Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet
2 minutter siden, magikeren skrev:
 

Selvsagt har ikke alle muligheten til å ta utdanning. Hvordan skal et individ som har blitt slått og voldtatt av sine foreldre siden det var 5 ta en utdanning mener du? Fordi det er lovmessig mulig? Du tenker at bare fordi noen har krav på noe, så betyr det at de alltid enkelt ville kunne klare det? At liv og opplevelser har ingenting å si? Hvilket naivt univers er det du kommer fra?

Ja, eneste forskjell på deg og andre er at du villig tok på deg drittjobber. Andre mennesker er selvsagt bare idioter som ikke er villige til å ta drittjobber, At noen ble født inn i voldtekt eller født inn i sykdom har ingenting å si for deres evne til å klare ta en utdanning eller jobbe. Nordmenn er bare bortskjemte mennesker, som selv om de ble voldtatt av egne foreldre, burde skjerpe seg og utdanne seg slik at de kan betale skatt og være snille mennesker slik som alle andre

Du er jo bare en person med under gjennomsnittlig intelligens som ble født inn i en dårlig famlie og du klarte deg jo, det betyr at aboslutt alle andre mennesker burde klare seg også. Fordi du ikke er i stand til å forstå mennesker som er i andre situasjoner enn deg. Du klarte noe, derfor burde alle andre klare det. Bravo, for en innsikt og intelligens. Du burde bli konge av Norge. Med din innsikt burde alle nordmenn klare bli genier som klarer alt. Eneste grunnen til at folk sliter er at de ikke har deg som leder, inspirasjon og fornuft. Om folk bare forstod din logikk, så ville de bli genier og rike. Det eneste som stanser folk fra å ha bra liv, er at de ikke forstår din logikk og fornuft

Det er helt tydelig at du har hatt en tøff barndom med overgrep, og det er veldig synd. Det mener jeg. Heldigvis gjelder dette bare et lite fåtall i Norge.

Denne tråden er snakk om mennesker generelt, ikke de med spesielle tilstander/situasjoner. Ikke folk som sliter psykisk.

Jeg antar at TS og kollegaene hennes har akkurat samme jobb, siden de må dele på arbeidsoppgavene. Det er ikke sånn at TS har en luksusjobb mens kollegaene hennes må vaske do og bære tungt. Likevel er det forskjell på arbeidsmoralen.

Dessuten tror jeg at måten du kommenterer på sier mer om din "intelligens" (bare for å kaste ballen tilbake) enn den sier om min. Personangrep er dårlig debatteknikk.

(Og ja, jeg synes at folk som ikke er villige til å ta på seg drittjobber for å få arbeidserfaring er idioter. Man kan ikke gå rett fra grunnskoleutdanning til en lederstilling. Ikke en gang i verdens beste land. Verken du eller jeg kan det)

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)
1 time siden, AnonymBruker skrev:
 

Ja, nemlig. Nøyaktig det jeg ville fram til. 

Er tydeligvis like ømfintlig å ta opp sykefravær som flyktningpolitikk, bare at der blir man kalt rasist og her er man bare «en som sitter på sin høye hest» og «dømmer».

Anonymkode: 8f3bd...f40

Det de ikke skjønner er at du også har en begrensning. Du kan ikke tenke på alle hele tiden. Får du selv aldri samlet deg selv, så blir du til slutt forbanna selv.  Har ingenting med å dømme å gjøre. Psyken din tåler ikke alt den heller, ikke skal du finne deg i alt heller.

Endret av wintergirl
  • Liker 1
Skrevet
4 minutter siden, Nuttery skrev:
 

Husker da jeg jobbet i kundeservice og alltid fikk "tullespørsmål" som "sover du på bakrommet"? osv. Huff. 

Føler med deg. Kjenner meg igjen.

Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:
 

Liten arbeidsplass med et tett og åpent miljø, kjenner alle godt og har jobbet der lenge - ingen har kroniske sykdommer

Anonymkode: 8f3bd...f40

Det kan du faktisk ikke uttale deg om. De færreste er åpne om kroniske sykdommer! Sykdom er en privatsak og selv om du føler dere er tette kolleger som kanskje snakker åpent om livet ellers så vet du ikke alt om de! 

Anonymkode: 6bc09...df4

  • Liker 3
Skrevet
2 hours ago, devy79 said:
 

Enig i mye av det du skriver TS. Har selv veldig høy arbeidsmoral. Men går ikke på jobb/skole med forkjølelse. Så mye respekt har jeg for andre at jeg ikke går rundt og smitter andre. Det er en uting.

Dette er vel det som er problemet. Å legge seg fornøyd hjemme med forkjølelse for å ikke smitte andre. Forkjølelse er ubehagelig, men ikke verre enn det.  Dra deg på jobb, nys i albuekroken og vask hendene regelmessig. Samfunnet har ikke råd til at forkjølelse ikke skal være grunn for å jobbe.  Når du har influensa eller omgangssyke kan vi heller snakkes.

  • Liker 3
Skrevet

Mobbing på arbeidsplassen er ikke sjelden. Kan godt forstå at mobbeofrene ikke orker gå på jobb og møte plageåndene sine. 

  • Liker 3
Skrevet

Det burde jo kunne diskutere dette på generelt grunnlag istedenfor å gå i forsvar fordi "jeg" har en kronisk sykdom. Da kan ikke noen andre være skulkere ? 

Svar konkret på hva TS spør om - er vi sykere enn de i Sverige eller kan det skyldes at det ikke får noen konsekvenser om man tar seg en sykedag eller to uten å være syk ? 

 

  • Liker 2
Skrevet
10 minutter siden, Mousj skrev:
 

Dette er vel det som er problemet. Å legge seg fornøyd hjemme med forkjølelse for å ikke smitte andre. Forkjølelse er ubehagelig, men ikke verre enn det.  Dra deg på jobb, nys i albuekroken og vask hendene regelmessig. Samfunnet har ikke råd til at forkjølelse ikke skal være grunn for å jobbe.  Når du har influensa eller omgangssyke kan vi heller snakkes.

Vel og greit det, Mousj, men man vet aldri hva andre mennesker sliter med fysisk; av og til kan man bli veldig dårlig av å bli smittet. Det tar jeg hensyn til. Spesielt om man jobber med mennesker. Da er jeg heller hjemme en dag eller to. Men for all del om du er ok med å gå rundt og smitte alle. Snakkes nok ikke.

Skrevet

Jeg er selv av de som drar på jobb så lenge jeg kan stå oppreist. Har jeg migrene og tårene triller ukontrollert fra venstre øye så drar jeg. Kaster jeg opp flere ganger i timen så dro jeg likevel når jeg jobbet på kontor, nå som jeg jobber i butikk blir det litt verre.

Men når det er sagt så er det mere irriterende med folk som møter opp på jobb uten å gjøre en dritt enn det er med folk som er syke ofte. For det første så trenger ikke de å være like tålerange bare fordi de har noe du oppfatter som fillesykdomer. Det kan være at den enkle forkjølelsen tar sånn knekken på han Ola at han ikke klarer å jobbe. Det syner jeg man kan respektere.

De som kommer på jobb, bare for å få betalt for å sitte på Facebook og YouTube er de som virkelig er drittsekker.

Anonymkode: ef4b2...ea9

Skrevet

Jeg er den som tar nesten ansvar for alt der jeg jobber uten å få ekstra betalt for det. Jeg jobber i fult stilling med masse kvinner i 40-60 årene som jobber i 50 eller mindre prosent stillinger. Jeg kommer snart til å gå på veggen fordi jeg må stadig jobbe effektiv og sørge for at pasienter/beboere skal føle seg verdsatt. At de skal bli sett. Jeg må kjefte og mase og blir sikkert sett på som en kontrollerende drittkjerring av noen fordi jeg sier ifra og må delegere oppgaver. Hvorfor? Fordi ellers blir det ikke gjort. Jeg er så lei av å skrive avvik etter avvik. Jeg er så driiit lei av å høre masing om migrene, syke katter hjemme, dårlig rygg osv osv, mas om at arbeidsplassen er dårlig osv osv. Det er null ansvarsfølelse. Bare masse klaging men ingen handling. 

Bare.. ikke kom her og ilegitimere våres følelser. Vi som står på og prøver så godt vi kan og må gjøre ekstra fordi noen har sin bagasje eller ikke orker. La meg for søren klage uten at noen skal komme og prate om sin fæle barndom. Jeg er ikke interessert. Eneste jeg vet er at på grunn av den bortskjemte holdningen og ansvarløsheten mange kvinner har (spesielt helsevesenet) så kommer jeg til å gå på veggen. Det er ikke greit, og det må gjøres noe med sykedagsordningen her. Noe må til for at arbeidsmoralen skal heves og at folk skal ta ansvar og ta intiativ.

Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:
 

særlig damer i femtiårene er mye borte... Hos oss, i alle fall.

Anonymkode: 5701e...403

Rart det der, slik er det på mitt arbeidssted også.   

 

Anonymkode: 5ea74...971

Skrevet
4 minutter siden, devy79 said:
 

Vel og greit det, Mousj, men man vet aldri hva andre mennesker sliter med fysisk; av og til kan man bli veldig dårlig av å bli smittet. Det tar jeg hensyn til. Spesielt om man jobber med mennesker. Da er jeg heller hjemme en dag eller to. Men for all del om du er ok med å gå rundt og smitte alle. Snakkes nok ikke.

Prisverdig, men fremdeles håpløst i arbeidsmiljø som ikke har spesifik instruks om at forkjølelse er livsfarlig. Og jeg regner da med at OM du skulle bli nødt til å jobbe, så ville du ikke ville nyse folk opp i ansiktet, eller snyte deg uten å vaske deg før du tar på ting? Bare lurer siden du uttrykker at man "går rundt og smitter alle" . Det er bare en myte. Det er dråpesmitte som er problemet. I tillegg til vikarutgifter for tullesykdom.

Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Rart det der, slik er det på mitt arbeidssted også.   

 

Anonymkode: 5ea74...971

Dessert generasjonen. 

Skrevet
5 minutter siden, Mousj skrev:
 

Prisverdig, men fremdeles håpløst i arbeidsmiljø som ikke har spesifik instruks om at forkjølelse er livsfarlig. Og jeg regner da med at OM du skulle bli nødt til å jobbe, så ville du ikke ville nyse folk opp i ansiktet, eller snyte deg uten å vaske deg før du tar på ting? Bare lurer siden du uttrykker at man "går rundt og smitter alle" . Det er bare en myte. Det er dråpesmitte som er problemet. I tillegg til vikarutgifter for tullesykdom.

Syntes nå korttidssykefravær er en digresjon sett opp mot det egentlige problemet. Litt for mange rettigheter til diverse permisjoner, sykt-barn dager, hente barn i barnehage, innføringsdag i barnehage, legebesøk for uvesentlige ting etc. 

Mange som forsyner seg grovt av disse rettighetene selv om de strengt tatt ikke har behov for det. Det er et større problem i norsk arbeidsliv. Gjeninnfør heller at man får lønn får utført arbeid fremfor en passiviserende månedslønn der de som nesten ikke bidrar tjener like mye som folk som jobber ræva av seg , så tipper jeg vi får opp den generelle innsatsen i norsk arbeidsliv. 

Anonymkode: 274c9...92c

Skrevet
10 minutter siden, Heisann1234 skrev:
 

Dessert generasjonen. 

Ja, det er utrolig mange som bare går og venter på pensjonsalderen virker det som. Det er et av de store problemene i norsk arbeidsliv; det har rett og slett blitt for mange rettigheter slik at man ikke kan kvitte seg med de som bidrar lite eller ingenting. 

Anonymkode: 274c9...92c

Skrevet
3 timer siden, AnonymBruker skrev:
 

Er man dritdårlig går man ikke på jobb - selvfølgelig. Men om man blir smittet av en liten forkjølelse er det ikke verdens undergang.

Anonymkode: 8f3bd...f40


For meg er ikke "en liten forkjølelse" liten - som sagt, kronisk sykdom som svekker immunforsvaret. Gjør meg både mer utsatt for å bli syk, jeg blir mye sykere enn andre, OG det tar meg lengre tid å bli frisk igjen.

Din lille forkjølelse gir meg fjorten dagers sykemelding.

Men ingen kan se at jeg feiler noe, det synes ikke utenpå. Holder det i sjakk med medisinering og egenbehandling - helt til en eller annen jævel atter en gang bare må gå på jobb forkjøla og gir meg dritten sin.

Om jeg ikke finner en arbeidsplass hvor jeg er mer skjerma, så vil det antakelig gå mot uføretrygd for meg. Såpass mye kan andres "arbeidsmoral" ødelegge for andre faktisk. 

Anonymkode: ea4b7...9a6

Skrevet
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Ja, det er utrolig mange som bare går og venter på pensjonsalderen virker det som. Det er et av de store problemene i norsk arbeidsliv; det har rett og slett blitt for mange rettigheter slik at man ikke kan kvitte seg med de som bidrar lite eller ingenting. 

Anonymkode: 274c9...92c

Jeg synes det er så utrolig urettferdig at det står så mange unge nyutdannede helsefagarbeidere med nytt kunnskap og mye interesse. De får ikke noen stillinger lengre på grunn av at de stillingene er kuppet av denne generasjonen som bare jobber fordi de kjeder seg. Ingen interesse for kurser har de, ingen interesse for møter, miljøbehandling er også bare noe tull for mange av dem. Skulle ønske at EN flink og ung helsefagarbeider kunne jobbet 100 % fast stilling, enn tre gamle og uinteresserte som jobber mindre enn 50% stilling hver.

  • Liker 1
Skrevet
4 timer siden, AnonymBruker skrev:
 

Jeg er sikker en slik som jevnlig har langtids sykemeldinger av "diffuse" årsaker. Det vil si, kollegaer kan oppfatte det slikt, for de ser meg oppegående og smilende. Jeg klager ikke, legger ikke ut om mine plager, og gjør mitt beste for å ikke la mine plager synes. Sjefen min vet selvfølgelig hva jeg sliter med, og ikke minst legen. De andre har jeg ikke opplysningsplikt ovenfor. Om de tror at jeg bare er lat eller har dårlig arbeidsmoral er det feil, så feil, men jeg har ikke så lyst til å dele mine plager med alle. Jeg har ikke lyst til at problemene mine skal representere "meg", eller være et tema. Jeg jobber så mye som jeg klarer. Hva andre tenker og tror kan jeg ikke stå til rette for, men man blir ikke langtids sykemeldt helt uten grunn! 

Anonymkode: 8b557...a98

Samme gjelder her.

Jeg sliter med mye angst (får anfall hvor jeg rister og kaster opp til tider) etter voldtekt og er brutalt voldelig forhold. Noen dager klarer jeg nesten ikke gå i butikken. Så ja, jeg er en som er borte fra jobb noen dager her og der. Flere av dagene presser jeg meg til å gå, selv om angsten er der. Men når den slår kraftig ut slik at det påvirker meg psykisk, da blir jeg hjemme.

Og ja, jeg har dårlig samvittighet for kollegaer. Men jeg er også nødt til å ta vare på meg selv.

Anonymkode: ce8a3...782

  • Liker 2
Skrevet

Det er nok en del som tror at jeg er en som tar litt for lett på det. Jeg tåler ikke så mye stress, fordi jeg tidligere har blitt overarbeidet. Når jeg stresser mye, blir jeg lett syk. 

Mannen er borte og jobber og vi har tre barn. Jeg får iblant inntrykk av at kollegaene mine synes jeg tåler lite, før jeg velger å melde meg inn syk, men det de ikke tenker på, er at når jeg er syk, så må jeg likevel hente barn i barnehage og SFO, samt lage middag, lese lekser, lage kvelds, matpakker til neste dag, legge barn og generelt passe på barna.

Ingen av de andre har små barn, som det er så mye alene med så de kan få ta det helt med ro etter en endt arbeidsdag, når de er i dårlig form. Men om jeg er på jobb og har dårlig form, så får jeg ikke tatt det med ro, før langt utpå kvelden og blir både mer syk og lengre syk.  Jeg synes heller ikke at det er særlig forsvarlig, når jeg er så sliten og dårlig at jeg passer barna fra sofaen og småsover rundtomkring på gulvet i huset. 

Anonymkode: a54f0...65b

  • Liker 2
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:
 

Ja, hvorfor gjør ikke folk det, slik at kollegaene kan vurdere om grunnen er god nok til fravær? 

Anonymkode: 1b384...1d3

Sannsynligvis fordi de ikke har noen ordentlige sykdommer i medisinsk forstand, de er mest trøtte og slitne og har vondt overalt. Eller lider av søvnproblemer, er stresset, har samlivsproblemer osv. 

Anonymkode: c03f5...2e7

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...