Kjæreste med barn

[Gjest Nilsen32]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 1.5 år. Vi bor ikke sammen.  Han har ett barn på 6 år 50%. Jeg møtte henne veldig kjapt, vi var også kjapt veldig trygge på hverandre og visste at det var oss. Barnet ble veldig fort knyttet til meg og vi er veldig gode venner.  Jeg hjelper ofte til med barnet når jeg har mulighet. Nå i helga har jeg henne hele lørdag og søndag fordi han må jobbe. Jeg henter henne innimellom på skolen og har også levert henne ved flere anledninger. Jeg liker å hjelpe til. Vi ferierer mye sammen og alt flyter godt. 

Men innimellom blir jeg så sliten. Jeg er jo ikke alltid like interessert i å se på 100 babybilder, prate om hvor søt barnet var da hun pusset tenna med venstre hånd, hvordan hun oppførte seg hos tannlegen osv. Jeg smiler jo og nikker og deltar aktivt i samtalen. Og jeg er jo glad for at han har ett så fint forhold til barnet. Men noen ganger, blir jeg sliten av å hele tiden måtte stå på tå hev. Jeg syns det er fint at han har god kontakt med eksen, men jeg blir også sliten av å hele tiden stå ute for "gjengen" deres. Jeg har lyst til å bo sammen men forstår jo også at vi må bruke god tid på det, fordi han har ett barn. Men jeg føler at jeg må være en perfekt kjæreste, perfekt bonusforelder, perfekt husmor hele tiden for å bevise at det blir bra å bo med meg. Jeg har jo aldri oppdratt ett barn før, aldri diskutert om tannpuss og leggetider. Men nå har det blitt en del av hverdagen. Og jeg har ikke peiling på hva jeg holder på med. Men allikevel må jeg få det til på best mulig måte  fordi han skal ville bo med meg, for at jeg skal bli en "verdig" bonusmor for barnet. For at det skal fungere at vi 3 blir en familie. Og jeg føler han tar det så for gitt at jeg skal gjøre alt.. Han sier at alle andre sine kjærester gjør det for vennene hans som har barn. Innimellom tenker jeg at jeg burde bare gjøre det lett for meg selv og finne meg en mann uten barn som jeg kan starte på nytt med. Men så vil jeg ha både han og henne i livet mitt! Og en annen ting. Jeg har så uendelig lyst på barn selv men det kan vi jo ikke prate om enda.. 

[Gjest Nilsen32]

og vær så snill. Ingen stygge kommentarer. Jeg prøver virkelig å gjøre dette så bra som mulig. Prøver å være den beste bonusmoren som går an..

[AnonymBruker]

Det høres ut som dette er veldig slitsomt for deg. Du må enten lære å leve med det på en mer avslappet måte, eller så må du gi opp og finne en ny mann som ikke har barn.  Både du og kjæresten må godta at du ikke er perfekt. Og det er ikke riktig av han å kreve at du skal gjøre alt. Det er ikke lett dette med bonusbarn og ny familie, men du må prøve å sette deg i respekt så både han og datteren hans forstår at det fins grenser for deg.  Du er ikke slaven til kjæresten og barnet hans! 

Anonymkode: 66823...81a

[Gjest Nilsen32]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres ut som dette er veldig slitsomt for deg. Du må enten lære å leve med det på en mer avslappet måte, eller så må du gi opp og finne en ny mann som ikke har barn.  Både du og kjæresten må godta at du ikke er perfekt. Og det er ikke riktig av han å kreve at du skal gjøre alt. Det er ikke lett dette med bonusbarn og ny familie, men du må prøve å sette deg i respekt så både han og datteren hans forstår at det fins grenser for deg.  Du er ikke slaven til kjæresten og barnet hans! 

Anonymkode: 66823...81a

Ja det er slitsomt. Men jeg syns det er så vanskelig å vite hvor mye en bonusmor skal gjøre, hvor ivrig en bonusmor skal være og hvor tilgjengelig hun skal være. Jeg er jo veldig glad i barnet og vi gjør mye sammen, jeg tar henne med på masse teater, fornøyelsesparker og svømmehaller etc. Men så får jeg så dårlig samvittighet når jeg syns det er slitsomt når han foreslår å sove sammen alle tre fordi jeg sover ekstremt lett, eller når jeg innimellom heller skulle ønske vi kunne tatt en kjærestetur istedenfor familietur. Og jeg forstår jo at dette er vanskelig for han også. Han har en kjæreste som han ikke har barn med, men barnet er viktigst og han vil aller helst tilbringe tid med oss 3. Og jeg vet jo at jeg har gått inn i ett forhold med noen som har barn frivillig. Men jeg skulle ønske det fantes en bok som fortalte hva som var riktig og feil😅

[AnonymBruker]

Du gjør ihvertfall hverken far eller barn en tjeneste ved å gjøre så mye alene sammen med bonusbarnet. Vil jo tro at barnets mor heller vil ha barnet hos seg enn hos far hvis han uansett skal jobbe hele helgen? Du høres selvutslettende ut, TS, og da er det ikke rart han tar deg for gitt. Hvorfor er det bare du som skal "bevise" noe? Hvis jeg var deg ville jeg funnet meg en annen mann og heller satset på egne barn.

Anonymkode: 7d2ed...27d

[wintergirl]

Hvorfor har han barnet når han jobber denne helgen? Bør han ikke ha fri hvis det er hans tur i helgene? Er dette mannen for deg så må også barnet bli en del av ditt liv, noe du fint beviser at hun er, men det er ingen selvfølge at du skal passe barnet så mye som du gjør for det. Det høres litt ut som din kjæreste tar det for gitt at kjærester skal være deres personlige barnevakt. Si ifra at du er glad for at han er en fin far som bryr seg om barnet sitt, men at det kan være fint å snakke om noe annet også. Syns du virker som en flott bonusmamma som gjør mer enn nok. Ikke la han bruke deg for alt du er verdt. Har da er liv du også, venner og familie.

[AnonymBruker]

TS, så fint at du hjelper til.

Men det hørest litt ut som han bruker deg. Spesielt når han sier at "alle kompisene hans har damer som hjelper til så mye..." Det blir veldig manipulerende.

Virker som han prøver å rømme unna tiden han skal ha barnet. Og han jobber når han har barnet i helgen? Det skjer vel kansje ikke så ofte, men hvorfor? Barnet kommer til han for å være med han. Barnet har tilknytning til sin pappa. Ok greit at hun kan ha en tilknytning til deg også, men det er noe helt annet når det gjelder mamma og pappa.  

 Det er viktig at han tar hovedjobben som omsorgsperson når barnet er hos dere, ikke at du gjør det bare fordi du er dama hans..Mao, han bør ta seg av henne og ta jobben sin som pappa seriøst. Det innebærer også å si til jobben at, beklager, akkurat denne helgen har jeg pappahelg.

Anonymkode: 069e9...63b

[Gjest Nilsen32]

3 timer siden, wintergirl skrev:

Hvorfor har han barnet når han jobber denne helgen? Bør han ikke ha fri hvis det er hans tur i helgene? Er dette mannen for deg så må også barnet bli en del av ditt liv, noe du fint beviser at hun er, men det er ingen selvfølge at du skal passe barnet så mye som du gjør for det. Det høres litt ut som din kjæreste tar det for gitt at kjærester skal være deres personlige barnevakt. Si ifra at du er glad for at han er en fin far som bryr seg om barnet sitt, men at det kan være fint å snakke om noe annet også. Syns du virker som en flott bonusmamma som gjør mer enn nok. Ikke la han bruke deg for alt du er verdt. Har da er liv du også, venner og familie.

Han får jo sett henne på kveldene når han jobber på dagen, sikkert litt sånn han tenker? Vet ikke jeg😅 Jeg har jo virkelig tatt denne bonusmor oppgaven seriøst og har tatt henne til meg med hele hjertet. Tilogmed familien min gjør det, passer på barnet og gir gaver og kos.  Tusen takk for fine ord ellers 😊

[Gjest Nilsen32]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS, så fint at du hjelper til.

Men det hørest litt ut som han bruker deg. Spesielt når han sier at "alle kompisene hans har damer som hjelper til så mye..." Det blir veldig manipulerende.

Virker som han prøver å rømme unna tiden han skal ha barnet. Og han jobber når han har barnet i helgen? Det skjer vel kansje ikke så ofte, men hvorfor? Barnet kommer til han for å være med han. Barnet har tilknytning til sin pappa. Ok greit at hun kan ha en tilknytning til deg også, men det er noe helt annet når det gjelder mamma og pappa.  

 Det er viktig at han tar hovedjobben som omsorgsperson når barnet er hos dere, ikke at du gjør det bare fordi du er dama hans..Mao, han bør ta seg av henne og ta jobben sin som pappa seriøst. Det innebærer også å si til jobben at, beklager, akkurat denne helgen har jeg pappahelg.

Anonymkode: 069e9...63b

Ja jeg er enig altså. Jeg dropper jo tilogmed jobber for å ha henne😅

[Gjest Nilsen32]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du gjør ihvertfall hverken far eller barn en tjeneste ved å gjøre så mye alene sammen med bonusbarnet. Vil jo tro at barnets mor heller vil ha barnet hos seg enn hos far hvis han uansett skal jobbe hele helgen? Du høres selvutslettende ut, TS, og da er det ikke rart han tar deg for gitt. Hvorfor er det bare du som skal "bevise" noe? Hvis jeg var deg ville jeg funnet meg en annen mann og heller satset på egne barn.

Anonymkode: 7d2ed...27d

Jeg aner ikke hvor logikken deres er oppi dette. Jeg forstår at han vil at jeg skal ha henne i ett par timer slik at han får se henne etter jobb. Men når det blir til at jeg henter henne på skolen en tirsdag, har henne alene kveld og natt og leverer henne på onsdag så skjønner jeg faktisk ikke hvorfor hun ikke  er hos mor. Kanskje de er redd for at hun blir kastet for mye fram og tilbake mellom hus?

[AnonymBruker]

Du burde dra fra han der, med tanke på den andre tråden din også. 

Anonymkode: d37bb...793

[wintergirl]

1 time siden, Nilsen32 skrev:

Han får jo sett henne på kveldene når han jobber på dagen, sikkert litt sånn han tenker? Vet ikke jeg😅 Jeg har jo virkelig tatt denne bonusmor oppgaven seriøst og har tatt henne til meg med hele hjertet. Tilogmed familien min gjør det, passer på barnet og gir gaver og kos.  Tusen takk for fine ord ellers 😊

Hva skulle han ha gjort hvis han var singel og ikke hadde noen til å passe? Greit å jobbe helg, men ikke når han har datteren eller? Dere er også "bare" kjærester enda. Men hvis du syns det er greit så er det jo ikke noe å tenke mer på.

[Gjest Nilsen32]

5 minutter siden, wintergirl skrev:

Hva skulle han ha gjort hvis han var singel og ikke hadde noen til å passe? Greit å jobbe helg, men ikke når han har datteren eller? Dere er også "bare" kjærester enda. Men hvis du syns det er greit så er det jo ikke noe å tenke mer på.

Ja akkurat det har jeg også tenkt på. Hva hadde han gjort om ikke jeg var her. Jeg vil jo hjelpe til. Det ligger i min natur å hjelpe til med alt når jeg er i ett forhold. Jeg klarer ikke bare sitte i sofaen og ser på at han stresser rundt for å rekke alt. Men skulle jo helst sett at vi bodde sammen. 

[AnonymBruker]

Ts,  slapp av. Jeg har to barn og har vært mor noen år å jeg vet ennå ikke hva jeg driver med. Men alt går seg til. Det høres ut som du stiller for høye krav til deg selv. Det er normalt å ønske både alenetid og kjæresteferie innimellom. Også for oss med egne barn. Lær deg og si nei innimellom å finn en balanse mellom stemor og barnløs du trives i. Jeg tror du blir en utmerket stemor uansett slik du forteller, selv om du velger å trekke deg litt tilbake.

Anonymkode: 69122...ea3

[Gjest Nilsen32]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts,  slapp av. Jeg har to barn og har vært mor noen år å jeg vet ennå ikke hva jeg driver med. Men alt går seg til. Det høres ut som du stiller for høye krav til deg selv. Det er normalt å ønske både alenetid og kjæresteferie innimellom. Også for oss med egne barn. Lær deg og si nei innimellom å finn en balanse mellom stemor og barnløs du trives i. Jeg tror du blir en utmerket stemor uansett slik du forteller, selv om du velger å trekke deg litt tilbake.

Anonymkode: 69122...ea3

Åh. Tusen takk❤❤❤

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så viktig for deg å bo sammen? Problemene deres forsvinner ikke av den grunn..

Anonymkode: b1129...cd3

[AnonymBruker]

23 timer siden, Nilsen32 skrev:

klipp

Men allikevel må jeg få det til på best mulig måte  fordi han skal ville bo med meg, for at jeg skal bli en "verdig" bonusmor for barnet. For at det skal fungere at vi 3 blir en familie. Og jeg føler han tar det så for gitt at jeg skal gjøre alt.. Han sier at alle andre sine kjærester gjør det for vennene hans som har barn. 

klipp

Unnskyld meg, men denne fyren er jo en skikkelig manipulerende type! Er du virkelig ikke mer verdt i egne øyne enn at du underkaster deg ham så til de grader? Hvis dere kommer fra et miljø der det er normalt at kvinner underkaster seg mannen totalt kan jeg forstå at du ikke skjønner at dette ikke er normalt, men ikke ellers. Hva sier foreldrene dine om dette her?

Anonymkode: 74358...218

[AnonymBruker]

På 2.12.2018 den 12.44, AnonymBruker skrev:

Unnskyld meg, men denne fyren er jo en skikkelig manipulerende type! Er du virkelig ikke mer verdt i egne øyne enn at du underkaster deg ham så til de grader? Hvis dere kommer fra et miljø der det er normalt at kvinner underkaster seg mannen totalt kan jeg forstå at du ikke skjønner at dette ikke er normalt, men ikke ellers. Hva sier foreldrene dine om dette her?

Anonymkode: 74358...218

Jeg syns bare det er så vanskelig fordi jeg aner jo ikke hva som er normalt når man er i forhold med en med barn. Hvor mye skal man bidra? Hvor mye skal man være der og hvor mye er det naturlig å engasjere seg etter 1.5 år uten å bo sammen? Føler jo jeg gjør veldig mye. Men at det ikke alltid er nok.

Anonymkode: fa4bf...86d

[Gjest Nilsen32]

På 2.12.2018 den 12.29, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det så viktig for deg å bo sammen? Problemene deres forsvinner ikke av den grunn..

Anonymkode: b1129...cd3

Problemet mitt er at jeg blir usikker når han IKKE vil bo sammen. Jeg er så redd for at han aldri skal bli klar og at han bare har meg her for å slippe å være alene.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Nilsen32 skrev:

Problemet mitt er at jeg blir usikker når han IKKE vil bo sammen. Jeg er så redd for at han aldri skal bli klar og at han bare har meg her for å slippe å være alene.

Han utnytter deg jo bare, TS, ser du virkelig ikke det? Og faktisk så er det sånn at jo mer du prøver å være den "perfekte bonusmor", desto mer vil han forakte deg. Maktbalansen i forholdet er jo helt "off". Rett ryggen, se din egen verdi selv først, da vil kanskje han også gjøre det. Eller enda bedre, finn deg en mann som er lydhør for dine behov også.

Anonymkode: 7d2ed...27d