Kjæreste med barn

[Gjest Nilsen32]

1 time siden, saltvann skrev:

Det høres ut som om han er veldig heldig som har deg!
Ofte så kan man glemme å sette pris på ting, noe jeg tror han har glemt..
Du må bare ta opp med han hvordan du har det.

Du ønsker barn og å flytte sammen, men han er ikke klar?
Høres litt typisk ut, at han sier dere skal det, men passer dårlig nå. Hørt hva han tenker? Tenker han om 1 år eller 5 år eller 10 år?
Ta litt pause fra å være den gode stemor, for nå trenger du hvile. Ikke ta henne når han skal jobbe. Ha andre planer. Han trenger å bli påminnet om hvor heldig han er som har deg.
Sikker på at han vil ha flere barn? Ofte de bare sier ting som damen vil høre.. men så skjer det aldri..
 

Takk for det😊

Han har ikke gitt meg noe tid, han bare sier at han ikke er klar enda. At det KOMMER til å skje men jeg aner ikke når. Han sier også at vi skal ha barn men at det blir ett fremtidsprosjekt. Jeg er jo 34 og ser at eggstokkene mine renner bort😅 Men jeg kan jo ikke tvinge han til noe han ikke er klar for. Men jeg kjenner jo at jeg er redd for at han aldri kommer til å bli klar så sitter jeg der som 38 åring singel og uten barn😐

[estrella]

Akkurat nå, Nilsen32 skrev:

Godt å høre andre i samme posisjon. Man føler seg så alene innimellom. Men hvor mye gjør du i hverdagen? Om jeg kan spørre? Hva er det som egentlig forventes av oss bonusmødre? Jeg bor jo ikke sammen med typen min men de dagene jeg er der føler jeg det forventes at jeg skal delta aktivt i familielivet med henting på skolen, passing når han må jobbe sent etc.

Vi voksne skiller egentlig ikke mellom oss hvem som gjør hva. Jeg deltar som han er min unge. For han er jo det. Vi har et felles hjem og jeg får lov av både han og mammaen å delta på lik linje med henne. Han har en pappa, men de ser hverandre lite (far bor i et annet land). Så på en måte fyller jeg hans sko? Selv om jeg ikke er mann 😅. Det er ikke sånn "kan du passe han?"-relasjon. Det er mer "det er foreldresamtale idag, drar du denne gangen?"

[Gjest Nilsen32]

3 minutter siden, estrella skrev:

Vi voksne skiller egentlig ikke mellom oss hvem som gjør hva. Jeg deltar som han er min unge. For han er jo det. Vi har et felles hjem og jeg får lov av både han og mammaen å delta på lik linje med henne. Han har en pappa, men de ser hverandre lite (far bor i et annet land). Så på en måte fyller jeg hans sko? Selv om jeg ikke er mann 😅. Det er ikke sånn "kan du passe han?"-relasjon. Det er mer "det er foreldresamtale idag, drar du denne gangen?"

Så fint. Så du er ikke enig i de andre på den tråden her som mener han utnytter meg ved at jeg gjør så mye? Vi bør forøvrig ikke sammen.

[AnonymBruker]

Ts, hvor tidlig ble det slutt med barnemor?

Mange menn er drit late. Kanskje han er en slik, som ikke gjorde sin del da de fikk barn, og så ble det slutt. Høres litt ut som den typen mann, han der.

Hvis dere får barn, er du da stuck alene med ansvaret for baby og bonusdatter. 

Anonymkode: f7df5...4bb

[saltvann]

Om du er 34 år og han ikke er klar, så må du nesten ta en alvorsprat med han. Kan ikke vente og vente og vente. Sikker på at du kan få barn? Veldig mange som bruker flere år på å få det til.. mens andre er heldige som får det til med en gang..

Han lever godt slik han har det nå, så hvorfor skal han endre på dette?
 

[AnonymBruker]

Han høres bare så alt annet enn OK ut, denne kjæresten din. Tenk å si at han synes han kjøper mat oftere enn deg, er det virkelig mulig! Og den eneste grunnen til at han ikke vil flytte sammen, må jo være at han holder utkikk etter noen "bedre". Av hensyn til barnet kan det umulig være, siden du nesten er mer sammen med barnet enn det han selv er. Har heller aldri hørt om en mann som er så fiksert på barnet sitt at han sitter og viser babybilder til ny kjæreste i timesvis. Tror heller han savner kjernefamilien og eksen, dessverre. Du kan jo si til ham at du - nettopp av hensyn til barnet - ikke ønsker å være så mye sammen med ham i de ukene han har henne. For hvis det blir slutt så blir det tyngre for barnet jo nærmere hun er knyttet til deg, eller hva? Du må vurder hvor lenge du er villig til å sette dine egne ønsker på vent. Som du selv sier, litt dumt å plutselig være 38 år og nysingel hvis du egentlig ønsker egne barn. 

Anonymkode: 7d2ed...27d

[regine]

Har ikke orket å lese alle svarene - men TS - dette MÅ du slutte med. NÅ. 

Barnet er hos far for å være sammen med far, ikke med deg. Du skriver at du har henne hele helger, henter en ettermiddag og passer henne på natta for å levere på skolen neste morgen. Jeg blir helt sjokkert over denne farne. Han burde ikke ha 50/50 når han overhode ikke er istand til å ta vare på ungen SIN. 

Greit at du ønsker å være grei og stille opp - men du tar jo alt ansvar når han har ungen. Jeg fatter ikke at du gidder, det er den ene - men hva slags FAR er dette? Mener du virkelig at han er en super mann/far når han ikke tar vare på ungen sin og forventer, ja nesten forlanger at du skal stille opp????? Og du «leker» husmor og mor og blir utslitt og frustrert, blant annet fordi du VET at dette ikke er riktig. 

Dersom dette er den mannen du tror han er, så tar han selv ansvar for SITT barn. At du en skjelden gang passer noen timer - OK - men hele helgen? Hente og levere på skolen? NEI, det skal du ikke. Da må barne få lov å være hjemme hos mor. Som mor ville jeg virkelig satt meg på bakbeina hvis far hadde holdt på sånn, da hadde ungen hatt det bedre med mindre samvær og fast bosted hos den som prioriterer barnet og ikke overlater ansvaret til noen andre. 

For din egen del, TS, så må du gjøre endringer nå. Du er allerede sliten, du forsaker din egen jobb og tilværelse, du tør (!) ikke snakke om å flytte sammen, framtid og felles barn. Dessuten - dersom dere flytter sammen, så blir du husholderske og barnepasserske på heltid og kan ikke bare gå, på samme måten som du kan (og skal!) nå. Jeg sier ikke at du må avslutte forholdet, men du MÅ sette noen krav og noen grenser, ellers ödelegge du så mye for deg selv. 

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke eksakt hva du vil diskutere i denne tråden, men basert på det du har formidlet virker det som du strever vettet av deg og gjør nesten hva som helst for at han skal la deg flytte inn til seg og kanskje, bare kanskje, vil gi deg barnet du drømmer om.

Jeg syns det virker som han utnytter deg og ikke gir noe særlig i retur. Er du helt sikker på at du ikke tviholder på ham mest fordi du er så overklar for å stifte familie at du fortrenger hvordan situasjonen egentlig er? Eller opplever du at han viser genuin kjærlighet og omsorg for deg?

Hva om du tester hva som skjer dersom du slutter å avlaste ham med alt mulig. Han må jo elske deg for den du er og ikke bare være sammen med deg fordi du er kjekk å ha. Du kommer til å bryte sammen hvis du skal leve i redsel for at han vil gå fra deg hvis du ikke tilfredsstiller stort sett alle hans behov og forventninger. 

Anonymkode: 74358...218

[AnonymBruker]

Slå opp. Ingen kan eller bør forvente noe av kjæresten sin. Legg egne planer og slutt å vær perfekt og gjøre han til lags. Lev ditt liv som du vil! Han høres ikke ut som en god far. Blir du samboer med han vil han hvertfall forvente at du er barnevakt

Anonymkode: 03832...061

[Gjest Nilsen32]

På 7.12.2018 den 18.22, AnonymBruker skrev:

Ts, hvor tidlig ble det slutt med barnemor?

Mange menn er drit late. Kanskje han er en slik, som ikke gjorde sin del da de fikk barn, og så ble det slutt. Høres litt ut som den typen mann, han der.

Hvis dere får barn, er du da stuck alene med ansvaret for baby og bonusdatter. 

Anonymkode: f7df5...4bb

Det ble slutt ett år før han møtte meg. Han gjør jo mye også, gjør mesteparten. Men jeg bidrar kanskje 1-3 ganger i uka med familiære saker som henting, levering, legging etc.  Selv skulle jeg jo ønske at vi bodde sammen. 

[Glitnir]

37 minutter siden, Nilsen32 skrev:

Det ble slutt ett år før han møtte meg. Han gjør jo mye også, gjør mesteparten. Men jeg bidrar kanskje 1-3 ganger i uka med familiære saker som henting, levering, legging etc.  Selv skulle jeg jo ønske at vi bodde sammen. 

1-3 i uka med slike oppgaver er MYE som bonusmor. Og er bonusmor egentlig riktig betegnelse så lenge dere bare er kjærester og ikke engang bor sammen? I denne situasjonen burde slike oppgaver være unntaket som far IKKE kan kalkulere med i hverdagen - en gang i måneden max. 

Og at han legger så mye på deg med barnet sitt - det viktigste han har - men ikke vil bo med deg?! Da begynner dette å bli virkelig rart. Han bruker deg som gratis nanny og for sex, men kommer aldri noengang til å forplikte seg til noe mer med deg. 

[wintergirl]

Syns det er spesielt at han sier at damene til kameratene hans også passer deres barn og at det er normalt at en kjæreste gjør det. Høres utspekulert ut og manipulerende. For en vennegjeng han har. Ikke rart barnemor gikk i fra dem. Men hvis du syns det er greit ts og ikke mener han utnytter deg, så skjønner jeg ikke hvorfor du startet denne tråden.  Alt er jo i skjønneste orden. Du får passe barnet hans masse da og vente på til han er klar for å satse ordentlig på dere. 

Og de helgene han har barnet sitt så bør han si nei til å jobbe. Er vel en grunn til at han har barnet de gitte helgene, men fordi han har erobret selveste Mary Poppins, så kan han jobbe når han vil. Så jo, det er ren utnyttelse. Hvem eller skulle passet barnet hans? 

Endret 13. desember 2018 av wintergirl