Gå til innhold

Han bare utsetter flere barn.. knuser hjertet mitt..


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg tror jeg bare hadde droppet prevansjon og blitt gravid. Sucks to suck.

Anonymkode: 43b7e...76f

  • Liker 6
Videoannonse
Annonse
Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke hva jeg skal svare til sånt engang, jeg.. 

Anonymkode: 3f194...936

Ahaa... så det er ikke greit at hun forlater mannen for å få barn med noen andre? 

Og det er ikke greit å bli insiminert og få barnet mens hun bor med familien?

Hva er løsningen? 

Ts skal bare godta å ikke få flere barn?

Kan godt hende ts ikke kan få flere barn om 5 år og da kan bare mannen få barn med en ny dame..

  • Liker 3
Skrevet
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt enig. Å ta så lett på det er helt tragisk. Og hvem sier at moren bare kan ta sønnen med seg?! 

Anonymkode: 878d2...359

Hva er alternativet?

Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

HI her...

Jeg føler uenighet rundt barn er en stor greie i ett forhold, og ikke bare en liten filleting man feier under teppe eller kan se gjennom fingrene på. Det er ikke slik at det er den som IKKE ønsker barn sine følelser skal veie tyngst. Mine ønsker rundt det å få barn er også av betydning - og bør få lov til å være av betydning også. Mem det virker som det er bare en bagetell jeg ikke skal bry meg om. Jeg skal bare undertrykke det, og la samboeren min få bestemme hvordan fremtiden blir. Beklager, men min ønsker for fremtiden betyr noe for meg, og jeg opplever uenighet rundt dette temaet er gyldig grunn for å evt gå fra hverandre. 

Anonymkode: 6ace1...250

En filleting er det ikke, men dere er ikke bare deg og mannen i dette, det er også et barn som allerede er her. Hvilke tanker har du om at familien brytes opp for at du (kanskje) skal få oppfylt ønsket om et barn til? Skilsmisse for et barn er heller ikke en filleting.. 

Anonymkode: 3f194...936

  • Liker 3
Gjest Anonymus Notarius
Skrevet

Kommer du faktisk til å gå fra ham hvis han sier nei, da? Det er jo ikke sånn at du er garantert en unge med en annen. Du må jo treffe noen, det er jo ikke nødvendigvis enkelt. Og hvis du treffer noen så må dere jo være sammen en stund for å finne ut om det er noe å satse på. Kanskje er det ikke det, og så er du tilbake til start. Osv. Tida kan fort renne ut på den måten også, og da har du splittet familien din til ingen nytte. Kan du leve med noe sånt?

Ville tenkt meg veldig godt om her. Parterapi er sannsynligvis en bedre løsning enn følelsesmessig utpressing. Skjønner godt at han ikke er spesielt lysten på et barn til når du forteller at du går fra ham hvis han ikke vil ha et barn til - han føler seg neppe veldig elsket da... 

Skrevet

Det går selvsagt ikke ut over sønnen min på annen måte enn at han evt får to foreldre som er glad i han, og som forsatt vil være opptatt av å være to gode foreldre for han. Alternativt to ulykkelig foreldre som er sammen. Far som er bitter fordi han fikk et barn til, eller mor som er trist og bitter fordi hun ville ha flere barn. 

Anonymkode: 6ace1...250

  • Liker 2
Skrevet
9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så hun er ikke egoistisk? Hva om mannen vil vente da ? Så må han likevel svare ja eller nei? Og svarer han det siste, så risikerer han å miste familien sin? Og hva med barn et de allerede har? Her er det Ts som er den egoistiske. Det er hun som vil trumfe gjennom viljen din, og blåser o om mannen faktisk ikke er klar for en ny baby og alt det medfører!  Så lite menn skal ha å si noen ganger. Syns det er helt hårreisende at ønske om et barn til et det som bør oppfylles, mens mannens tvil er helt underordnet. Det er bare ikke riktig! 

Anonymkode: 878d2...359

Du skjønner at man ikke bare kan vente når man er på ts sin alder? 

Mannen kan vente ja, men hvis han plutselig vil ha barn om noen år, har man betydelig større sjanse for kromonomfeil og det kan godt hende ts ikke lengre kan få barn i det hele tatt.. 

Jeg vil heller si begge er egoistiske, og begge har like mye rett til sin mening. 

Ts skal ikke trenge å føle på et savn og en sorg resten av livet, ogmannen til ts skal ikke måtte få barn for å bevare husfreden. Den ene er like ille som den andre. Så det at "menn ikke kan ha noe å si" kan du putte der sola aldri skinner(og jeg kan brule akkurat den samme; skal ikke kvinnen ha noe å si?), for mannen til ts kan fint si at han ikke vil ha barn, men siden ts vil, passer de rett og slett ikke sammen og bør gå hvert til sitt. 

Anonymkode: 0420d...665

  • Liker 3
Skrevet
3 minutter siden, Rucula skrev:

Ahaa... så det er ikke greit at hun forlater mannen for å få barn med noen andre? 

Og det er ikke greit å bli insiminert og få barnet mens hun bor med familien?

Hva er løsningen? 

Ts skal bare godta å ikke få flere barn?

Kan godt hende ts ikke kan få flere barn om 5 år og da kan bare mannen få barn med en ny dame..

Hvis mannen ikke ønsker flere barn, så må hun godta at det ikke blir flere barn i det forholdet. Det er helt feil å tvinge gjennom å få et barn som ikke er ønsket. Jeg personlig kunne ikke forsvart å forlate forholdet for at jeg absolutt måtte ha et barn til, ikke ovenfor barnet som jeg allerede hadde og som da måtte oppleve et samlivsbrudd. Men det er meg. For meg hadde det ikke vært ønskelig å bryte opp familien, prøve å finne en ny og få barn med, for så bare å se mitt eldste barn 50 prosent av tiden. 

Det er også det at ts vet hva hun har, og ikke hva hun får. Det er ikke akkurat noen garanti at hun får flere barn selv om hun drar. 

 

Anonymkode: 3f194...936

  • Liker 5
Skrevet

Hi her..

selvsagt veier hensynet til sønnen min tyngst, men det må være lov til å ha verdier, ønsker og tanker om fremtiden. Jeg opplever at jeg og min samboer står ved ett veiskille, til tross for at vi har barn sammen.

men det er tydelig at jeg bare må innfinne meg med å være i ett forhold hvor jeg ikke kan få flere barn. Jeg valgte å få barn med han for åtte år siden, og er derfor nå låst til hans valg resten av livet.. 

jeg er helt låst. Jeg kan ikke få flere barn. P

Anonymkode: 6ace1...250

Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det går selvsagt ikke ut over sønnen min på annen måte enn at han evt får to foreldre som er glad i han, og som forsatt vil være opptatt av å være to gode foreldre for han. Alternativt to ulykkelig foreldre som er sammen. Far som er bitter fordi han fikk et barn til, eller mor som er trist og bitter fordi hun ville ha flere barn. 

Anonymkode: 6ace1...250

Hva er selvsagt med det? Det blir to hjem og foreldre som ikke lenger bor sammen. Forsøk ihvertfall parterapi, dere er jo ikke dømt til å måtte være triste og bitre noen av dere. Men høres jo ut som du har bestemt deg. 

Anonymkode: 3f194...936

  • Liker 1
Skrevet
4 minutter siden, Anonymus Notarius skrev:

Det er jo ikke sånn at du er garantert en unge med en annen. Du må jo treffe noen, det er jo ikke nødvendigvis enkelt. Og hvis du treffer noen så må dere jo være sammen en stund for å finne ut om det er noe å satse på. Kanskje er det ikke det, og så er du tilbake til start. Osv. Tida kan fort renne ut på den måten også, og da har du splittet familien din til ingen nytte. Kan du leve med noe sånt?

Det er jo en ting til, som kvinne hadde jeg vegret meg for å bli sammen med en desperat mann på jakt etter kvinne å få barn med - jeg regner med en del menn vegrer seg for å bli sammen med «desperate» kvinner. Det er heller ikke sånn at man passer sammen selv om den seksuelle biten stemmer. 

Anonymkode: 21680...022

Skrevet
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

HI her:

Jeg har skrevet stort sett alt jeg har skrevet her til han, men sier fremdeles at det ikke «passer».

Jeg har også sagt at han må bestemme seg, fordi jeg vil ha flere barn. Jeg har bedt han flere ganger om å bestemme seg for om han VIL ha flere, men da sier han at han tror han vil det.

Jeg har sagt at jeg trenger å vite det nå, fordi dette er såpass viktig for meg – jeg klarer ikke å gå videre i forholdet hvis han ikke ønsker flere. Men da blir han sint, og sier at jeg presser han. Jeg prøver å fortelle han at tiden løper ut for meg, og hvis han ikke vil, må jeg få lov til å gå videre og evt. få barn på andre måter. Men da blir han bare irritert, og sier at «enten må jeg ha barn nå, ellers går du fra meg. Så da tvinger du meg til å få flere». Jeg ønsker jo ikke tvinge noen L

Anonymkode: 6ace1...250

Det er jo tvinge du gjør når du stiller ultimatum. Tiden løper fra meg er også et pressmiddel. Gå tilbake til å bli rasjonell er mitt råd. Man skal ikke tvinge seg til barn og heller ikke  gråte seg til dem. Dere må rykke tilbake til start. Du sier han tror han ønsker flere barn og det er i grunnen et godt utgangspunkt i seg selv. Ta det derfra. Møt hverandre på en voksen måte uten truing, pressmiddel og grining. Spør han rett ut om noe kan gjøres for at dere kan komme til en felles løsning på dette, hva mener han må til for at dere skal sette i gang. Ta han med i prosessen og slutt tenke ensidig på at du selv er klar og slutt tenke på din egen fortvilelse over at han ikke er det akkurat nå. Start forhandlinger 😀👍🏻

Anonymkode: f7e67...40a

  • Liker 2
Gjest Anonymus Notarius
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hi her..

selvsagt veier hensynet til sønnen min tyngst, men det må være lov til å ha verdier, ønsker og tanker om fremtiden. Jeg opplever at jeg og min samboer står ved ett veiskille, til tross for at vi har barn sammen.

men det er tydelig at jeg bare må innfinne meg med å være i ett forhold hvor jeg ikke kan få flere barn. Jeg valgte å få barn med han for åtte år siden, og er derfor nå låst til hans valg resten av livet.. 

jeg er helt låst. Jeg kan ikke få flere barn. P

Anonymkode: 6ace1...250

Ta et par skritt tilbake, pyst dypt og les dette som om det var noen andre som hadde skrevet det. Hører du selv hvor passiv aggressiv og selvmedlidende du høres ut? 

Det er ingen som sier at du er låst. Men dersom du velger å gå fra mannen din legger du inn en ganske høy innsats, og du er slett ikke garantert noen gevinst. Det er det folk prøver å fortelle deg. 

Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

men det er tydelig at jeg bare må innfinne meg med å være i ett forhold hvor jeg ikke kan få flere barn. Jeg valgte å få barn med han for åtte år siden, og er derfor nå låst til hans valg resten av livet.. 

jeg er helt låst. Jeg kan ikke få flere barn. P

Anonymkode: 6ace1...250

Offerrollen ja. Jeg får ikke de svarene jeg vil ha så da må det være sånn. 

Gi faen i oss da. Bare splitt opp med gubben din og se hvordan det går. 

Anonymkode: 21680...022

  • Liker 2
Gjest Anonymus Notarius
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo en ting til, som kvinne hadde jeg vegret meg for å bli sammen med en desperat mann på jakt etter kvinne å få barn med - jeg regner med en del menn vegrer seg for å bli sammen med «desperate» kvinner. Det er heller ikke sånn at man passer sammen selv om den seksuelle biten stemmer. 

Anonymkode: 21680...022

Ja, eller hun kan treffe en like desperat mann.. Dårlig utgangspunkt.

Skrevet
2 minutter siden, Anonymus Notarius skrev:

Det er ingen som sier at du er låst. Men dersom du velger å gå fra mannen din legger du inn en ganske høy innsats, og du er slett ikke garantert noen gevinst. Det er det folk prøver å fortelle deg. 

Jeg tror egentlig TS vil forlate mannen uansett, for det hjelper ikke hva som sies her med parterapi osv. 😌 

Anonymkode: 21680...022

  • Liker 1
Skrevet
2 minutter siden, Anonymus Notarius skrev:

Ja, eller hun kan treffe en like desperat mann.. 

Passer bra da. 

Anonymkode: 21680...022

Skrevet
14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo tvinge du gjør når du stiller ultimatum. Tiden løper fra meg er også et pressmiddel. Gå tilbake til å bli rasjonell er mitt råd. Man skal ikke tvinge seg til barn og heller ikke  gråte seg til dem. Dere må rykke tilbake til start. Du sier han tror han ønsker flere barn og det er i grunnen et godt utgangspunkt i seg selv. Ta det derfra. Møt hverandre på en voksen måte uten truing, pressmiddel og grining. Spør han rett ut om noe kan gjøres for at dere kan komme til en felles løsning på dette, hva mener han må til for at dere skal sette i gang. Ta han med i prosessen og slutt tenke ensidig på at du selv er klar og slutt tenke på din egen fortvilelse over at han ikke er det akkurat nå. Start forhandlinger 😀👍🏻

Anonymkode: f7e67...40a

Dette! 

Anonymkode: ae6f8...516

Skrevet
25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hi her..

selvsagt veier hensynet til sønnen min tyngst, men det må være lov til å ha verdier, ønsker og tanker om fremtiden. Jeg opplever at jeg og min samboer står ved ett veiskille, til tross for at vi har barn sammen.

men det er tydelig at jeg bare må innfinne meg med å være i ett forhold hvor jeg ikke kan få flere barn. Jeg valgte å få barn med han for åtte år siden, og er derfor nå låst til hans valg resten av livet.. 

jeg er helt låst. Jeg kan ikke få flere barn. P

Anonymkode: 6ace1...250

Nei det er du selvfølgelig ikke! 

Du må rett og slett tenke deg godt om og tenke nøye etter hva som er viktigst for deg. Hvus du ikke kan leve uten et barn til så må du forlate samboeren din

  • Liker 3
Skrevet
8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vis dette innlegget til han. Kunne du gjort det?  Om han ikke tar dette til seg da gå i parterapi? 

Trist det er sånn. Håper det ordnet seg for deg ❤️ forstår så godt du vil ha et barn til før tiden er ute ❤️

Han skal være den som elsker deg over alt annet så håper han innser at dette er det som vil gjøre deg lykkelig ❤️ 

Anonymkode: e34ba...5e6

......og hva hvis han ikke ønsker et barn til da? Skal han bare få barn pga.at kona ønsker det???

Anonymkode: 7c97e...3ac

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...