Senditiv personlighet

[AnonymBruker]

Hei. Vi har en datter i 1.klasse. Helt siden hun var liten har hun vært engstelig for ting jeg tenker andre barn fikser greit(overnatting hos besteforeldre,være med hjem fra bhg, gå i bursdag alene,være på besøk hos nye mennesker etc). Dette er sit som for henne fremdeles er vanskelig alene,og som vi er med henne op. Har prøvd å løsrive oss mange ganger,men det ender alltid opp med masse gråt, en skikkelige utilpass og engstelig jente, og vi må starte prosessen med å trygge henne igjen. For ca 2nnd siden begynte hun å våkne på natta og gråte. Vi går selvsagt inn til henne, men da har hun ikke roet seg før vi har lagt oss med henne og holdt i hånda. Etter mye flying frem og tilbake,har jeg (mor) sovet på madrass inne hos henne siste 4uker da jeg lettere får trøster henne. Hun sier selv hun har skumle filmer i hodet,og at hun er redd for at jeg skal bli borte fra henne for alltid. Vi ønsker å komme tilbake til vanlig rutine,men hun virker ekte engstelig når hun våkner....til de som lurer har jeg vært på jentetur ca 2x i året fra hun var ca 1år, far har da hatt strevsomme dager med mye gråt og utilpasshet hos datter...hvordan få snudd dette med madrass soving og at jeg bare kan løsne avhengigheten? 

Anonymkode: e5aa2...5bd

[Minlillesky]

Har dere fått snakket om de "skumle filmene" hun får i hodet? Eller avfeier dere det bort? Ta kontakt med helsestasjonen og prat om dette, så får dere hjelp til jenta.

[AnonymBruker]

1 time siden, Minlillesky skrev:

Har dere fått snakket om de "skumle filmene" hun får i hodet? Eller avfeier dere det bort? Ta kontakt med helsestasjonen og prat om dette, så får dere hjelp til jenta.

Vi snakker om disse filmene hver gang. De har ikke nødvendigvis samme innhold,og jeg har så langt ikke hørt noe som jeg kan tilskrive til noe hun har opplevd/sett på en film(eller Tv) heller.....kan kontakte helsesøster på skolen kanskje.....takk for tips

Anonymkode: e5aa2...5bd

[AnonymBruker]

Sånn var sønnen min også! Både helsestasjonen og læreren hans anbefalte at jeg lar han få sove i min seng ettersom han helt tydlig er veldig redd..Vi hadde det sånn i ca 6 mnder før jeg på nytt prøvde forsiktig med belønningssystem hvis han sov i sin egen seng. I begynnelsen lå han noen dager i min seng og noen dager i han seng,men gikk vel bare en måned eller noe sånt så lå han i sin seng hver natt.

Min gutt ville heller ikke på gå besøk uten meg eller i bursdag uten meg.Skulle han i bursdag så tviholdt han hånden min og viste med hele seg at han følte seg utrygg.Da ble jeg med inn men gjorde avtale om at når bestevennen hans kom,så skal mamma gå,å det fungerte faktisk her! Da enset han knapt at jeg gikk. Vi fikk hvertfall beskjed om at vi burde pushe gutten vår litt for han trenger det for å bli tøffere.Nå går han i 2.klasse å tør å være med noen i klassen hjem uten at jeg er med og er aldri vanskelig å levere i bursdag  Kommer nok av at vi har pushet han litt til å gjøre ting utenfor komfortsonen hans.

Anonymkode: 4f217...352

[Gjest Jegskulleønskeat]

Med mindre det er spesielle omstendigheter (diagnoser, traumer eller vanskelige livssituasjoner) dattera deres står i, så vil jeg tenke at det går seg til etterhvert. Men helt fint å ta kontakt på helsestasjonen, evt med helsesøster på skolen. 

Ellers er det alltid viktig å snakke om følelsene og ta de på alvor, men det virker som dere tar godt vare på henne. ❤️❤️