Jump to content
Sign in to follow this  
Rainbowdash_90

Kampen mot rus, ludelse og FOR livet.

Recommended Posts

Rainbowdash_90

Hei. 

Jeg vet ikke riktig hva jeg skal med denne dagboken. Jeg er vel kanskje ensom og trenger et sted å ventilere litt. 

Kan starte med å fortelle litt om meg selv. 

Jeg nærmer meg 30 år. Har to barn og en bachelor utdanning. Jeg blir lett likt av de rundt meg, men det har ikke alltid vært slik og jeg har hatt det utrolig tøft. 

Jeg har asperger syndrom, emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, tilbakevendende depressiv lidelse og jeg er rusavhengig. 

Livet mitt har vært preget av mobbing, utrygghet, angst, ensomhet, traumer, seksuelle overgrep, psykisk mishandling osv. 

For 2,5 år siden kom jeg meg omsider ut av et 9 år langt forhold hvor jeg fra allerede en måned ut i forholdet ble utsatt for psykisk mishandling, trusler og tvang. Før bruddet har jeg virket veldig fungerende. Mann, to barn, bil, hus, utdanning og en veltrent kropp. Jeg hadde alltid tusen baller i luften og jeg innrømte ikke ovenfor noen hvordan jeg hadde det og alt jeg egentlig slet med. Ikke en gang ovenfor meg selv. 

Da jeg dro fra han knakk jeg fullstendig sammen. Jeg ble alvorlig deprimert, suicidal og destruktiv. Har vært inn og ut av akuttpost siden da. Ene innleggelsen varte over et halvt år og min siste innleggelse var for to måneder siden. 

Gjennom all elendigheten hvor alt jeg tidligere har gjennomgått kom fram i tillegg til alt jeg har stått i etter bruddet så utviklet jeg et rusproblem. Rusproblemet videreutviklet seg til tungt rusmisbruk av multiple stoffer. Har gjennom denne tiden vært en hårsbredd unna å miste livet flere ganger. Har blitt banket opp og holdt fast mens det som liksom skulle være kjæresten min, satte en overdose i armen på meg. Han brøt seg også inn hos meg to dager på rad. Men da hadde jeg voldsalarm så politiet kom fort. Jeg har ligget i koma og jeg har mistet hjemmet mitt. 

Nå er jeg i rusbehandling for andre gang. Det vil si jeg var 8 uker for ett år siden og har vært 7 uker nå. I tillegg til en runde med tvungen avrusning. 

Nå er jeg inne i en helvetes periode, men har også kommet langt. Skal prøve å bruke dagboken til å komme meg gjennom alt dette. 

Men det får holde for nå. 

Edit: Kan jo legge til at jeg er ikke suicidal lenger. Jeg er ofte lei av livet, men jeg vil ikke dø. Jeg ønsker meg et bedre liv enn det jeg har hatt. Vet ikke helt hvordan jeg skal oppnå det, for jeg har virkelig forsøkt. I så veldig mange år. Men jeg kan jo ikke gjøre så mye mer enn å fortsette. Selv de periodene hvor alt er så mørkt at jeg ikke klarer noe som helst. 

Edited by Rainbowdash_90

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Svar på dette emnet

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Vi setter stor pris på at du deltar i debatten. Unngå personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Husk at du selv er ansvarlig for alt du skriver på nett. Takk for at du bidrar! Her finner du reglene.

Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...