Alidas nye bok

[Gjest Alea]

Mon tro om det har skjedd noe nå? Legger igjen en stor og venter spent på oppdatering.

[Klips]

spent!

[Alida]

Innom som aller kjappest fra sykehushotellet på Ullevål:

Celine så endelig verdens lys mandag 05.12 kl 06.04.

Har ikke tid til full oppdatering nå, men det endte med hastekeisersnitt til slutt. Virket veldig dramatisk der og da, men endte kjempefint. Har nå vært på barselavdelingen i to dager, og regner med at vi nå skal være her på hotellet i ca to dager hvis alt går som det skal.

Den lille jenta mi er selvfølgelig verdens nydeligste.Helt perfekt faktisk. Er full av inntrykk og følelser, men får skrive mer når vi kommer hjem.

Mamma Alida

[Klips]

GRATULERER!

til Mamma Alida

Gleder meg til å høre alt!

[Gjest Alea]

GRATULERER SÅ MYE!

[April]

Åååå, gratulerer så mye, vennen!

[monja]

Dette har jeg gått glipp av......

Gratulerer så mye som nybakt prinsessemamma!!!!

[Lisemor]

Gratulerer.

Godt at alt står bra til med mor og barn.

Kos deg fremover med prinsessa.

Endret 13. desember 2005 av Lisemor

[April]

Håper dere har det fint alle tre. Gleder meg til å høre fra deg igjen!

Ønsker dere en deilig jul med lille Celine!

Klem

[Lisemor]

En forsinket juleklem og ønske om et godt nytt år.

[Alida]

Takk for hilsninger alle sammen

Da titter jeg opp over vannkanten (prøver vel å si at jeg holder på å få hodet over vannet ) og kommer med en liten oppdatering.

Har ikke hatt tid eller orket å skrive noe mer før nå. De første ukene som småbarnsmamma har vært full av inntrykk, slitsomme og fantastiske. Men jeg må nok med hånden på hjertet si at jeg var totalt uforberedt på livet som mamma. Tror kanskje jeg brukte så mye tid på å grue meg til fødselen at jeg ikke tenkte på hva som kom til å skje når hun ble født, tenkte vel at alt kom til å gå av seg selv... Litt naivt ja

For det første har jeg slitt veldig med ammingen. Har vært og er fryktelig sår, og fikk i tillegg brystbetennelse med tilhørende feber og var helt utslått i noen dager, men fikk slutt på det etter en antibiotikakur. Men på den venstre puppen har jeg nesten ikke melk i det hele tatt, og litt varierende i den høyre. Men hun får det jeg har, pumper meg en del så jeg ser hvor mye hun får. Prøver også å amme, men noen ganger får hun nok ikke seg så mye, så det blir mest på flaske , da både melken jeg har pumpet ut + at vi må gi hun MME i tillegg siden jeg ikke har nok. Dette har jo medført en del tårer hos meg da man får litt inntrykk av at man er "dårlig mor " hvis man ikke fullammer ungen sin.... Sliter litt med det ennå, men det viktigste er jo at hun får i seg nok mat og vokser og trives og det ser det ut som om hun gjør, men det er jo litt sårt når hun gråter og vender seg mot puppen og så er det ingenting å gi hun der

Ellers er hun en nydelig jente. Hun sover foreløpig veldig varierende. Om natten kan hun våkne enten hver 2. time eller sove åtte timer i strekk. Har ikke helt funnet rytmen der ennå.

Ting kommer seg nå, men de første ukene har virkelig vært slitsomme. Har jo etterhvert skjønt at de første ukene kan være vanskelige, og jeg ser jo at det blir bedre og bedre for hver dag.

Har ikke tid til å skrive om fødselen nå, kommer en annen gang.

Godt nyttår til alle som titter innom, lover å ikke være så treig med å oppdatere

[April]

Skjønner deg veldig godt. Sånn var det for meg i begynnelsen også. Men det går over..

Og det er bare å finne seg i at livet virkelig endrer seg etter man får barn. Jeg trodde ikke det. Men det gjør jo det!! Både på godt og vondt..

Ha en fin nyttårsaften og kos dere

Klem

[Gjest Alea]

Godt nyttår, Alida!

Koselig å høre fra deg igjen! Høres ut som du har hatt det både tøft og utrolig bra på en gang, er nok en stor omveltning som du skriver ja. Men du skal bare se det blir bedre og lettere fremover nå, mer og mer kos å være mamma.

(Slo meg akkurat at vi plutselig hadde ganske like nick her inne Hadde ikke tenkt på det før.. Var ikke meningen å herme altså ).

[Alida]

Ååååå, jeg er så jævlig lei !!! Må bare få ut litt frustrasjon nå. For jammen meg har jeg klart å få brystbetennelse igjen,nå i den andre puppen. Har fått beskjed om å amme annenhver time, og det gjør så vondt at jeg bare sitter og gråter hver gang, og det virker ikke som om hun ikke får i seg noe særlig for hun bare kaver og hylskriker når jeg tar hun vekk, noe som fører til at jeg må gi hun MME i tillegg etter nesten hvert eneste måltid. Så jeg får faktisk ikke gjort noenting annet ennå amme/gi mat, i hvert fall ikke på dagtid, på ettermiddagen avlaster jo mannen. Har pumpet et par ganger også, og jeg får nesten ikke ut noen ting. Har seriøst lyst til å gi opp hele ammingen, for det er vel ikke meningen at det skal være sånn ?

Er så utslitt at jeg gråter hele tiden, og orker nesten ikke synet av min egen nydelige unge. Hvor er kosen man skulle ha som småbarnsmamma ? Er bare så utrolig drittlei jeg.....

[April]

Stakkars lille vennen min Huff, dette høres ikke noe særlig ut! Ikke mye jeg kan si til trøst, annet enn at det går over uansett hvor jævlig det virker nå..

Klem

[doodles]

Har seriøst lyst til å gi opp hele ammingen, for det er vel ikke meningen at det skal være sånn ?

←

Selvfølgelig skal det ikke være sånn! Jeg var igjennom det samme, utallige betennelser, tårer, sprukne brystvorter og et barn som knapt fikk i seg en dråpe morsmelk. Helsesøster kom på hjemmebesøk og sa "Jammen kjære deg, gå over til morsmelkerstatning! Det er meningen du skal ha det bra og!".

Jada, morsmelk er best og blablafuckingbla. Følte meg som en dritt i starten, for på sykehuset fikk jeg hamret inn at *rosa sky* Bryst Er Best *enda en rosa sky* Men det er bedre datteren din får MME og en fornøyd mamma!

Barnet mitt er like fornøyd og utvikler seg like fint som de andre i barselgruppen som får morsmelk. Ikke har vi hatt sykdommer siden vi kuttet ut ammestyret heller.

Hei, forresten...

[Klips]

Hei! Fostret opp på morsmelkserstatning, jeg. Liv i meg ennå, likevel Endret 3. januar 2006 av Klips

[Gjest Alea]

[Alida]

Da var det kanskje på tide med en oppdatering ja

Tida bare flyr fra meg, og jeg som skulle være så flink å oppdatere ofte og dokumentere Celines spebarnstid, men men...

Jo mer jeg utsetter å skrive, jo mer får jeg å skrive om, og så blir det liksom altfor mye å oppdatere, og så gidder jeg ikke.... Men nå skal jeg skjerpe meg

Celine er 6 uker og tre dager i dag, begynner å nærme seg 5 kg og da vi målte hun med en tommestokk i dag nærmet hun seg 57 cm. Blir mer og mer kjent med hun og mer og mer glad i hun for hver dag som går.

Vil skrive en del om det som har gjort de første ukene tunge og ført til mange tårer hos meg; nemlig ammingen. Slet jo så forferdelig med den, hadde både en kombinasjon av brystbetennelse, såre brystvorter og ikke nok melk. Ammingen var helt uutholdelig både for meg og Celine: Jeg gråt under hver eneste ammming, hun gjorde det samme, og dagene var egentlig helt forferdelig. Men siden jeg er en sånn person som alltid vil gjøre "det rette " prøvde jeg så lenge jeg kunne , for det er jo et ammepress uten like, og man virker jo som en dårlig mor hvis man ikke ammer.

Men til slutt måtte jeg bare gi opp, har man ikke melk, så har man ikke melk, og produksjonen min steg aldri , snarere tvert imot. Så til slutt tok jeg beslutningen om å slutte å prøve mer, og den beslutningen ble tatt med tungt hjerte, følte meg som en mislykka mamma som ikke klarer å gi ungen min det hun trenger. Den venstre puppen min er så og si tom, i den høyre får jeg fortsatt ut litt, så jeg pumper fortsatt den og gir hun det jeg har på flaske(blir totalt ca et måltid om dagen) Men det jeg har merket etter at Celine nå kun får flaske er en mye mer harmonisk unge. Før hylskrek hun etter nesten alle måltidene siden hun ikke fikk nok, og jeg måtte forte meg å lage et måltid med MME i tillegg. Nå vet vi akkurat hvor mye hun får, og vi merker så forskjell på hun, hun virker mye mer harmonisk, gråter mye mindre, og sover nesten hele natten, og det gjør meg mye mer lettet i forhold til beslutningen.

Men det plager meg fortsatt, selv om jeg vet innerst inne at det å være en god mamma ikke sitter i brystene. Jeg er sånn som bryr meg alt for mye om hva andre mener om meg, og tør nesten ikke å nevne for folk at jeg ikke ammer. Var på min første barselgruppe i forrige uke, og hadde grudd meg helt forferdelig pga dette. Vi var 6 stk og jeg var den eneste som ikke ammet. Fortalte min "historie" og følte at jeg fikk masse forståelse, men det var liksom så sårt at alle de andre satt der og ammet bortsatt fra meg. Så det tar nok litt tid for meg "å komme over det "- vil jo så gjerne gjøre alt riktig overfor barnet mitt. Men både jeg og Celine koser oss mer med hverandre nå, og det er det viktigste. Føler at jeg opplever masse nærhet med hennne selv om jeg ikke ammer henne. Vi har det tross alt mye bedre nå begge to (ja, alle tre for pappan hennes hadde det heller ikke greit mens alt dette sto på).

Puh, jeg trengte nok virkelig å få ut dette, for det er virkelig et sårt punkt hos meg . Og jeg er sinna på alle dem som mener at amming er alfa og omega, og gir andre dårlig samvittighet når de ikke klarer det. Det er faktisk millioner av barn som klarer seg helt fint uten !!

Puh og bobbeltpuh. Deilig å få skrevet av seg litt frustrasjon.

Tusen takk for hilsninger, Klips, April og Alea og Doodles(hyggelig å se et nytt ansikt): Tusen takk for støttende ord, det varmet veldig.

Unnskyld at jeg ikke er innom dagbøkene deres, men er jo knapt innom min egen.. skal prøve å komme sterkere tilbake !

[Gjest Alea]

Så fint å høre fra deg, Alida, og at alt går bedre nå. Har selv en venninne som slet med mye av det samme som deg ifht amming av sønnen. Hun følte seg også mislykket og som en "dårlig" mor fordi hun ikke fikk det til, og jeg fikk inntrykk av at mange av jordmødrene la sterk vekt på og fremmet amming som det ideelle. Og det var jo overhode ikke det at venninnen min ikke ville, men en kombinasjon av flere brystbetennelser og lite/ingen melk gjorde dette veldig vanskelig. Hun hadde aldri forestilt seg at det skulle bli så problematisk sa hun. Hun var derfor enormt lettet da hun til slutt tok avgjørelsen om å begynne med MME, og som med dere bedret dette hele situasjonen for alle tre.

All lykke til videre, Alida, og så er det koselig når du oppdaterer innimellom! Spennende å høre hvordan livet og hverdagene utarter seg med en liten baby i huset. Stor