Gå til innhold

Mine små nurk og svangerskapet <3 <3 <3


kvinne35+

Anbefalte innlegg

kvinne35+

Velkommen til min SVANGERSKAPSDAGBOK! :):)

Jeg har lest litt i så mange dagbøker her inne og synes det rett og slett bare er sååå koselig! :hjerte:
Tanken på om jeg skulle starte en egen har vært litt sånn frem og tilbake men nå tenker jeg at gjerne jeg bare skal hoppe i det selv om jeg ikke er så dyktig til å skrive spennende tekster.. Jeg får vel heller fokusere på å skrive det slik det er uten å glemme å ta litt vare på privatlivet med det samme. 

Jeg og min ektefelle møttes da jeg var i en alder av 27. Vi valgte å starte med p-piller siden kondomer var så mye arbeid hele tiden. P-pillene hadde veldig god effekt på meg selv når jeg slurvet litt innimellom. Da vi omsider beste oss for å legge bort p-pillene tok det kroppen min hele 2år før vi så noen antydning til streker.

Jeg bare legger ved hele storyen jeg.. Så er det lettere å forstå gjerne hvorfor jeg føler som jeg gjør og er kommet så langt som jeg er kommet osv ;) 

#1 graviditet (endte i MA):
Jeg var gravid for første gang og trodde at bare jeg nådde forbi de magiske 12ukene uten å blø så var alt fint. Det var jo det alle sa og det som jeg leste overalt så jeg tok det for god fisk rett og slett. 
Jeg hadde privat TUL i uke 10+5 og alt var tipp topp, så kom vi til 14+1 og til privat TUL og gledet oss til å se skjønn.
Dessverre ble det påvist missed abortion med et foster som trolig hadde måttet gi slipp bare dager etter forrige perfekte ultralyd.
Jeg ble lagt inn på sykehuset med cytotec behandling. Det var ekstreme smerter og etter flere omganger med cytotec (jeg tror det tok 1 vaginal og 2 orale inntak av cytotec -flere piller per inntak) begynte omsider blødningene. Jeg ble utover dagen betegnet som ferdig behandlet med lite rester i livmor og stemplet ut. Siden fortsatte blødningene. Smertene var uutholdelige men jeg trodde det skulle være slik. Jeg levde med ei varmepute på mage/rygg hver eneste natt og var oppsvulmet i kroppen og veldig ute av form -likevel var jeg i jobb forstå det den som kan (jeg husker lite fra denne perioden utenom SMERTER). Jeg spurte om å få etterkontroll ved to anledninger med ultralyd da jeg følte meg i veldig redusert form i lang tid etter MAen pluss hadde enda positiv test Gravid 1-2, men fikk total avslag på dette da de hadde jo sett at alt var i sin skjønneste orden da de skrev meg ut. Jeg hadde også gul/grønn utflod men hadde ingen snøring på at det var så unormalt alt det jeg opplevde. Jeg var uerfaren rett og slett.. Ca 1-2 mnd etter innleggelsen på sykehuset fikk jeg brått intense mensensmerter. Jeg tok en ibux 400mg og gikk inn på badet for å ta på bind. Plutselig begynte det å fosse blod ut fra underlivet så jeg stillet meg i dusjen. På under et minutt fløt alle klærne i blod og spruten stod ut av underlivet av rødt og ferskt blod og masse blodkoagler. Heldigvis var jeg ikke alene hjemme og jeg ropte på min mann. Hadde ikke han kommet og holdt meg hadde jeg falt i bakken for det begynte og bli uklart rundt meg og jeg mistet styrken til å holde meg oppreist og fikk veldig svimmelhet. Vi dro til legevakten. Der hørte de på symptomer, tok blodtrykk, gav meg litt intravenøs væske og avgjorde at jeg sikkert hadde vært gravid eller noe og mistet og sendte meg hjem. Småblødningene fortsatte og vi hadde en planlagt sydenreise uker etter styrtblødningen. Under starten av dette oppholdet var vi så heldig at det fantes gynekologisk legevakt (Croatia) da jeg fikk krampetrekninger i livmor (slik du har ved rier bare annerledes) og veldig ømhet fra livmor og vedvarende småblødninger og følte meg generelt ikke som jeg skulle forventet. Der ble det konstatert at jeg enda hadde rester i livmor TRE MÅNEDER etter innleggelsen på sykehuset. Det var på 2,9cm og livmor var tydelig irritert. De ønsket ikke å risikere å ødelegge mine fremtidige muligheter til å få barn ved å ta utskraping og gav meg derfor hormonell behandling i form av Provera og Femar over ca 3uker (med badeforbud). Da vi kom tilbake til Norge fikk vi UL fordi vi hadde hatt behandling i utlandet for å sette diagnose på tilstanden pr den dags dato og livmorslimhinnen var tynn og fin og alt så bra ut. Blødniger, smerter o.l var også borte.

#2 graviditet (endte i MA):
Jeg ble påvist gravid for andre gang uker etter avsluttet behandling med Provera og Femar og tenkte at nå måtte vel alt gå bra. Første graviditet hadde vært så dramatisk rundt avrundingen av slutten at dette enda hang igjen. Vi klarte ikke helt å glede oss siden vi enda var i sorg og slet rett og slett med å leve i dette svangerskapet og ikke det som nettopp var avsluttet. Dessverre endte også dette galt ca rundt samme tid som sist og ble oppdaget ca ved uke 11. Vi fikk også nå cytotec behandling på sykehus. Jeg spurte ettertrykkelig flere ganger om de var sikker på at det var HELT tomt for rester og det sa de at joda det er helt tomt. Så var det disse evige småblødningene da.. Etter 4uker med samme småblødninger begynte jeg å mistenke for at det nok en gang kunne ta en dramatisk vending og jeg krevde UL av livmor. Denne gangen ble jeg heldigvis hørt og det var MYE rester igjen i livmoren. Kanskje blødningene i livmoren ikke hadde opphørt det er ikke godt å si men mye rester fant de iallfall. Jeg fikk innleggelse med utskraping og kroppen stabiliserte seg momentant etter utskrapingen på lik linje med en vanlig menstruasjons syklus.

#3 graviditet (et friskt barn) :babysmokk:::baby::
Da vi ble gravid for tredje gang etter å ha hatt et opphold på kondom i ca 1 1/2år pga at vi rett og slett trengte og komme oss over hendelsen så våget vi ikke helt å ta det riktig innover oss. Vi var små skeptiske og fikk flere private ultralyder. Vi hadde privat UL i uke 7+, 10+ og 13+ før vi endelig kunne slappe av. Da var vi forbi den usikre delen og fikk bekreftet at barnet var bygget opp korrekt både med ledd og lem men også hjerne, hjerte, andre organer og bevegelsesmønster osv. Vi ble så utrolig glade at vi endte opp med å feire med et restaurantbesøk og kjøp av en nydelig body som symboliserte for oss at vi virkelig ventet på en baby. Svangerskapet var helt etter boken. Vektoppgangen var helt etter boken. Jeg var relativt frisk til tross for kvalme første 12uker, bekkenlåsninger som ble løst opp av kiropraktor og en litt sånn "er det sant" følelse. Vi jublet rett og slett. Da vi kom til overtidskontroll og de sa det var i nedre grense med fostervann og vi fikk velge om vi ville settes i gang eller ei så takket vi ja.. Guri land for en avslutning... Det var rier på 80% (hadde den maskinen som målte) men med elendig effekt på åpningen i fødekanalen. Etter omlag 21timer med dette og et forsøk på i.v med morfin injeksjon med 0% smertelindring, spurte vi om å få epidural og ble sjeleglad da den viste seg å gi 100% smertelindring i vårt tilfelle. 15min etter at epidural var satt klippet jordmor fosterhinnen, tok vannet og slimproppen og så var det i gang... Endelig kom det iallfall litt mer effekt.. Det skulle likevel vise seg å ta enda 11timer før barnet var ute. Åpningsprosessen gikk så sent.. 4timer etter vannet ble tatt var det 4cm, 45min senere enn det igjen 5cm, 2timer senere enn det igjen 6cm, 1 1/2time senere enn det igjen fortsatt bare 6cm åpning. Ikke så lenge etter kjente jeg press under skamben, nederst på halebenet og i bekkenet mellom benene jeg bad om de kunne sjekke. De bad meg gå å legge meg til å hvile og sa at jeg måtte ikke tro det ville være smertefritt å ha pressrier så det var det nok ikke noe behov for å kontrollere. Jeg fikk til slutt bare gjøre som de sa og lå med bena i kryss.. Etter 1times tid kom det inn ei annen jordmor og jeg spurte om hun kunne være så snill å sjekke for hun forrige ville ikke og jeg følte som om det var noe på gang for jeg hadde hatt disse veldige pressriene men bare med kun press og ingen smerter. Hun sjekket og da ble det liv i leiren du.. To leger, fire jordmødre og fullt keisersnitt utstyr kom inn. Ene legen tok kommandoen, fullt lys på, av med beina på sengen og total bekymring. Barnet lå inni vagina med hodet bare knappe 2,5cm fra fødeutgangen og hadde nå havnet i en uheldig vridning i forhold til å presse barnet ut og det hadde forhøyet puls. Det ble truet med keisersnitt og jeg bad dem om å få lov å prøve selv først. De tok en sugekopp og snudde barnet og siden jeg hadde så god smertelindring av epiduralen hadde jeg også problemer med å kjenne når pressriene kom så legen ledet. Hun sa når jeg skulle presse og jeg fikk kun tre press ellers var keisersnitt eneste løsning. Jeg presset som om det stod om livet. 11 minutt fra jeg startet å presse så kom babyen ut og satte i et kraftig lungesterkt hyl. Takk og pris at baby bare var 35cm i hodeomkrets.. For en glede. Jeg var mamma, han var pappa. Far hadde sett alt, vært tilstede på alt og klippet navlestrengen. Gledestårene trillet nedover skinnet og lykken var fullkommen. Endelig var vi foreldre. Allerede på sykehuset disse dagene etter fødsel avgjorde vi at joda vi kunne så absolutt tenke oss flere små nurk.

#4 graviditet (endte i inkomplett abort = innen kategori MA):
Vi fikk menstruasjonen bare 10uker etter fødsel og startet prøvingen da barnet var 4 1/2mnd gammel ca. Det gikk den ene prøveperioden etter den andre uten at noe skjedde (vi fullammet).
Da vi ble gravid for fjerde gang og testet positivt presis på dagen 12 måneder etter fødsel så tenkte at dette måtte jo bare bety lykke. Vi var så glade at kanskje vi skulle få oppleve å bære frem enda et velskapt lite barn som vi kunne være foreldre til og elske som bare en helhjertet foreldre kan gjøre. Dessverre oppdaget jeg rundt uke 8+5 sterke smerter i magen på jobb men reagerte ikke.. 6dager senere kom det små blødninger og vi fikk time hos legen det ble konstantert lukket livmorhals men truende abort. Dagen etter ved 9+5 så aborterte vi hjemme. Siden vi hadde fått time på sykehusets gynekologiske avdeling valgte vi å gå på den for å da kunne høre om det var rester og slikt. Så det gjorde vi. Fosteret var ute med det var pågående blødning inni livmoren og rester. Vi fikk time for utskraping på grunnlag av historikk og lå på sykehuset store deler av lørdag og søndag i påvente av ledig tid til å gjennomføre utskrapingen, da dette ikke var betraktet som hastesak og som jeg selvfølgelig er enig i, anestesiteamet måtte prioriteres ved livstruende kriser og slikt. Etter utskraping stabiliserte kroppen seg med en gang som på lik linje med en vanlig menstruasjonssyklus.

#5 graviditet (et friskt barn med store forhåpentligvis midlertidige utfordringer):babysmokk::baby::
Da vi ble gravid etter nye 4 1/2 måneder var vi litt små skeptiske men valgte å fokusere på det som er og ikke at vi har mistet flere ganger enn det har gått bra.. Første halvdel av svangerskapet så var det ingen vektoppgang og vekten lå under start vekt. Siden begynte oppstigningen og den totale vektoppgangen var på lik linje med i forrige vellykkete svangerskap. Jeg hadde ikke kvalme i første trimester men var kvalm hele andre trimester. Jeg hadde ingen bekkenlåsninger eller bekkenløsninger men jeg hadde andre private fysiske helseproblemer jeg slet med under graviditeten som ikke var knyttet opp til graviditeten men som selvfølgelig påvirket energinivået osv under svangerskapet. Vi hadde privat ultralyd uke 6+, 10+ og 13+ før vi endelig kunne slå oss til ro med at alt så veldig bra ut og også denne gang fikk vi bekreftet at barnet var bygget opp korrekt både med ledd og lem men også hjerne, hjerte, andre organer og bevegelsesmønster osv. Da vi kom til termindato startet riene av seg selv om de ble vondere og vondere men hadde en variere antall minutter mellom. Etter 14timer med rier som hadde stabilisert seg ned i hver 2-5minutt dro vi til føden for kontroll av situasjonen. Der var det en åpning på 2cm og vi fikk mulighet å reise hjem og komme tilbake om et par timer eller legge oss inn på et rom med det samme. Vi valgte å dra hjem for å spise litt osv. Når vi var kommet hjem så ble det mye mer intense smerter enn det hadde vært tidligere og jeg klarte ikke holde tårene tilbake. Det var stille tårer (jeg har ikke grått høyt under noen av fødslene eller MAene ikke fordi det ikke er vondt men fordi jeg da bare vil ende opp med å skremme vettet av både meg selv og andre, så det er ikke vits føler jeg..) men likevel. Fy for noen smerter. Det ble bare å komme seg tilbake til sykehuset selv om mannen min nok tenkte at det sikkert kom til å dra ut likt som sist og at det ikke var så mye å haste for. Jeg sa at jeg må inn og jeg må inn NÅ. Så vi kom til sykehuset. Der var åpningen på 3cm og det var begynt å skje ting. Fosterhinne var enda intakt og vann og slimpropp hadde enda ikke gått men sånn som min livmor tviholder på alt så er vel ikke det så rart.. Vi ble lagt inn og jeg nevnte epidural allerede når hun kontrollerte for 3cm. Vi var heldig og anestesiteamet var i området så jeg fikk satt epiduralen i det jeg ankom rommet. Jeg så ingen grunn til å lide og det kunne bli mange timer til neste mulighet for å få noe fra det teamet da de er veldig nødvendige på de fleste avdelinger.. Etter at epiduralen var satt så skjedde ting fort (for meg) og barnet var ute før det var gått 3 timer. Rett etter epiduralen så måtte jordmor nok en gang klippe fosterhinnen, ta vannet og slimproppen. Jordmoren hadde måttet trykke hendene inn i underlivet for å prøve å lage plass til hodet da hodet var alt for stort for meg (38cm). Det ble visst noen revner og sår av det men.. Under pressriene (som jeg nok en gang ikke kjente pga 100% smertelindring av epiduralen) så sa jordmor når jeg skulle presse. Jeg presset og jeg presset. Jeg hørte spor av angst i stemmen til jordmoren og mannen så jeg kjørte på og presset som det nok en gang stod om livet. Jeg så stjerner og planeter og fikk høre i ettertid at jeg ble blå et øyeblikk.. Barnet kom ut og var trillende rundt og ild blått. Heldigvis satte det i et godt skrik selv om det ikke var like sterkt som brorens etter mammas dømmekraft. Mannen klipte nok en gang navlestrengen. Da barnet ble lagt til brystet registrerte jeg rask og overfladisk pust men ble forklart at dette hadde kun med at barnet hadde svelget fostervann å gjøre. Det tok hele 18timer etter fødsel før første dråpe urin i bleien. Den kom sammen med en liten bæsj av barnebek (barnets første bæsj som forøvrig kan være ganske mange bæsjebleier i enkelte tilfeller). Barnet hadde bare tatt bryst totalt 3 ganger på den tiden og vi var bekymret. Barnet var slått ut, mor var slått ut. Vi bad om kontroll og barnet ble innlagt av barnelege på observasjonsavdeling. Jeg måtte gå frem og tilbake mellom der jeg lå og der barnet lå og det var steike tøft for mammahjertet og det hente rett som det var at det kom en liten tåre. De fant ikke noen seriøse årsaker til problemene. Luft og litt sånt. etter 1-2døgn fikk vi barnet tilbake. Jeg fikk tatt blodprøver på hemaglobin (HB) pga jeg var så redusert men de sa det var helt fint.
HJEMME:
Vi kom hjem og problemene bare fortsatte med gråt og uro og klaging og dårlig sugetak, mye lekkasje fra munnvikene, dårlig vektoppgang, synkende melkeproduksjon, manglende melkespreng. Jeg var i kontakt med helsestasjonen rett som det var og hadde ukentlig vekt men ingen så ut til å høre bekymringene jeg prøvde å legge frem. Jeg hadde ingen faglig kunnskap rundt dette og visste ikke hvor jeg skulle henge knaggen men NOE var galt det var sikkert å visst. Ene på helsestasjonen sa ved 6uker at jeg kunne pumpe og gi flaske og supplere med MME sånn at jeg hadde kontroll på hva barnet fikk i seg. Dette ble gjort. Det gikk lang tid før vi fant ei flaske barnet klarte og ta skikkelig pga det dårlige sugetaket så i den perioden måtte det jo bare bli mer bryst enn flaske. Da vi fant flasken som fungerte og satte i gang som avtalt så vi klart at det var ikke imponerende mengder som gikk ned. Vektkurven så på papiret for vekt vs alder ok (kom ned til 20% fra 84%) men vekt vs lengde derimot viste helt andre resultater. Der gikk vi langt langt ned på kurven. Enda sa helsestasjonen at barnet fulgte egen kurve og at det ser greit ut osv.. Jeg følte selv ikke det men visste ikke hva jeg skulle be om.. Etter i underkant av 3mnd var det nok og jeg tok kontakt med fastlegen. Det ble ganske snart konstatert at barnet hadde kolikk som følge av kumelkproteinallergi og hadde behov for spesialernæring. Vi fikk oppfølging med fysioterapi hvor det viste at barnet hadde forsinket motorisk utvikling som følge av måneder med kolikk og problemer med å ligge på mage pga smerter og dermed også motorisk utvikling i mageleie. Ernæringsfysiolog, barnelege, fysioterapeut på sykehus, spiseteam for barn med spisevegring, spiseforstyrrelser og andre medisinske diagnoser som påvirker ernæring negativ. Barnet ble raskt stemplet spisevegring, underernært, flere måneder forsinket motorisk, kumelkproteinallergi osv. Så her er vi da under full oppfølging likevel valgte vi å ikke bruke prevensjon etter fødsel fordi vi kunne tenke oss flere små nurk før det blir for sent. Takk og pris så skal visstnok ingenting av dette barnet sliter med være kroniske problemer og er bare en fase som kan ta 1år-2år-3år eller så.. Barnet er mentalt og sosialt oppegående og glad er vi for det oppi det hele. Det er også påvist stramt tungebånd og vi skal be om henvisning for å utrede for refluks grunnet daglige oppkast. Ernæring gjøres i samråd med ernæringsfysiolog og barnelege men barnet inntar i total døgnmengde alt alt alt for lite. Det er langt fra 6 tissebleier i døgnet for å si det på den måten. Vi er under oppfølging.
På min 6ukers kontroll bad jeg om kontroll på vitaminer o.l. pga en ekstrem utmattelse hvor det var en kamp å beholde bevisstheten. Jeg kunne sovne på sekunder når som helst og hvor som helst. Det viste seg at jeg hadde mangel på Hemaglobin (HB), jernlager, d-vitaminer, folsyre osv osv.. 



DAGENS:


#6 graviditet (usikker ending):gravid::duskedame::
Dette er dagens graviditet.
Vi fikk menstruasjonen bare omlag 10uker etter fødsel og startet straks opp prøvingen. På dette tidspunkt ammet vi ikke (ikke vi som sa nei men situasjon og barnet). I tredje prøveperiode satt spiren og nå er vi 12+0. Vi håper at alt er bra men skal ikke ha TUL før uke 13+ (har ikke tid å løpe på UL lenger nå). :fnise: Vi har vært kvalm siden 2+5 og testet positivt 2+6 (RFSU test ofte), fikk samme svake strek hver dag så ved 3+4 tok vi en clearblue digital med ukeindikator i tillegg til RFSU test ofte. RFSU test ofte viste samme svake streken men den digitale viste Gravid 1-2! :hjerte::hoppendeglad:Ukene går veldig fort da vi er travelt opptatt på alle hold. Jeg må si det har vært skjønt å ha fri alle disse ukene i mammapermisjon selv om det har vært travelt med det samme. Til tross for situasjonen så gleder vi oss over minstebarnet sine små fremsteg, størstebarnet sin glede over sitt yngre søsken og spiren i magen som vi håper alt vil gå bra med. 

Så nå håper vi at alt skal gå bra fremover her!! Privat TUL om 1 1/2uke.

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tjoppa

Himmel og hav for en ferd dere har hatt! Den tar jeg av meg hatten for! Håper alt går bra framover, med både deg, spiren og minstemann 💪

  • Liker 1
Lenke til innlegg
Del på andre sider
kvinne35+
Akkurat nå, Tjoppa skrev:

Himmel og hav for en ferd dere har hatt! Den tar jeg av meg hatten for! Håper alt går bra framover, med både deg, spiren og minstemann 💪

Tusen takk <3
Må ikke glemme eldstebarnet på pr i dag under 3år, opp i alt dette :) 
Det er fort gjort med alt som skjer om dagen.. hehe.. 
Så jeg holder fokus på å dele oppmerksomhet og huske å se både den lille og den større men ikke stor.
Det er vel derfor det har gått så bra fordi vi har sakte flyttet inn ting til babyen når vi ventet nr.2 som nå pr i dag er under 8mnd og pratet om baby og flyttet inn junior seng til eldstebarnet osv.. Sånn at det ikke bare kom en liten og tok plassen.. Det krever masse forarbeid å unngå sjalusi og slikt når de er så små. 
Derfor sa vi til oss selv mot slutten av svangerskapet hele tiden at vi måtte huske at den eldste var større men ikke stor. :hjerte:
Det er så kjekt å være på 12+0 endelig.
Likevel håper jeg jo at vi har klart å unngå en MA igjen fordi jeg har virkelig ikke lyst å gå gjennom det der en gang til.. 
Det ville passet fint å kunne utsette litt på bhg oppstart på minstebarnet også.
Det kan jeg jo klare hvis spiren klarer seg, babyen i magen er frisk osv. 
Bare 1 1/2uke til UL.. Jeg kan nesten ikke vente altså!!!! :eeeh::hoppendeglad::duskedame:
Hilsen meg.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
kvinne35+
5 minutter siden, Cyndaquil skrev:

Herregud for en ferd ja 😮 lykke til 😊 gleder meg til å følge dagboka

 

Tusen takk <3
Satser på at det blir en dans på roser! :fnise: Iallfall så langt som mulig. Hehe.
Hilsen meg.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
frk.Sanna

Jammen har du hatt en tøff prøvetid, men heldigvis endte det i 2 friske barn❤️❤️ Håper virkerlig nr 3 også går like fint! Av erfaring vet jeg hvor tøfft det er de første mnd pga man har mistet flere ganger❤️

  • Liker 1
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

kvinne35+
6 timer siden, frk.Sanna skrev:

Jammen har du hatt en tøff prøvetid, men heldigvis endte det i 2 friske barn❤️❤️ Håper virkerlig nr 3 også går like fint! Av erfaring vet jeg hvor tøfft det er de første mnd pga man har mistet flere ganger❤️

Tusen takk frk.Sanna :hjerte:
Kjekt å se at du følger tråden min :) Det blir nok ikke sånn at jeg fører inn noe hele tiden men heller når det skjer noe og nå i starten er det vel helst å vente på bekreftelse om alt har gått bra. Nå er jeg 12+3 allerede og det er bare like over 1uke til UL :) Jeg har bestilt privat nettopp for å få bekreftet eller avkrekftet om jeg har kommet vel forbi de 12ukene. Det er litt vanskelig å helt begynne å glede seg enda da jeg ikke kjenner noe til barnet enda. Jeg gleder meg til UL det skal bli så nervepirrende spennende! :eeeh: Jeg håper at alt er super bra!! :Nikke:
Hilsen meg. 

  • Liker 1
Lenke til innlegg
Del på andre sider
kvinne35+

13+4 og tid for første ULTRALYD!!!!! 

Jeg kjenner virkelig på nervene foran den store dagen. Jeg får ikke vite noe om skjønn i dag det vet jeg men jeg får svar på det aller største spørsmålet. Er det liv der inne.

Man skulle tro at når man var kommet så langt som til fjortende svangerskapsuke så var det en selvfølgelighet at man enda er gravid når man verken har magesmerter eller hatt spor av blødninger. 
Dessverre har jeg slike dårlige erfaringer hvor det har hendt at det nettopp ikke var slik. Derfor sitter jeg nå her tidlig på morgenkvisten og er kjempe spent og litt nervøs foran ultralyden.

I dag får vi vite det. Er det liv er det store spørsmålet.
Hvis det blir bekreftet liv så blir det neste om det er bygget opp slik det skal i hjerne, hjerte med ledd og lem, antall fingre og tær og om mage og urinblære ser ut til å fungere, og om fosteret har et normalt bevegelsesmønster for uken. 

Jeg håper så inderlig det er liv. Hvis de sier det motsatte så vil det gjøre så vondt. Jeg håper ikke de sier det motsatte. Jeg håper ikke! Uff.. Ikke la de si det motsatte.

Det er så mange spørsmål som jeg får svar på i dag.. Jammen gleder jeg meg og gruer meg litt.. For det kan jo gå begge veier egentlig.. Det mest forventete er vel at det er positive resultater men man har ikke noen lovnader.. 

Så nå sitter jeg her og tripper foran tidlig UL. Privat ultralyd også. Selv med min historikk så må man gå privat. Det gjør ikke noe for jeg har funnet noen som jeg synes har god faglig og personlig kompetanse. 

ER DET LIV!?!?!?!?!?!?! :question:

Jeg håper! :hjerte:

Lenke til innlegg
Del på andre sider
kvinne35+
22 minutter siden, Mammalivet skrev:

Du er skikkelig tøff :hjerte: Jeg har vært innom her flere runder i dag etter min egen ultralyd. Håper sånn at alt gikk bra? :hjerte: 

Hei mammalivet (og alle dere andre). 

Tror du ikke vi var så uheldig at denne dagen var ultralyd damen syk. Heldigvis har de gitt oss ny time senere i uken.

Vi fikk også komme inn til jordmor for å lytte på hjertelyd (har ei veldig hyggelig og dyktig jordmor som vi har hatt med de to andre også). Vi ringte og spurte om hun hadde 5min bare for å bekrefte om det er liv.

Hun fant hjertelyd og den var jevn og sterk! 

Så.. DET ER LIV!!! :duskedame::duskedame::duskedame:

Hilsen meg.

  • Liker 3
Lenke til innlegg
Del på andre sider
frk.Sanna
23 timer siden, kvinne35+ skrev:

Hei mammalivet (og alle dere andre). 

Tror du ikke vi var så uheldig at denne dagen var ultralyd damen syk. Heldigvis har de gitt oss ny time senere i uken.

Vi fikk også komme inn til jordmor for å lytte på hjertelyd (har ei veldig hyggelig og dyktig jordmor som vi har hatt med de to andre også). Vi ringte og spurte om hun hadde 5min bare for å bekrefte om det er liv.

Hun fant hjertelyd og den var jevn og sterk! 

Så.. DET ER LIV!!! :duskedame::duskedame::duskedame:

Hilsen meg.

Fantastisk❤ Synd med Ul timen, men nå kan du iallefall senke skuldrene litt😄

  • Liker 1
Lenke til innlegg
Del på andre sider
kvinne35+
12 timer siden, frk.Sanna skrev:

Hvordan gikk det på UL?

De utsatte timen enda en gang med noen uker..
Jeg tror hun ble sykemeldt dama som skulle utføre ultralyden.
Men det går fint for jeg får time i uke 16+0 så kanskje jeg kan få vite skjønn :):):)
Det er litt prøvelse og vente men det skal nok gå bra..

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

frk.Sanna
11 timer siden, kvinne35+ skrev:

De utsatte timen enda en gang med noen uker..
Jeg tror hun ble sykemeldt dama som skulle utføre ultralyden.
Men det går fint for jeg får time i uke 16+0 så kanskje jeg kan få vite skjønn :):):)
Det er litt prøvelse og vente men det skal nok gå bra..

Oi ja det var lenge, men godt du fikk høre hjertelyden sist iallefall☺️❤️ Blir spennende å høre etter UL i uke 16 da. Har du en magefølelse på hva det er?

Lenke til innlegg
Del på andre sider
kvinne35+
23 minutter siden, frk.Sanna skrev:

Oi ja det var lenge, men godt du fikk høre hjertelyden sist iallefall☺️❤️ Blir spennende å høre etter UL i uke 16 da. Har du en magefølelse på hva det er?

Njaaaai.... Hehe.. Det skal bli spennende :) Du skal snart på UL du også så jeg i dagboken du skriver :) Det er så spennende. For deg som enda ikke er forbi 12uker så blir det vel ekstra spennende :) Jeg er 14+4 allerede jeg :) Det går voldsomt fort når man først kommer forbi de 12. Men med småunger hjemme vet du så har man så mye å gjøre at man har ikke den samme tiden til å føle det går sent som første gangen. Hehe. 

  • Liker 1
Lenke til innlegg
Del på andre sider
  • 2 uker senere...
kvinne35+

UL gjennomført.

Satt tilbake 2dager ifølge mål etter første dag siste menstruasjon men satt frem 7dager etter babyens hodemål osv.. Så det er ikke godt å si.. Får nok vite noe sikkert på OUL som er om 3uker. 

Venter en til av samme skjønn som de to forrige.. Alt så bra ut men det var vanskelig å se så mye siden morkaken lå foran babyen.. 

  • Liker 1
Lenke til innlegg
Del på andre sider
frk.Sanna
På 20.12.2018 den 12.05, kvinne35+ skrev:

UL gjennomført.

Satt tilbake 2dager ifølge mål etter første dag siste menstruasjon men satt frem 7dager etter babyens hodemål osv.. Så det er ikke godt å si.. Får nok vite noe sikkert på OUL som er om 3uker. 

Venter en til av samme skjønn som de to forrige.. Alt så bra ut men det var vanskelig å se så mye siden morkaken lå foran babyen.. 

Så bra at alt var bra med den lille. Er det 3 gutten som kommer🤩

Endret av frk.Sanna
Lenke til innlegg
Del på andre sider
  • 3 uker senere...
kvinne35+

UL gjennomført i går. 

Skjønn bestemt, det er EN TIL AV SAMME SKJØNN!! :rodmer:

Alt var bra med den lille i magen.

  • Liker 2
Lenke til innlegg
Del på andre sider
  • 1 måned senere...
kvinne35+

UKE 26+2
Ja da var det ei god stund siden mitt forrige innlegg i denne svangerskaps dagboken og kjedelig er nok det for de som hadde sett frem til noe interessant lesning fremover. Hehe. :fnise::rodme:

Jeg er nå i svangerskapsuke nummer 27 og har kommet ganske så langt vil jeg påstå :):)

Det var en liten bekymring for en liten tid tilbake i forhold til dette med svangerskapspenger og hvorvidt jeg hadde tjent meg opp retten til dette da jeg hadde vært tilbake i arbeid i under 6 måneder fra forrige permisjon til den nye permisjonen som er i vente. Heldigvis har jeg ikke hatt noe ulønnet permisjon og glad skal jeg være for det fordi at jeg dermed har rett på foreldrepenger fordi lønnet foreldrepenge permisjon er likestilt med lønnet arbeid og gir dermed rett til å ha lønnet permisjon også ved to tette svangerskap.

Jeg er så glad at vi har fått denne tilbakemeldingen fra NAV da jeg har virkelig vært helt nede i kjelleren av bekymring rundt dette. Det er jo tøft nok fra før å ha to "babyer" på en gang om man ikke skal ha ekstra bekymringer økonomisk i tillegg. (barn under 2år regnes som baby). 

Nå er det jo slik at jeg er ganske øyeblikk 6 måneder på vei og med bare 3 måneder igjen til termin. 


JEG GLEDER MEG TIL Å BLI MAMMA I-G-J-E-N!!!
 :gravid::rodmer::nori::nordvesta::danse::bolledeig::hallo:

Helst kunne jeg tenke meg et helt fotball lag med barn men det skal jo være praktisk mulig å være tilstede for samtlige og ikke minst har du den kabalen med barnehage og SFO med tanke på at både mor og far arbeider i dagens gjennomsnittlige hjem.

Det er ikke helt enkelt det der særlig ikke når man tenker på hvor mye det koster økonomisk og ikke minst denne tids kabalen som skal gå opp. 

Likevel så kunne jeg tenke meg mange flere barn men det spørs om jeg ikke må legge inn håndkleet etter denne tredje krabaten både med tanke på min høye alder og ikke minst økonomiske og praktiske aspekter rundt emnet... :klo: 
Vi får se men det er lite trolig at jeg får gleden av å bære frem flere barn da vi ikke kan tillate oss det høyst sannsynlig..


MEN TRE BARN (med den som er på vei) ER JO HELT FANTASTISK DA OG VI FØLER OSS VELDIG VELSIGNET!!!! :skya:

Tenke seg til at om bare +/- 3 måneder skal jeg i fødsel igjen. 
Jeg synes at det er en veldig fin opplevelse å føde et barn.
Ikke bare er det en avrunding av svangerskapet men det er også starten på et nytt foreldreskap. 
En liten baby som kommer ut av magen og legges til brystet.

Det er noe av det vakreste som finnes altså!!! :hjerter_rundt:

Jeg har fått påvist mangel på Magnesium og er i grenseland (dvs nedre grense av akseptabelt nivå) for å ha mangel på Natrium, Kalium, Ferritin, Hemoglobin og Vitamin B12.. Kjedelig.. 

Snart er det tid for glukosebelastningstest også... Det skal bli interessant.. 

Ellers..
Hvordan formen er.. 
Jo.. 
-Enorme mengder med halsbrann, det er så jeg kjenner bølger av brennende magesyre komme oppover halsen..
-Økende mengder med leggkramper som er verst ved nattestider.
-Smerter midt i skambeinet, skjelettet langs skjedeåpningen (
hva heter det mon tro?), halebeinet, det beinet som er midt på sete halvdelen (hva heter det mon tro?), i tillegg til hofter og lårhalser og på hver side av øvre del av bekkenet (hva kaller man det da mon tro?).
Skambeinet kjennes i perioder ut som om noen har sparket meg skikkelig hardt midt i skambeinet eller som om det har knukket i to på midten. Ganske vondt med andre ord. 
Tidligere svangerskap har jeg bare vært borti bekkenlåsning men jeg er usikker på hva dette er fordi dette var noe annerledes.. 
-Enorme mengder trøtthet.
-Følsom og sårbar, gråter lett og blir lett såret.
-Smerter i magen ved gange generelt, selv om det er rolig gange.
-pluss ...pip... og...pip.. (privat)

Så egentlig er vel formen relativt ok. :)

Hilsen meg.




 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
  • 2 uker senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...