Hvorfor er alle så slitne?

[AnonymBruker]

Er alltid litt trøtt i november, må venne meg til mørket, men ellers er jeg ikke sliten. Trener 5 ganger per uke, delvis organisert, spiser sunt med overvekt av fersk frukt og grønnsaker, har fleksitid på jobben. Reiser mye og får overskudd av det.

Folk hadde nok en annen innstilling før, livet var hardt og man jobbet hardt uten å tenke på det. Nå har vi andre forventninger og å være sliten oppleves som negativt, ikke normalt. 

Anonymkode: 815b1...297

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Vi trenger ikke å gjøre stort fysisk, og så har vi fått en enorm sytekultur. Alt er lov å syte om og helst skal det sytes mye. På den måten overbeviser en seg selv om at en er "sliten", "utbrent" og "deprimert" og hva verre er. Pådrar man seg disse tingene, får man hjelp og det er blitt legitimt å være det ovennevnte.

Anonymkode: 9ba02...bb3

Dette er type forklaring enkle mennesker tyr til får å moralisere og sette seg over andre mennesker

Anonymkode: 34165...636

[AnonymBruker]

Vanskelig å si, det kan være vi rett og slett er sykere. Mer mikroplast i magene våre, mat som fører til IBS og andre plager. Man trenger ikke alltid ha merkbare mageproblemer for at kroppen må jobbe hardere for å fordøye og takle maten man spiser. Vi spiser for eks dobbelt så mye kjøtt nå som før, samt at vi spiser mye prosessert kjøtt

Antiobiotika og andre medisiner kan ha ukjente senvirkninger som sliter på kroppen selv lenge etter stans av bruk.

Samt at mange lever lenger og lever gjerne med vondter og plager fordi de har tilgang til medisin

Anonymkode: 34165...636

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Før i tiden jobbet folk som galninger i forhold til nå. Likevel greide de mye mer.

Jeg husker min bestefar fortalte at om vinteren gikk han fra huset kl 0500 om morgenen. Så ventet 2,5 timers gange i snø til livet. Han var da fremme på jobben, som var tømmerhogger. Deretter hugde de skog for hånd med øks og håndsag hele dagen, til det begynte å bli mørkt. Så ventet 2 timers gange i samme snøen hjem igjen.

Der venter gården og de plikter den hadde.

Han var aldri sliten og ble 96 år gammel. Nå hadde folk dauet på vei til den jobben på dag 1.

Anonymkode: 9ba02...bb3

Tror nok en del eldre mennesker overdriver en smule når de forteller da

Anonymkode: 815b1...297

[AnonymBruker]

Som flere har vært inne på her: Mismatch mellom levemiljø, inkludert kosthold, og evolusjonær tilpasning. 

 

 

Anonymkode: 51839...72c

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke vi objektivt sett er mer slitne enn før, men det har blitt (som andre har nevnt) mer innafor å klage og syte. Spesielt om man kan henge trøttheten på en fancy diagnose.

Syns det er utrolig trist når folk på min egen alder (20-årene) sier de er utslitt eller at de "møter veggen" av et helt vanlig liv med skole og jobb. Dersom du er utslitt som 22-åring, hvordan kommer du til å føle deg som 70-åring? 

Det har mye med holdning å gjøre, hva du velger å definere deg som. Og det hater alle disse utslitte menneskene å høre for "du med din energi kan ikke en gang forestille deg hvor grusomt det er å våkne utslitt hver eneste dag." Javel. 

 

Anonymkode: e5311...aa5

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Før i tiden jobbet folk som galninger i forhold til nå. Likevel greide de mye mer.

Jeg husker min bestefar fortalte at om vinteren gikk han fra huset kl 0500 om morgenen. Så ventet 2,5 timers gange i snø til livet. Han var da fremme på jobben, som var tømmerhogger. Deretter hugde de skog for hånd med øks og håndsag hele dagen, til det begynte å bli mørkt. Så ventet 2 timers gange i samme snøen hjem igjen.

Der venter gården og de plikter den hadde.

Han var aldri sliten og ble 96 år gammel. Nå hadde folk dauet på vei til den jobben på dag 1.

Anonymkode: 9ba02...bb3

Sliten må han ha vært, da det er en normal følelse hos mennesker. Men han har nok aldri klaget over det, og det tror jeg kjennetegner mange blant hans generasjon, kanskje spesielt de eldre mennene. 

Anonymkode: e32d8...36c

[AnonymBruker]

Samfunnet har helt andre "krav" til deg og din familie når, for at du skal være en normal A4-familie, enn slik det var før. De hadde mange krav til seg selv, da også, men de var annerledes. 

Mye av det som er avgjørende her, tror jeg, er i hvor stor grad man lar seg presse til å bli en del av A4-livet, eller i hvor stor grad man makter å stå for sine egne meninger.

Jeg har ikke en A4-familie, og kommer nok heller aldri til å ha det. Jeg tror at noe av grunnen til at jeg ikke er fullt så sliten som andre, så ofte, er mye på grunn av det.

Den normale A4-familien som er norsk, har gjerne 2 barn, 1 eget hus og 1 bil + en hage man skal holde orden på. I tillegg til full jobb 100%. Alt dette medfører mange vanlige plikter, og disse varierer blant annet etter hvor store barna er (lekser og fritidsaktiviteter), noe varierer også i forhold til hvor stor hagen er, da den også trenger vedlikehold. Det samme gjelder bilen. Alt koster penger. For at man skal ha råd til det, så trenger man å jobbe fulltid, begge partene av de voksne i familien. 

Da besteforeldregenerasjonen var yngre voksne, tror jeg ikke det var fullt så mye press om at barna "måtte" ha minst en fritidsaktivitet for at familien skulle bli sett på som normale folk. 

Jeg tror også at det er et mye større press i dag for at man skal ha så mange ting, materialistisk sett, spesielt på klær i forhold til barn. Jeg har en mistanke om at folk kanskje ikke stresset så mye angående det før? 

Nå for tiden er kanskje mange også mer opptatt av karrierestigen, enn hva man var før? At man lettere slo seg til ro med at livet var slik det var, før?

Anonymkode: e32d8...36c

[Ella Ellefantella]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er det jeg mener! Hva tror du er grunnen til at vi er så daffe i dag?

Anonymkode: 6d8f9...ec4

Jeg tror mye av grunnen er at vi ikke er aktive nok.  Jeg kan føle meg skikkelig slapp, men hvis jeg likevel tvinger meg på trening så blir jeg opplagt etterpå! I perioder jeg trener mye har jeg myyyye mer energi, enn hvis jeg bare gjør stillesittende jobbing uten tid til å trene. Jeg MÅ trene for å ha det bra. Det gjelder nok mange som ikke vet det!

Vi er jo ikke laget til dette stillesittende livet!

[frekvens]

Stress og forventningspress tar på. 

Jeg fikk roen når jeg lærte meg å drite i andres meninger om hvordan vi skal leve. 

Jeg jobber turnus og havner fort på 120% stilling men det er ikke stressende arbeid. Bare fysisk tungt. Når jeg går fra jobben så tenker jeg ikke mer på den før jeg skal pakke og dra igjen. 

Hjemme er det lite jeg «må» gjøre men jeg har mye arbeidslyst og står opp tidlig hver dag, får ungene på skole og jobber fra morgen og kveld. I alle fall de dagene jeg ikke jakter, fisker og fangster. 

Når dagen er omme er jeg sliten men det er bare fysisk. Den type sliten som lett overstyres av glade unger og en kone som jeg elsker å være sammen med. Jeg sover godt om natta, våkner stiv og støl og klar for mer.

I perioder har jeg vært enormt psykisk sliten. Det er ikke like greit.. 

[AnonymBruker]

Har nettopp begynt i en ganske fysisk krevende jobb, i tillegg til at jeg sliter med søvnen min, så det er grunnen til at jeg alltid føler meg sliten og trett.

Jeg sliter også med mye forskjellig som stresser meg om dagen, så det tærer nok også på.

Tror også det faktum at sola forsvinner og at det begynner å bli kaldere har noe med det å gjøre. Før snøen kommer er det jo mørkt nesten hele døgnet rundt. Jula er fortsatt en stund til, så en kan liksom ikke se frem til den helt enda synes jeg. Våren er også laaangt borte, så den kan man iallefall ikke bruke som en motivasjon. Så jeg tror det også har en del med årstidene å gjøre.

Så alt i alt, jo, vi har det sikkert alt for godt. Noe som gjør at vi får tid til å kjenne på ting vi ikke kjente på for 100-200 år siden, da vi var opptatt med å overleve.

Anonymkode: b48ec...a2e

[AnonymBruker]

Jeg tror vi blir slitne av all informasjonen vi skal ta inn hver dag og det at vi er tilgjengelige hele tiden. jeg er snart 62 år og dagliglivet har forandret seg mye siden bare siden jeg var i tenårene.

Før leste vi lokalavisen til morgenkaffen og kjøpte en riksdekkende avis på vei hjem fra jobb. Utover det var det ukeblad-dag på tirsdager, og TV var NRK. Nå er jeg innom nettavisene med jevne mellomrom hele dagen, i tillegg til diskusjonsforum, blogger osv.  Alle har mobiltelefon og kan nås når som helst. I tillegg er vi på mail, messenger, facebook, instagram og snap og får stadig varsel om ting der. Vi har haugevis av TV-kanaler som viser en enorm mengde med overfladiske og avhengighetsskapende reality-serier (men også tilbud om gode programmer da).  Før hadde vi ikke råd til å stresse hit og dit for å oppleve noe hele tiden, og var mer hjemme. Før var det hyggelig om naboen sto på døra en ettermiddag/ kveld (de visste jo at de ikke forstyrret midt i en film el.l siden vi bare hadde nrk), og andre ting vi eventuelt drev med kunne alltids legges til side. Nå får vi nesten panikk om noen kommer uten å "sende søknad" først, for vi har da ikke tid til spontane besøk.

På jobben har jeg mer eller mindre de samme oppgavene som jeg hadde for 20 år siden, men i tillegg skal jeg dokumentere og rapportere mange ting i løpet av en dag. Ettersom jeg ikke på noen måte har kontorjobb og pc`n tilgjengelig hele tiden er det ikke alltid så lett å finne tid til det, så da blir det en stressfaktor. Vi skal også delta fast i ulike prosjektsamlinger, arbeidsgrupper og utvalg. Da må vi dekke opp for hverandre, og får selvfølgelig mindre tid til det som tidligere var eneste oppgave.

Jeg kunne sikkert kommet med 100 eksempler til, men det koker vel ned til at vi blir slitne av at vi stresser for mye, både hjemme og på jobb. 

Anonymkode: 23328...400

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sliten må han ha vært, da det er en normal følelse hos mennesker. Men han har nok aldri klaget over det, og det tror jeg kjennetegner mange blant hans generasjon, kanskje spesielt de eldre mennene. 

Anonymkode: e32d8...36c

Nøkkelen til at det gikk så bra, var nok at selv om det var mye å gjøre og fryktelig tungt arbeid så stresset de aldri. Det tok den tiden det tok, og de hadde et jevnt drag hele dagen. Ting gikk seinere, men de skyndte seg aldri. De hadde roen uansett hvor mye det var å gjøre.

Slik er det ikke i dag, folk må gjøre ting fortere og stresser seg syke.

Anonymkode: 9ba02...bb3

[Gjest Jegskulleønskeat]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke vi objektivt sett er mer slitne enn før, men det har blitt (som andre har nevnt) mer innafor å klage og syte. Spesielt om man kan henge trøttheten på en fancy diagnose.

Syns det er utrolig trist når folk på min egen alder (20-årene) sier de er utslitt eller at de "møter veggen" av et helt vanlig liv med skole og jobb. Dersom du er utslitt som 22-åring, hvordan kommer du til å føle deg som 70-åring? 

Det har mye med holdning å gjøre, hva du velger å definere deg som. Og det hater alle disse utslitte menneskene å høre for "du med din energi kan ikke en gang forestille deg hvor grusomt det er å våkne utslitt hver eneste dag." Javel. 

 

Anonymkode: e5311...aa5

Det er ikke fancy å være så utmattet at det begrenser livet. Det er ikke kult å være deprimert. Faktisk er det som å leve i et mørkt hull.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Jegskulleønskeat skrev:

Det er ikke fancy å være så utmattet at det begrenser livet. Det er ikke kult å være deprimert. Faktisk er det som å leve i et mørkt hull.

Det er noe alle vet. Likevel bruker folk diagnoser pga at de da møter større forståelse for slitenheten sin og de blir lettere akseptert når de feiler noe. I tillegg er det lettere å akseptere selv når de mener at grunnen ligger i en diagnose, og at det ikke er deres egen feil at de da fremstår som mulig svake.

Folk diagnostiserer seg selv over en lav sko, og dette blir mer og mer vanlig.

Anonymkode: 9ba02...bb3

[Gjest Jegskulleønskeat]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er noe alle vet. Likevel bruker folk diagnoser pga at de da møter større forståelse for slitenheten sin og de blir lettere akseptert når de feiler noe. I tillegg er det lettere å akseptere selv når de mener at grunnen ligger i en diagnose, og at det ikke er deres egen feil at de da fremstår som mulig svake.

Folk diagnostiserer seg selv over en lav sko, og dette blir mer og mer vanlig.

Anonymkode: 9ba02...bb3

Man er ikke svak om man har et kronisk og ikke selvvalgt problem. Sykdom er ikke valgfritt

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Jegskulleønskeat skrev:

Man er ikke svak om man har et kronisk og ikke selvvalgt problem. Sykdom er ikke valgfritt

Vi vet det også. Likevel flommer det over av innlegg fra folk i all slags SoMe om at de er deprimert, føler seg utbrente og at de er så slitne.

Det er helt vanlig blitt og verre blir det. Folk bruker det for alt det er verdt.

Anonymkode: 9ba02...bb3

[Gjest Jegskulleønskeat]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi vet det også. Likevel flommer det over av innlegg fra folk i all slags SoMe om at de er deprimert, føler seg utbrente og at de er så slitne.

Det er helt vanlig blitt og verre blir det. Folk bruker det for alt det er verdt.

Anonymkode: 9ba02...bb3

Hva kan vi gjøre med det?😊

[AnonymBruker]

Jeg tror folk misforstår sine egne følelser i svært mange tilfeller. Å føle seg sliten, betyr ikke at man reellt er sliten i det hele tatt. Tror mange egentlig bare føler seg sliten fordi de holde på å kjede seg i hjel i livet i en monotoni de selv har skapt. 

Anonymkode: fb2d1...e9a

[AnonymBruker]

Det er fordi vi er "på" hele tiden. Når vi slapper av, sitter vi på face eller andre SOme. Vi følger med "alt" som skjer, og lurer oss selv. Vi sover dårligere, nettopp fordi vi har et stress i kroppen som ikke er synlig. Igjen; hovedgrunnen til at barn og unge, samt voksne er utslitte, er fordi man alltid er "på"! Det er også et stort press om å leve opp til alt i SOme, og vi brennes oss selv og barna ut, uten å vite om det. 

Anonymkode: 37310...275