Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:
 

Fortsette å bidra for å holde statistikken som det landet i verden med høyest sykefravær, selvfølgelig:-)

Anonymkode: 64afd...7b8

Det er ikke alle som klarer kravene om å være på jobb hver dag, skjønner duu

Anonymkode: 5b25d...338

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:
 

Det er ikke alle som klarer kravene om å være på jobb hver dag, skjønner duu

Anonymkode: 5b25d...338

Nei, faktisk så mange at vi er best i verden på det. Heia Norge:-)!

Anonymkode: 64afd...7b8

  • Liker 1
Skrevet
16 timer siden, Heisann1234 skrev:
 

Jeg synes det er så utrolig urettferdig at det står så mange unge nyutdannede helsefagarbeidere med nytt kunnskap og mye interesse. De får ikke noen stillinger lengre på grunn av at de stillingene er kuppet av denne generasjonen som bare jobber fordi de kjeder seg. Ingen interesse for kurser har de, ingen interesse for møter, miljøbehandling er også bare noe tull for mange av dem. Skulle ønske at EN flink og ung helsefagarbeider kunne jobbet 100 % fast stilling, enn tre gamle og uinteresserte som jobber mindre enn 50% stilling hver.

Stakkars denne personen, den ville nok gått på en smell og bli like kjip som de eldre etterkvart.

Anonymkode: 1b384...1d3

Skrevet
20 timer siden, Nuttery skrev:
 

Et argument jeg leser ofte er "du vet aldri om personen har en kronisk/skjult/annen sykdom som gjør at de er borte".

Personlig syntes jeg at hvis man har en kronisk sykdom som gjør at man har mye fravær så burde man si det til kollegene. Man trenger ikke nødvendigvis å spesifisere sykdom hvis man ikke føler for det, men f.eks betro seg til et par nære kolleger og si noe ala "ja, jeg har en del fravær grunnet en kronisk sykdom som tidvis gir store smerter". 

Selvfølgelig har man krav til å ikke si det, men det skaper mye unødvendige spekulasjoner. Spesielt når man vet at sykeordningen blir misbrukt. Da er det bedre å si "jeg har migrene/tidvis store revmatiske plager/annen kronisk sykdom". 

Når du sier noe til kollegaer, så er det DA spekulasjonene begynner. Opplevd det selv.

Nå sier jeg bare at leder er informert og jeg har alltid legeerklæring. Så får folk spekulere så mye de vil om hva det KAN være, enn å baksnakke og dikte opp historier på det de går vite. Det er mer sårende. For meg. Andre opplever forhåpentligvis ting annerledes.

Anonymkode: f6d0d...66d

  • Liker 2
Skrevet

Jeg har jobbet innen HR i mange år, og sett alle typer arbeidstakere: De som sliter med kroniske sykdommer og/eller psykisk som har "gyldig" fravær. Mange velger heldigvis å være åpne for leder om sine plager, og det blir forsøkt å legge til rette slik at den ansatte kan jobbe ut fra deres ståsted. De aller fleste arbeidsgivere ønsker jo å beholde sine ansatte og å ha en stabil arbeidsstokk. Som leder er det viktig å lytte til de ansatte og være forståelsesfull inntil den grad det er praktisk mulig å tilrettelegge. Jeg som sitter på eget kontor og regulerer arbeidsdag stort sett selv i forhold til møter kan godt ha med nesespray og tørkerull på jobb, en sykepleier kan det ikke. Tror de aller, aller fleste av oss ser forskjellen.

Har man litt vondt i ryggen er det nok stor sannsynlighet for at det er noe annet man kan gjøre på jobb. Legger til at jeg selv har hatt ryggproblem med bla stor prolaps, og det er ikke i sånne tilfeller jeg snakker om her. Som leder har man stort sett oversikt over jobbene som skal gjøres, og for min egen del er det helt supert at en arbeidstaker gjør noe lettere jobber en dag fremfor at personen er hjemme og er syk. Det er ikke negativt om en arbeidstaker med litt vond i ryggen tusler rolig rundt på lageret og smårydder/koster litt i sitt eget tempo. 

Så har vi de som helt bevisst blir "syk" når de feks har slurvet/unlatt å gjøre jobben, og blir hjemme fremfor å ta igjen sitt eget rot. Vi har de som blir hjemme 3 dager pga blåveis de fikk i fylla (slosskamp) fordi det er flaut å komme på jobb med blåveis. Vi har de som tar en tredagers når det er sol og fint malevær. Vi har de som har influensa 4 ganger i året.  Vi har de som blir sykemeldt pga feks sosial angst, men er likevel på byen hver helg, de er mer sosial enn kollegaer, venner og familie til sammen osv. Det er riktignok ikke alle som er like åpne og ærlige om diagnosen, men om man da sier at man har sosial angst så er det lite forståelse å hente om man er på barrunde hver helg når man ikke kan jobbe i en tilpasset arbeidsplass. 

Det er sånne ts sikter til, og det er sånne som ødelegger for andre. Mange i tråden her føler seg kanskje angrepet, og sikkert med god grunn, men da må dere skjønne at folk rundt reagerer ut fra det de VET. Det er veldig trist at mange har gått gjennom traumer og blitt fysisk eller psykisk syk som følge av dette, men det er IKKE dere som ts eller jeg sikter til. 

Anonymkode: 72d9e...6e4

  • Liker 4
Skrevet
22 timer siden, AnonymBruker skrev:
 

Jeg er sjelden borte fra jobb, bare når jeg er reelt sjuk. Har slitt myyyyye med migrene, ikke den hissige sorten, men en som likevel har vært plagsom. Har likevel nesten aldri vært borte fra jobb pga dette. Ei heller er jeg hjemme fra jobb om jeg er forkjølet, småpjusk eller har sovet lite.

Og det er fordi jeg føler ansvar for arbeidsplassen og kollegene mine. Er jeg borte, blir det mer kjør på de andre. Er jeg ikke på jobb, er det fordi jeg ikke er i stand til å arbeide.

Jeg opplever at de fleste kollegene mine har samme arbeidsmoral som meg. Noen hederlige unntak er det likevel. Én som har jevnlige langtidssykemeldinger av diffuse årsaker, én som har en tredagers i snitt hver måned og ei som støtt og stadig er ute i korte sykmeldinger og egenmeldinger. Må nevnes at alle er relativt unge og uten noen kroniske lidelser.

Selvfølgelig er en del av fraværet til disse tre velbegrunnet, men samtidig stiller jeg spørsmålstegn ved hyppigheten. Eller rettere sagt, jeg blir forbanna over at de må være hjemme over småtterier. Fordi vi som er igjen på jobb må ta den ekstra børa.

Håper virkelig at politikerne snarest innfører karensdager. LO og arbeidslivsorganisasjonene kan ta seg en bolle og kutte ut å legge hinder i veien for at dette tiltaket blir iverksatt, for dagens ordning ivaretar aller mest unnasluntrere med dårlig arbeidsmoral, og ikke ansvarsfulle hardtarbeidende folk.

Anonymkode: 8f3bd...f40

Jeg er selv sjeldent borte fra jobb, har vel 2 sykedager de siste 10 årene, men det koster. Jeg ender ofte med å bli helt utslått i helger og ferier samt at jeg ikke orker å gjøre en dritt på fritiden de dagene jeg hangler meg gjennom arbeidsdagen. Jeg blir også langt mindre effektiv når jeg må hangle meg gjennom arbeidsdagen, så det hadde sikkert vært bedre å bli hjemme 1-2 dager fremfor å hangle i 1-2 uker. Jeg har alltid hatt dårlig samvittighet rundt dette, men i går hadde jeg ikke lyst til å hangle meg gjennom dagen selv om jeg sikkert hadde maktet det, noe jeg er sikker på førte til at jeg følte meg kjempebra i dag!

Anonymkode: 73b7d...c3e

Skrevet
22 timer siden, Nuttery skrev:
 

Et argument jeg leser ofte er "du vet aldri om personen har en kronisk/skjult/annen sykdom som gjør at de er borte".

Personlig syntes jeg at hvis man har en kronisk sykdom som gjør at man har mye fravær så burde man si det til kollegene. Man trenger ikke nødvendigvis å spesifisere sykdom hvis man ikke føler for det, men f.eks betro seg til et par nære kolleger og si noe ala "ja, jeg har en del fravær grunnet en kronisk sykdom som tidvis gir store smerter". 

Selvfølgelig har man krav til å ikke si det, men det skaper mye unødvendige spekulasjoner. Spesielt når man vet at sykeordningen blir misbrukt. Da er det bedre å si "jeg har migrene/tidvis store revmatiske plager/annen kronisk sykdom". 

Skal love deg at det å dele fritt om min alvorlige, kroniske psykiske lidelse er noe jeg unngår, punktum. Jeg ser veldig oppegående ut, får gjerne kommentar om at "åh, det hadde jeg ikke trodd!" hvis jeg forteller om min bipolare lidelse. Derfor kan det kanskje ikke se ut som om jeg er syk, jeg har jo ikke stemplet "bipolar" i panna.
Selvfølgelig må jeg være borte i veldig dårlige perioder, men jeg kan også trenge noen dager hjemme pga "lettere" plager, rett og slett fordi jeg har en ekstra skjørhet. Hvis jeg pusher meg selv kan jeg risikere et halvt års sykemelding, og da er alle som har noe med dette å gjøre (arb.giver, NAV, lege) enige i at det er bedre at jeg tar en pust i bakken ved behov.

Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at andre ansatte ikke knekker helt under den ekstra arbeidsmengden de får når noen andre er syke. Ikke ta det ut på syke, vi har faktisk en sykdom å bale med på toppen av jobb, og vi gjør så godt som vi kan.

Anonymkode: f8a6e...1e0

  • Liker 1
Skrevet

Jeg er helt enig i at enkelte, heldigvis få på min arbeidsplass, har dårlig arbeidsmoral. Men det er viktig å huske på at man ikke alltid vet hvorfor enkelte er hjemme med egenmelding, langtidssykemelding eller kortere sykemelding. Du sier at ingen har kroniske lidelser, dette kan du ikke vite. Kanskje har dere snakket om dette på jobb, men ikke alle vil være åpen om det. Det finnes mange grunner. 

Selvfølgelig må den enkelte gå i seg selv og gjøre en så god beslutning som mulig både for seg selv og for arbeidsplassen når man anser seg som syk. Det er lov å møte opp på jobb og si at "i dag har jeg fryktelig vondt i ryggen etter en strekk jeg fikk i går, jeg håper det er mulig at jeg heller kan prioritere å gjøre ..... siden ..... ikke vil være gjennomførbart for meg i dag". 
I tillegg må leder være positiv til tilrettelegging og kunne være fleksibel for at dette skal kunne gjøres. Dette bør tas opp på felles personalmøte/ved ansettelser slik alle vet hva som kan forventes. Leder må også møte den syke på en god måte. Spørre hva som trengs av tilrettelegging, spørre hvor lenge fraværet er antatt å vare, foreslå tilrettelegging (ikke alle arbeidstakere vet hva som er mulig å utføre utenom sitt vanlige arbeid), er det noe arbeidsgiver kan gjøre for arbeidstaker? Kalle inn til møte dersom leder observerer at sykefraværet forekommer til samme tider, dager e.l. Skjer det i forbindelse med helgejobbing, når man begynner ekstra tidlig på jobb, når det er fint vær ute e.l. så må arbeidstaker få kunne forklare seg, samtidig som leder må kunne fremlegge mønsteret h*n ser i fraværet. 
Synes også det beste er når arbeidstaker må ringe leder for å informere om sykefravær. Hos oss er det ikke alltid slik at det er leder som tar telefonen av ulike grunner. Vi tar da imot beskjed fra ansatt og videreformidler til leder. I noen tilfeller mistenker jeg, men kan aldri vite, at enkelte ringer inn på tidspunkt når de vet leder ikke kan ta telefon og at en "vanlig" ansatt tar imot beskjed. Jeg tror terskelen hvertfall er noe høyere for å ringe inn fravær dersom det er leder det snakkes med. Da kan også leder stille de spørsmålene h*n måtte ha, det samme med arbeidstaker. 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...