Svigerdatter vil ikke la meg sitte barnevakt!

[AnonymBruker]

Du høres ut som en fantastisk bestemor, TS, men jeg tror du har glemt å stille hodet ditt inn på at barnebarnet bare er to år. Alt det der kommer i hopetall - foreløpig vil en overnatting antagelig ikke gi ham noe annet enn stress, og dermed vil sikkert foreldrene unngå det så lenge de kan. Det er i alle fall slik vi tenker om vår lille. Å passe på dagtid er derimot noe helt annet, og jeg synes forslaget du fikk om å spørre om å få ha ham en hverdag - og da gjerne en planleggingsdag, er en kjempegod idé! Og nå som advent kommer; Ring svigerdatteren din og spør om hun tror at barnebarnet kunne hatt glede av feks pepperkakebaking/juleverksted/noe hyggelig førjulsgreier og spurt om du kunne få lov til å gjøre det med ham, så kunne de feks komme på middag hos deg etter jobb og få pepperkaker til ddessert el. 🙂

Anonymkode: bce32...11e

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så.. Barnet du klager over å ikke få med deg hjem i et døgn etter 50 minutter på tomannshånd med, er egentlig såvidt over babyalder? 

Da tenker jeg kanskje ikke det er så himla rart at det ikke overnattes så mye. Og støtter de som sier at du bør begynne på dagtid. 

Anonymkode: 6c535...725

Du siterer feil AB. Jeg er ikke TS.

Anonymkode: aeca9...434

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du høres ut som en fantastisk bestemor, TS, men jeg tror du har glemt å stille hodet ditt inn på at barnebarnet bare er to år. Alt det der kommer i hopetall - foreløpig vil en overnatting antagelig ikke gi ham noe annet enn stress, og dermed vil sikkert foreldrene unngå det så lenge de kan. Det er i alle fall slik vi tenker om vår lille. Å passe på dagtid er derimot noe helt annet, og jeg synes forslaget du fikk om å spørre om å få ha ham en hverdag - og da gjerne en planleggingsdag, er en kjempegod idé! Og nå som advent kommer; Ring svigerdatteren din og spør om hun tror at barnebarnet kunne hatt glede av feks pepperkakebaking/juleverksted/noe hyggelig førjulsgreier og spurt om du kunne få lov til å gjøre det med ham, så kunne de feks komme på middag hos deg etter jobb og få pepperkaker til ddessert el. 🙂

Anonymkode: bce32...11e

Godt forslag. Man må starte et sted. 

Anonymkode: b383f...3e1

[AnonymBruker]

20 timer siden, Zienna skrev:

Så bør vi mødre til sønner spørre oss om hvorfor det er slik? Hva er det som gjør at sønnene våre så enkelt overlater ansvaret for f.eks. å skaffe barnevakt til ektefelle/samboer/barnets mor?  

Jeg er selv farmor, men har ikke funnet svaret..   

Jeg vet iallefall at jeg ikke skal la mine sønner behandle meg som min mann behandlet sin mor når jeg var vrang. Jeg tror det er viktig å ha ett fokus på det fra ungene er små hvordan besteforeldre skal behandles og hvor gjerne besteforeldre bil se barnebarna. Forhåpentligvis blir det mindre favorisering ut av det og gutta tør å si noe.

Jeg skammer meg ennå over hvor trangsynt jeg var med eldstemann....Jeg prøver så godt jeg kan å rette opp i det nå med yngstemann og jeg ser at eldstemann er skeptisk til farmor. Og det er min skyld. Det er en stor kamel å svelge.

Anonymkode: 18b56...2d4

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du høres ut som en fantastisk bestemor, TS, men jeg tror du har glemt å stille hodet ditt inn på at barnebarnet bare er to år. Alt det der kommer i hopetall - foreløpig vil en overnatting antagelig ikke gi ham noe annet enn stress, og dermed vil sikkert foreldrene unngå det så lenge de kan. Det er i alle fall slik vi tenker om vår lille. Å passe på dagtid er derimot noe helt annet, og jeg synes forslaget du fikk om å spørre om å få ha ham en hverdag - og da gjerne en planleggingsdag, er en kjempegod idé! Og nå som advent kommer; Ring svigerdatteren din og spør om hun tror at barnebarnet kunne hatt glede av feks pepperkakebaking/juleverksted/noe hyggelig førjulsgreier og spurt om du kunne få lov til å gjøre det med ham, så kunne de feks komme på middag hos deg etter jobb og få pepperkaker til ddessert el. 🙂

Anonymkode: bce32...11e

Jeg får han ikke en hverdag eller planlegg ingsdag heller. Jeg har spurt og spurt, men nå lar jeg være å mase. Drømmen er å ha gan over på pepperkakebaking bare han og jeg, men det kan jeg se langt etter. Jeg har spurt om jeg kan hente han  i barnehagen, ha gan med på skogstur, besøksgård etc. til og med tilbudt meg å ta han når fan er syk, men nei. 

Jeg har passet han alene kanskje 4 ganger i hele hans levetid. 

Ts

Anonymkode: ec92a...aa3

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo noe mer enn meg kanskje, men generelt er det få andre enn mor og far som slipper til. Jeg vet at det står tanter og onkler og venter på å få passe også. 

Ja, alenetid er noe spesielt. Jeg hadde gledet meg til å lese bok med han, pusse tenner, ra på pysj, synge nattasanger og legge han og krysse fingrene, greier jeg dette? Sitte i stua og lytte, er han våken nå? Lytte ved døren. Få en tuslende pjokk inn om natten som har drømt ett eller annet, som skal ha litt vann, som endre opp med å sove i min seng. En som vekker meg grytidlig og vil bygge lego.

Alle disse nære gode minnene jeg hadde med min sønn. Det er noe helt annet å få komme på besøk i andres hjem og besøke barnebarnet mitt noen timer. 

Ts

Anonymkode: ec92a...aa3

Og det er igjen hva du vil. Ikke hva barnet trenger.

Anonymkode: 9ca5e...011

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde ikke vurdert å sende barna mine bort på overnatting enda da de var to år. Vi slet med sovingen så rutinene var veldig viktige.  Kan det være noe slikt som er grunnen? Toåringer har kanskje ikke så mye glede av å ligge borte enda og kan føle seg utrygge til og med hos besteforeldre når det er tid for senga. 

Det løsner sikkert, men tilby gjerne å tilbringe tid med barnet på dagtid isteden? Hent tidlig i barnehagen og gjør koselige aktiviteter sammen? 

Anonymkode: b2f07...d28

Mine har aldri vært borte på overnatting enda, de er 5 og 2 år. Vi har også slitt grusomt med sovingen, og hatt behov for gode rutiner. Vi har hatt barnevakt noen kvelder, men da har den som har vært barnevakt kommet til vårt hjem og passet dem her. Har barnevakten hatt litt reisevei har barnevakten gjerne overnattet her. Det har fungert fint. 

Når det er sagt har min mor aldri vært alene med barna, av den enkle grunn at jeg ikke stoler ett sekund på at barna er trygge sammen med henne. Jeg vet at hun syns at det er sårt, men det er mine barn og det er mitt ansvar å holde dem trygge. Det er ikke hun i stand til. 

Svigerforeldrene mine har vært barnevakt for barna hjemme hos oss. De har ikke hatt ungene på overnatting, men det er ikke uaktuelt etter hvert som barna blir større. De bor imidlertid over en time unna med bil, og nå når de er så små og sovingen enda er utfordrende, har jeg lite lyst til å måtte kjøre såpass langt for å hente dem hvis det blir krise. 

Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er så om å gjøre for TS å ha barnet på overnatting. Kan hun ikke tilby seg å sitte barnevakt hjemme hos dem en kveld? Eller gjøre noe sammen med barnet på dagtid? Jeg skjønner heller ikke hva hun så gjerne vil gjøre med barnet som hun på død og liv må gjøre alene, uten foreldrene tilstede. Som forelder er tiden med barna mine det mest dyrebare jeg har. Når man jobber er det ikke mye man ser dem i hverdagene når de er små. Det er om morgenen før man leverer i barnehagen, og noen alt for korte timer på kvelden før de skal legge seg. Når helgen endelig kommer lengter jeg etter å tilbringe så mye tid med dem som mulig, og innrømmer lett at jeg helst ikke vil "gi dem fra meg" og gå glipp av tid sammen med dem selv. Det er mulig det vil endre seg når de blir større, og ikke legger seg så tidlig, men frem til da vil jeg helst være med på de tingene mine barn skal være med på, så jeg får sett dem mest mulig selv. 

Anonymkode: 65f56...0e6

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg får han ikke en hverdag eller planlegg ingsdag heller. Jeg har spurt og spurt, men nå lar jeg være å mase. Drømmen er å ha gan over på pepperkakebaking bare han og jeg, men det kan jeg se langt etter. Jeg har spurt om jeg kan hente han  i barnehagen, ha gan med på skogstur, besøksgård etc. til og med tilbudt meg å ta han når fan er syk, men nei. 

Jeg har passet han alene kanskje 4 ganger i hele hans levetid. 

Ts

Anonymkode: ec92a...aa3

Det er vel omtrent det min på 1,5 er blitt passet alene totalt..hvorfor skal du rushe det? Så lenge du er i hverdagen hans så kommer alt det du ønsker. Men akkurat nå er han bare 2 år!

Anonymkode: ecca0...66d

[AnonymBruker]

1 time siden, Ananas. skrev:

Sånn som hverdagen har blitt for mange familier når begge foreldrene er i jobb, så har de kanskje 2-3 våkne timer med barnet sitt hver dag, og mye av denne tiden går med til «plikter» som middag og morgen- og leggerutiner. Når helgen da endelig kommer, synes jeg ikke det er så rart om de ønsker den tiden sammen med barnet sitt selv, sånn at DE kan lese mer bok, leke med lego, gå tur og ha det hyggelig på andre måter enn de rekker i hverdagen. At besteforeldre også får være en del av det er fint hvis det passer sånn, men jeg forstår godt at foreldre i dag ønsker mesteparten av den lille fritiden de har sammen med barna sine. 

Du har blitt bestemor, du har ikke fått et barn til. Det kommer ikke til å bli akkurat som det var med deg og sønnen din. Jeg er helt sikker på at tiden der du som barnevakt både trengs og ønskes kommer, men kanskje du skal tenke litt mer over hvorfor de ønsker så mye av tiden med barnet selv? Veien til enighet begynner ofte med forståelse..

Akkurat det samme tenker jeg. 

Anonymkode: 65f56...0e6

[AnonymBruker]

Det høres litt ut som du drømmer om sønnen din i reprise og ikke et barnebarn. For du vil bli kjent med barnet på dine premisser, ut fra dine behov, ut fra dine (romantiske) ønsker, men ser ikke ut til å ville ta tiden til hjelp, du vil bare klage over svigerdatter (selv om begge foreldre bestemmer) samt bestemme deg for at du skal forsøke å så splid pga manglende tilfredstilt drømmer om hvordan det er med pjokken som kommer inn i senga til deg om natten. 

En pjokk kommer ikke inn til deg på natten så ung, og ei heller ved 4 år så sant du ikke er et normalt familiemedlem. Du slipper til som familie, men du ønsker mer enn foreldrene ønsker for sitt barn i øyeblikket. I stedet for å godta det og fortsette å bli kjent med barnet på barnet og barnets foreldre sine premisser så er du sur/sår fordi det ikke ble som du hadde tenkt. 

Det er utrolig mye jeg og meg. Jeg skal ikke spekulere men jeg har familiemedlemmer som også er veldig meg meg meg og de vil også veldig gjerne delta på alle måter og gjerne aller mest, mens jeg mistenker motivet er vel så mye skrytepoeng på Facebook som å lære barna pepperkakebaking. 

Husker du ikke tilbake selv? En på to år har ca 15 minutters tålmodighet til sånne aktiviteter så blir du stående med baksten ferdig selv. Sånne ting er veldig greit å ta med flere voksne i hus, inntil de er eldre. 

Vet du noe som helst om barnets soverutiner? Får du lov til å stelle, bade, gi kveldsmat og pusse tenner når du er på besøk? 

Anonymkode: 6c535...725

[Hactar]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får han ikke en hverdag eller planlegg ingsdag heller. Jeg har spurt og spurt, men nå lar jeg være å mase. Drømmen er å ha gan over på pepperkakebaking bare han og jeg, men det kan jeg se langt etter. Jeg har spurt om jeg kan hente han  i barnehagen, ha gan med på skogstur, besøksgård etc. til og med tilbudt meg å ta han når fan er syk, men nei. 

Jeg har passet han alene kanskje 4 ganger i hele hans levetid. 

Ts

Anonymkode: ec92a...aa3

Så du har passet alene i to ganger ti minutter og to ganger 15 minutter, siden det var 50 minutter til sammen? Mener ikke være spydig, men kan det være du svartmaler situasjonen litt nå?

Om barnet er to, er det ikke så verst å treffe dem hver til annenhver uke og i tillegg ha passet alene flere ganger. For så små barn, er det rutiner og trygghet som er viktigst. Alle disse opplevelsene du ønsker å ta ham med på, blir mye mer aktuelle når han blir bare litt eldre.

Jeg tenker det er fornuftig at du letter litt på trykket med spørsmål om pass, for jeg tror helt ærlig at det oppleves som mas dersom du spør mye oftere enn du får ja. Du skriver at det også står onkler og tanter klare, i tillegg til mormor som også vil passe. Det kan oppleves stressende om foreldrene prøver å ta hensyn til alle og gir så mye samvær som de føler er riktig, men så sitter de med følelsen av at det aldri blir nok og at du er misfornøyd uansett. Det kan slå ut feil for deg; at de ender med å noen ganger si nei når de egentlig kunne sagt ja fordi du skyver dem fra deg med å be om for mye for tidlig og være misfornøyd med det du får.

Jeg sier ikke at det er slik i dette tilfellet, men det er et perspektiv å ta med seg.

[AnonymBruker]

Du fremstår som veldig selvsentrert TS og som noen andre også påpeker, så føles det som om det du aller helst ønsker er å gjenleve det du hadde med sønnen din. Dette er imidlertid ikke ditt barn; du er «kun» farmor. Jeg synes du er urimelig og at du bør senke på kravene dine (og forbedre innstillingen din til både sønn og svigerdatter, slik som du snakker dem ned)

Anonymkode: 869d7...327

[AnonymBruker]

Hvor mye kontakt har du med barnet, ts? Kan svigerdatteren din føle at du ikke kjenner barnet godt nok?

Anonymkode: dd1da...186

[Zienna]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvor mye kontakt har du med barnet, ts? Kan svigerdatteren din føle at du ikke kjenner barnet godt nok?

Anonymkode: dd1da...186

Men sønnen til ts kjenner henne.  Er ikke det bra nok?  Tror ikke det er mange svigerfedre som spør seg om det er trygt nok å overlate barna til mormor dersom datteren går god for henne. 

Hvor er forresten svigerfar og morfar i debatter som dette?  Har de ikke noe de skulle ha sagt de heller, eller??........

[Handful]

Igjen. Det TS drømmer om med barnebarnet er sånn vår eldste har hatt det med sin bestemor. Den kveldskosen er noe helt eget. Alle jeg kjenner er takknemlige for hjelp fra besteforeldre. Det er jo tryggest for barnet å ha jevnlig kontakt og bygge bånd, slik at det ikke blir nytt og stressende den dagen de faktisk trenger hjelp. 

TS jeg håper du fortsetter å være tilgjengelig uten å mase. Plutselig har de brukt opp alle sykt barn dagene sine fra jobb, blir bedt i bryllup i utlandet ect. Håper du får sjansen og at de ser verdien i det. 

Vi eier ikke barna våre, og de fortjener å bygge tette bånd med storfamilien. Det er flere ganger besteforeldre har vært helt uvurderlige fordi "livet skjer." Det er godt å vite at barnet vårt er som hjemme hos besteforeldrene. Kjærlighet blir bare større av å dele.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Zienna skrev:

Men sønnen til ts kjenner henne.  Er ikke det bra nok?  Tror ikke det er mange svigerfedre som spør seg om det er trygt nok å overlate barna til mormor dersom datteren går god for henne. 

Hvor er forresten svigerfar og morfar i debatter som dette?  Har de ikke noe de skulle ha sagt de heller, eller??........

Definitivt ikke. Hvor trygg er barnet på farmor om de har hatt så lite kontakt som det virker som i denne tråden? 

Anonymkode: dd1da...186

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du fremstår som veldig selvsentrert TS og som noen andre også påpeker, så føles det som om det du aller helst ønsker er å gjenleve det du hadde med sønnen din. Dette er imidlertid ikke ditt barn; du er «kun» farmor. Jeg synes du er urimelig og at du bør senke på kravene dine (og forbedre innstillingen din til både sønn og svigerdatter, slik som du snakker dem ned)

Anonymkode: 869d7...327

Kun Farmor? Ikke glem at besteforeldrene er de nærmeste pårørende til barnet etter foreldrene.

Anonymkode: aeca9...434

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Og det er igjen hva du vil. Ikke hva barnet trenger.

Anonymkode: 9ca5e...011

Trenger er et sterkt ord, jeg tror absolutt dette hadde vært hyggelig og fint for barnet. 

Ts

Anonymkode: ec92a...aa3

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trenger er et sterkt ord, jeg tror absolutt dette hadde vært hyggelig og fint for barnet. 

Ts

Anonymkode: ec92a...aa3

Og den tiden kommer nok. Er jo DU med DINE behov som maser om dette nå. For alt du vet kan denne lille gutten ha det vanskelig å sove om kvelden, kanskje han kommer inn på soverommet og leter etter mamma, kanskje er leggingen et lite helvete, kanskje har han et sårt behov for mammakos på kvelden. Det kan være mange grunner til at overnatting er et megaprosjekt for mor, far og barn, selv om bestemor gjerne syns det er kos.

Anonymkode: 3998d...80f

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kun Farmor? Ikke glem at besteforeldrene er de nærmeste pårørende til barnet etter foreldrene.

Anonymkode: aeca9...434

Første del av setningen du uthevet presiserer at hun ikke er barnets MOR. Så det der er stråmann så det holder. 

Anonymkode: 6c535...725