Gå til innhold

Synes du livet ditt er hardt?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Tja, sett utenfra er livet mitt veldig flott. Har gode venner, familie og studerer et studium med høye opptakskrav. Men selv opplever jeg livet som ganske tungt på grunn av psykisk sykdom.

Anonymkode: e0613...a1f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

On 12/12/2018 at 8:06 AM, Dævendøtte said:

De første 35 åra av livet mitt var harde, både fysisk, økonomisk, psykisk og ellers på alle måter.

Alt ble bedre etter jeg begynte i ny jobb og fikk bedre økonomi, begynte å trene, spise sunt og etterhvert ble jeg også mer positiv til meg selv og andre. 

Nå som femtiåring føler jeg at livet er fantastisk, er glad hver morgen og gleder meg over livet. Er takknemlig hver eneste dag for at jeg klarte å snu livet mitt. Helt på egen hånd. 

Men hvordan du klarer å få til uendelig med husarbeid når du bor alene, det forstår jeg virkelig ikke. 

Å så bra håper dette skjer meg og. Føler meg veldig alene for tiden... Vanskelig jobbmarked

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke hardt, men tomt, meningsløst og gledesløst. Tror jeg bare har en nihilistisk tankegang, alltid hatt. Tjener dårlig, dårlig arbeidsmiljø, har ingen venner, lite kontakt med familie. Jobben min er summen av alle de idiotiske valgene jeg har tatt i det utakknemmelige livet mitt. Gift, men vi bor ikke sammen, og jeg vet ikke en gang om jeg vil være gift. Har ikke vært lykkelig på nesten tre år. Det har vært en svært tung periode.

Jeg takler å være alene, men noen ganger blir jeg så forferdelig ensom, føler meg fullstendig mislykka for når dere KG-kvinner snakker om venninner, ja, det er nærmest et fremmedord for meg. Har aldri hatt solide vennskap, og føler det er noe feil med meg, ingen liker meg. Vet ikke hvordan jeg skaffer venner. Sliter med det sosiale uansett, småprat, å si de riktige tingene, å forstå folk, nei klarer det ikke. 

Har ingen planer om å avslutte livet, men om jeg fikk en beskjed om at dør om tre uker, hadde jeg ikke blitt så trist. 

Nå tror jeg at jeg har eggløsning, for med PMS-en kommer ikke tristhet - nei, det er sorg, et uendelig tungsinn, en visshet om at livet er slit, så er det over. Begynner lett å gråte, og har bare lyst til å drikke sorgene vekk, for når jeg er full, da er jeg faktisk glad. 

Anonymkode: d30f8...638

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Psykisk, ja. Sliter med depresjon og angst på et daglig basis og har veldig lite selvtillit. Men har en god jobb med flotte kolleger og en fantastisk sjef, i tillegg til at jeg har flere venner enn jeg egentlig har tid til, så jeg klarer meg bra fra dag til dag på på pur trass.

Anonymkode: 374ab...1c0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dævendøtte
11 timer siden, origin skrev:

Å så bra håper dette skjer meg og. Føler meg veldig alene for tiden... Vanskelig jobbmarked

Ønsker deg alt godt :xpb_knuddel: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Dævendøtte said:

Ønsker deg alt godt :xpb_knuddel: 

Takk og takk. Lørdag. slaraffen dag med god mat og velvære dag

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På ‎12‎.‎12‎.‎2018 den 8.06, Dævendøtte skrev:

De første 35 åra av livet mitt var harde, både fysisk, økonomisk, psykisk og ellers på alle måter.

Alt ble bedre etter jeg begynte i ny jobb og fikk bedre økonomi, begynte å trene, spise sunt og etterhvert ble jeg også mer positiv til meg selv og andre. 

Nå som femtiåring føler jeg at livet er fantastisk, er glad hver morgen og gleder meg over livet. Er takknemlig hver eneste dag for at jeg klarte å snu livet mitt. Helt på egen hånd. 

Men hvordan du klarer å få til uendelig med husarbeid når du bor alene, det forstår jeg virkelig ikke. 

Bra du har det bedre nå :) Her har det vært en litt mindre hard uke enn vanlig heldigvis. Grunnen til at jeg har så mye husarbeid er pga husdyr. De roter som bare det, og søler mat/vann overalt. Bruker minst 1 time hver dag på å vaske gulv eller rydde opp etter de. Syns det er slemt å kaste de ut når jeg drar på jobb og sånn, er jo ganske kaldt ute nå. 

Syns fortsatt at livet er tungt og jeg har 200 kr som skal vare til onsdag. Heldigvis har jeg nok mat. Er litt kjipt å gå på senteret og se folk shoppe som f. Jeg har ikke råd til det og aner ikke når jeg får råd til det heller. 

Men alle har vi vårt, vet jeg er heldig som har helsa og kan gjøre som jeg vil. Frihet er undervurdert. Da jeg bodde i Sør-Amerika f.eks kunne jeg ikke gå ut alene pga fare for miner/bli skutt/ranet etc. Så jeg setter jo pris på tryggheten i Norge.

Kanskje det hjelper om vi kommer på en ting vi er takknemlig for hver dag? 

Jeg er i dag takknemlig for at jeg skal ha taco til middag, har gledet meg i hele dag :) Hva med dere? 

Anonymkode: db221...2e2

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm meg TS over. Aner ikke hvorfor AB-koden endret seg. Merkelig. 

Anonymkode: db221...2e2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11.12.2018 den 16.51, AnonymBruker skrev:

Har vært på DPS tidligere, var innlagt over en periode, men syntes ikke det fungerte. Var hos en spesialist og fikk diagnostisert sosial angst og kronisk tilbakevendende depresjon

Anonymkode: 55b63...a91

Huff, sistnevnte diagnose gir meg angst å bare høre om. Vil det si at du garantert vil bli deprimert igjen? :( er redd jeg lider av det samme selv, for mesteparten av mitt liv har jeg vært ulykkelig. Kan være glad i korte perioder, men det kommer tilbake.

Anonymkode: 9b992...4be

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja jeg synes livet er hardt. jeg har svart her tidligere, men kan oppdatere. Om nettene våkner jeg ofte, og jeg får en så realistisk følelse liksom. Alt kjennes så umulig. Livet skal liksom bare ta og ta, men gir ingenting tilbake. Jeg er vitne til så mange som får til tingene de planlegger...de lever like bekymringsløst som de gjorde som barn. ikke at jeg skal syte over at andre har det bra, men jeg skjønner bare ikke hva som bor i dem! Selv sliter jeg for den minste lille ting. Jeg er aldri i nærheten av det jeg ønsker...veien til alt er liksom langt. samme hvor lavt jeg sikter, så er veien lang. Så jeg lurer på hvorfor jeg lever....skal vi bare jobbe rævva av oss, være slitne når vi kommer hjem og MÅTTE sove fordi kroppen krever søvn, for så og stå opp og gå til en jobb som ikke gir oss noen ting? for så å gå hjem igjen og være sliten på nytt? hva skjedde med å ha en kjæreste å sette av tid til, se frem til å få familie, kunne kjøpe seg leilighet. dette er noe jeg har trodd de fleste klarer, men så er det visst mange av oss som kan se langt etter det. 

Anonymkode: 9b992...4be

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ja jeg synes livet er hardt. jeg har svart her tidligere, men kan oppdatere. Om nettene våkner jeg ofte, og jeg får en så realistisk følelse liksom. Alt kjennes så umulig. Livet skal liksom bare ta og ta, men gir ingenting tilbake. Jeg er vitne til så mange som får til tingene de planlegger...de lever like bekymringsløst som de gjorde som barn. ikke at jeg skal syte over at andre har det bra, men jeg skjønner bare ikke hva som bor i dem! Selv sliter jeg for den minste lille ting. Jeg er aldri i nærheten av det jeg ønsker...veien til alt er liksom langt. samme hvor lavt jeg sikter, så er veien lang. Så jeg lurer på hvorfor jeg lever....skal vi bare jobbe rævva av oss, være slitne når vi kommer hjem og MÅTTE sove fordi kroppen krever søvn, for så og stå opp og gå til en jobb som ikke gir oss noen ting? for så å gå hjem igjen og være sliten på nytt? hva skjedde med å ha en kjæreste å sette av tid til, se frem til å få familie, kunne kjøpe seg leilighet. dette er noe jeg har trodd de fleste klarer, men så er det visst mange av oss som kan se langt etter det. 

Anonymkode: 9b992...4be

Jeg forstår deg veldig godt! Har det sånn jeg også i perioder. Og blir så misunnelig på de som har noen å komme hjem til. Jeg har ingen. Bortsett fra dyrene mine. Og liten familie + venner som er egoistiske og bare bryr seg om seg selv. 

Anonymkode: 16df2...3cd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ja jeg synes livet er hardt. jeg har svart her tidligere, men kan oppdatere. Om nettene våkner jeg ofte, og jeg får en så realistisk følelse liksom. Alt kjennes så umulig. Livet skal liksom bare ta og ta, men gir ingenting tilbake. Jeg er vitne til så mange som får til tingene de planlegger...de lever like bekymringsløst som de gjorde som barn. ikke at jeg skal syte over at andre har det bra, men jeg skjønner bare ikke hva som bor i dem! Selv sliter jeg for den minste lille ting. Jeg er aldri i nærheten av det jeg ønsker...veien til alt er liksom langt. samme hvor lavt jeg sikter, så er veien lang. Så jeg lurer på hvorfor jeg lever....skal vi bare jobbe rævva av oss, være slitne når vi kommer hjem og MÅTTE sove fordi kroppen krever søvn, for så og stå opp og gå til en jobb som ikke gir oss noen ting? for så å gå hjem igjen og være sliten på nytt? hva skjedde med å ha en kjæreste å sette av tid til, se frem til å få familie, kunne kjøpe seg leilighet. dette er noe jeg har trodd de fleste klarer, men så er det visst mange av oss som kan se langt etter det. 

Anonymkode: 9b992...4be

Derfor hoppet man av lenge før dette fikk satt seg skikkelig fast.

Anonymkode: ea65e...79b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dævendøtte
36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje det hjelper om vi kommer på en ting vi er takknemlig for hver dag? 

Jeg er i dag takknemlig for at jeg skal ha taco til middag, har gledet meg i hele dag :) Hva med dere? 

Taco er digg :) Spiser det ofte, enkelt, rimelig sunt og ikke minst namnam. Med masse rømme og chili! 

I dag er jeg takknemlig for at jeg ikke våknet kl 4 som jeg pleier, men klarte å sove helt til kl 0545. For meg er det ganske stort, ikke så morsomt å våkne tre timer før alle andre står opp. Små gleder, men gode gleder :)

Og etter jeg har lest om Kongo, barnearbeid og kobolt, er jeg enda mer glad for at jeg bor i Norge. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 timer siden, Dævendøtte skrev:

Taco er digg :) Spiser det ofte, enkelt, rimelig sunt og ikke minst namnam. Med masse rømme og chili! 

I dag er jeg takknemlig for at jeg ikke våknet kl 4 som jeg pleier, men klarte å sove helt til kl 0545. For meg er det ganske stort, ikke så morsomt å våkne tre timer før alle andre står opp. Små gleder, men gode gleder :)

Og etter jeg har lest om Kongo, barnearbeid og kobolt, er jeg enda mer glad for at jeg bor i Norge. 

Jeg er takknemlig for hver eneste kopp kaffe. Og for at jeg har masse ved, så vinteren kan bli så kald den bare vil.

Jeg er takknemlig for at jeg har mitt lille hus og bor trygt og godt. Jeg er takknemlig for at jeg slipper å jobbe. Og for at jeg skal ha mors kjøttkaker til middag i morgen:-)

Anonymkode: ea65e...79b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med bipolar lidelse og alvorlig depresjonen nå... ja.. burde vært innlagt...

Anonymkode: 3bf2e...c62

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjærlighetsbarn98
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bra du har det bedre nå :) Her har det vært en litt mindre hard uke enn vanlig heldigvis. Grunnen til at jeg har så mye husarbeid er pga husdyr. De roter som bare det, og søler mat/vann overalt. Bruker minst 1 time hver dag på å vaske gulv eller rydde opp etter de. Syns det er slemt å kaste de ut når jeg drar på jobb og sånn, er jo ganske kaldt ute nå. 

Syns fortsatt at livet er tungt og jeg har 200 kr som skal vare til onsdag. Heldigvis har jeg nok mat. Er litt kjipt å gå på senteret og se folk shoppe som f. Jeg har ikke råd til det og aner ikke når jeg får råd til det heller. 

Men alle har vi vårt, vet jeg er heldig som har helsa og kan gjøre som jeg vil. Frihet er undervurdert. Da jeg bodde i Sør-Amerika f.eks kunne jeg ikke gå ut alene pga fare for miner/bli skutt/ranet etc. Så jeg setter jo pris på tryggheten i Norge.

Kanskje det hjelper om vi kommer på en ting vi er takknemlig for hver dag? 

Jeg er i dag takknemlig for at jeg skal ha taco til middag, har gledet meg i hele dag :) Hva med dere? 

Anonymkode: db221...2e2

Miner i Sør-Amerika? Hvilket land var dette snakk om?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest Kjærlighetsbarn98
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Med bipolar lidelse og alvorlig depresjonen nå... ja.. burde vært innlagt...

Anonymkode: 3bf2e...c62

❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Daryl Dixon

Synes livet kan være hardt. Opplevd mye traumer fysisk, og slitt mye psykisk etterpå. Nesten 10 år med motgang, kast på kule. Opplevd mye fint og som jeg setter pris på, men hadde et forsøk på å avslutte livet i høst. Da fikk jeg bekreftet diagnosen bipolar 2. Har mye støtte og hjelp nå, så kanskje det blir bedre, kanskje de 10 neste årene blir lysere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Derfor hoppet man av lenge før dette fikk satt seg skikkelig fast.

Anonymkode: ea65e...79b

hoppe av hva ??

Anonymkode: 9b992...4be

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hoppe av hva ??

Anonymkode: 9b992...4be

Karusellen med tidlig opp, jobbe til en stuper, hjem og sove, repeat.

Anonymkode: ea65e...79b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...