Ingenting å leve for

[AnonymBruker]

Nei, man er ikke heldig som lever. Å eksistere er definitivt en byrde. En byrde det er fullt forståelig at blir for tung for mange. Dette burde ikke være tabu å innrømme kollektivt.

Når man har ingenting å tape, har man også alt å vinne. Har selv vært i det bunnløse mørket, der planleggingen av selvmordet til slutt ble en oppgave som ironisk nok gav en meningsfull hverdag, time for time, dag for dag. Alle de gode måltider jeg skulle spise en siste gang, en film jeg ville se om igjen, spilleliste for den siste kveld, studier av de mest effektive måtene å avslutte livet på osv. Før jeg visste ordet av det var jeg på vei opp av mørket. En slags skjebnens ironi noir, om du vil.

Should I kill myself or have a cup of tea/wine/a bacon cheeseburger? 

Anonymkode: 47197...f38

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har dyr. Fælt å si, men det å ta vare på dem tar absolutt alt jeg har av energi. Det føles som en gigantisk kamp bare å gå tur med hunden. Da blir jeg utslitt. Og så lei meg av å tenke på at snart må jeg gjøre noe igjen. Det er som om kroppen min ikke eier energi

Anonymkode: 0bc89...dba

Jeg har helt likt. Jeg veit hvordan det er. 

Anonymkode: d4506...9cb

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, man er ikke heldig som lever. Å eksistere er definitivt en byrde. En byrde det er fullt forståelig at blir for tung for mange. Dette burde ikke være tabu å innrømme kollektivt.

Når man har ingenting å tape, har man også alt å vinne. Har selv vært i det bunnløse mørket, der planleggingen av selvmordet til slutt ble en oppgave som ironisk nok gav en meningsfull hverdag, time for time, dag for dag. Alle de gode måltider jeg skulle spise en siste gang, en film jeg ville se om igjen, spilleliste for den siste kveld, studier av de mest effektive måtene å avslutte livet på osv. Før jeg visste ordet av det var jeg på vei opp av mørket. En slags skjebnens ironi noir, om du vil.

Should I kill myself or have a cup of tea/wine/a bacon cheeseburger? 

Anonymkode: 47197...f38

Takk <3 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har helt likt. Jeg veit hvordan det er. 

Anonymkode: d4506...9cb

<3 Er jo egentlig ikke så ansvarsfult å ha dyr når jeg ikke klarer å ta vare på meg selv. Men de får det de trenger. Selv om det koster meg alt..

Anonymkode: 0bc89...dba

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har dyr. Fælt å si, men det å ta vare på dem tar absolutt alt jeg har av energi. Det føles som en gigantisk kamp bare å gå tur med hunden. Da blir jeg utslitt. Og så lei meg av å tenke på at snart må jeg gjøre noe igjen. Det er som om kroppen min ikke eier energi

Jeg orker ikke de tåpelige samtalene for ingenting. Jeg sa også at jeg ikke ville ha en mann, men etterhvert var det en mann jeg måtte prate med likevel, og jeg orker ikke den kampen å bytte person hele tiden, det er bare ikke meningen da føler jeg, hvis det skal være så tungvint 

Jeg kan ikke det. Jeg tør ikke å gå til legen alene, og det er bare noen dager siden jeg avsluttet behandling. Og det er tydelig, etter lang tid og 7 forskjellige behandlere, at det ikke er noe for meg. Dessuten er det eneste jeg gjør jo å sitte og prate om tåpelige ting

Selv de tingene som skal være bra gjør meg bare trist. Jeg leser en bra bok også blir jeg så inderlig trist fordi selv karakterer i en bok har mer fremtid og håp enn det jeg har. Nei ,det er faktisk ingenting jeg setter pris på. Bare hvis jeg hadde fått kontroll over maten igjen og langt frem i tid hadde vært på drømmevekten. 

 

Anonymkode: 0bc89...dba

Her er du inne på noe. Kostholdet ditt kan være grunnen til din depresjon. Utfordrer deg til å se denne halvtimes videoen:

 

Anonymkode: 47197...f38

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

❤️ Er jo egentlig ikke så ansvarsfult å ha dyr når jeg ikke klarer å ta vare på meg selv. Men de får det de trenger. Selv om det koster meg alt..

Anonymkode: 0bc89...dba

Det bekymrer jeg meg for også. Jeg føler meg av og til som verdens dårligste hundeeier. Men hun får 3-4 turer, mat og rent vann flere ganger om dagen, jeg steller henne (børster, pusser tenner, klippet klør etc.) leker mer henne, gir henne medisin, koser masse og sier at jeg er glad i henne. Jeg tar henne med til veterinær, og fysioterapi hver måned. Jeg får dårlig samvittighet fordi jeg ikke er glad, og ikke føler meg takknemlig som har henne (i hvert fall ikke hele tiden). Jeg bruker all energien min på hunden.

Men som jeg skrev, hun er min eneste motivasjon til å eksistere. Jeg har sluttet hos psykolog, fordi jeg ikke orker å dra dit da jeg føler at det ikke fungerer. Jeg har gått til psykolog fra jeg var 8 år gammel, er snart 30. Det er ikke håp for meg. Men jeg håper det ordner seg for deg, etterhvert 😊

Anonymkode: d4506...9cb

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her er du inne på noe. Kostholdet ditt kan være grunnen til din depresjon. Utfordrer deg til å se denne halvtimes videoen:

 

Anonymkode: 47197...f38

Har vært på alle slags dietter de siste ti årene. Har spist normalt, sultet meg, overspist, vært ekstremt usunn, vært ekstremt sunn osv. Det eneste som hjelper ift mat er når jeg spiser såpass lite over en periode at jeg går ned i vekt og merker det. Det kan gjøre meg glad og få meg til å føle meg bedre. Har til og med gått mer enn to uker uten å spise. Da følte jeg meg herlig rar og mye bedre. 

Anonymkode: 0bc89...dba

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det bekymrer jeg meg for også. Jeg føler meg av og til som verdens dårligste hundeeier. Men hun får 3-4 turer, mat og rent vann flere ganger om dagen, jeg steller henne (børster, pusser tenner, klippet klør etc.) leker mer henne, gir henne medisin, koser masse og sier at jeg er glad i henne. Jeg tar henne med til veterinær, og fysioterapi hver måned. Jeg får dårlig samvittighet fordi jeg ikke er glad, og ikke føler meg takknemlig som har henne (i hvert fall ikke hele tiden). Jeg bruker all energien min på hunden.

Men som jeg skrev, hun er min eneste motivasjon til å eksistere. Jeg har sluttet hos psykolog, fordi jeg ikke orker å dra dit da jeg føler at det ikke fungerer. Jeg har gått til psykolog fra jeg var 8 år gammel, er snart 30. Det er ikke håp for meg. Men jeg håper det ordner seg for deg, etterhvert 😊

Anonymkode: d4506...9cb

Det er da like mye håp for oss begge. Eller like lite. Du tar bedre vare på hunden din enn det jeg gjør. Min har det OK og får det den trenger, men din får mer. Håper det ordner seg for deg også.

Anonymkode: 0bc89...dba

[Perelandra]

Kjære trådstarter! 

Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det.

Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her.

Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf 116117 eller ringe nødnummer 113.

Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

• Mental Helse: 116 123 
• Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

Med vennlig hilsen Perelandra, mod.