Er så mite i forhold til mine søsken :(

[AnonymBruker]

Er eldst i flokken, men jeg er en voksen dame nå senere i 20 årene. Yngste søsken er 9 år. Jeg har alltid vært veldig sjenert, og har enda i min alder ikkke funnet ut hva jeg vil med livet. Jeg går hos psykolog fordi jeg er deprimert og har blitt arbeidsleidg som følge av mye. Jeg ignorerte depresjonen og tenkte at bare jeg står på så forsvinner det, og dette er vanlig osv. Men nei. Nå får jeg ikke lov til å jobbe omtrent. 

Så går jeg her da. Føler meg ubrukelig. Jeg eier ikke karisma. Jeg har aldri vært den som skaper liv. Jeg har heller opplevd å være "venners" sisteprio når ingen andre kunne, ikke bli inkludert med andre. nå er jeg også i en alder der folk får seg kjærester. Jeg er forelsket (nok en gang) i en som det ikke på noen måte blir lett med. Det er som oftest noe som tynger livet mitt.

jeg gjorde det ikke spesielt bra på skolen. Konsentrasjonen var grusom. Middels lave karakterer kan man si. Min bror går første året på vgs nå og han kommer til å være etablert før meg. Han har hatt venner hele livet og trenger bare å lese en bok en gang og han husker alt. Topp karkaterer, og det uten at foreldrene har maset om at han skal gjøre lekser.

søsteren min er kjempe populær. Hun er den folk oppsøker for å ha det gøy. Hun tar egne avgjørelser og står på sitt. Jeg har vært motsatt. Hatt veldig stor respekt for de voksne og redd for å gjøre noe galt. Hater så meg selv. 

Det er ikke det at jeg ikke unner søskene mine å ha det bra, men det er så kjipt å være eldst og være den største taperen blandt alle. 

 

Anonymkode: 65e2d...392

[AnonymBruker]

Men søsteren din er jo bare 9 år, hun er alt for liten til at du kan vite hvordan det kommer til å gå med dem.
Din bror går på videregående, og har fremdeles lang vei å gå han også.

Men det er jo bare bra hvis det viser seg at de har gode liv og klarer seg bra.

Du må slutte å sammenligne deg med andre, det er kun du som kan forandre livet ditt og tankegangen din.

Anonymkode: 1d401...34e

[AnonymBruker]

Man er sin egen lykkes smed. Du gjør jo noe med det, du går til psykolog.   

Hva har du lyst til å jobbe med? Kanskje ta opp fag og ta en utdanning? Skjønner at du ikke har det så bra men noen ganger må man bare prøve . Ønsker deg lykke til. 

Anonymkode: 1203d...7e8

[AnonymBruker]

Selv er jeg 31 og er i samme situasjon som deg TS.  Man må lære seg å ikke sammenligne seg med søsknene. Jeg er eldre enn alle mine  søsken, men det er nok av folk i både Norge og verden som har det verre enn meg. Det handler om perspektivet man har.  

Man må forsøke å jobbe med eget liv i stedet for å sammenligne seg med søsknene. Uansett hva vi gjør vil vi aldri bli yngre enn søkene våre. Alt vi kan er å prøve å gjøre livet vårt best mulig.  Så får man sette seg overkommelige mål. Jeg sliter veldig  med konsentrasjonen og kan nok aldri få superkarakterer. Men jeg er frisk nok til å jobbe og det er målet mitt(jeg er arbeidsledig nå). 

Anonymkode: 93466...440

[estrella]

Ikke fokuser så jævla mye på hva andre gjør og ikke sammenlign deg med de. Måten vi tenker på påvirker i veldig stor grad hvordan vi har det. Hvis du ser på deg som en taper, da lever du deretter, hvis du ser på deg mindre begavet, da oppfører du deg slik, hvis du tror at alle andre har det jævlig mye bedre enn deg, da blir du aldri glad.

Du er bra nok. Uansett hva andre gjør eller sier. Du kan garantert bli karismatisk hvis du føler du ikke er det. Jeg var, som barn og tenåring, en raring, hadde få venner, var innadvendt, sjenert. På et tidspunkt bestemte jeg meg for at nei, sånn vil jeg ikke ha det. Jeg skal ikke påstå jeg svømmer blant utvalget venner, men jeg har de jeg liker. Men folk generelt liker meg. De synes jeg er hyggelig, morsom, snill og utadvendt. Jeg er jo egentlig ikke det, ikke naturlig. Men jeg har utviklet meg til å bli det. Og det var ikke mulig når jeg kun tenkte dritt om meg selv og sammenlignet meg med alle andre. For gjett hva? De er sannsynligvis ikke mer lykkelig enn deg eller meg. De har garantert sine ting de tenker om seg selv.

 

Poenget er, ikke tenk så mye. Bare vær. Si snille ting om deg selv!

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Selv er jeg 31 og er i samme situasjon som deg TS.  Man må lære seg å ikke sammenligne seg med søsknene. Jeg er eldre enn alle mine  søsken, men det er nok av folk i både Norge og verden som har det verre enn meg. Det handler om perspektivet man har.  

Man må forsøke å jobbe med eget liv i stedet for å sammenligne seg med søsknene. Uansett hva vi gjør vil vi aldri bli yngre enn søkene våre. Alt vi kan er å prøve å gjøre livet vårt best mulig.  Så får man sette seg overkommelige mål. Jeg sliter veldig  med konsentrasjonen og kan nok aldri få superkarakterer. Men jeg er frisk nok til å jobbe og det er målet mitt(jeg er arbeidsledig nå). 

Anonymkode: 93466...440

Edit: Ikke meningen å være pessimist. Om du virkelig ønsker å få superkarakterer så er det godt mulig du vil klare det. Men da tror jeg man nesten bør sette seg mange mindre delmål i stedet for å kun være fornøyd med superkarakterer.  

Om man aldri har kommet seg ut av sofaen så bør man starte med lavere mål enn å løpe marathon. Så kan man heller øke målene når man har oppnådd målet om å begynne å trene. 

Anonymkode: 93466...440