått ned i vekt om det ikke var pga overvekten begynte å gå utover helsen, selv om jeg nå i det siste har fokusert mer på å forme kroppen (da helsen er i orden), så er jeg på ingen måter blitt blind på noe som helst. I tillegg har jeg og venninnen min et såpass nært forhold til hverandre, at om hun skulle være urolig for noe, så kan hun ta det opp med meg når som helst. 

Det jeg derimot har merket de siste månedene er at hun utøver en slags sjalusi ovenfor meg. Hun spiser ikke lengre, kan spise en klementin og drikke te hele dagen lang for å gå ned i vekt. Hun har startet å trene, og er veldig opptatt av hvilke klesstørrelser alle bruker. Om noen bruker S, så skal hun ha xs og presse seg inn i det. Ja, jeg vet at det er her jeg bør steppe opp og være en god venninne som tar vare på henne. Men måten hun har begynt å konkurrere på gjør meg usikker på meg selv, og for meg er jeg den viktigste personen i mitt liv før noen andre. Jeg klarer ikke å kose meg med mat eller dessert jeg liker lengre, fordi hun har begynt å kommentere alt. Skal alltid lage ekle grimaser og si «æsj, så mye kalorier», «alt for mye sukker osv». I tillegg så driver hun hele tiden å ser på kroppen min, spør om jeg har vært på trening og hva jeg spiser osv. Jeg merker at jo mer jeg distanserer meg fra henne, jo bedre har jeg det. Men jeg tenkte i og med at vi er gode venninner, så skulle jeg ta en prat med henne. Jeg sa alt som det var og hvordan jeg følte det. Hun svarte tilbake med at jeg følte feil og at grunnen til at jeg tok opp dette med henne var pga jeg tydeligvis ikke kunne «tåle» at noen andre også jobbet med seg selv. Noe som er helt feil. Etter å ha pratet om dette i ca 2,5 timer uten å egentlig ha kommet noe vei videre, så bestemte jeg meg for å dra hjem. Mannen min var også i byen og hadde bedt meg ringe ham når jeg var ferdig, slik at vi kunne dra hjem sammen. Siden jeg ikke hadde batteri, spurte jeg venninnen min om å låne hennes telefon. Hun ga meg telefonen og gikk på toalettet. Mannen min tok ikke opp og jeg skulle til å legge fra meg mobilen hennes, men jeg har en vane med å fjerne alle apper jeg har vært inne på før jeg lukket mobilen, ja selv på andres mobiler og der leser jeg inne på notater en notat som handler om MEG. Jeg fikk ikke lest mye, men det stod litt generell informasjon om hva jeg veier, hvor ofte jeg trener, klesstørrelser jeg bruker osv og slikt. Hun hadde til og med skrevet alt jeg hadde spist i løpet av de dagene/timene jeg hadde vært med henne/møtt henne, Jeg ble helt satt ut. Nevnte ikke noe om det til henne, da jeg følte at denne «dagboken» bare bekreftet det jeg tok opp med hun. Snakket om dette med mannen min og han ba meg bare distansere meg fra henne, da hun hverken er sunn for meg eller god å være rundt denne tiden. Mannen min mener at dette tydeligvis er noe hun alltid har brydd seg om, men noe jeg aldri har lagt merke til før fordi jeg aldri har brydd meg om hvordan jeg ser ut før nå og dette har tydeligvis trigget følelsene og sjalusien i henne veldig mye, som gjør at hun føler at hun må konkurrere med meg om hvem som er best ut og hvem om er sunnest/slankest. Mannen min mente at enkelte mennesker som begynner å påvirke deg dårlig, må man bare trekke seg unna. Når jeg både har prøvd å snakke med vedkommende og i tillegg sett hva hun driver å skriver, så trenger jeg ikke å gjøre noe annet inn å trekke meg unna henne. Hva mener dere jeg burde gjort?

Anonymkode: 04e96...a6c

Jeg hadde en HELT LIK venninne som din, TS. Hun hadde ingen form for spiseforstyrrelse, men et enormt konkurranseinstinkt. Forskjellen lå bare i at jeg var langt flinkere enn henne. Jeg fikk opp tidlig på trening, ga alt og spiste veldig sunt. Hun derimot var litt mer vimsete og trening var egentlig et ork, så hennes måte å slanke seg på var å bare kutte ut mat og spise mindre. Venninnen min ga meg aldri noe kompliment, var aldri glad på mine vegne, men ble veldig irritert om jeg fortalte at jeg hadde gått ned en buksestørrelse eller to. Dette er ikke en venninne jeg orket å være venn med lengre, rett og slett fordi den negative hildnibgen hennes hadde en ekstremt større effekt på meg enn noe annet ved henne. Hvordan kunne jeg hjelpe henne, når jeg begynte å slite pga henne? Jeg er redd du vil oppleve det samme. Hør på mannen din. ALLTID fokuser og putt deg selv først. Dette handler om deg og ikke henne 

[AnonymBruker]

Du har slanker deg på en fornuftig måte. Det har ikke hun. Det hun gjør er svært destruktivt. Men hun må ta ansvar selv for sine handlinger og jeg håper ikke du føler veldig ansvar eller skyld for dette her. Det er  ikke uvanlig at folk blir misunnelig på andres fremgang, men å slanke seg på vei til en spiseforstyrrelse er veldig spesielt. Hør på mannen din. Trekk deg unna. 

Anonymkode: 898bf...ca4

[Gnå]

Slik jeg tolker dette, har venninnen din veldig dårlig selvbilde, og kanskje hun til og med er i ferd med å rote seg inn i en spiseforstyrrelse. Kanskje hun føler seg sterk fordi hun "slår" deg?  Hvis jeg var deg ville latt helt være å ta opp konkurransen. Hvis hun kommenterer maten din, så bare si noe om at du trenger de kaloriene, eller at du spiser det for du har lyst på, ikke fordi det er så sunt. Forhåpentligvis vil hun roe seg etter hvert da. Hvis konkurransen (fra hennes side) blir for slitsom, ville jeg bare sagt noe sånt som at det blir for dumt å konkurrere og i verste fall miste en venn pga. noe så (egentlig) lite som mat.

[AnonymBruker]

Jeg har spiseforstyrrelse selv og takler svært dårlig å se tynne mennesker eller at folk rundt meg går ned i vekt. Jeg blir veldig ute av meg da. Det er ofte en del av sykdommen.. Jeg fikk angstanfall på trikken fordi jeg så en kjempetynn jente, liksom. Det er vanskelig å begripe seg på. 

Anonymkode: a025a...0c2