Burde vi utvide spekteret for hva som er «normalt» og «menneskelig»?

[AnonymBruker]

Det sies at det er mye sykeliggjøring i samfunnet, at hver minste følelse blir sett på som sykdom. At mange ikke er syke, men bare menneskelige. 

Jeg har hørt at det er mye sykeliggjøring av normale følelser, og at mange psykologer kanskje gir litt for mange diagnoser. At sorg blir sykdom, nerver blir angst og tristhet depresjon. 

Det er jo bare flott at det har blitt mer åpenhet om psykisk helse! Da er det enda flere som får hjelp. Og det er veldig bra for den det gjelder. Det er bedre å gi for mange diagnoser enn for få; for diagnoser gir ofte rett på hjelp og kan være til nytte for den det gjelder!

Anonymkode: 60144...f5c

[AnonymBruker]

Samfunnet er ute av kontroll for lenge siden. Når sorg blir en diagnose er diagnosehysteriet komplett. Ting som er "normalt" eller "vanlig" blir sykeliggjort. Alt skal merkelappes og vurderes. ADHD-galskapen også, tenk så mange som vokser opp med en feilaktig diagnose.

Få mennesker har evne til å tenke selv, de følger kun presset og strømmen rundt seg for å være som andre. Stort er mennesker en kopi, spesielt i Norge.

Samtidig er sosiale mediar det verste som har skjedd mennesket, legger ut bilder fordi man skal hylles å få bekreftelse. 

Fremtiden blir nok heller ikke bedre.....glad jeg er voksen i dag å ikke skal vokse opp.

Anonymkode: 634e0...c7f

[TheGirlWhoWaited]

On 11/21/2018 at 8:58 PM, AnonymBruker said:

Det sies at det er mye sykeliggjøring i samfunnet, at hver minste følelse blir sett på som sykdom. At mange ikke er syke, men bare menneskelige. 

Jeg har hørt at det er mye sykeliggjøring av normale følelser, og at mange psykologer kanskje gir litt for mange diagnoser. At sorg blir sykdom, nerver blir angst og tristhet depresjon. 

Det er jo bare flott at det har blitt mer åpenhet om psykisk helse! Da er det enda flere som får hjelp. Og det er veldig bra for den det gjelder. Det er bedre å gi for mange diagnoser enn for få; for diagnoser gir ofte rett på hjelp og kan være til nytte for den det gjelder!

Anonymkode: 60144...f5c

Det er selvfølgelig helt feil at det er bedre å gi for mange diagnoser enn for få! Rett og slett fordi det aldri vil lønne seg å være syk, enten det er fysisk eller psykisk. Dessuten vil (spesielt psykisk) sykdom heller fungere som en sovepute der personen blir gående å vente på å få hjelp (for det skal jeg love deg ikke skjer på øyeblikket) - istedet for å "ta seg sammen" og forstå at livet kan være vanskelig, det er trist og litt skummelt og urettferdig innimellom - men man er da for søren meg ikke syk fordi man er lei seg når noen dør, eller kjæresten har slått opp...

[AnonymBruker]

"Det er bedre med for mange diagnoser enn for få" er noe av det dummeste jeg har hørt. Er du klar over hvilke konsekvenser det kan påføre et samfunn? USA må være skrekkeksemplet på overdiagnostikk. Diagnoser betyr medisinering som betyr penger i lommen på Big Pharma. Noe som igjen fører til alvorlige samfunnsproblemer med opioidavhengighet, adhd medisin til 2-åringer, antibiotika for virusinfeksjoner osv osv.

Og når vi snakker om psykisk helse så vil etter hvert vurderingen av hva som er normalt bli så snever at vi ikke lenger aksepterer de mer krevende delene av det å være menneske: sorg, uro, tristhet, engstelse, nervøsitet ect. 

En annen ting er at det rett og slett ikke er nok fagpersoner til å ta seg av de nylig diagnositiserte hordene. Og jeg er sikker på at tanken om at "jeg har mistet noen jeg er glad i, jeg er trist, jeg er unormal, jeg har en diagnose, men jeg får ikke hjelp" er mye vondere å bære enn "jeg har mistet noen jeg er glad i, jeg er trist, men dette er en del av livet og jeg blir mindre trist når jeg tar tiden til hjelp".

Anonymkode: e4935...829

[AnonymBruker]

Snu det på hodet. Hvis sorgen blir værende og du slutter å fungere bør du få hjelp. 

Hvis nervene blir så store at du unngår å gjøre ting bør du få hjelp. 

Hvis følelsene blir så intense at du sliter med å regulere de over tid bør du få hjelp. 

Anonymkode: 291ab...24f

[AnonymBruker]

Det er da ikke snakk om at normal sorg er en diagnose, men om «komplisert sorg», der varigheten er over 6 mnd, og funksjonsevne  er betydelig nedsatt ut over det som er å forvente etter den tid. Det er jo heller ikke slik at en som er litt trist i en periode blir diagnostisert som deprimert. 

Anonymkode: 03e90...fbc

[AnonymBruker]

Hvor mange prosent av befolkningen har adhd? Hvor mange prosent av befolkningen har andre diagnoser?

Bare fordi du hører noen snakke om diagnoser betyr ikke at 50% av nordmenn har en adhd diagnose. Personlig kjenner jeg ingen med adhd diagnose, barn eller voksne. 

Anonymkode: af8f7...ab2

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

"Det er bedre med for mange diagnoser enn for få" er noe av det dummeste jeg har hørt. Er du klar over hvilke konsekvenser det kan påføre et samfunn? USA må være skrekkeksemplet på overdiagnostikk. Diagnoser betyr medisinering som betyr penger i lommen på Big Pharma. Noe som igjen fører til alvorlige samfunnsproblemer med opioidavhengighet, adhd medisin til 2-åringer, antibiotika for virusinfeksjoner osv osv.

Og når vi snakker om psykisk helse så vil etter hvert vurderingen av hva som er normalt bli så snever at vi ikke lenger aksepterer de mer krevende delene av det å være menneske: sorg, uro, tristhet, engstelse, nervøsitet ect. 

En annen ting er at det rett og slett ikke er nok fagpersoner til å ta seg av de nylig diagnositiserte hordene. Og jeg er sikker på at tanken om at "jeg har mistet noen jeg er glad i, jeg er trist, jeg er unormal, jeg har en diagnose, men jeg får ikke hjelp" er mye vondere å bære enn "jeg har mistet noen jeg er glad i, jeg er trist, men dette er en del av livet og jeg blir mindre trist når jeg tar tiden til hjelp".

Anonymkode: e4935...829

Det var litt feil sagt av meg ja at det er bedre med mange diagnoser enn for få. Jeg mente mer at diagnoser gir hjelp, og at det er bedre at folk får hjelp for de plagene de har enn at de går alene fordi de ikke oppfyller kriteriene for en diagnose.

Anonymkode: 60144...f5c

[AnonymBruker]

TS her. Jeg har et skrekkeksempel. Ei jente jeg kjenner som var hos legen og legen mente hun var deprimert. Hun bare, «eh, nei. Jeg er ikke deprimert. Faren min døde for 4 måneder siden». Hun var 16, allerede foreldreløs. Mora døde da hun var baby. Hun mente selv at hun var frisk, men i sorg. Legen ville gi henne en diagnose. 

Anonymkode: 60144...f5c

[Sliten&kjørt52]

20 timer siden, TheGirlWhoWaited skrev:

Dessuten vil (spesielt psykisk) sykdom heller fungere som en sovepute der personen blir gående å vente på å få hjelp (for det skal jeg love deg ikke skjer på øyeblikket) - istedet for å "ta seg sammen" og forstå at livet kan være vanskelig, det er trist og litt skummelt og urettferdig innimellom - men man er da for søren meg ikke syk fordi man er lei seg når noen dør, eller kjæresten har slått opp...

Amen ! ( Og jeg er Ateist ... )

 

A.(cave:Fnatt)

[AnonymBruker]

21 timer siden, TheGirlWhoWaited skrev:

Dessuten vil (spesielt psykisk) sykdom heller fungere som en sovepute der personen blir gående å vente på å få hjelp (for det skal jeg love deg ikke skjer på øyeblikket) - istedet for å "ta seg sammen" og forstå at livet kan være vanskelig, det er trist og litt skummelt og urettferdig innimellom - men man er da for søren meg ikke syk fordi man er lei seg når noen dør, eller kjæresten har slått opp...

Jeg forstår ikke riktig hva du mener her. Er du av den oppfatning at en person som er reelt deprimert ikke forstår at livet for alle også består av dårlige dager, og at personen da må ta seg sammen? Eller viser  du til dem som selvdiagnostiserer, og sier at de er deprimerte når de i grunn opplever normal motgang i livet i en periode?

Anonymkode: 03e90...fbc

[TheGirlWhoWaited]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg forstår ikke riktig hva du mener her. Er du av den oppfatning at en person som er reelt deprimert ikke forstår at livet for alle også består av dårlige dager, og at personen da må ta seg sammen? Eller viser  du til dem som selvdiagnostiserer, og sier at de er deprimerte når de i grunn opplever normal motgang i livet i en periode?

Anonymkode: 03e90...fbc

Nei, jeg snakker absolutt ikke om dem som faktisk er deprimerte, som faktisk har den helt reelle sykdommen depresjon. Jeg snakker selvfølgelig om den enorme (selv)diagnostiseringen som sier at all tristhet er depresjon, og all redsel eller nervøsitet er angst....

Har selv vært alvorlig deprimert og har barn med angst og depresjoner, så jeg er mer enn klar over at dette er høyst reelle sykdommer. Beklager hvis det ikke kom klart nok frem i det første svaret mitt.

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

TS her. Jeg har et skrekkeksempel. Ei jente jeg kjenner som var hos legen og legen mente hun var deprimert. Hun bare, «eh, nei. Jeg er ikke deprimert. Faren min døde for 4 måneder siden». Hun var 16, allerede foreldreløs. Mora døde da hun var baby. Hun mente selv at hun var frisk, men i sorg. Legen ville gi henne en diagnose. 

Anonymkode: 60144...f5c

Men legen hadde jo rett i at hun var nedfor, han kunne selvsagt ikke vite at det var sorg. Og når hun sa det ble det jo ingen diagnose. Det at det ble foreslått betyr ikke at man får en endelig dom som vil prege en resten av livet. Syntes du overdramatiserer dette

Anonymkode: af8f7...ab2

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var litt feil sagt av meg ja at det er bedre med mange diagnoser enn for få. Jeg mente mer at diagnoser gir hjelp, og at det er bedre at folk får hjelp for de plagene de har enn at de går alene fordi de ikke oppfyller kriteriene for en diagnose.

Anonymkode: 60144...f5c

Men når flere og flere får diagnoser, så vil mangelen på behandling bli større og større. Hva hjelper det om en fastlege gir deg en diagnose men du må vente på psykolog i 2 år? Vi har ikke nok eksperter til alle disse nye diagnosene.

Anonymkode: ddf86...225

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men når flere og flere får diagnoser, så vil mangelen på behandling bli større og større. Hva hjelper det om en fastlege gir deg en diagnose men du må vente på psykolog i 2 år? Vi har ikke nok eksperter til alle disse nye diagnosene.

Anonymkode: ddf86...225

Det er jeg enig i. Politikerne må virkelig prioritere mer penger til psykiatri. 

Anonymkode: 60144...f5c

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men legen hadde jo rett i at hun var nedfor, han kunne selvsagt ikke vite at det var sorg. Og når hun sa det ble det jo ingen diagnose. Det at det ble foreslått betyr ikke at man får en endelig dom som vil prege en resten av livet. Syntes du overdramatiserer dette

Anonymkode: af8f7...ab2

Hun reagerte veldig på det selv. Jeg tror legen visste hva som hadde skjedd på forhånd, og hun synes selv det var skikkelig spesielt at legen ville gi henne en depresjonsdiagnose. 

Anonymkode: 60144...f5c

[AnonymBruker]

http://helseatferd.no/psykiatriske-overgrep/

- Føler du at du har spesielle evner? Ja, har ikke de fleste det?

– Tenker folk dårlig om deg? Ja? Vi evaluerer egen atferd for å passe inn i grupper, og da hender det kanskje at andre tenker negativt om oss.

–  Har du ofte konsentrasjonsvansker? Ja, hvem har vel ikke det. Vi lever i et overstimulert miljø hvor det er nesten umulig å konsentrere seg over lenger tid. Mennesker er ikke tilpasset alle de aktivitetene vi holder på med. Vår genetiske arv tilsier at vi skal være ute i naturen for å jage og sanke mat.

– Kan du tenke på én ting og så hurtig forflytte tanken til noe annet? Ja, selvsagt, er ikke det en nødvendig egenskap hos alle?

– Føler du deg av og til usikker på deg selv? Ja, hvem gjør ikke det? Hjernen vår er konstruert slik at vi hele tida evaluerer egen atferd så vi ikke blir utstøtt fra gruppa. Hvis vi blir utstøtt, står vi aleine igjen med ulvene, og det er livsfarlig! Hjernen er vårt beste overlevelsesorgan,som advarer oss mot eventuelle farer.

– Er du ikke alltid helt deg selv? Hva betyr nå det? Det er jo bare en oppkonstruert setning uten innhold , på samme måte som diagnoser.

Anonymkode: 60144...f5c