Han bare utsetter flere barn.. knuser hjertet mitt..

[AnonymBruker]

 

Jeg er så fortvilet og så utrolig lei meg . Tårene renner bare jeg skriver det her.

Jeg er 36 år gammel, og har en samboer som er 3 år yngre enn meg. Vi har vært sammen i 10 år, og sammen har vi en gutt som er 7,5 år gammel. Jeg ønsker meg så inderlig flere barn, men samboeren min vil bare vente og vente og vente….. Det passer aldri. Jeg føler nå snart toget har gått. Sønnen vår begynner å bli såpass stor, at de vil få svært liten glede av hverandre. JEG begynner å bli eldre, og sjansen min for å få flere barn blir bare mindre og mindre. Jeg har forklart han dette flere ganger, men virker ikke som han tar det inn over seg. Det passer bare ikke. Jobb, tid til kompiser etc veier tydeligvis tyngere.

 

Jeg vet ikke hvor eller hva jeg vil med innlegget egentlig. Jeg må bare lufte tankene mine. Jeg blir gal av å gå med dette innestengt. Det gjør så inderlig vondt.

Jeg ønsker meg ett barn mer enn noe annet, og jeg må vel snart innse at det løpet snart er kjørt – takket være samboeren min.

Jeg har ikke lyst til å være 40 år gammel og ha en sånn som en snart tenåring når jeg evt får ett barn til. Dette har jeg også forklart – men det virker ikke som han bryr seg nevneverdig om det.

Jeg er redd jeg skal bli svært bitter på han, og at han tar fra meg noe som betyr mye for meg. Jeg sitter på jobb nå, og tårene triller .. nok en gang… bare jeg begynner snakke/skrive om temaet….

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre…

Anonymkode: 6ace1...250

[AnonymBruker]

Vis dette innlegget til han. Kunne du gjort det?  Om han ikke tar dette til seg da gå i parterapi? 

Trist det er sånn. Håper det ordnet seg for deg ❤️ forstår så godt du vil ha et barn til før tiden er ute ❤️

Han skal være den som elsker deg over alt annet så håper han innser at dette er det som vil gjøre deg lykkelig ❤️ 

Anonymkode: e34ba...5e6

[AnonymBruker]

Er du sikker på at dere er riktige for hverandre når dere nå ikke blir enige angående flere barn? Det er ikke for sent å starte på nytt med en annen.

Anonymkode: 31d4d...81b

[Jellybean]

Kanskje han egentlig ikke ønsker seg flere barn? At han innser at dere nå bare får mer og mer fritid fordi ungen dere har blir mer selvstendig og at et nytt barn bare vil stille tilbake tiden til bleieskift og våken netter? 

[AnonymBruker]

Her må han nesten bestemme seg, enten vil han ha barn nå eller ikke. Og hvis han bestemmer seg for at han ikke vil ha flere barn så ligger ballen hos deg. Klarer du å innfinne deg med det eller vil du gå ut av forholdet? Her må du tenke om du klarer å ha et godt parforhold uten å ende opp bitter senere. 

Anonymkode: 4fbf6...12a

[AnonymBruker]

HI her:

Jeg har skrevet stort sett alt jeg har skrevet her til han, men sier fremdeles at det ikke «passer».

Jeg har også sagt at han må bestemme seg, fordi jeg vil ha flere barn. Jeg har bedt han flere ganger om å bestemme seg for om han VIL ha flere, men da sier han at han tror han vil det.

Jeg har sagt at jeg trenger å vite det nå, fordi dette er såpass viktig for meg – jeg klarer ikke å gå videre i forholdet hvis han ikke ønsker flere. Men da blir han sint, og sier at jeg presser han. Jeg prøver å fortelle han at tiden løper ut for meg, og hvis han ikke vil, må jeg få lov til å gå videre og evt. få barn på andre måter. Men da blir han bare irritert, og sier at «enten må jeg ha barn nå, ellers går du fra meg. Så da tvinger du meg til å få flere». Jeg ønsker jo ikke tvinge noen L

Anonymkode: 6ace1...250

[exictence]

Han skal være den som elsker deg over alt annet, så håper han innser at dette er det som vil gjøre deg lykkelig.

Og du skal være den som elsker ham over alt annet, så håper du innser hva som vil gjøre ham lykkelig. Kanskje det er å ikke få flere barn.

Dere har ett barn.

Snakk med ham, om han egentlig ønsker seg flere barn. For hvis tilfelle, så kan dere ikke utsette det. Vil han ikke ha flere barn, så er det hans vilje, og det må du akseptere. Du vil vel ikke ha et barn til med en mann som ikke vil ha barn?

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Jeg vet ikke hvor eller hva jeg vil med innlegget egentlig. Jeg må bare lufte tankene mine. Jeg blir gal av å gå med dette innestengt. Det gjør så inderlig vondt.

 

Leit at du har det sånn. Kanskje du burde forsøke å endre tankene dine og fokusere på alt det fine du har i livet ditt. Du har mange ting å være takknemlig for. Så utrolig fint at dere har ett barn.

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker meg ett barn mer enn noe annet, og jeg må vel snart innse at det løpet snart er kjørt – takket være samboeren min.

Hører du ikke selv at det der er en utrolig egoistisk og feil tankegang? Du har ikke rett til å legge skyld over på et annet menneske, fordi han ikke har gitt deg et barn. Takk ham for at DERE to er så heldige og har gitt hverandre ett kjærlighetsbarn.

Ingen skal måtte gi et barn til et annet menneske som begge skal være ansvarlig for, dersom parten ikke vil. Men dersom han vil ha ett barn til, må du si at det ikke kan utsettes. Samtidig må du gi aksept for at han ikke ønsker barn nr 2.

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg er redd jeg skal bli svært bitter på han, og at han tar fra meg noe som betyr mye for meg. Jeg sitter på jobb nå, og tårene triller .. nok en gang… bare jeg begynner snakke/skrive om temaet….

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre…

Anonymkode: 6ace1...250

Du skal tenke på å ta vare på det du har. Være en god mor og kjæreste, gjøre det beste for dem og at dere tre kan ha den beste familien som går an for dere. 

Hva med gutten deres som har en mor som er så lei seg for noe som ikke er? Kan hun ikke heller vise glede. Det smitter. 

[exictence]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har også sagt at han må bestemme seg, fordi jeg vil ha flere barn.

 

Fordi DU vil ha flere? Jeg hadde steilet, hadde jeg vært mann.

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har bedt han flere ganger om å bestemme seg for om han VIL ha flere, men da sier han at han tror han vil det.

Jeg har sagt at jeg trenger å vite det nå, fordi dette er såpass viktig for meg – jeg klarer ikke å gå videre i forholdet hvis han ikke ønsker flere. Men da blir han sint, og sier at jeg presser han.

 

Kan godt forstå han blir sint når du sier at du tror ikke du klarer å gå videre i forholdet hvis ikke......  Jo, det er en trussel. Jeg ville i hvert fall ikke gått med på å få flere barn med en som sier hun ville gått hvis ikke... Hadde ikke følt meg så verdsatt av min kone.

Du må heller si rolig til ham at hvis han tror han vil, så har dere ikke mulighet til å utsette det. 

Så små du akseptere at det som skjer, det skjer. Akseptere situasjonen. Være glad for det dere har. Sørg for det beste du kan at dere skal være en lykkelig familie. 

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Jeg prøver å fortelle han at tiden løper ut for meg, og hvis han ikke vil, må jeg få lov til å gå videre og evt. få barn på andre måter. Men da blir han bare irritert, og sier at «enten må jeg ha barn nå, ellers går du fra meg. Så da tvinger du meg til å få flere». Jeg ønsker jo ikke tvinge noen L

Anonymkode: 6ace1...250

Nettopp, han vil ikke tvinge deg til å være med ham. Barn teller altså mye mer enn ham for deg.

Mener du virkelig at du vil gi avkall på den fine familien du har, og gå videre uten at han gir deg barn? Mener du det virkelig?

Ja, så gjør det. Men ikke true ham. Aldri si hvis du ikke, så går jeg. I et forhold kjemper man sammen uansett, dersom dere satser på at det er dere. Gir du opp, først da, og først da, seier du, nå går jeg.

 

 

[Gjest Albbas]

Jeg hadde stilt han til veggs og sagt at nå må han enten bli med på å få flere barn, eller si nei til flere barn. "Senere" eller "passer ikke" er ikke mulige svaralternativer lengre. Han MÅ bestemme seg - nå eller aldri. Og når han har bestemt seg kan du ta ditt valg. Men å holde deg på gress slik er faktisk ikke greit, han er en voksen mann som vet hva barn innebærer, han må klare å ta en avgjørelse nå. 

Om han sier nei er nok det mye enklere å håndtere enn å vente og vente mens tiden renner ut. 

Hvis han nekter å ta et valg på dette mangler han respekt for deg. Dere må kunne snakke om dette. Det er en større sak for deg enn for han, fordi han om 10 år kan si "NÅ vil jeg ha flere barn", og finne seg ei ny. Det kan ikke du. 

[AnonymBruker]

HI igjen;

Det er ikke ett tema jeg snakker om i hverdagen. Jeg føler jo jeg er en god mor, og er tilstede for barnet mitt, selv om jeg ønsker meg flere barn. Det er ikke noe som er i fokus når jeg er rundt barnet mitt. Men, det er sårt når jeg tenker på det, og når jeg prater om det. Det gjør vondt, nettopp fordi jeg ikke føler meg ferdig med barn.

Jeg føler hans behov går foran mitt, og at han holder meg på pinebenken ved å si at det ikke «passer». Hvis han ikke ønsker flere barn, så ønsker jeg at han skal si nettopp dette – slik at jeg slipper å sitte å håpe og vente. Da kan jeg ta stilling til mitt liv.

Jeg føler til del du mener jeg bare skal skyve mine behov, og verdier som er viktig for meg, under teppe – og bare være takknemlig og please mannen min. Jeg føler du mener jeg ikke skal ta noe standpunkt til noe som faktisk er viktig i mitt liv, og det syns jeg er merkelig

Anonymkode: 6ace1...250

[AnonymBruker]

Si at det ikke er noe senere. Han må bestemme seg nå. Hvis han fremdeles sier at han vil senere, så si at du slutter på prevensjon og han får ta det aktive ansvaret om han ikke vil ha flere barn. 

Det er IKKE greit å nekte deg flere barn på denne måten. Enten må han være ærlig om at han ikke ønsker flere barn, eller så får han gi deg et barn til. Det er ikke noe som heter «senere» når du er 37.

Anonymkode: b8631...765

[Katten.2.0]

Du presser ham til å få flere barn. Basically sier du "enten får vi flere barn NUH ellers så går jeg". 

Ser ikke hvordan noe produktivt kan komme ut av noe slik.

[AnonymBruker]

Det som er ett problem er jo at hver gang jeg prater med han, så får jeg bare "senere" og " det passer ikke nå" til svar.

Hva skal jeg gjøre da? Bare fortsette å holdes på gress til evig tid - kanskje får jeg flere barn, kanskje ikke. Det er helt og holdent opp til han. Som noen her sier: han kan kaste meg ut om 5 år, og finne seg ei annen å få barn med. Jeg har ikke den muligheten. Muligheten min er nå. Hadde jeg vært 25-30, så hadde jeg ikke stresset med han. Da kunne han fått masse mer tid, men når man er 36 år gammel så er realiteten en litt annen - dessverre.

Anonymkode: 6ace1...250

[Gjest Albbas]

2 minutter siden, Katten.2.0 said:

Du presser ham til å få flere barn. Basically sier du "enten får vi flere barn NUH ellers så går jeg". 

Ser ikke hvordan noe produktivt kan komme ut av noe slik.

Basically sier han "det blir ikke flere barn" men uten å ha guts til å si det rett ut. Det er ikke mer produktivt det. 

Han er en voksen mann, han må greie å gi et tydelig svar. Senere er ikke et alternativ. Hvorfor skal bare ts være produktiv? Han må få fingeren ut og være ærlig. Ts er i det minste åpen om hva hun ønsker. Det må han også få til. 

[Katten.2.0]

4 minutter siden, Albbas said:

Basically sier han "det blir ikke flere barn" men uten å ha guts til å si det rett ut. Det er ikke mer produktivt det. 

Han er en voksen mann, han må greie å gi et tydelig svar. Senere er ikke et alternativ. Hvorfor skal bare ts være produktiv? Han må få fingeren ut og være ærlig. Ts er i det minste åpen om hva hun ønsker. Det må han også få til. 

Jeg er ikke uenig i at han må komme på banen mtp kommunikasjon. Det er dog fryktelig vanskelig når han ikke vil ha barn nå, og TS sier at hun vil ha barn nå ellers går hun.

[AnonymBruker]

Vil du ha flere barn med en som tydeligvis ikke vil ga flere barn da ? 

Anonymkode: 7b316...399

[AnonymBruker]

HI her:

nei, jeg vil jo ikke det.. jeg syns bare hele settingen er vond og frustrerende :/

Anonymkode: 6ace1...250

[exictence]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg føler hans behov går foran mitt, og at han holder meg på pinebenken ved å si at det ikke «passer». Hvis han ikke ønsker flere barn, så ønsker jeg at han skal si nettopp dette – slik at jeg slipper å sitte å håpe og vente. Da kan jeg ta stilling til mitt liv.

 

Men å ikke ta et valg, det er også å ta et valg. Men forstår godt du vil ha avgjørelsen klar. Siden han ikke tar noen avgjørelse, så sier du til deg selv at han ikke vil gi deg barn. Altså, du bestemmer selv om du lar andre sette deg på pinebenken.Ikke tillat deg å sitte og håpe og vente. Han har sagt nei.

Sitat

Jeg føler til del du mener jeg bare skal skyve mine behov, og verdier som er viktig for meg, under teppe – og bare være takknemlig og please mannen min. Jeg føler du mener jeg ikke skal ta noe standpunkt til noe som faktisk er viktig i mitt liv, og det syns jeg er merkelig

Anonymkode: 6ace1...250

Jeg synes over hode ikke at du skal skyve dine behov vekk. Jeg synes absolutt du skal snakke med ham. Men jeg sier at enten går du, eller ikke, og det er det du som bestemmer.  Du skal ikke nedverdige deg selv til at det er din manns ansvar om du ikke får barn. Skylde på din mann for det, synes det er uhørt.

Det å sette barn inn i verden er så viktig at begge to skal ønske det. Dersom ikke begge ønsker det, skal man ikke sette barn til verden fordi den ene har så stort behov for det.

For å gjenta det tydeligere det jeg mener; jo, jeg mener du skal ta standpunkt til noe som er viktig i ditt liv. Men du kan ikke klandre din mann for at han ikke vet om dere skal ha flere barn. Ta standpunkt og stå opp for deg selv. Gå, om det er det du vil, men ikke bebreid din mann for at har følelser og ikke ville ha barn nå. Hvis han vil ha barn, så må det skje nå at dere satser på det, men han må da få ha følelser som er viktig i sitt liv.

 

Endret 12. november 2018 av exictence

[AnonymBruker]

2 minutter siden, exictence skrev:

Men å ikke ta et valg, det er også å ta et valg. Men forstår godt du vil ha avgjørelsen klar. Siden han ikke tar noen avgjørelse, så sier du til deg selv at han ikke vil gi deg barn. Altså, du bestemmer selv om du lar andre sette deg på pinebenken.Ikke tillat deg å sitte og håpe og vente. Han har sagt nei.

Jeg synes over hode ikke at du skal skyve den behov vekk. Jeg synes absolutt du skal snakke med ham. Men jeg sier at enten går du, eller ikke, og det er det du som bestemmer.  Du skal ikke nedverdige deg selv til at det er din manns ansvar om du ikke får barn. Skylde på din mann for det, synes det er uhørt.

 

 

Jeg mener ikke å skylde på han for at jeg ikke får barn. Hvis det fremkommer slik, så må jeg bare beklage det. Jeg mener bare at det er tiden min renner ut, og jeg føler jeg sitter å "venter" på at han skal komme på banen på den ene eller andre banen. Hvis han ikke vil, så vil jeg vite det. Jeg tror ikke jeg klarer å ha ett ordentlig godt forhold til han hvis det er dette han/vi bestemmer oss for. Jeg tror jeg vil føle det mangler noe i livet mitt.  Problemet er at hvis jeg "går", så presser jeg han og tvinger han til å få barn. Han vil nemlig ikke at jeg skal gå fra han. Og jeg ønsker jo på ingen måte å "tvinge" han.

Men helt ærlig må jeg si at jeg, for min egen del, må revurdere forholdet vårt om han ikke tar noe standpunkt til hva han vil.

Anonymkode: 6ace1...250

[AnonymBruker]

HI her: beklager at det ble litt rotete skrevet.

Anonymkode: 6ace1...250