Ingenting å leve for

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Nettvenn skrev:

Beklager..men nå kommer jeg til  være en skikkelig drittsekk. Du er herved advart..sånn at du kan selv velge om du leser videre.Det jeg vil si..kommer langt etter disse ordene så du har full mulighet til å droppe mine ord.
************************************************************************************************************************






Vet du hva...du er så sinnsykt heldig!! du lever,...du har mange muligheter foran deg,om du lurer på hvilke...send meg en melding og jeg skal med glede hjelpe deg.
Jeg mistet 3 av mine nærmeste på 6 uker,de hadde ikke noe valg.Det har DU
Grav deg nå ut av din selvmedlidenhet......!Det finnes utallige muligheter for deg,dersom du er villig til å  stille opp og gjøre noe selv!















 

lol. masse valg? hva når alle valgene blir oppbrukt?

Anonymkode: 66fe1...6ca

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

men da må man jo være i stand til å skaffe seg en mann.

Anonymkode: 79134...c0a

Å skaffe en mann er lett. Å ønske det, og å klare å blottlegge seg, det er ikke lett! Når jeg ikke vil gå ut døra, tror du jeg vil gå på date? Alle kvinner skaffer seg en mann om de vil. 

Anonymkode: 0bc89...dba

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har nesten de samme spørsmålene som deg. 
Venner? nja... men jeg har ikke så behov for sosial kontakt, og godtar bare at folk er opptatt med seg og sitt. Tar det ikke som et tegn på at de eksluderer meg, men folk sprer seg bare lit enkelt og greit.
Ellers ble jeg mobbet på ungdomsskolen og videregående, og har endt opp som en like stor taper som mine verste mobbere.

Jobb? Mistet den pga bedriften gikk konk! var bare vikar, men uansett, nå har jeg INGENTING å gå til. Hadde full jobb i 7 år, men så fikk jeg ikke lov å jobbe mer pga depresjonen grep helt gjennom. Planen er selvfølgelig at jeg skal ut igjen, men det tar så helvettes lang tid og jeg får så jævla mye angst med tanke på at den kanskje ikke forsvinner helt.

Kjæreste? nei  Forelsker meg ikke i de som er i nærheten. En jeg liker er uaktuell på mange måter, men ikke pga han er gift. Ingen i min familie ble glad for å høre om han. Fant meg liksom "endelig" en da, men da ble det bare nedtur liksom. 

Studier? jævla bortkasta penger. ender bare med et høyt lån. Skjønner ikke hvorfor folk skryter det så opp. Det er få utdannelser som sikrer deg en god jobb, resten gir deg bare en høy gjeld og "normal" inntekt.

Familie? ja, en god en, men kusiner og fettere har stiftet familie og tanter og onklers prioriteringer går dit. mamma stiller opp, men jeg måtte være vitne til at hun var hjernevasket gjennom oppveksten min av en mann hun var lenge sammen med. så jeg sliter med å stole på vurderingsevnen hennes. "mamma har alltd rett" sies det, men jeg vet ikke jeg ? 

Opplevelser? ja! har hatt mange, men desto større er skuffelsen når jeg ser hvor jeg "hører hjemme" , nemlig her med depresjonen. mens vennene jeg fikk danser videre med karrieren sin. 

Anonymkode: 66fe1...6ca

Hva skal du gjøre?

Anonymkode: 0bc89...dba

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva skal du gjøre?

Anonymkode: 0bc89...dba

med hva?

Anonymkode: 66fe1...6ca

[Chantielle]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

lol. masse valg? hva når alle valgene blir oppbrukt?

Anonymkode: 66fe1...6ca

Dersom du hadde lest hva jeg skrev..så har jeg tilbudt vedkommende å ta kontakt med meg. JEG skriver med nick...

[Kvinne87Rogaland]

Du ønsker ikke å leve for her og nå. Fordi akkurat nå er du på bunn.

Men kan du leve for fremtiden? Nå kan det jo bare gå oppover? 

Det ser helt svart ut akkurat nå. Som om du tråler rundt på havets bunn, i endeløst mørke. Men plutselig skjer det noe. Enten at du sakte men sikkert svømmer opp mot overflaten på egenhånd. Eller at det dukker opp en hånd som drar deg opp. Uansett så bryter du til slutt vannflaten og ser lyset.

Jobben din akkurat nå er bare å fortsette. Ta en dag om gangen. Bare det er en seier. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

med hva?

Anonymkode: 66fe1...6ca

Livet. Du må vel ha en slags plan i hodet ditt? Det er en plan jeg prøver å finne ut nå. Et eller annet, for å snu skjebnen. 

Anonymkode: 0bc89...dba

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Nettvenn skrev:

Dersom du hadde lest hva jeg skrev..så har jeg tilbudt vedkommende å ta kontakt med meg. JEG skriver med nick...

du er en kg bruker. hvordan kan du gi så mye hjelp? bra om du vil det, men man vet liksom ikke hensikten til en "nettvenn" heller 😛 

Anonymkode: 66fe1...6ca

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Kvinne87Rogaland skrev:

Du ønsker ikke å leve for her og nå. Fordi akkurat nå er du på bunn.

Men kan du leve for fremtiden? Nå kan det jo bare gå oppover? 

Det ser helt svart ut akkurat nå. Som om du tråler rundt på havets bunn, i endeløst mørke. Men plutselig skjer det noe. Enten at du sakte men sikkert svømmer opp mot overflaten på egenhånd. Eller at det dukker opp en hånd som drar deg opp. Uansett så bryter du til slutt vannflaten og ser lyset.

Jobben din akkurat nå er bare å fortsette. Ta en dag om gangen. Bare det er en seier. 

Jeg kan ikke det.. Før eller siden renner pengene ut. Hvordan kan jeg noen gang leve når det føles som en krig bare å gå gjennom en eneste dag, uten noen plikter. Jeg klarer ikke å holde meg selv eller omgivelsene mine renslige en gang, og jeg er bare dødssliten hele tiden. Dette mørket som du kaller det har vært konstant i årevis. Tusen takk likevel <3 

Anonymkode: 0bc89...dba

[AnonymBruker]

Hunden min, er grunnen til at jeg eksisterer. Jeg må ha noen å eksistere for, det er min eneste motivasjon. 

Kan du ikke få deg et kjæledyr, eller låne noens hund for å komme deg ut? 

Anonymkode: d4506...9cb

[Tusseladen]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan ikke det.. Før eller siden renner pengene ut. Hvordan kan jeg noen gang leve når det føles som en krig bare å gå gjennom en eneste dag, uten noen plikter. Jeg klarer ikke å holde meg selv eller omgivelsene mine renslige en gang, og jeg er bare dødssliten hele tiden. Dette mørket som du kaller det har vært konstant i årevis. Tusen takk likevel ❤️

Anonymkode: 0bc89...dba

Du beskriver dyp depresjon slik det står om i læreboka. Du er rammet av en sykdom. Det finnes behandling som hjelper! Du er langt i fra den første som har det slik.

[viren]

Livet er skikkelig dritt noen ganger. Av og til i korte perioder, av og til i lange. Noen ganger er det kanskje ikke så ille, men man er som du sier alene med alt i hodet sitt, og greier ikke å finne en vei ut.

Jeg ser du skriver du ikke vil gå til legen igjen, men kan du gi det et forsøk til? Jeg ser absolutt det du skriver om at du ikke ble hørt, men det er er ikke alltid man treffer blink på første forsøk med en behandler. Kjemien var ikke der, kommunikasjonen var ikke der - det betyr ikke at ikke en annen kan se deg på en helt annen måte. Jeg vet det koster mye, men møter du riktig person kan det være første steget i å jobbe deg ut av det "mentale sorte hullet" du befinner deg i.

Er det absolutt ingenting du setter pris på? Når har du hatt gode øyeblikk? Er det noe du kan sette ord på, og ta opp igjen? Når man er deprimert blir man blottet for all energi, blir gjerne trøtt, sover mye, eller ikke noe. Det trenger ikke å være anstrengende aktiviteter, om så bare å lese en bok - start i det små, men viktigst av alt, som nevnt over: Ikke la en dårlig erfaring med behandling skremme deg fra å oppsøke hjelp igjen.

[AnonymBruker]

Ts, har du noe ønske om å bli bedre? Hvis noen gir deg et tips her inne som faktisk kunne fungert, ville du gitt det en ordentlig sjanse, eller har du bestemt deg for at du ikke vil ha det bedre? 

Anonymkode: f911a...820

[AnonymBruker]

 Jeg er mer eller mindre i samme båt. 

  Kanskje vi burde slå oss sammen og stifte en klubb... 

Anonymkode: ff902...4bb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hunden min, er grunnen til at jeg eksisterer. Jeg må ha noen å eksistere for, det er min eneste motivasjon. 

Kan du ikke få deg et kjæledyr, eller låne noens hund for å komme deg ut? 

Anonymkode: d4506...9cb

Jeg har dyr. Fælt å si, men det å ta vare på dem tar absolutt alt jeg har av energi. Det føles som en gigantisk kamp bare å gå tur med hunden. Da blir jeg utslitt. Og så lei meg av å tenke på at snart må jeg gjøre noe igjen. Det er som om kroppen min ikke eier energi

2 minutter siden, Tusseladen skrev:

Du beskriver dyp depresjon slik det står om i læreboka. Du er rammet av en sykdom. Det finnes behandling som hjelper! Du er langt i fra den første som har det slik.

Jeg orker ikke de tåpelige samtalene for ingenting. Jeg sa også at jeg ikke ville ha en mann, men etterhvert var det en mann jeg måtte prate med likevel, og jeg orker ikke den kampen å bytte person hele tiden, det er bare ikke meningen da føler jeg, hvis det skal være så tungvint 

3 minutter siden, viren skrev:

Livet er skikkelig dritt noen ganger. Av og til i korte perioder, av og til i lange. Noen ganger er det kanskje ikke så ille, men man er som du sier alene med alt i hodet sitt, og greier ikke å finne en vei ut.

Jeg ser du skriver du ikke vil gå til legen igjen, men kan du gi det et forsøk til? Jeg ser absolutt det du skriver om at du ikke ble hørt, men det er er ikke alltid man treffer blink på første forsøk med en behandler. Kjemien var ikke der, kommunikasjonen var ikke der - det betyr ikke at ikke en annen kan se deg på en helt annen måte. Jeg vet det koster mye, men møter du riktig person kan det være første steget i å jobbe deg ut av det "mentale sorte hullet" du befinner deg i.

Er det absolutt ingenting du setter pris på? Når har du hatt gode øyeblikk? Er det noe du kan sette ord på, og ta opp igjen? Når man er deprimert blir man blottet for all energi, blir gjerne trøtt, sover mye, eller ikke noe. Det trenger ikke å være anstrengende aktiviteter, om så bare å lese en bok - start i det små, men viktigst av alt, som nevnt over: Ikke la en dårlig erfaring med behandling skremme deg fra å oppsøke hjelp igjen.

Jeg kan ikke det. Jeg tør ikke å gå til legen alene, og det er bare noen dager siden jeg avsluttet behandling. Og det er tydelig, etter lang tid og 7 forskjellige behandlere, at det ikke er noe for meg. Dessuten er det eneste jeg gjør jo å sitte og prate om tåpelige ting

Selv de tingene som skal være bra gjør meg bare trist. Jeg leser en bra bok også blir jeg så inderlig trist fordi selv karakterer i en bok har mer fremtid og håp enn det jeg har. Nei ,det er faktisk ingenting jeg setter pris på. Bare hvis jeg hadde fått kontroll over maten igjen og langt frem i tid hadde vært på drømmevekten. 

 

Anonymkode: 0bc89...dba

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ts, har du noe ønske om å bli bedre? Hvis noen gir deg et tips her inne som faktisk kunne fungert, ville du gitt det en ordentlig sjanse, eller har du bestemt deg for at du ikke vil ha det bedre? 

Anonymkode: f911a...820

Jeg vil bare være hvem som helst annen. Jeg føler jeg har prøvd alt. Selvsagt vil jeg ha det bedre. Jeg blir jo helt gal.

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 Jeg er mer eller mindre i samme båt. 

  Kanskje vi burde slå oss sammen og stifte en klubb... 

Anonymkode: ff902...4bb

Ja, kanskje det. Men ingen hadde vel møtt opp 

Anonymkode: 0bc89...dba

[Chantielle]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

du er en kg bruker. hvordan kan du gi så mye hjelp? bra om du vil det, men man vet liksom ikke hensikten til en "nettvenn" heller 😛 

Anonymkode: 66fe1...6ca

ehh..Kg-bruker..vil det iflg deg at man ikke kan hjelpe noen?
Jeg har tilbudt min hjelp til en person dersom vedkommende ønsker at jeg skal bidra med de evt. hjelpemuligheten jeg har.
Det er da helt opptilv edkommende. At du har noia ang. hva folk skriver..er ditt problem,ikke bland meg inn i det.

[Tusseladen]

Jeg vil anbefale deg å starte med antidepressiva, uten tvil. Og vekten din er kanskje et problem, men du blir garantert ikke spesielt lykkelig (isolert sett) av å nå idealvekten din.

[Chantielle]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Veldig respektløst og uvitende utsagn.

Anonymkode: 25881...46c

Hihi..skikkelig respektfullt ifra en anonym, en som ikke engang har baller nok til å bruke nicket sitt.
Jaja,deg om det,stakkarslige menneske. Jeg har ikke behov for slik stakkarslig anonymitet,vedkommende kan komtakte meg...siden jeg bruker mitt nick.
Kom tilbake, når du har noe mer ¨å fare med

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Tusseladen skrev:

Jeg vil anbefale deg å starte med antidepressiva, uten tvil. Og vekten din er kanskje et problem, men du blir garantert ikke spesielt lykkelig (isolert sett) av å nå idealvekten din.

Jeg er normalvektig. Men psyken min avhenger veldig mye av hva jeg spiser. Men er uansett ikke lov å snakke om slike ting her.

Anonymkode: 0bc89...dba