Gjest Nilsen32 Skrevet 7. desember 2018 #21 Skrevet 7. desember 2018 18 minutter siden, AnonymBruker skrev: Han utnytter deg jo bare, TS, ser du virkelig ikke det? Og faktisk så er det sånn at jo mer du prøver å være den "perfekte bonusmor", desto mer vil han forakte deg. Maktbalansen i forholdet er jo helt "off". Rett ryggen, se din egen verdi selv først, da vil kanskje han også gjøre det. Eller enda bedre, finn deg en mann som er lydhør for dine behov også. Anonymkode: 7d2ed...27d Hvorfor vil han forakte meg om jeg prøver å være en perfekt bonusmor?
Gjest Dævendøtte Skrevet 7. desember 2018 #22 Skrevet 7. desember 2018 43 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg syns bare det er så vanskelig fordi jeg aner jo ikke hva som er normalt når man er i forhold med en med barn. Hvor mye skal man bidra? Hvor mye skal man være der og hvor mye er det naturlig å engasjere seg etter 1.5 år uten å bo sammen? Føler jo jeg gjør veldig mye. Men at det ikke alltid er nok. Anonymkode: fa4bf...86d Vel, i mine øyne gjør du mer enn nok, og jeg synes kjæresten din utnytter deg på det groveste! Både i måten han snakker til deg på, og måten han behandler deg på. Dette er ikke vanlig blant noen av de jeg kjenner. Klart man kan hjelpe til når det er krise, men det du beskriver er langt unna det. Virker som om du gir og gir og får lite tilbake.
Gjest Nilsen32 Skrevet 7. desember 2018 #23 Skrevet 7. desember 2018 Akkurat nå, Dævendøtte skrev: Vel, i mine øyne gjør du mer enn nok, og jeg synes kjæresten din utnytter deg på det groveste! Både i måten han snakker til deg på, og måten han behandler deg på. Dette er ikke vanlig blant noen av de jeg kjenner. Klart man kan hjelpe til når det er krise, men det du beskriver er langt unna det. Virker som om du gir og gir og får lite tilbake. Han gjør jo veldig mye fint for meg også men når han blir fort fordi jeg ikke høres like interessert ut i alt han har å si om barnet hver eneste gang blir jeg jo skuffet og føler at jeg må gjøre ting bedre. Er nok kanskje jeg Om må bygge opp tregheten min litt også.
addict Skrevet 7. desember 2018 #24 Skrevet 7. desember 2018 Han forventer at du skal stille opp som barnevakt og hente på skolen, men vil ikke at dere skal bo sammen etter 1,5 år..? Hva er du da, en nanny med benefits? 10
Gjest Dævendøtte Skrevet 7. desember 2018 #25 Skrevet 7. desember 2018 Akkurat nå, Nilsen32 skrev: Han gjør jo veldig mye fint for meg også men når han blir fort fordi jeg ikke høres like interessert ut i alt han har å si om barnet hver eneste gang blir jeg jo skuffet og føler at jeg må gjøre ting bedre. Er nok kanskje jeg Om må bygge opp tregheten min litt også. Du må bli tøffere og flinkere til å si nei. Du setter for høye krav til deg selv også, føler nesten at du går på nåler for å tilfredsstille kjæresten din. Du gir og han tar. Livet består av mer enn barn, kan du ikke si fra at du vil gjøre andre ting enn å se på bilder og videoer av ungen hans? Ta en real snakk med ham. Vil han ha deg, så viser han det. Trekker han seg tilbake eller går i angrep, stikk! Hvis jeg hadde vært bra nok til å ha ungen hans alene i helger osv, er jeg jammen bra nok til å bo sammen med også. Og snakke om barn må også være greit, du har et liv du også. Alt handler ikke om ungen hans.
Gjest Nilsen32 Skrevet 7. desember 2018 #26 Skrevet 7. desember 2018 Akkurat nå, Dævendøtte skrev: Du må bli tøffere og flinkere til å si nei. Du setter for høye krav til deg selv også, føler nesten at du går på nåler for å tilfredsstille kjæresten din. Du gir og han tar. Livet består av mer enn barn, kan du ikke si fra at du vil gjøre andre ting enn å se på bilder og videoer av ungen hans? Ta en real snakk med ham. Vil han ha deg, så viser han det. Trekker han seg tilbake eller går i angrep, stikk! Hvis jeg hadde vært bra nok til å ha ungen hans alene i helger osv, er jeg jammen bra nok til å bo sammen med også. Og snakke om barn må også være greit, du har et liv du også. Alt handler ikke om ungen hans. Takk. Jeg skal bli flinkere og tøffere😊
Gjest Nilsen32 Skrevet 7. desember 2018 #27 Skrevet 7. desember 2018 6 minutter siden, addict skrev: Han forventer at du skal stille opp som barnevakt og hente på skolen, men vil ikke at dere skal bo sammen etter 1,5 år..? Hva er du da, en nanny med benefits? Han sier at vi skal bo sammen en dag men at han ikke er klar enda..
AnonymBruker Skrevet 7. desember 2018 #28 Skrevet 7. desember 2018 34 minutter siden, Nilsen32 skrev: Hvorfor vil han forakte meg om jeg prøver å være en perfekt bonusmor? Fordi du tar den underlegne rollen, som den som hele tiden skal "please". Da vil han heller ikke sette pris på deg, og dere vil ikke få et likeverdig forhold. Du "selger deg for billig", rett og slett. Du har gitt ham all makt i forholdet, og det kan faktisk være irriterende i lengden. Anonymkode: 7d2ed...27d 6
Gjest loveli Skrevet 7. desember 2018 #29 Skrevet 7. desember 2018 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Fordi du tar den underlegne rollen, som den som hele tiden skal "please". Da vil han heller ikke sette pris på deg, og dere vil ikke få et likeverdig forhold. Du "selger deg for billig", rett og slett. Du har gitt ham all makt i forholdet, og det kan faktisk være irriterende i lengden. Anonymkode: 7d2ed...27d Dette! Han har deg rundt lillefingeren, manipulerer deg ved å si at "alle kompisene har det sånn" og han utnytter din dumsnillhet på det groveste. Noen mennesker blir slemme når de møter folk de merker at de kan utnytte, og jeg tror han utnytter deg.
Gjest Nilsen32 Skrevet 7. desember 2018 #30 Skrevet 7. desember 2018 20 minutter siden, loveli skrev: Dette! Han har deg rundt lillefingeren, manipulerer deg ved å si at "alle kompisene har det sånn" og han utnytter din dumsnillhet på det groveste. Noen mennesker blir slemme når de møter folk de merker at de kan utnytte, og jeg tror han utnytter deg. "Problemet" er jo at jeg liker å hjelpe til. Jeg har alltid vært en person som prøver å gjøre alt for at andre skal ha det bra og da får jeg det bra også. Så jeg har jo LYST til å hjelpe han også. Og han er jo super takknemmelig og sier at jeg er veldig fin og snill som hjelper til. Men allikevel så er jeg jo enig i at maktbalansen er litt skeiv. I dag presterte han å si at han syns han kjøper mer mat enn det jeg gjør. At jeg spiser oftere hos han enn han gjør hos meg...
Gjest loveli Skrevet 7. desember 2018 #31 Skrevet 7. desember 2018 (endret) 4 minutter siden, Nilsen32 skrev: "Problemet" er jo at jeg liker å hjelpe til. Jeg har alltid vært en person som prøver å gjøre alt for at andre skal ha det bra og da får jeg det bra også. Så jeg har jo LYST til å hjelpe han også. Og han er jo super takknemmelig og sier at jeg er veldig fin og snill som hjelper til. Men allikevel så er jeg jo enig i at maktbalansen er litt skeiv. I dag presterte han å si at han syns han kjøper mer mat enn det jeg gjør. At jeg spiser oftere hos han enn han gjør hos meg... Det er helt ok, men da må du være med en mann som ikke utnytter det og blir slem overfor deg. Du må finne en mann som er litt lik deg selv, slik at balansen blir mer riktig. Han er ikke veldig takknemlig når han sier det om maten. Hvis du skal betale mer for maten, skal han betale deg for å sitte barnevakt. 150,- i timen er greit, det er en helt vanlig lønn i dag. Jobber han 8 timer og kjører til/fra jobb på ytteligere en time skal du ha betalt for 9 timer = 1350,-. Endret 7. desember 2018 av loveli
Gjest Nilsen32 Skrevet 7. desember 2018 #32 Skrevet 7. desember 2018 Akkurat nå, loveli skrev: Det er helt ok, men da må du være med en mann som ikke utnytter det og blir slem overfor deg. Du må finne en mann som er litt lik deg selv, slik at balansen blir mer riktig. Han er ikke veldig takknemlig når han sier det om maten. Hvis du skal betale mer for måten, skal han betale deg for å sitte barnevakt. 150,- i timen er greit, det er en helt vanlig dårlig lønn i dag. Haha. Sant det!
Gjest O.G. Skrevet 7. desember 2018 #33 Skrevet 7. desember 2018 (endret) 2 timer siden, Nilsen32 skrev: Problemet mitt er at jeg blir usikker når han IKKE vil bo sammen. Jeg er så redd for at han aldri skal bli klar og at han bare har meg her for å slippe å være alene. Skjønner jeg godt, men tror du egentlig det vil bli så bra å være samboer med en fyr med en unge fra før? Edit: Er du egentlig interessert i å være stemor? Er du egentlig interessert i å alltid komme i andre rekke? Har du ikke lyst på en fyr som bare er din? Endret 7. desember 2018 av O.G.
AnonymBruker Skrevet 7. desember 2018 #34 Skrevet 7. desember 2018 På 1.12.2018 den 20.55, AnonymBruker skrev: Ts, slapp av. Jeg har to barn og har vært mor noen år å jeg vet ennå ikke hva jeg driver med. Men alt går seg til. Det høres ut som du stiller for høye krav til deg selv. Det er normalt å ønske både alenetid og kjæresteferie innimellom. Også for oss med egne barn. Lær deg og si nei innimellom å finn en balanse mellom stemor og barnløs du trives i. Jeg tror du blir en utmerket stemor uansett slik du forteller, selv om du velger å trekke deg litt tilbake. Anonymkode: 69122...ea3 Må signere denne og jeg har også barn. Anonymkode: 8c6b8...c10
Gjest Nilsen32 Skrevet 7. desember 2018 #35 Skrevet 7. desember 2018 6 minutter siden, O.G. skrev: Skjønner jeg godt, men tror du egentlig det vil bli så bra å være samboer med en fyr med en unge fra før? Edit: Er du egentlig interessert i å være stemor? Er du egentlig interessert i å alltid komme i andre rekke? Har du ikke lyst på en fyr som bare er din? Vi har det veldig fint sammen alle tre og jeg føler virkelig at vi er viktige på hver vår måte. Det gjør ikke noe for meg å være stemor, jeg syns det er koselig (Men såklart utfordrende til tider).
saltvann Skrevet 7. desember 2018 #36 Skrevet 7. desember 2018 Det høres ut som om han er veldig heldig som har deg! Ofte så kan man glemme å sette pris på ting, noe jeg tror han har glemt.. Du må bare ta opp med han hvordan du har det. Du ønsker barn og å flytte sammen, men han er ikke klar? Høres litt typisk ut, at han sier dere skal det, men passer dårlig nå. Hørt hva han tenker? Tenker han om 1 år eller 5 år eller 10 år? Ta litt pause fra å være den gode stemor, for nå trenger du hvile. Ikke ta henne når han skal jobbe. Ha andre planer. Han trenger å bli påminnet om hvor heldig han er som har deg. Sikker på at han vil ha flere barn? Ofte de bare sier ting som damen vil høre.. men så skjer det aldri.. 1
Gjest O.G. Skrevet 7. desember 2018 #37 Skrevet 7. desember 2018 1 time siden, Nilsen32 skrev: Vi har det veldig fint sammen alle tre og jeg føler virkelig at vi er viktige på hver vår måte. Det gjør ikke noe for meg å være stemor, jeg syns det er koselig (Men såklart utfordrende til tider). Det er noe du sier nå mens dere fremdeles er særboere det.
AnonymBruker Skrevet 7. desember 2018 #38 Skrevet 7. desember 2018 Skal ikke han tilpasse seg deg litt også? Han har en barnløs kjæreste. Da er det åpenbart at hun ønsker litt kjærestetid uten barn, en ferie, hun har lov til å ikke være den perfekte mor, for hun er ikke mor til barnet. Det holder å være den perfekte kjæresten. Det høres ut som du gjør alt for mye. Skal ditt liv bli ti ganger vanskeligere ved å være i dette forholdet, mens hans blir ti ganger enklere? Anonymkode: 5e335...038 1
estrella Skrevet 7. desember 2018 #39 Skrevet 7. desember 2018 Hvis det er noen trøst så har ikke jeg heller peiling på hva jeg gjør. Men jeg prøver å ikke tenke så mye på det, for de biologiske foreldrene vet vel heller ikke alltid alt? Jeg tenker at ungen tåler å se meg gjøre feil, han tåler å se at jeg blir sint, at jeg også kan bli lei meg, alt trenger ikke å være perfekt. Han vet også at jeg er fryktelig glad for å ha han i livet mitt (selv om jeg også synes han kan være jævlig plagsom). Selv om jeg sikkert gjør feil ofte 🤭. Men mammaen hans gjør også feil. Hun er definitivt ikke perfekt. Noen ganger er hun kjeftete og sur. Andre dager blid og glad. Men hun gjør en god nok jobb. Jeg gjør også det (selv om han vil si at jeg er streng 😂). Hilsen Bonusmamma uten peiling på hva i huleste hun gjør 😂
Gjest Nilsen32 Skrevet 7. desember 2018 #40 Skrevet 7. desember 2018 8 minutter siden, estrella skrev: Hvis det er noen trøst så har ikke jeg heller peiling på hva jeg gjør. Men jeg prøver å ikke tenke så mye på det, for de biologiske foreldrene vet vel heller ikke alltid alt? Jeg tenker at ungen tåler å se meg gjøre feil, han tåler å se at jeg blir sint, at jeg også kan bli lei meg, alt trenger ikke å være perfekt. Han vet også at jeg er fryktelig glad for å ha han i livet mitt (selv om jeg også synes han kan være jævlig plagsom). Selv om jeg sikkert gjør feil ofte 🤭. Men mammaen hans gjør også feil. Hun er definitivt ikke perfekt. Noen ganger er hun kjeftete og sur. Andre dager blid og glad. Men hun gjør en god nok jobb. Jeg gjør også det (selv om han vil si at jeg er streng 😂). Hilsen Bonusmamma uten peiling på hva i huleste hun gjør 😂 Godt å høre andre i samme posisjon. Man føler seg så alene innimellom. Men hvor mye gjør du i hverdagen? Om jeg kan spørre? Hva er det som egentlig forventes av oss bonusmødre? Jeg bor jo ikke sammen med typen min men de dagene jeg er der føler jeg det forventes at jeg skal delta aktivt i familielivet med henting på skolen, passing når han må jobbe sent etc.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå