AnonymBruker Skrevet 13. november 2018 #1 Del Skrevet 13. november 2018 Min farmor døde sommeren 2017, så det er straks 1,5 år siden. Fremdeles tenker jeg på henne nesten daglig og gråter ofte. Tårene kan begynne å renne uten forvarsel. Igår satt jeg hjemme og plutselig kjente jeg lukten av huset hennes. Det var nok bare innbilning, men det føltes ut som hun var «innom» en tur og tårene rant. Når blir det lettere? Hun var gammel og syk, men verden raste når jeg fikk beskjeden. Jeg var så knyttet til henne og er fremdeles så sint på meg selv for at jeg ikke besøkte henne oftere den siste tiden. Jeg fikk også beskjed kvelden før at vi måtte komme dagen etter for det var ikke lenge igjen og jeg vurderte å reise for å være sammen henne den natten, men jeg lot være Jeg våknet den natten kl. 01.50 og vekket mannen min og sa at nå dør hun. Kl. 0155 døde hun 😭 På likvaken samme morgen satt jeg bare å holdthenne i hånden og strøk henne i håret. Kysset hun fikk påkommet da vi gikk var det tyngste jeg har gjort noen gang! Anonymkode: c5c3c...13a Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 13. november 2018 #2 Del Skrevet 13. november 2018 Å ikke kjenne savn ville vært å ikke ha elsket. Føler med deg. Anonymkode: 9a25a...136 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Hiro Skrevet 13. november 2018 #3 Del Skrevet 13. november 2018 Føler deg. Hvis man er kjempe glad i noen kan det ta så lang tid . Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
TeamWP Skrevet 13. november 2018 #4 Del Skrevet 13. november 2018 Føler med deg,jeg mistet min farmor den høsten. Det gjør fremdeles vondt,og jeg kan til tider gråte av savnet. Men mest smiler jeg,av de gode minnene😊 Jeg vil tro det blir lettere for deg om du klarer å tilgi deg selv. For at du som du skriver,ikke besøkte henne oftere den siste tiden,og at du ikke dro den kvelden. Du hadde vel dine grunner for at dere ikke møttes oftere,og du må ikke bære nag til deg selv. Farmor visste nok at du elsket henne og kom så ofte du hadde tid. Antall besøk og den siste natten kan jo aldri omgjøres,så du må bare erkjenne at slik var det,og finne roen med det. Klem fra meg❤🌹 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2018 #5 Del Skrevet 15. desember 2018 Sorgen vil aldri bli borte (etter min erfaring. Mistet storesøster for mange år siden) men man vil lære seg å leve med den. Jeg har selv mistet to bestemødre det siste året, det er utrolig trist. Føler med deg ♥️ Klemmer til deg Anonymkode: 12714...f5a 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2018 #6 Del Skrevet 15. desember 2018 Mistet farmoren min for snart 10 år siden. Det er blitt litt lettere, men sorgen er fremdeles stor. Av og til kommer den som en stor bølge, mister nesten pusten og tårene strømmer ukontrollert. Føler med deg❤️ Utrolig vondt å miste noen som står så nær. Anonymkode: e62e0...0ca Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
tussi84 Skrevet 15. desember 2018 #7 Del Skrevet 15. desember 2018 Sorg blir ikke borte, men du lærer å leve med den. Det er når man har lært seg å leve med sorgen, at man sier at sorgen mildner på et vis. Enn lærer seg å leve uten den personen som har gått bort, og man lærer at livet går videre uten den personen. Ettervært setter man fokus mer mot minner, enn hvordan omstendighetene rundt dødsfallet var. Hvor lang tid det kan gå før man kommer til det punktet er individuelt. Det kommer mye ann på hvordan vedkommende døde, om det var et forventet dødsfall eller brått dødsfall, hva slags relasjon dere hadde i mellom osv. Men.. selv om man kommer til det punktet så kan det skje at du blir fylt med sorg på et vis og gråter en skvett, av og til. Det kan feks skje om du hører noe som minner deg om den personen. Feks en sang. Og en annen ting. Du får ikke gjort noe med det som har hendt. Det er livets gang, og du har lov til å sørge, men det er viktig at du prøver å se framover. Du får heller ikke gjort noe med det fakta at du ikke var der i det tidspunktet hun forlot denne verden. Du må jobbe med å akseptere det og tilgi deg selv. Da tror jeg det Også vil bli lettere for deg å håndtere sorgen. Og jeg skal fortelle deg noe. Når du kjenner lukten av henne, så er det ikke innbilling. De døde besøker oss hele tiden, det er bare ikke alltid vi legger merke til det, eller vi tror det er fantasi. De besøker oss, fordi de er jo glad i oss og ønsker å passe på. Samtidig så vil de prøve å vise oss, at de lever og har det bra men i en annen dimisjon. Min mormor som døde for 8 år siden er av og til innom hos meg. Da kjenner jeg den parfymen som hun brukte da hun levde. Det varer ikke lenge. Mellom 7 til 8 sek totalt, ofte bare et par sekunder. Så tenk på det neste gang du kjenner lukten etter din farmor. Hun vil bare fortelle deg at hun har det bra. En annen ting er at de som ikke er her lenger ønsker oss det beste. De ønsker at vi skal gå videre med livet vårt. På den måten hedrer vi deres minne. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå