Ingenting å leve for

[AnonymBruker]

Hva gjør man når man har ingenting å leve for?

Venner? Skulle ønske jeg hadde det. Nå er det for sent.

Jobb? Nei.

Studier? Nei. 

Hobby? Orker ikke mer.

Kjæreste? Nei

Familie? En byrde. Bryr meg nesten ikke lenger.

Opplevelser? Ingen

Jeg kommer ikke på en eneste ting som er verdt å leve for. Har ikke energi, mot eller råd til noe. Er redd for min egen skygge. Fremtid? Den er nok ødelagt. Det eneste jeg har er min ungdommelige utseende, men det er ellers ikke mye ungdommelighet hos meg

Anonymkode: 0bc89...dba

[Tusseladen]

Du er deprimert, søk hjelp.

[AnonymBruker]

Skulle ønske jeg kunne skrive noe oppmundrende, men dessverre er jeg i samme bås som deg. Det eneste jeg prøver nå er å komme meg gjennom den forbanna jula. Så vite at vi er flere, hvis det er til trøst?

Anonymkode: 3505c...875

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Tusseladen skrev:

Du er deprimert, søk hjelp.

Jeg har gått til psykolog i evigheter. Så klikka det for meg bare av å være i det rommet, så jeg har nå avsluttet behandlingen.

Anonymkode: 0bc89...dba

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Skulle ønske jeg kunne skrive noe oppmundrende, men dessverre er jeg i samme bås som deg. Det eneste jeg prøver nå er å komme meg gjennom den forbanna jula. Så vite at vi er flere, hvis det er til trøst?

Anonymkode: 3505c...875

Ja, det er en trøst.. Men jul... Tanken på det er bare helt helt helt helt helt forferdelig, jeg vet ikke om man kan orke noe slikt! Feire jul... Gaver. Jesus. Familie og barn. Jeg føler jeg må gjøre noe drastisk nå! Noe betydningsfullt. Noe som forandrer meg for alltid

Anonymkode: 0bc89...dba

[AnonymBruker]

Har det akkurat som deg. Har ingenting å leve for, falske venner som ikke bryr seg er det eneste jeg har. Blitt knust av den eneste jeg elsket. 

Anonymkode: 80b21...881

[Tusseladen]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har gått til psykolog i evigheter. Så klikka det for meg bare av å være i det rommet, så jeg har nå avsluttet behandlingen.

Anonymkode: 0bc89...dba

Det er masse å leve for. Se rundt deg, åpne øynene, se utenfor deg selv. Ting går over. Også depresjoner. Problemer varer som regel ikke evig. Medisiner? Bruker du det?

[Gjest SVK]

Hemmeligheten er å finne noe å leve for.  Ser du skriver det er for sent å få venner, men det er ALDRI for sent å få venner.  Samme gjelder alt annet du nevner som hobby, kjæreste, opplevelser, osv

 

Endret 14. desember 2018 av SVK

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har det akkurat som deg. Har ingenting å leve for, falske venner som ikke bryr seg er det eneste jeg har. Blitt knust av den eneste jeg elsket. 

Anonymkode: 80b21...881

Jeg har èn venn, og en som pleide å være det. Vi er sjelden sammen. De har jo et liv, det har ikke jeg. Hadde jeg hatt noe å støtte meg til.. Noe studier eller jobb eller noe.. Men jeg er for håpløs til slike ting. Jeg har ikke en krone i inntekt, ikke nav eller jobb eller noe. Prøvd å få meg jobb, men.. Får aldri svar, eller så går intervjuet til helvete. Sist gang spydde jeg før intervjuet. Håper ting ordner seg for deg.

3 minutter siden, Tusseladen skrev:

Det er masse å leve for. Se rundt deg, åpne øynene, se utenfor deg selv. Ting går over. Også depresjoner. Problemer varer som regel ikke evig. Medisiner? Bruker du det?

Hva da? Denne "depresjonen" har vart hele mitt liv. Men, jeg tror ikke det er en depresjon. Jeg tror bare det er meg. Det er ingen løsning. Nei, ikke medisiner! Og jeg kan ikke valse tilbake til legen for ny henvisning nå! Det ville vært et nederlag og jeg prøver å akseptere at jeg må gå til grunne

2 minutter siden, SVK skrev:

Hemmeligheten er å finne noe å leve for.  Ser du skriver det er for sent å få venner, men det er ALDRI for sent å få venner.  Samme gjelder alt annet du nevner som hobby, kjæreste, opplevelser, osv

 

Det ER for sent. Jeg er ødelagt. Det hadde du skjønt hvis du så inn i hjernen min 

Anonymkode: 0bc89...dba

[Tusseladen]

Det må da være noe du liker? Dyr? Lese? Musikk? Sjokolade?Tv?

[AnonymBruker]

Fikk meg et barn, det er min (eneste) grunn for å leve. 

Anonymkode: a4bd9...a2e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Tusseladen skrev:

Det må da være noe du liker? Dyr? Lese? Musikk? Sjokolade?Tv?

Ja, men slike ting skaper ikke et liv. Mat er en av de store grunnene til at jeg ikke orker mer.

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Fikk meg et barn, det er min (eneste) grunn for å leve. 

Anonymkode: a4bd9...a2e

Det er bra at du har funnet en mening i livet. Selv er jeg ikke i stand til å ta vare på et barn, tror jeg. Jeg klarer ikke en gang å pusse tenner hver dag 

Anonymkode: 0bc89...dba

[Tusseladen]

Kan du ikke skrive litt om hvorfor alt føles så håpløst?

[Tusseladen]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men slike ting skaper ikke et liv. Mat er en av de store grunnene til at jeg ikke orker mer.

Joda.Slike "små"ting kan absolutt gjøre livet verdt å leve. Grip fatt i det du liker. Du kommer ikke til å være nede i denne dalen for alltid. Det virker også for meg som at du virkelig trenger medisinsk behandling. 

[Chantielle]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva gjør man når man har ingenting å leve for?

Venner? Skulle ønske jeg hadde det. Nå er det for sent.

Jobb? Nei.

Studier? Nei. 

Hobby? Orker ikke mer.

Kjæreste? Nei

Familie? En byrde. Bryr meg nesten ikke lenger.

Opplevelser? Ingen

Jeg kommer ikke på en eneste ting som er verdt å leve for. Har ikke energi, mot eller råd til noe. Er redd for min egen skygge. Fremtid? Den er nok ødelagt. Det eneste jeg har er min ungdommelige utseende, men det er ellers ikke mye ungdommelighet hos meg

Anonymkode: 0bc89...dba

Beklager..men nå kommer jeg til  være en skikkelig drittsekk. Du er herved advart..sånn at du kan selv velge om du leser videre.Det jeg vil si..kommer langt etter disse ordene så du har full mulighet til å droppe mine ord.
************************************************************************************************************************






Vet du hva...du er så sinnsykt heldig!! du lever,...du har mange muligheter foran deg,om du lurer på hvilke...send meg en melding og jeg skal med glede hjelpe deg.
Jeg mistet 3 av mine nærmeste på 6 uker,de hadde ikke noe valg.Det har DU
Grav deg nå ut av din selvmedlidenhet......!Det finnes utallige muligheter for deg,dersom du er villig til å  stille opp og gjøre noe selv!















 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Tusseladen skrev:

Kan du ikke skrive litt om hvorfor alt føles så håpløst?

Det er ikke lov å skrive om slike ting her. Men en stor del av grunnen er at jeg er ensom inn til margen. Jeg er helt alene med mitt sinnsyke hode. Jeg måtte presse meg så ekstremt for å få hjelp, og så trodde jeg alt skulle bli bra. Det ble bare verre. Jeg kunne ikke takle det. De hørte ikke på noe jeg sa. De misforsto alt. De ville ikke snakke om det jeg trengte hjelp med. Det føltes bare som et overtramp. Så da kunne jeg ikke det lenger. Og det... det var liksom mitt siste håp. Den hjelpen alle prater om. Nå kan jeg bare hjelpe meg selv. Jeg kan ikke si til familien min at det ikke går bra lenger. Og ikke en eneste del av kroppen min har lyst til noe som helst lenger

Akkurat nå, Nettvenn skrev:

Vet du hva...du er så sinnsykt heldig!! du lever,...du har mange muligheter foran deg,om du lurer på hvilke...send meg en melding og jeg skal med glede hjelpe deg.
Jeg mistet 3 av mine nærmeste på 6 uker,de hadde ikke noe valg.Det har DU
Grav deg nå ut av din selvmedlidenhet......!Det finnes utallige muligheter for deg,dersom du er villig til å  stille opp og gjøre noe selv!

Kanskje jeg er heldig. Men alt jeg ønsker meg er at jeg også kan få en dødelig sykdom. Det er trist å høre at du har mistet noen du holder kjær. Jeg skulle byttet plass med dem.

Anonymkode: 0bc89...dba

[Tusseladen]

1 minutt siden, Nettvenn skrev:

Beklager..men nå kommer jeg til  være en skikkelig drittsekk. Du er herved advart..sånn at du kan selv velge om du leser videre.Det jeg vil si..kommer langt etter disse ordene så du har full mulighet til å droppe mine ord.
************************************************************************************************************************






Vet du hva...du er så sinnsykt heldig!! du lever,...du har mange muligheter foran deg,om du lurer på hvilke...send meg en melding og jeg skal med glede hjelpe deg.
Jeg mistet 3 av mine nærmeste på 6 uker,de hadde ikke noe valg.Det har DU
Grav deg nå ut av din selvmedlidenhet......!Det finnes utallige muligheter for deg,dersom du er villig til å  stille opp og gjøre noe selv!















 

Jeg er ikke enig. Er man ordentlig deprimert nytter det ikke å komme med formaninger. Hvis dette innlegget er reelt er det snakk om en dypt deprimert person som trenger hjelp. Man er ikke i stand til å tenke klart som alvorlig deprimert.

[AnonymBruker]

Jeg har nesten de samme spørsmålene som deg. 
Venner? nja... men jeg har ikke så behov for sosial kontakt, og godtar bare at folk er opptatt med seg og sitt. Tar det ikke som et tegn på at de eksluderer meg, men folk sprer seg bare lit enkelt og greit.
Ellers ble jeg mobbet på ungdomsskolen og videregående, og har endt opp som en like stor taper som mine verste mobbere.

Jobb? Mistet den pga bedriften gikk konk! var bare vikar, men uansett, nå har jeg INGENTING å gå til. Hadde full jobb i 7 år, men så fikk jeg ikke lov å jobbe mer pga depresjonen grep helt gjennom. Planen er selvfølgelig at jeg skal ut igjen, men det tar så helvettes lang tid og jeg får så jævla mye angst med tanke på at den kanskje ikke forsvinner helt.

Kjæreste? nei  Forelsker meg ikke i de som er i nærheten. En jeg liker er uaktuell på mange måter, men ikke pga han er gift. Ingen i min familie ble glad for å høre om han. Fant meg liksom "endelig" en da, men da ble det bare nedtur liksom. 

Studier? jævla bortkasta penger. ender bare med et høyt lån. Skjønner ikke hvorfor folk skryter det så opp. Det er få utdannelser som sikrer deg en god jobb, resten gir deg bare en høy gjeld og "normal" inntekt.

Familie? ja, en god en, men kusiner og fettere har stiftet familie og tanter og onklers prioriteringer går dit. mamma stiller opp, men jeg måtte være vitne til at hun var hjernevasket gjennom oppveksten min av en mann hun var lenge sammen med. så jeg sliter med å stole på vurderingsevnen hennes. "mamma har alltd rett" sies det, men jeg vet ikke jeg ? 

Opplevelser? ja! har hatt mange, men desto større er skuffelsen når jeg ser hvor jeg "hører hjemme" , nemlig her med depresjonen. mens vennene jeg fikk danser videre med karrieren sin. 

Anonymkode: 66fe1...6ca

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Nettvenn skrev:

Vet du hva...du er så sinnsykt heldig!! du lever,...du har mange muligheter foran deg,om du lurer på hvilke...send meg en melding og jeg skal med glede hjelpe deg.
Jeg mistet 3 av mine nærmeste på 6 uker,de hadde ikke noe valg.Det har DU
Grav deg nå ut av din selvmedlidenhet......!Det finnes utallige muligheter for deg,dersom du er villig til å  stille opp og gjøre noe selv!

Veldig respektløst og uvitende utsagn.

Anonymkode: 25881...46c

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fikk meg et barn, det er min (eneste) grunn for å leve. 

Anonymkode: a4bd9...a2e

men da må man jo være i stand til å skaffe seg en mann.

Anonymkode: 79134...c0a