Han bare utsetter flere barn.. knuser hjertet mitt..

[Puny]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes det er ganske betenkelig at folk mener man er ego om man ikke vil «gi» partneren sin flere barn.

Barn er da ikke noe man setter til verden for å være grei eller for å bevare husfreden, det er noe man får fordi man kjenner i hjertet sitt at det er ønsket og riktig. Har man ikke lyst på flere, så er det ansvarsfullt og voksent å si nei. 

Jeg er kvinne, og ønsker meg heller ikke flere barn. Jeg elsker det barnet jeg allerede har, men ettersom årene har gått, har jeg aldri kjent på lysten til å få flere. Livet har flere meninger enn bare unger, og jeg har andre ting jeg vil bruke tid på. Om jeg skulle ha født flere barn bare for å please mannen min, så hadde jeg sannsynligvis blitt ganske deprimert og følt meg veldig på akkord med meg selv. Kan garantere at det ville ha ødelagt samlivet også. Barn er et enormt stort livsvalg som hvert individ må få lov til å bestemme helt selv.

Kan så klart skjønne at det er frustrerende for TS å ikke få noe klar oversikt fra mannen over når han eventuelt er klar, men samtidig - hun har jo faktisk fått et svar. Han er ikke klar nå, og vet ikke om han noengang vil bli det. Det er antagelig et ærlig svar, og hva mer kan han si? Hun har jo fått infoen hun trenger - om hun virkelig drømmer om flere barn, så er det ikke han hun bør satse på. Han kommer antagelig ikke til å bli klar mens hun ennå er ung og fertil. Han kjenner ikke på noen babydrøm. Så får hun ta sine valg utifra den infoen. 

Men å legge press eller laste mannen for at han setter grenser for seg selv, er som sagt helt feil.

Anonymkode: b31bc...cc8

Man er ikke ego som ikke vil «gi partneren sin et barn,» man er ego når man sier «ikke enda/det passer ikke» når man egentlig mener «nei». 

[ViljaH]

Dere er to stykker som kan eie beslutningen. Hva om du tar litt sjefsavgjørelse for ditt liv, sier at du vil ha barn nå, du slutter på prevensjon, og hvis han ikke vil bli far så får han si fra?

[AnonymBruker]

På 12.11.2018 den 21.33, AnonymBruker skrev:

Jeg tror jeg bare hadde droppet prevansjon og blitt gravid. Sucks to suck.

Anonymkode: 43b7e...76f

Og dette er det syv som plusser. Å lure mannen sin er altså akseptabelt. Dere eier ikke skam i livet. Ikke nok at dere syns at det er greit å lure mannen, men bryr dere samtidig ikke om at barnet skal være ønsket av faren. Dere er samvittighetsløse egoister. 

Anonymkode: 878d2...359

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Og dette er det syv som plusser. Å lure mannen sin er altså akseptabelt. Dere eier ikke skam i livet. Ikke nok at dere syns at det er greit å lure mannen, men bryr dere samtidig ikke om at barnet skal være ønsket av faren. Dere er samvittighetsløse egoister. 

Anonymkode: 878d2...359

Så det er bedre at far lurer mor til å tro at han vil ha engang i fremtiden når hun ikke lenger kan få barn? 

Lure folk i årevis el sette ned foten? 

Anonymkode: 94919...1e5

[Hadley]

Du kan jo prøve å bli gravid med ham nå... Kutt all prevensjon. Så hvis/når du finner ut at du er gravid sier du fra, og gir ham valget om han vil flytte ut.

Da får du barnet du ønsker, og han ville jo ha flere barn etterhvert. Hvem vet, kanskje dere finner tilbake til hverandre når ungen er født? Kanskje han føler seg klar da? Eller om et år? To år?

Du får ungen din og han får ungen han ønsket seg fremover i tid.

Å gå fra hverandre trenger jo ikke være permanent.

[AnonymBruker]

99% i denne tråden burde vært tvangssterilisert. Skremmende holdninger.

Anonymkode: a61c7...d43

[AnonymBruker]

 

17 timer siden, Rullerusk skrev:

Men da sier man nei. Ikke vent litt! Det er her forskjellen ligger

Han har vel ikke sagt at hun skal vente?

Bare at han selv ikke er klar for flere nå. Det er jo et ærlig svar, det. Alle med noenlunde intelligens skjønner jo hva det betyr. Man kommer sannsynligvis ikke til å kunne få flere barn med denne mannen. Så får man gjøre sine valg ut ifra det.

Anonymkode: b31bc...cc8

[AnonymBruker]

Har du spurt han hva det er som gjør at han føler at det ikke passer akkurat nå? Og hva som må til for at han skal føle at det passer? 

Anonymkode: fdfff...e42

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så det er bedre at far lurer mor til å tro at han vil ha engang i fremtiden når hun ikke lenger kan få barn? 

Lure folk i årevis el sette ned foten? 

Anonymkode: 94919...1e5

Lurer man folk fordi man sier at man ikke er klar? Hva om det er det ærlige svaret da? 

I min verden er det sånn man tenker om de fleste ting. Jeg ønsker for eksempel ikke å flytte fra storbyen og ut på landet, men kan heller ikke love min partner dypt og hellig at det ikke vil forandre seg om noen år. Jeg ser jo at folk endrer mening om slike ting når de bikker førti og livet blir roligere. 

Hvis jeg skal analysere mannen til TS, så vil jeg kanskje anta at han tenker noe slikt: "Jeg synes vi har nok med det barnet vi allerede har, og jeg trives ikke med for mye stress og for lite egentid. Derfor ønsker jeg ikke flere nå, mens vi ennå har et relativt lite barn i hus som krever omsorg. Men hvem vet hvordan ting vil føles om noen år når barnet er over 10 år og vi plutselig har mer tid og ro hjemme igjen. Kanskje vil det da føles ålreit med en attpåklatt, dersom det fremdeles er mulig med tanke på alder og fruktbarhet." 

- Dette synes jeg er en helt grei tankegang, jeg. TS vet jo egentlig hva hun har å forholde seg til. For henne er barn nummer to helt vesentlig for at hun skal være lykkelig, for mannen er det bare en mulig bonus når de har bikket førti. 

Anonymkode: b31bc...cc8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Lurer man folk fordi man sier at man ikke er klar? Hva om det er det ærlige svaret da? 

I min verden er det sånn man tenker om de fleste ting. Jeg ønsker for eksempel ikke å flytte fra storbyen og ut på landet, men kan heller ikke love min partner dypt og hellig at det ikke vil forandre seg om noen år. Jeg ser jo at folk endrer mening om slike ting når de bikker førti og livet blir roligere. 

Hvis jeg skal analysere mannen til TS, så vil jeg kanskje anta at han tenker noe slikt: "Jeg synes vi har nok med det barnet vi allerede har, og jeg trives ikke med for mye stress og for lite egentid. Derfor ønsker jeg ikke flere nå, mens vi ennå har et relativt lite barn i hus som krever omsorg. Men hvem vet hvordan ting vil føles om noen år når barnet er over 10 år og vi plutselig har mer tid og ro hjemme igjen. Kanskje vil det da føles ålreit med en attpåklatt, dersom det fremdeles er mulig med tanke på alder og fruktbarhet." 

- Dette synes jeg er en helt grei tankegang, jeg. TS vet jo egentlig hva hun har å forholde seg til. For henne er barn nummer to helt vesentlig for at hun skal være lykkelig, for mannen er det bare en mulig bonus når de har bikket førti. 

Anonymkode: b31bc...cc8

Fruktbarhet er altså en selvfølge.....

Anonymkode: 94919...1e5

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og dette er det syv som plusser. Å lure mannen sin er altså akseptabelt. Dere eier ikke skam i livet. Ikke nok at dere syns at det er greit å lure mannen, men bryr dere samtidig ikke om at barnet skal være ønsket av faren. Dere er samvittighetsløse egoister. 

Anonymkode: 878d2...359

Nå har det seg en gang sånn at de aller fleste kvinner vil ha barn. Man er ærligtalt rimelig dum som mann om man går inn i forhold med kvinner, dersom man IKKE har et barneønske: mens kvinner enda er i fertil alder. Lei for å bryte ned illusjonen din: men dere menn er sjelden så interessant at man sier fra seg ALT for dere: selv det å få barn. Dere er liksom ikke guder vi skal vi skal ofre livet vårt til. Hvis man ikke ønsker unger som mann: hvorfor kan man ikke bare holde seg for seg selv egentlig? Er jo ikke verre enn det?

Og du snakker om lurt: han har lurt henne i åresvis. Den andre ungen er ganske stor..og han klarer ikke engang si ja eller nei. Har han ikke da egentlig fortjent å bli lurt? Eller skal vi kvinner finne oss i alt og aldri ta igjen? Jeg ville i alle fall sagt at om ts aktivt lurte han, så har han fortjent det!

Anonymkode: 50531...d7a

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke «det passer ikke nå» er et godt nok svar på det TS lurer på. Mannen hennes holder henne på pinebenken ved at det ikke er noe lys i enden av tunellen. Hvis han hadde sagt at det passer om to år, så ville det i hvert fall vært en ende på situasjonen som hun kan se frem til. Jeg synes ikke det er urimelig å snakke om og bli enig om antall barn og når se skal komme når man er i et fast forhold. I hvert fall ikke når tiden utvilsomt renner ut for TS. Om to år er det for sent for IVF, med mindre de har mye penger til overs. Så han må nesten bestemme seg. 

Anonymkode: ad80c...ab7

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her..

Problemet er at han sier han vil ha flere barn, men det passer ikke nå og han vet ikke når det passer........

Anonymkode: 6ace1...250

Hadde tolket det svaret som ett nei. 

Anonymkode: 428ba...b56

[Gjest O.G.]

Hvis han ikke vil ha flere barn så få  ham til å sterilisere seg. Han kan ikke ødelegge de siste årene for deg som fertil uten å gi noe tilbake eller "ombestemme" seg når han treffer "dama i sitt liv". 

Endret 14. november 2018 av O.G.

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Synes det er ganske betenkelig at folk mener man er ego om man ikke vil «gi» partneren sin flere barn.

Barn er da ikke noe man setter til verden for å være grei eller for å bevare husfreden, det er noe man får fordi man kjenner i hjertet sitt at det er ønsket og riktig. Har man ikke lyst på flere, så er det ansvarsfullt og voksent å si nei. 

Jeg er kvinne, og ønsker meg heller ikke flere barn. Jeg elsker det barnet jeg allerede har, men ettersom årene har gått, har jeg aldri kjent på lysten til å få flere. Livet har flere meninger enn bare unger, og jeg har andre ting jeg vil bruke tid på. Om jeg skulle ha født flere barn bare for å please mannen min, så hadde jeg sannsynligvis blitt ganske deprimert og følt meg veldig på akkord med meg selv. Kan garantere at det ville ha ødelagt samlivet også. Barn er et enormt stort livsvalg som hvert individ må få lov til å bestemme helt selv.

Kan så klart skjønne at det er frustrerende for TS å ikke få noe klar oversikt fra mannen over når han eventuelt er klar, men samtidig - hun har jo faktisk fått et svar. Han er ikke klar nå, og vet ikke om han noengang vil bli det. Det er antagelig et ærlig svar, og hva mer kan han si? Hun har jo fått infoen hun trenger - om hun virkelig drømmer om flere barn, så er det ikke han hun bør satse på. Han kommer antagelig ikke til å bli klar mens hun ennå er ung og fertil. Han kjenner ikke på noen babydrøm. Så får hun ta sine valg utifra den infoen. 

Men å legge press eller laste mannen for at han setter grenser for seg selv, er som sagt helt feil.

Anonymkode: b31bc...cc8

Det er ikke ego å ikke ønske flere barn. Det er ego å utsette og trenere til partneren er infertil. 

Anonymkode: 428ba...b56

[AnonymBruker]

Tror nok du må innse ts at mannen din ikke ønsker flere barn, og er for feig til å gi deg klare svar. For da går du kanskje. Det er synd å rive opp familien da dere har barn fra før men forstår at en ikke kan leve videre med noen når en opplever at partneren har sviktet en ved å trenere, og dere har forskjellige livsønsker som ikke er kompatible. 

Anonymkode: 428ba...b56

[regine]

14 timer siden, ViljaH skrev:

Dere er to stykker som kan eie beslutningen. Hva om du tar litt sjefsavgjørelse for ditt liv, sier at du vil ha barn nå, du slutter på prevensjon, og hvis han ikke vil bli far så får han si fra?

Dette.

Det er altså HAN som sier det ikke passer nå = HAN får ta ansvar for seg selv og den avgjørelsen og være den som står for prevensjon.

Pr nå så er det helt sikkert TS som går på prevensjon og det er TS som "maser" om endring. Men for å få endring så må TS gjøre noe annet enn å si det samme om og om igjen, hun må gjøre noe annet. Og da er dette det rimelige: JEG ønsker barn, JEG slutter derfor på prevensjon. Da har mannen et klart og åpenbart valg - slutte med sex, bruke prevensjon selv, eller la det stå til.

Og - da bestemmer TS over sitt liv og sin tilværelse.

[Gjest Albbas]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Lurer man folk fordi man sier at man ikke er klar? Hva om det er det ærlige svaret da? 

I min verden er det sånn man tenker om de fleste ting. Jeg ønsker for eksempel ikke å flytte fra storbyen og ut på landet, men kan heller ikke love min partner dypt og hellig at det ikke vil forandre seg om noen år. Jeg ser jo at folk endrer mening om slike ting når de bikker førti og livet blir roligere. 

 

Anonymkode: b31bc...cc8

Her er jeg uenig. Hvis du ikke har lyst til å flytte til storbyen, men likevel svarer "jeg har nok lyst, men ikke nå" er det ikke å være ærlig, men unnvikende. Hvis din partner attpåtil har kreft og kommer til å dø innen to år, er det faktisk ganske ufyselig å svare "ja vi kan nok flytte til storbyen en dag, men ikke nå, kanskje om 5 år?". Da viser du bare at du ikke har respekt for partnerens situasjon og dilemma. 

Noen ganger MÅ man ta et valg, her og nå. Man kan ikke utsette alt. TS sin mann må ta et valg på om han vil ha barn med henne nå, eller aldri. Senere er ikke et alternativ. Han er en voksen mann, og må greie å ta det valget og kommunisere det klart og tydelig. 

Vil du ikke flytte til storbyen her og nå, så vær ærlig om det. At du kanskje endrer mening en gang i fremtiden er ikke relevant, for det er ikke det det spørres om. Dette er også et ganske stort og viktig spørsmål, så å vise sin ektefelle respekt ved å ta spørsmålet på alvor og ta en standpunkt som gjelder nå, det kan man faktisk forvente i et forhold! Det er ingen som nekter mannen å ombestemme seg om 5 år, så derfor er det ingen grunn for unnvikende svar av typen "njeaaaa, kanskje" for å holde dama på gress i mellomtiden. 

[Avalon]

Husk du også har muligheten til å ta et valg her. I stedet for å sitte å vente på at han skal bestemme seg (når han tydeligvis allerede har bestemt seg, men velger å heller holde deg på gress enn å være ærlig), ta et valg du! Vil du ha flere barn? Gå å få flere barn, uten han om du må. Du har det samme valget som han har her. Utnytt det.