Et (positivt) hjertesukk fra en voksenmamma.

[AnonymBruker]

Min yngste sønn på 24 år ble samboer for ca 2 år siden, med ei flott jente. Han har alltid elsket julekaker, og i år hadde samboeren bakt alle syv slagene til ham. Dette har tidligere jeg gjort.

Jeg syntes det var skikkelig vemodig, samtidig som det gjorde meg varm om hjertet. Han har jo funnet seg ei god jente. Tidligere har jeg bakt disse til ham, og på mange måter har det kjentes ut som noe av det "siste" jeg har hatt igjen, som bare mamma kan/gjør 

Jeg vet jo så klart at jeg alltid vil være hans mamma, men nå begynner det å komme til det punktet hvor ingen av barna trenger meg på noen måte lenger. Det betyr jo bare at de har blitt flotte voksne menn alle tre, men jeg må innrømme det gjør litt vondt. 

Det er sånn det skal være, men det er underlig altså. Trodde aldri noen julekaker skulle sette i gang slike følelser hos meg.

Er det andre voksenmammaer som har vært i lignende situasjoner? Hva gjør dere for å komme disse tankene i møte?

 

Anonymkode: 61c97...ccc

[AnonymBruker]

Det er jo søtt da

Neste år kan du snakke med svigerdatteren din og kanskje foreslå at dere baker sammen eller deler på baksten? Så trenger ingen av dere å bake all sju slagene, men litt hver og du får deltatt i juletradisjonen videre. Fin måte å bli kjent med svigerdatter også, noe dere kan dele som gleder alle. 

Anonymkode: 678d2...8cc

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo søtt da

Neste år kan du snakke med svigerdatteren din og kanskje foreslå at dere baker sammen eller deler på baksten? Så trenger ingen av dere å bake all sju slagene, men litt hver og du får deltatt i juletradisjonen videre. Fin måte å bli kjent med svigerdatter også, noe dere kan dele som gleder alle. 

Anonymkode: 678d2...8cc

Jeg tenkte å gjøre det. De bor et stykke unna, men en overkommelig tur med buss, så jeg tenkte å invitere svigerdatter til å være over en helg og bake sammen neste jul. Vi har et godt forhold allerede - de har blant annet bodd her en periode tidligere, og jeg syntes det er veldig hyggelig å tilbringe tid med henne! Både sammen med sønnen, og alene. Absolutt en flott jente som jeg setter stor pris på

Det er nok mest den følelsen av at ingen av barna mine "trenger" meg lenger, noe som av en eller annen grunn ble veldig tydelig nå. Kanskje det er fordi det er den yngste sønnen, kanskje er det pga kakene.. Hvem vet, altså. 

Anonymkode: 61c97...ccc

[AnonymBruker]

Det er naturlig å kjenne sårhet over redet som er blitt tomt. Handler vel mye om identitet, at man først og fremst har vært mamma i så mange år, og brått er den epoken over. 

Heller enn insistere på å dele på julebaksten neste år og liksom krampaktig holde på det gamle, så ville jeg anbefale å akseptere og omfavne den nye livsfasen for din egen del. Du har tross alt enormt mye frihet foran deg nå de neste årene. Hvem var du før du ble mor, og er det noen av de sidene eller interessene du kan plukke opp igjen? Fokusere på vennskap, kanskje reise, gå på konserter, foredrag, lese bøker.. 

Så vil jeg si at man absolutt kan ha et nært forhold til voksne barn, selv om relasjonen forandrer seg. Jeg er 30, og setter stor pris på mamma selv om jeg ikke trenger henne i det daglige og har mitt eget liv. Vi har et fint og viktig vennskap, hvor vi respekterer hverandres "space". Balansen er litt jevnere, og det tror jeg også hun synes er deilig, etter så mange år hvor hun måtte nedprioritere seg selv. 

Anonymkode: d43d7...8e7

[AnonymBruker]

Aawh, det er jo søtt da:) Men å bake sammen synes jeg høres ut som en kanon ide:)

Anonymkode: cc6f8...fc6

[Blueblizz]

For en søt mamma og svigermor du er 😍

De må jo bare glede seg til du blir bestemor, gjett om de kommer til å kjenne på at barnet deres er elsket.. 

[SpankmeBitch]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet jo så klart at jeg alltid vil være hans mamma, men nå begynner det å komme til det punktet hvor ingen av barna trenger meg på noen måte lenger. Det betyr jo bare at de har blitt flotte voksne menn alle tre, men jeg må innrømme det gjør litt vondt.

Empty nest syndrome. Det er nok mange som har hatt det sånn, ja.

Bare vent, det er over 50% sannsynlighet for at det tar slutt, og da vil han trenge kakebakehjelp og komme hjem igjen. En litt slemmere svigermor hadde lagt til rette for at det skjedde heller før enn senere.

Ellers er det bare å finne seg en yngre mann for å føle at du ikke er blitt gammel og ubrukelig. Da kan du jo lage kaker for ham.

[Sinsiew]

Min svigermor hadde det likt(bare ikke like mange slag)

Vi løste det ved å bake sammen

 

Så kom barnebarnet, og plutselig var hele tradisjonen om at sønnen skulle ha bakst glemt 😅 

Fremover blir det nok farmor og barnebarn på kjøkkenet.. 

Jeg får stryke duker eller noe

 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Min yngste sønn på 24 år ble samboer for ca 2 år siden, med ei flott jente. Han har alltid elsket julekaker, og i år hadde samboeren bakt alle syv slagene til ham. Dette har tidligere jeg gjort.

Jeg syntes det var skikkelig vemodig, samtidig som det gjorde meg varm om hjertet. Han har jo funnet seg ei god jente. Tidligere har jeg bakt disse til ham, og på mange måter har det kjentes ut som noe av det "siste" jeg har hatt igjen, som bare mamma kan/gjør 

Jeg vet jo så klart at jeg alltid vil være hans mamma, men nå begynner det å komme til det punktet hvor ingen av barna trenger meg på noen måte lenger. Det betyr jo bare at de har blitt flotte voksne menn alle tre, men jeg må innrømme det gjør litt vondt. 

Det er sånn det skal være, men det er underlig altså. Trodde aldri noen julekaker skulle sette i gang slike følelser hos meg.

Er det andre voksenmammaer som har vært i lignende situasjoner? Hva gjør dere for å komme disse tankene i møte?

 

Anonymkode: 61c97...ccc

Klart de trenger deg! Ikke på samme måte som når de var yngre, men det betyr ikke at de ikke trenger deg. Som du sier: Du vil alltid være hans/deres mamma. Og mammaer (og pappaer) er kjempeviktige, også for voksne menn (og damer).  

(Og etter hvert trenger de deg kanskje som bestemor også?)

Ellers høres det ut som svigerdatteren din har vært (nesten) like heldig som meg.  

Anonymkode: 3e34a...3fb

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er naturlig å kjenne sårhet over redet som er blitt tomt. Handler vel mye om identitet, at man først og fremst har vært mamma i så mange år, og brått er den epoken over. 

Heller enn insistere på å dele på julebaksten neste år og liksom krampaktig holde på det gamle, så ville jeg anbefale å akseptere og omfavne den nye livsfasen for din egen del. Du har tross alt enormt mye frihet foran deg nå de neste årene. Hvem var du før du ble mor, og er det noen av de sidene eller interessene du kan plukke opp igjen? Fokusere på vennskap, kanskje reise, gå på konserter, foredrag, lese bøker.. 

Så vil jeg si at man absolutt kan ha et nært forhold til voksne barn, selv om relasjonen forandrer seg. Jeg er 30, og setter stor pris på mamma selv om jeg ikke trenger henne i det daglige og har mitt eget liv. Vi har et fint og viktig vennskap, hvor vi respekterer hverandres "space". Balansen er litt jevnere, og det tror jeg også hun synes er deilig, etter så mange år hvor hun måtte nedprioritere seg selv. 

Anonymkode: d43d7...8e7

Jeg har omfavnet den nye livsfasen for lenge siden  Det er syv år siden min yngste sønn flyttet ut, og jeg fikk barnebarn for ca like mange år siden. Jeg er enslig, men har vel i grunn ivaretatt mine interesser siden yngste sønnen var tenåring - sikkert de siste 12-13 årene. Etter han flyttet ut har jeg reist på venninnetur 1-3 ganger i året, flyr og besøker barnebarn ca 5 ganger i året, drikker vin med venninner flere ganger i mnd, har ei venninne jeg trener fast med, drar på konserter med venninnegjengen, leser bøker (er lærer) osv. Med andre ord er det ikke det det står på 

Jeg har et greit vennskap med mine sønner, men det blir jo litt slik at de er litt distré og "glemmer" å ringe hjem/besøke osv, spesielt kanskje siden jeg har et så aktivt liv ellers. De er vel som menn flest - glemmer å holde kontakten med familien. Vi holder så klart grei kontakt, men ser for meg det hadde vært noe annet med en datter. Alle tre sønnene bor minimum 1,5t unna.

Anonymkode: 61c97...ccc

[AnonymBruker]

34 minutter siden, Blueblizz skrev:

For en søt mamma og svigermor du er 😍

De må jo bare glede seg til du blir bestemor, gjett om de kommer til å kjenne på at barnet deres er elsket.. 

Ja, jeg gleder meg til de får barn. Min andre sønn har to gutter (4 og 6), disse bor en flyreise unna. Flyr og besøker de minimum hver 6 uke, og de er på besøk hos meg i lengre perioder til sommer og jul. Koser meg veldig i tilværelsen som bestemor

Anonymkode: 61c97...ccc

[AnonymBruker]

29 minutter siden, SpankmeBitch skrev:

Empty nest syndrome. Det er nok mange som har hatt det sånn, ja.

Bare vent, det er over 50% sannsynlighet for at det tar slutt, og da vil han trenge kakebakehjelp og komme hjem igjen. En litt slemmere svigermor hadde lagt til rette for at det skjedde heller før enn senere.

Ellers er det bare å finne seg en yngre mann for å føle at du ikke er blitt gammel og ubrukelig. Da kan du jo lage kaker for ham.

Jeg er klar over at det finnes en sannsynlighet for at det blir slutt, men det er nok ikke det det handler om. Jeg ønsker ikke at de skal slå opp, men heller at de skal kjøpe felles bolig, gifte seg og få barn. Jeg tror også det ligger i kortene for dem. 

Jeg er hverken gammel eller ubrukelig, men jeg ønsker meg ingen mann. Jeg har vært alene, med unntak av noen kortvarige forhold, siden det ble slutt mellom meg og far til yngste for ca 22 år siden. Nå nærmer jeg meg 60 og føler hverdagen er komplett med venninner, jobb, barn og barnebarn. 

Det er nok ikke kakene det handler om, men det at en epoke er over som noen skrev over her. 

Anonymkode: 61c97...ccc

[SpankmeBitch]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er hverken gammel eller ubrukelig, men jeg ønsker meg ingen mann. Jeg har vært alene, med unntak av noen kortvarige forhold, siden det ble slutt mellom meg og far til yngste for ca 22 år siden.

Anonymkode: 61c97...ccc

Så skaff deg dame, da!

Jeg skjønner godt at du føler at en epoke er over, når din link til omverdenen går via sønn og du mangler en mann. Det blir som om du får den barnløses 40-års krise som 60, skjønt du kan ha selvfølelsen at du har oppfylt det mange vil kalle meningen med livet.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, SpankmeBitch skrev:

Så skaff deg dame, da!

Jeg skjønner godt at du føler at en epoke er over, når din link til omverdenen går via sønn og du mangler en mann. Det blir som om du får den barnløses 40-års krise som 60, skjønt du kan ha selvfølelsen at du har oppfylt det mange vil kalle meningen med livet.

Jeg ønsker ingen livspartner. Jeg er ikke ensom, og føler livet mitt er komplett som det er. Det må da være lov å føle vemodighet over at en epoke er over, når man tross alt har vært mamma de siste 42 årene?

Anonymkode: 61c97...ccc

[SpankmeBitch]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker ingen livspartner. Jeg er ikke ensom, og føler livet mitt er komplett som det er. Det må da være lov å føle vemodighet over at en epoke er over, når man tross alt har vært mamma de siste 42 årene?

Anonymkode: 61c97...ccc

Nei. Det syns jeg ikke.

Jeg ringer vemodighetspolitiet nå. Jeg tror du trenger tvangsinnleggelse.

God jul!

[AnonymBruker]

Skulle ønske jeg hadde en svigermor som deg ❤️ 

Anonymkode: af6f7...6c7

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skulle ønske jeg hadde en svigermor som deg ❤️ 

Anonymkode: af6f7...6c7

Håper det blir bedre med tiden ❤️ Samtidig så er det jo ikke alle man har like god kjemi med. Jeg har dessverre ikke et like godt forhold med all mine tre svigerdøtre, men jeg regner det som naturlig. Likevel er det fine jenter alle sammen

Anonymkode: 61c97...ccc

[kisskissbangbang]

Åh. Jeg er mamma til (snart) tre gutter, og fikk litt klump i halsen av å lese innlegget ditt. Fint skrevet! Skjønner godt at det føles både fint og vemodig! 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, kisskissbangbang skrev:

Åh. Jeg er mamma til (snart) tre gutter, og fikk litt klump i halsen av å lese innlegget ditt. Fint skrevet! Skjønner godt at det føles både fint og vemodig! 

Du har en spennende tid foran deg, det må jeg si! Livet med tre gutter har vært flott, selv om det har vært både slitsomt og utfordrende. Jeg har vært alene mesteparten av tiden, så jeg var nok også litt ekstra knyttet til de.

De har blitt til flotte menn alle sammen, med flotte kjærester/koner, og jeg har fått to flotte barnebarn. For min del er det nok sant at gutter er litt dårligere til å ivareta båndet med sin familie, men heldigvis har jeg sterke svigerdøtre som er svært familieorienterte. Med andre ord ser jeg sønnene mine betydelig mer nå enn før de hadde kjærester 

Livet med voksne barn er absolutt fantastisk det også, og jeg syntes det er flott å se hvilke flotte menn de har blitt. Jeg er så takknemlig for å ha fått lov til å følge de igjennom livet og på reisen til hit de har kommet nå. Det kjennes litt rart å stå i andre rekke, ettersom jeg alltid har vært nummer #1 som aleneforelder, men jeg regner med at jeg faller mer til ro med det etter hvert

Lykke til til deg, det er fantastisk å være guttemamma. 

Anonymkode: 61c97...ccc

[AnonymBruker]

Da jeg leste tittelen tenkte jeg at dette må være en guttemamma... 

Anonymkode: cd49b...3a1