Hva angrer du på i livet?

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

at jeg i min søken etter en venn benyttet mobilchat for det, det endte i katastrofe.

Anonymkode: 2d558...195

Hva er mobilchat? Vil du si hva som skjedde? Du trenger selvsagt ikke hvis det er veldiog personlig.

Anonymkode: 7c9d1...672

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At jeg var i et dårlig forhold som tok mye tid og selvtilliten fra meg i årene 18-26

At jeg var så negativ og hadde så dårlig selvtillit når jeg var på folkehøgskole. Det ødela mye for meg, noe som egentlig skulle være positivt

At jeg lot meg overtale til å bli sykepleier. Og når jeg først ble det, at jeg ikke satset skikkelig, men bare gjorde alt halvhjertet

At jeg sluttet på kontorjobben og gikk tilbake til sykepleie-jobben

At jeg ikke har vært mer ambisiøs i karriere/studieveien

At jeg ikke sa i fra til noen venninner om hvordan de fikk meg til å føle meg i alle år, før det var gått for langt

At jeg ikke gikk i en begravelse jeg burde gått i, fordi jeg var gravid og humørsyk

At jeg ikke tok i mot den åpne hånden en tidligere venninne rakte ut til meg 

At jeg har trekt meg unna folk for å beskytte meg selv 

At jeg ikke har brukt talentet mitt innen tegning og maling. Jeg har en sperre der som jeg ikke klarer å få opp. Er usedvanlig god til å tegne levende vesener, akkurat det vet jeg. Men føler at dårlige venner og forhold har ødelagt selvtilliten min.

Er en god del jeg angrer på i livet, dessverre. Men samtidig har jeg lært mye, på den harde måten. Og jobber for ikke å falle tilbake til gamle mønstre. Jeg har mange ting å være glad for nå, flotte barn og en fantastisk mann. Gode venner og familie. Har en jobb jeg i grunn liker nå. Men det er noe inni meg som er problemet, dessverre..

Anonymkode: 8488a...42d

Det er aldri for seint å ta opp igjen dette kjære deg. Begynn å tegne litt hver dag, istedenfor tv f.eks? Ta det mer på alvor.

Kanksje dette er med på å gjørr at du føler "noe inni deg er porblemet", at du ikke har vært trp mot deg selv og dine evner? Det er så viktig å tenke på at man kan fortsette å utvikle seg uansett alder!

Det gjelder forøvrig også mange andre her som føler de burde gjort ditt og datt tidligere...Gjør det NÅ!

Anonymkode: 7c9d1...672

[Drakan]

Det fins ikke en ting jeg angrer på.
Livet har skapt meg som den jeg er, hver handling har ledet meg til den jeg er. Jeg angrer ikke på livet mitt, men jeg føler så klart at livet kunne vært bedre og at jeg kunne handlet annerledes. Til tider kunne jeg også formulert meg bedre med andre, men det er heler ikke noe jeg ville endret. Man lærer og lever. Angre gjør jeg ikke. 

Jeg er meg, det er nok for meg. 

Endret 14. november 2018 av Drakan

[Gjest Jegskulleønskeat]

11 timer siden, Thunderstruck skrev:

At angst og depresjonen går utover mennesker jeg er glad i. Hvorfor skjer det, jeg vil de ikke vondt😢Føler meg grusom.

Du er ikke grusom. Klem til deg❤️

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er mobilchat? Vil du si hva som skjedde? Du trenger selvsagt ikke hvis det er veldiog personlig.

Anonymkode: 7c9d1...672

jeg hadde opplevd åndelig overgrep blant religiøse mennesker, og trengte en venn, og det gjorde ikke ting bedre når jeg bodde isolert fra mennesker generelt. Det var i utgangspunktet klinisk umulig å få en relasjon, men jeg lurte meg inn i en mobilchat verden, i et håp med at jeg kunne få en venn. Jeg flyttet til slutt der "vennen" bodde, det endte med en ensomhet som jeg aldri vært bort i makan. I dag bor jeg i by og langt vekke fra åndelige overgripere. 

Anonymkode: 2d558...195

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er aldri for seint å ta opp igjen dette kjære deg. Begynn å tegne litt hver dag, istedenfor tv f.eks? Ta det mer på alvor.

Kanksje dette er med på å gjørr at du føler "noe inni deg er porblemet", at du ikke har vært trp mot deg selv og dine evner? Det er så viktig å tenke på at man kan fortsette å utvikle seg uansett alder!

Det gjelder forøvrig også mange andre her som føler de burde gjort ditt og datt tidligere...Gjør det NÅ!

Anonymkode: 7c9d1...672

Takk❤️ Jeg tenkte faktisk at jeg skulle det, og ta det som en seriøs hobby. Det føles veldig ubehagelig, men samtidig spennende og riktig på samme tid. Men jeg er veldig redd for å skuffe meg selv og de rundt meg.

Nå er jeg i en sykepleierjobb igjen, etter å ha rotet mye rundt og blitt litt klokere. Føler ikke det er min endelige plass, men jeg mistrives heller ikke. Og en jobb må jeg ha, og jeg trenger stabiliteten, for min del og familiens. Må bygge opp troen på meg selv igjen, stå i det tøffe litt. Men det føles riktig så feil å kalle meg som sykepleier, det føles ikke som min identitet. Jeg gjør jobben samvittighetsfullt ja, men det er liksom ikke meg. Jeg var opptatt av så mye ting da jeg var yngre, samfunn, historie, naturvitenskap. Hadde gode karakterer. Jeg valgte feil utdannelse, og det føles som jeg tar til takke med en person jeg ikke elsker, når jeg er i yrket, for å illustrere følelsen. Jeg hadde lyst til å studere så mye mer og utvikle meg så mye mer, og det var her jeg endte opp, uforståelig nok. Men kanskje det er sånn mange føler det? 

Du trenger ikke svare på dette, men det var godt å få tømt seg litt.😊

Anonymkode: 8488a...42d

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor? Er ikke det en bragd du bør være stolt over?

Anonymkode: 7c9d1...672

Fordi jeg er inkontinent for avføring og har store smerter hver dag. 

Anonymkode: 7978f...0b3

[AnonymBruker]

Angrer på at jeg tok antidepressiva, det ødela meg og sannsynligvis gjorde meg ufør. Jeg var naiv og trodde det var en enkel løsning på et komplisert problem

Siden jeg har vært syk og hjemme gjennom hele 20-årene har jeg ikke fått gjort noe annet jeg kan angre på. 

Anonymkode: 79695...73a

[frekvens]

Det er vanskelig å angre på alt som formet meg og ga meg alt jeg har i dag, men om jeg garantert hadde fått det samme uansett så kan jeg si at jeg ga meg for tidlig i Forsvaret. Jeg kunne takket ja til flere oppdrag men valgte å dra hjem, kjøpe hus, stifte familie osv. 

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg er inkontinent for avføring og har store smerter hver dag. 

Anonymkode: 7978f...0b3

Hva? Stakkars ❤️❤️

Anonymkode: 90dad...af3

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

At jeg kastet bort meste parten av livet mitt på å være noen andre som alle forventet at jeg skulle være. Og at jeg ikke var meg selv fullt og helt før jeg ble 20 år og endelig kom ut av skapet. Livet er for kort, det er så viktig å leve livet som det er ment å leve. Fælt at man mister barndommen og føler livet har vært satt på vent.

 

At jeg ikke fikk sagt hade til min mor da hun døde. Den siste praten vi hadde var krangling og det siste vi sa «jeg hater deg». To dager senere døde hun i en ulykke... Dette er det værste og tyngste jeg noengang har gått i gjennom. Det er nå 4 år siden, men jeg gråter enda hverdag over det. Ingen fortjener å miste en person du er så glad i på en så uverdig og uventet måte. Det unner jeg virkelig ingen! Og du vil ihvertfall ikke at det siste du sier til en person er noe stygt. Utrolig at jeg enda klarer å leve med meg selv, jeg går og føler meg så råtten. Ta vare på de dere er glad i, dere vet aldri når dem dør 😔😔😔💔💔

Anonymkode: c7e9b...32c

Har du barn selv? Da ville du forstå at hun elsket deg uansett hva du måtte ha sagt. Ikke tenk på hva du sa, hun elsket deg uansett❤

Anonymkode: 1c88b...632

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor angrer du på at du fikk barn? Håper ikke du lar det gå ut over barnet ditt...

Anonymkode: 7c9d1...672

Barnet bor hos annen familie. En dag skal vi vel bli en liten kjernefamilie, og jeg føler bare sorg ved tanken.

Hvorfor angrer jeg? Jeg har ikke morsinstinkt

Anonymkode: 1956b...5fe

[AnonymBruker]

Jeg ser det er flere som reagerer på at det ikke er noe vits å angre på ting, og det er jeg helt enig i. Men dette var en tråd for å reflektere over valg man har tatt i livet som kanskje ikke var så lure, eller som man har blitt klokere av. Jeg tenker det kan være til hjelp for mange å lese svarene her inne, og kanskje reflektere over eget liv og ta lærdom av andres feilsteg. Som f.eks tråden her inne om en som begynte på antidep for å løse problemer, bare har skapt større problemer og uførhet senere i livet. Det kan jo evt hjelpe de med depresjon til å tenke over om det faktisk er verdt å starte på medisiner, når man kanskje kan ha bedre utbytte av å få oppfølgning og behandling hos psykolog. At det fører med seg bivirkninger av å bruke medisiner. Eller som jeg selv kommenterte ang bruk av kredittkort, noe som har ført med seg mange søvnløse netter og bekymringsfulle dager over økonomien. At det ikke er et lurt valg, selvom det virker ok «der og da». 

Takk for alle svar hittil ☺️ 

 

Anonymkode: b3663...92d

[AnonymBruker]

- At jeg studerte i utlandet. Studentmiljøet i f.eks. Trondheim høres så mye bedre ut, føler jeg gikk glipp av noe og at jeg kunne hatt en omgangskrets utover de jeg har vokst opp med. "Venner" fra andre land forsvinner fort ut av livet gitt.

- At jeg var så mye i forhold i slutten av tenårene og tyveårene. Ville ikke ha pult rundt akkurat, men å riste litt fra seg og få noen crazy historier tror jeg hadde gjort godt for evnen/lysten til å være monogam livet ut.

- At jeg alt for sent greide å avslutte sjalusidrama med søsteren min. Holdt det gående med opprivende konflikt til slutten av 20-årene, først nå sent i 30-årene er vi i gang med å bygge opp et fint forhold.

- At jeg ikke har tatt bedre vare på faren min etter skilsmissen. Mamma er så lett å ha god kontakt med, mens pappa er vanskeligere å komme inn på. Mer ansvar på meg med andre ord, og det er jeg ikke flink nok til å ta.

Også litt mindre seriøst:

- At jeg ikke ble politietterforsker. Tenker på dette hver gang jeg ser krim eller true crime.

- Endel økonomiske valg. I etterpåklokskapens lys ser jeg hvor lett det hadde vært å bygge opp en romslig buffer. Men skjønner at det er etterpåklokskap - ikke noe å angre på, bare noe å lære av.

Anonymkode: 8ba50...626

[AnonymBruker]

19 timer siden, Belima skrev:

Angrer på at jeg ikke tok tilbake min store kjærlighet for mange mange år siden. Elsker han over alt i verden enda. Familien min hadde flyttet fra hans/vår hjemby og det var så vanskelig å ha et avstandsforhold. Var mye vanskeligere alt den tiden enn det er nå. Penger til tog hadde jeg ikke mulighet til å skaffe en gang i mnd og heller ikke noen mulighet til å overnatte i hans hjemby en helg. Han kunne haike, men det kunne ikke jeg. Vi hadde plass til han, men de hadde ikke plass til meg.
Bortsett fra det, så har jeg hatt et greit liv.

...er det da ikke kanskje STERKT på tide å ta kontakt med ham igjen, da?

Anonymkode: 82d0a...39f

[AnonymBruker]

På 14.11.2018 den 13.31, AnonymBruker skrev:

Interessant.,.

Anonymkode: 9cbae...8f0

Ikke så interessant, bare veldig bra:-)

Anonymkode: 4db83...93a

[AnonymBruker]

At jeg lagde meg en bruker her og har delt for mye privat. Om mine tanker, følelser og ting relatert til psykisk sykdom. Jeg håper en hacker kommer og sletter hele KG slik at alt forsvinner. For når en gammel tråd dør, så kommer en fjott og drar den opp igjen. Jeg vil helst at de skal forsvinne for godt. 

Anonymkode: 79f2d...809

[Belima]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

...er det da ikke kanskje STERKT på tide å ta kontakt med ham igjen, da?

Anonymkode: 82d0a...39f

Han er fremdeles gift og vi er enige i at han ikke skal splitte opp familien sin. Han hadde tenkt å forlate sin familie da yngste hadde fylt 18 år, men så fikk kona kreft. Ingen stikker fra familien i en sånn situasjon, selv om den yngste nærmet seg 18 år. To omganger med kreft hos kona gjorde at vi skrinla planen. 
Søsteren hans sier at gitt beskjed til henne, kona og moren sin om at han alltid skal være der hvis/når jeg trenger han.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Belima skrev:

Han er fremdeles gift og vi er enige i at han ikke skal splitte opp familien sin. Han hadde tenkt å forlate sin familie da yngste hadde fylt 18 år, men så fikk kona kreft. Ingen stikker fra familien i en sånn situasjon, selv om den yngste nærmet seg 18 år. To omganger med kreft hos kona gjorde at vi skrinla planen. 
Søsteren hans sier at gitt beskjed til henne, kona og moren sin om at han alltid skal være der hvis/når jeg trenger han.

Stakkars kone...

Anonymkode: 54f8e...faf

[Belima]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Stakkars kone...

Anonymkode: 54f8e...faf

Hvorfor det? Jeg ødelegger ikke noe i det hele tatt. Vi bor langt fra hverandre og vi møtes aldri eller snakker sammen på telefon. Han var min første kjærlighet og han er den som fikk meg til å avsløre at jeg ble misbrukt av min farfar. Kanskje han føler et "ansvar" for meg? Det ble et helvete for meg da misbruket ble avslørt, noe han gikk igjennom med meg den gangen. Jeg er jo ikke ansvarlig for hva han sier eller gjør.