Økonomi i Norge på 90tallet vs dagens økonomi?

[AnonymBruker]

Hei folkens. Dere som var unge voksne/voksne på 90tallet, kan dere fortelle litt om hvordan det var med økonomi på 90tallet? Sånn, fra litt mot midten av 90tallet og til årtusenskiftet. Kom gjerne med personlige eksempler.

Jeg var bare et barn da, så dette gikk meg hus forbi, men for meg nå føles det som om folk generelt i Norge var flinke å bruke penger (altså, på en positiv måte - skape vekst). Samtidig som at man likevel tjente mindre enn nå. Men jeg aner virkelig ikke. Hvordan var for eksempel læreryrket betalt, i forhold til nå, med og uten tanke for inflasjon? Eller renhold, eller sykepleier osv.

Jeg vokste opp relativt "fattig", (arbeiderklasse) men vi hadde likevel råd til å eie en del av en tomannsbolig, mat på bordet, ferieturer, bil, overflod ved jul, fikk gavene jeg ønsker meg osv. Jeg tjener i teorien mer enn hva foreldrene mine tjente den gang, nå når jeg selv jobber - men jeg tror ikke jeg hadde hatt råd til det samme - eller turt å ta meg råd. (de var jo 2 stk da så klart men likevel.) 

I tillegg vet jeg at faren min var opptatt av elektroniske dingser, og kjøpte seg PCer osv den gang, som så klart kostet flesk sammenlignet med nå.

Hva var det generelle synet på økonomi osv i Norge på 90tallet? Var folk redde for å bruke penger? Syns folk det var dyrt å leve i Norge?

Hva var det som var spesielt dyrt i Norge på 90tallet? Var det de samme tingene som er dyre nå eller andre ting? Var det de samme yrkene da som nå som var lavtlønnede? Noen av yrkene som er lavtlønnede nå, er vel gjerne det fordi de ikke har økt satsen i takt med inflasjon slik andre yrker har? (Har jeg blitt fortalt av min sjef uten at jeg kan bekrefte dette)  

Noen med tanker/erfaringer ang dette?

Anonymkode: 5cb59...865

[AnonymBruker]

Hmmmm.

Generelt var vel stat/kommune bedre lønnet enn nå.

Boliger var også billigere. Brukte vel omtrent 1/2 av studielån per måned på rom i kollektiv. 

Klær var dyrere, husker jeg. 

Anonymkode: 244b4...181

[AnonymBruker]

Jeg jobbet som lærer fra midten av 90-tallet og ville da hatt mer utbetalt om jeg hadde levd på sosialstøtte enn jeg hadde som adjunkt.

Anonymkode: 11e9c...718

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobbet som lærer fra midten av 90-tallet og ville da hatt mer utbetalt om jeg hadde levd på sosialstøtte enn jeg hadde som adjunkt.

Anonymkode: 11e9c...718

Oi, seriøst? Har en kompis som nylig har utdannet seg til lektor, og det er visst en høvelig fin utbetaling såvidt jeg har forstått. I hvertfall en god del mer enn det jeg har. 

Anonymkode: 5cb59...865

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobbet som lærer fra midten av 90-tallet og ville da hatt mer utbetalt om jeg hadde levd på sosialstøtte enn jeg hadde som adjunkt.

Anonymkode: 11e9c...718

sutre,sutre. Grådige offentlig ansatte får aldri stjålet nok av folks penger

Anonymkode: ae1b4...181

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

sutre,sutre. Grådige offentlig ansatte får aldri stjålet nok av folks penger

Anonymkode: ae1b4...181

Anonymkode: 2efc7...434

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

sutre,sutre. Grådige offentlig ansatte får aldri stjålet nok av folks penger

Anonymkode: ae1b4...181

Jeg driter i hva man får i det offentlige, faktisk driter jeg i det offentlige generelt. Jeg jobber nå i det private og tjener mer enn de aller fleste...

Anonymkode: 11e9c...718

[Zienna]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei folkens. Dere som var unge voksne/voksne på 90tallet, kan dere fortelle litt om hvordan det var med økonomi på 90tallet? Sånn, fra litt mot midten av 90tallet og til årtusenskiftet. Kom gjerne med personlige eksempler.

Jeg var bare et barn da, så dette gikk meg hus forbi, men for meg nå føles det som om folk generelt i Norge var flinke å bruke penger (altså, på en positiv måte - skape vekst). Samtidig som at man likevel tjente mindre enn nå. Men jeg aner virkelig ikke. Hvordan var for eksempel læreryrket betalt, i forhold til nå, med og uten tanke for inflasjon? Eller renhold, eller sykepleier osv.

Jeg vokste opp relativt "fattig", (arbeiderklasse) men vi hadde likevel råd til å eie en del av en tomannsbolig, mat på bordet, ferieturer, bil, overflod ved jul, fikk gavene jeg ønsker meg osv. Jeg tjener i teorien mer enn hva foreldrene mine tjente den gang, nå når jeg selv jobber - men jeg tror ikke jeg hadde hatt råd til det samme - eller turt å ta meg råd. (de var jo 2 stk da så klart men likevel.) 

I tillegg vet jeg at faren min var opptatt av elektroniske dingser, og kjøpte seg PCer osv den gang, som så klart kostet flesk sammenlignet med nå.

Hva var det generelle synet på økonomi osv i Norge på 90tallet? Var folk redde for å bruke penger? Syns folk det var dyrt å leve i Norge?

Hva var det som var spesielt dyrt i Norge på 90tallet? Var det de samme tingene som er dyre nå eller andre ting? Var det de samme yrkene da som nå som var lavtlønnede? Noen av yrkene som er lavtlønnede nå, er vel gjerne det fordi de ikke har økt satsen i takt med inflasjon slik andre yrker har? (Har jeg blitt fortalt av min sjef uten at jeg kan bekrefte dette)  

Noen med tanker/erfaringer ang dette?

Anonymkode: 5cb59...865

Jeg var i 30-årsalderen på denne tiden.  Det var en tid hvor unge ikke hadde bekymringer mht. arbeid, for det fantes en jobb for alle.  Selv tok jeg en høyskoleutdanning, i dag like en bachelor.  I motsetning til dagens unge, var jeg etterspurt og kunne velge og vrake i jobber. 

Vi var ikke redde for å bruke penger, men vi var rimelig fornuftige.  Mannen min og jeg bygde hus.  Det vi ikke hadde penger til måtte vente.  Vi brukte penger på det faste i huset (golv, tak, vinduer, dører) og ventet med alt annet.  Det var ikke viktig å ha f.eks. baderomsinnredning straks.  Og garasje kunne enkelt vente. 

All elektronikk var mye dyrere enn i dag.  Tv-er, hvitevarer, Pc-er...   Dette var dog ikke et generelt problem.  De færreste mente at en hjemme-pc var nødvendig å ha. 

Kredittkort var ikke oppfunnet.  Derfor måtte vi som var unge da spare til det vi ønsket oss. 
  

 







 

[AnonymBruker]

18 timer siden, Zienna skrev:

Jeg var i 30-årsalderen på denne tiden.  Det var en tid hvor unge ikke hadde bekymringer mht. arbeid, for det fantes en jobb for alle.  Selv tok jeg en høyskoleutdanning, i dag like en bachelor.  I motsetning til dagens unge, var jeg etterspurt og kunne velge og vrake i jobber. 

Vi var ikke redde for å bruke penger, men vi var rimelig fornuftige.  Mannen min og jeg bygde hus.  Det vi ikke hadde penger til måtte vente.  Vi brukte penger på det faste i huset (golv, tak, vinduer, dører) og ventet med alt annet.  Det var ikke viktig å ha f.eks. baderomsinnredning straks.  Og garasje kunne enkelt vente. 

All elektronikk var mye dyrere enn i dag.  Tv-er, hvitevarer, Pc-er...   Dette var dog ikke et generelt problem.  De færreste mente at en hjemme-pc var nødvendig å ha. 

Kredittkort var ikke oppfunnet.  Derfor måtte vi som var unge da spare til det vi ønsket oss. 
  

Temmelig sikker på at du tar feil her, altså. Visa hadde sin spede opprinnelse i 1958, og MasterCard i 1967 ... Og jeg mener å huske at svogeren min hadde opparbeidet seg en temmelig heftig kredittkortgjeld allerede på midten av 90-tallet.  Men de fleste var flinkere til å spare til ting de hadde lyst på eller trengte, det stemmer. 

En annen ting med økonomien: Rentene var ganske høye (om enn ikke så høye som på 80-tallet). Jeg tror det var på begynnelsen av 90-tallet jeg hadde ca 10 % innskuddsrente på Postsparebankens gullbok. Og husprisene - vi kjøpte hus på slutten av 90-tallet. Ikke så stort hus, mye som måtte gjøres, men på stor tomt halvsentralt på Østlandet (bil en fordel, men ikke en absolutt nødvendighet), og vi betalte under 600 000 for det. Noen måneder før vi kjøpte lå lånerenta på ca 10 %. 

Anonymkode: 3716f...3c1

[Zienna]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Temmelig sikker på at du tar feil her, altså. Visa hadde sin spede opprinnelse i 1958, og MasterCard i 1967 ... Og jeg mener å huske at svogeren min hadde opparbeidet seg en temmelig heftig kredittkortgjeld allerede på midten av 90-tallet.  Men de fleste var flinkere til å spare til ting de hadde lyst på eller trengte, det stemmer. 

En annen ting med økonomien: Rentene var ganske høye (om enn ikke så høye som på 80-tallet). Jeg tror det var på begynnelsen av 90-tallet jeg hadde ca 10 % innskuddsrente på Postsparebankens gullbok. Og husprisene - vi kjøpte hus på slutten av 90-tallet. Ikke så stort hus, mye som måtte gjøres, men på stor tomt halvsentralt på Østlandet (bil en fordel, men ikke en absolutt nødvendighet), og vi betalte under 600 000 for det. Noen måneder før vi kjøpte lå lånerenta på ca 10 %. 

Anonymkode: 3716f...3c1

Du har jo rett, men jeg er overrasket over at kredittkort fantes såpass tidlig.  At din svoger satt med kredittkortgjeld på 90-tallet overrasker ikke.  Den såkalte "jappetiden" var ødeleggende for mange.  Både økonomisk og holdningsmessig. 

Det stemmer at rentene var rimelig høye på midten av 70-tallet.  Mener vi betalte omkring 7% på boliglånet. Men lønningene steg også mye på denne tiden.  Husker at våre boutgifter totalt var lik den ene lønnen vår.  Så levde vi av den andre, og det var helt greit.  

Når ts spør om forskjellen på 90-tallet kontra i dag, vil jeg påstå at dagens personøkonomi er en konsekvens av "tidligere tiders moro".  De som vokste opp på 80- og 90-tallet fikk en mentalitet som sa "fordi jeg fortjener det".  Derfor skaffer de seg ting de ikke har råd til - på kreditt.  

Jeg tror også at de økende inntektsforskjellene i dag skaper problemer.  På 70-tallet var vi mer like.  Slik unngikk vi kjøpepress.  
 

[AnonymBruker]

Jeg tror vi brukte mindre penger på 90 tallet.

Presset i dag er så sykt mye høyere på hva vi skal eige, kle oss, kjøre rundt i osv. Jeg var ungdom/ ung voksen på 90 tallet. Bodde på hybel, hadde ikke vaskemaskin(vasket klær for hand i ett år), hadde tallerken og kjøkkenutstyr som var arvet fra litt her og der og som overhodet ikke matchet. Jeg kjøpte meg skjeldent klær, dro ikke på venneturer til Syden og hadde aldri i verden forestilt meg og trodd på at ungdommer skulle finne på å betale mange tusen kroner for ny iPhone eller ny Mac nesten årlig. Behovet for å ha alt det beste i alle situasjoner var ikke tilstede på 90tallet. 

Anonymkode: 1f7be...f64

[AnonymBruker]

På 20.11.2018 den 17.34, AnonymBruker skrev:

Jeg jobbet som lærer fra midten av 90-tallet og ville da hatt mer utbetalt om jeg hadde levd på sosialstøtte enn jeg hadde som adjunkt.

Anonymkode: 11e9c...718

For noe tøys!

Anonymkode: 6e893...9b3

[Djungelvrål]

Hvorfor kaller du deg fattig??  Du hadde jo overflod i barndommen!

[AnonymBruker]

Det var ikke så mye kjøpepress og det var lavere standard. Det var vanskelig å komme inn på boligmarkedet fordi renta var høy, så selv om boligene var billige så gikk mye av lønna til å betale lån. Jeg og min ex hadde vanskelig for å få lån på en mill selv om vi hadde to inntekter. Siste mote i møbler var dyrt, særlig når lakkert furu var in. Lutet furu var litt billigere. Men det var enkelt å få jobb. Det var en positiv ting. på et par jobber jeg hadde så var intevju noe kun for å skrive opp personalia for jobben var min om jeg ville ha den. Og jeg hadde ingen utdanning. Så var det ikke sånn snobbestatus med biler. En bil til 30000 var en helt grei bruktbil. 

Så var det ikke dette likestillingshysteriet, eller folk som følte seg krenket hele tiden. Det var en større frihet. 

Those were the days!

Anonymkode: 6e893...9b3

[Zienna]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var ikke så mye kjøpepress og det var lavere standard. Det var vanskelig å komme inn på boligmarkedet fordi renta var høy, så selv om boligene var billige så gikk mye av lønna til å betale lån. Jeg og min ex hadde vanskelig for å få lån på en mill selv om vi hadde to inntekter. Siste mote i møbler var dyrt, særlig når lakkert furu var in. Lutet furu var litt billigere. Men det var enkelt å få jobb. Det var en positiv ting. på et par jobber jeg hadde så var intevju noe kun for å skrive opp personalia for jobben var min om jeg ville ha den. Og jeg hadde ingen utdanning. Så var det ikke sånn snobbestatus med biler. En bil til 30000 var en helt grei bruktbil. 

Så var det ikke dette likestillingshysteriet, eller folk som følte seg krenket hele tiden. Det var en større frihet. 

Those were the days!

Anonymkode: 6e893...9b3

Jeg er enig i beskrivelsen din, med unntak om det med likestillingshysteri   Vil påstå at jenter/kvinner på 70- og 80-tallet var mer samfunnsbevisste og våkne (også om likestilling) enn dagens unge kvinner.  Det var VI som har sørget for at der er barnehager!  I min kommune syntes politikerne at å bygge barnehage var noe kommuneøkonomien ikke kunne tåle.  Jeg var èn av mange som skaffet underskrifter til veie, og som gjorde at barnehager ble bygget. 

Hvor aktive er dagens kvinner?  Ærlig talt, fra mitt ståsted synes de å være mer opptatt av størrelsen på bryst, lepper og rompe!!... 

[AnonymBruker]

22 timer siden, Zienna skrev:

Du har jo rett, men jeg er overrasket over at kredittkort fantes såpass tidlig.  At din svoger satt med kredittkortgjeld på 90-tallet overrasker ikke.  Den såkalte "jappetiden" var ødeleggende for mange.  Både økonomisk og holdningsmessig. 

Det stemmer at rentene var rimelig høye på midten av 70-tallet.  Mener vi betalte omkring 7% på boliglånet. Men lønningene steg også mye på denne tiden.  Husker at våre boutgifter totalt var lik den ene lønnen vår.  Så levde vi av den andre, og det var helt greit.  

Når ts spør om forskjellen på 90-tallet kontra i dag, vil jeg påstå at dagens personøkonomi er en konsekvens av "tidligere tiders moro".  De som vokste opp på 80- og 90-tallet fikk en mentalitet som sa "fordi jeg fortjener det".  Derfor skaffer de seg ting de ikke har råd til - på kreditt.  

Jeg tror også at de økende inntektsforskjellene i dag skaper problemer.  På 70-tallet var vi mer like.  Slik unngikk vi kjøpepress.  
 

Han var nok ingen japp, altså, bare en ung student med dårlig økonomisk sans, en trang til å imponere og tilgang på kredittkort. Veldig dårlig kombinasjon. 

Anonymkode: 3716f...3c1

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg treffer aldersgruppen helt, men ikke så langt unna, siden jeg var en 14-20 år fra midten av nittitallet og mot 2000. Voksenerfaringen som veldig ung voksen har jeg da kun mot slutten, men opplevde samfunnet som litt greiere. Folk var nok litt mer sparsomme, men samtidig var det enklere å få jobb i dag. Var nesten bare å stille opp hos en bedrift eller et vikarbyrå, så hadde man som regel jobb på dagen om man var normalt oppegående, hvertfall når det gjaldt sommerjobber og sesongjobber. 

For mange var det nok enklere å få bolig, selv om renta var høy. Mange steder kunne man få en liten bolig til noen hundretusen, og som i dag koster et par millioner. Samtidig kunne man ikke ha et like høyt forbruk husker jeg. Da jeg var ca 15 husker jeg at det ikke var aktuelt å bruke penger på betalkanaler i min familie (TV 1000 og de andre kanalene man kunne kjøpe i tillegg husker jeg) siden det kostet noen hundre i måneden. Alle sånne abonnementer satt nok lengre inne hos mange. 

Anonymkode: 5aafc...bbd

[Stina234]

På 20.11.2018 den 17.29, AnonymBruker skrev:

Hmmmm.

Generelt var vel stat/kommune bedre lønnet enn nå.

Boliger var også billigere. Brukte vel omtrent 1/2 av studielån per måned på rom i kollektiv. 

Klær var dyrere, husker jeg. 

Anonymkode: 244b4...181

Nei, der tar du feil.  Rentene til boliglån var skyhøye.  Opp til 16-17%