Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:
 

Hisset meg kanskje litt opp her...

Jeg har «løyet på meg migrene», og når det er sagt har jeg ikke en eneste sykedag i 2018, men merker at det nå går på stumpene energimessig.. og det er akkurat pga redsel for at folk skal tro jeg har lav arbidesmoral jeg presser og presser meg. Det er ingenting jeg ønsker meg mer enn god helse og masse energi, men det er dessverre ikke mitt lodd i livet lenger. Mulig jeg er naiv, men jeg velger å tro på at folk har reelle grunner når de har fravær. Men igjen, det er generelt svært lite jobb i min avdeling.

Anonymkode: 13234...fd7

Mente generelt lite fravær i min avdeling🙈

Anonymkode: 13234...fd7

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg hadde også den type arbeidsmoral, stilte alltid opp helt til jeg fikk kronisk utmattelsessyndrom og nå er jeg 100% ufør, noe jeg hater. Savner å være i jobb, men er ikke i stand til det. Men da jeg hadde jobb var jeg ikke borte i noen dager på grunn av hodepine eller forkjølelse, men stilte opp likevel. Var vel mest på grunn av samvittighet og jeg likte veldig godt å jobbe.

Anonymkode: 86ad9...394

  • Liker 4
Skrevet (endret)
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Hisset meg kanskje litt opp her...

Jeg har «løyet på meg migrene», og når det er sagt har jeg ikke en eneste sykedag i 2018, men merker at det nå går på stumpene energimessig.. og det er akkurat pga redsel for at folk skal tro jeg har lav arbidesmoral jeg presser og presser meg. Det er ingenting jeg ønsker meg mer enn god helse og masse energi, men det er dessverre ikke mitt lodd i livet lenger. Mulig jeg er naiv, men jeg velger å tro på at folk har reelle grunner når de har fravær. Men igjen, det er generelt svært lite jobb i min avdeling.

Anonymkode: 13234...fd7

Det går helt fint. 

Jeg er nok ganske kynisk når det kommer til dette, men jeg har sett dårlig arbeidsmoral på nært hold i mange år, på flere arbeidsplasser. Hvordan? Fordi mange av disse kollegene har vært mine venner (også i privat sammenheng), som har vært åpne om hvorfor de har tatt ut sykefraværet. Andre kolleger har jeg aldri i mitt liv stilt spørsmål til når de har bedt om å bytte en vakt, eller ringt seg inn syke.

Mye av det går vel på den generelle holdningen til arbeidsplassen, noe av det går på arbeidsinnsats, og noe går på holdning. Jeg ser f. eks ofte en link mellom kolleger som prater negativt om/er misfornøyd med arbeidsplassen, viser liten innsats på jobb, og har generelt dårlig holdning, og sykefravær. 

Der jeg jobber nå er det heldigvis veldig lite fravær, noe jeg er veldig glad for :)

Endret av Nuttery
  • Liker 1
Skrevet

På min arbeidsplass reduserte vår nye sjef sykefraværet fra 8 til 3 prosent ved å bruke regelverket for sykemeldinger aktivt. Vi måtte levere sykemeldingen personlig og da tok hun en personlig samtale med den ansatte. Hadde du influensa ble du sendt rett hjem. Hadde du “vonter“ ble du satt i annet arbeid. Hadde du tilfeldigvis sykemeldinger på rød-dager og i oppsatte ferier måtte du forklare dette grundig. Ferie tilovers ble satt opp av sjefen når det passet produksjonsmessig.

Bedriften sponser nå treningsstudio og sykler til de ansatte på det vi sparer på sykepenger.

 

Anonymkode: 294f9...0f4

  • Liker 5
Skrevet
37 minutter siden, Nuttery skrev:
 

Et argument jeg leser ofte er "du vet aldri om personen har en kronisk/skjult/annen sykdom som gjør at de er borte".

Personlig syntes jeg at hvis man har en kronisk sykdom som gjør at man har mye fravær så burde man si det til kollegene. Man trenger ikke nødvendigvis å spesifisere sykdom hvis man ikke føler for det, men f.eks betro seg til et par nære kolleger og si noe ala "ja, jeg har en del fravær grunnet en kronisk sykdom som tidvis gir store smerter". 

Selvfølgelig har man krav til å ikke si det, men det skaper mye unødvendige spekulasjoner. Spesielt når man vet at sykeordningen blir misbrukt. Da er det bedre å si "jeg har migrene/tidvis store revmatiske plager/annen kronisk sykdom". 

Enig. En annen ting som er lett og si, er at den som tar det opp dømmer. Men det er ikke det de gjør.  De er slitne selv. Kanskje de også sliter med sitt både fysisk og psykisk + at de nå jobbe en del ekstra så de aldri selv får stablet seg. Vet hvordan Ts har det. Har selv jobba omtrent dag og natt. Har klaget til arbeidsleder og sagt ifra om flere vikarer, men det er ikke alltid bare bare å få inn noen med det første.  Lett å si at den som må ta det meste av byrden dømmer og klager,  men det er en grunn til det. 

  • Liker 1
Skrevet
4 minutter siden, Nuttery skrev:
 

Det går helt fint. 

Jeg er nok ganske kynisk når det kommer til dette, men jeg har sett dårlig arbeidsmoral på nært hold i mange år, på flere arbeidsplasser. Hvordan? Fordi mange av disse kollegene har vært mine venner (også i privat sammenheng), som har vært åpne om hvorfor de har tatt ut sykefraværet. Andre kolleger har jeg aldri i mitt liv stilt spørsmål til når de har bedt om å bytte en vakt, eller ringt seg inn syke.

Mye av det går vel på den generelle holdningen til arbeidsplassen, noe av det går på arbeidsinnsats, og noe går på holdning. Jeg ser f. eks ofte en link mellom kolleger som prater negativt om/er misfornøyd med arbeidsplassen, viser liten innsats på jobb, og har generelt dårlig holdning, og sykefravær. 

Der jeg jobber nå er det heldigvis veldig lite fravær, noe jeg er veldig glad for :)

Jeg har selvfølgelig heller ikke noe til overs for folk som utnytter systemet. Virkelig ikke. Jeg er bare så redd for selv ikke bli trodd at jeg muligens er noe naiv og i forsvar her.

Anonymkode: 13234...fd7

  • Liker 1
Skrevet
1 minutt siden, wintergirl skrev:
 

Enig. En annen ting som er lett og si, er at den som tar det opp dømmer. Men det er ikke det de gjør.  De er slitne selv. Kanskje de også sliter med sitt både fysisk og psykisk + at de nå jobbe en del ekstra så de aldri selv får stablet seg. Vet hvordan Ts har det. Har selv jobba omtrent dag og natt. Har klaget til arbeidsleder og sagt ifra om flere vikarer, men det er ikke alltid bare bare å få inn noen med det første.  Lett å si at den som må ta det meste av byrden dømmer og klager,  men det er en grunn til det. 

Ja. 

Jeg har dessverre ofte endt opp med å måtte gå dobbeltvakter, være igjen lenger, komme før, stå alene på jobb, gjøre arbeid som skulle vært gjort av andre etc, på grunn av andres sykdom. Og ofte er det de samme ansatte det gjelder, og ofte er de på magisk vis friske dagen etterpå. 

Det er som jeg sa til en kollega (og venninne) en gang hun nonchalant ringte inn syk for n'te gang: Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt kontakt med legen. Hadde jeg vært syk så ofte hadde jeg vært dypt bekymret. 

  • Liker 3
Skrevet
2 minutter siden, wintergirl skrev:
 

Enig. En annen ting som er lett og si, er at den som tar det opp dømmer. Men det er ikke det de gjør.  De er slitne selv. Kanskje de også sliter med sitt både fysisk og psykisk + at de nå jobbe en del ekstra så de aldri selv får stablet seg. Vet hvordan Ts har det. Har selv jobba omtrent dag og natt. Har klaget til arbeidsleder og sagt ifra om flere vikarer, men det er ikke alltid bare bare å få inn noen med det første.  Lett å si at den som må ta det meste av byrden dømmer og klager,  men det er en grunn til det. 

Ja, nemlig. Nøyaktig det jeg ville fram til. 

Er tydeligvis like ømfintlig å ta opp sykefravær som flyktningpolitikk, bare at der blir man kalt rasist og her er man bare «en som sitter på sin høye hest» og «dømmer».

Anonymkode: 8f3bd...f40

  • Liker 1
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Jeg har selvfølgelig heller ikke noe til overs for folk som utnytter systemet. Virkelig ikke. Jeg er bare så redd for selv ikke bli trodd at jeg muligens er noe naiv og i forsvar her.

Anonymkode: 13234...fd7

Det skjønner jeg veldig godt, og den følelsen må være vond å sitte med når ting er som de er. Samtidig vil jeg tro at det ville være enklere for deg hvis folk hadde en viss anelse om at det i allefall er noe. Da vil jeg tro det er mindre sjans for at folk tror du bare er lat/skulker. 

  • Liker 1
Skrevet
1 minutt siden, Nuttery skrev:
 

Ja. 

Jeg har dessverre ofte endt opp med å måtte gå dobbeltvakter, være igjen lenger, komme før, stå alene på jobb, gjøre arbeid som skulle vært gjort av andre etc, på grunn av andres sykdom. Og ofte er det de samme ansatte det gjelder, og ofte er de på magisk vis friske dagen etterpå. 

Det er som jeg sa til en kollega (og venninne) en gang hun nonchalant ringte inn syk for n'te gang: Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt kontakt med legen. Hadde jeg vært syk så ofte hadde jeg vært dypt bekymret. 

Jepp, akkurat det samme jeg opplever. Er kanskje ikke så rart at man blir dritt lei.

Anonymkode: 8f3bd...f40

Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:
 

Immunforsvaret til folk er forskjellig. Jeg er selv den typen som lett blir syk, men biter tennene sammen og går på jobb. Jeg drar på jobb hvis jeg klarer å stable meg på beina uten å gå i bakken. Det koster allikevel mye. Jeg ligger på sofaen all tiden jeg ikke er på jobb, og i lang tid etterpå, fordi jeg har blitt tappet for energi. Jeg har heldigvis ikke barn enda, for da hadde det ikke gått. 

Anonymkode: 1f706...4db

her hadde du blitt sendt hjem. å spre sykdom til andre kollegaer er rett og slett frekt

Anonymkode: f5bd2...840

  • Liker 2
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:
 

Jeg er sjelden borte fra jobb, bare når jeg er reelt sjuk. Har slitt myyyyye med migrene, ikke den hissige sorten, men en som likevel har vært plagsom. Har likevel nesten aldri vært borte fra jobb pga dette. Ei heller er jeg hjemme fra jobb om jeg er forkjølet, småpjusk eller har sovet lite.

Og det er fordi jeg føler ansvar for arbeidsplassen og kollegene mine. Er jeg borte, blir det mer kjør på de andre. Er jeg ikke på jobb, er det fordi jeg ikke er i stand til å arbeide.

Jeg opplever at de fleste kollegene mine har samme arbeidsmoral som meg. Noen hederlige unntak er det likevel. Én som har jevnlige langtidssykemeldinger av diffuse årsaker, én som har en tredagers i snitt hver måned og ei som støtt og stadig er ute i korte sykmeldinger og egenmeldinger. Må nevnes at alle er relativt unge og uten noen kroniske lidelser.

Selvfølgelig er en del av fraværet til disse tre velbegrunnet, men samtidig stiller jeg spørsmålstegn ved hyppigheten. Eller rettere sagt, jeg blir forbanna over at de må være hjemme over småtterier. Fordi vi som er igjen på jobb må ta den ekstra børa.

Håper virkelig at politikerne snarest innfører karensdager. LO og arbeidslivsorganisasjonene kan ta seg en bolle og kutte ut å legge hinder i veien for at dette tiltaket blir iverksatt, for dagens ordning ivaretar aller mest unnasluntrere med dårlig arbeidsmoral, og ikke ansvarsfulle hardtarbeidende folk.

Anonymkode: 8f3bd...f40

Karensdager vil jo virkelig gå utover folk med kroniske sykdommer.....

Skrevet
35 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Jeg, som sliter med migrene, har ingen tro på at du klarer jobbe med den type hodepine. 

 

Anonymkode: 130c1...b2c

syns og det hørtes rart ut. jeg sliter litt med migrene selv. har ikke sjans til å holde øynene åpne en gang uten at det gjør hinsides vondt. kaster opp gjør jeg også

Anonymkode: f5bd2...840

Skrevet

dere som går på jobb syke gjør ikke verden en tjeneste for å si det sånn. vi har et kjempeproblem hvis sykdom sprer seg til mange her på jobb, vi kan ikke bare stenge bedriften å få tak i folk når halvparten ligger syke er vansleig. Vi ser helst at folk holder seg hjemme om de er syke

Anonymkode: f5bd2...840

  • Liker 3
Skrevet
46 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Ja, jeg opplever at noen blir hjemme selv om de ikke er reelt syke, altså for småtterier. Jeg anser ikke alvorlig migrene som du beskriver som småtterier, og jeg har selvfølgelig stor forståelse for sykefravær i en slik situasjon (og andre kroniske lidelser).

Jeg mener selvsagt ikke at man skal gå på jobb med influensa, både av hensyn til seg selv og andre. Men det er rart hvordan noen har influensa 12 ganger i året og andre omtrent aldri (jada, folk har ulikt immunforsvar og er utsatt for smitte i ulik grad ut ifra hvilken jobb de er i, men det er ikke det det er snakk om her).

 

Anonymkode: 8f3bd...f40

Snakk om å gjenta seg selv. Helt utrolig. De burde faktisk fåt vite på jobben at du snakker stygt om dem, så kunne de kanskje personlig ansikt til ansikt forklart deg hvorfor du ikke kan se om de virkelig er syk, eller ikke. Hvordan du jkan vite helsesituasjone til andre ved kun å se på dem er for meg en gåte. " Det er det ikke dnakk om her" De skulle virkelig fått vite på jobben hvordan du er mot dem..

  • Liker 2
Skrevet (endret)
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

her hadde du blitt sendt hjem. å spre sykdom til andre kollegaer er rett og slett frekt

Anonymkode: f5bd2...840

Personlig vil jeg si at det avhenger helt av hva man jobber med.

Har man eget kontor og kan sitte i "fred" kan man være mer syk enn om man sitter i åpent landskap, eller skal i flere møter og håndhilse f.eks. Jobber man i ferskvaredisken på matbutikken er det ganske uapetittelig om snørra renner og du ser helt blåst ut, men jobber du på lager er det kanskje ikke like farlig. 

Min mor kan gå på jobb når hun er forkjøla - hun har eget kontor og er regnskapsfører. Jeg kan ikke det - jeg er sykepleier. 

I tillegg syntes jeg til dels man bør tenke "konsekvens" av sykefraværet. Går det bare ut over deg selv kan du gjerne være hjemme en dag du er forkjøla for min del. Jobber du i en jobb hvor noen må jobbe istedenfor deg/andres arbeidsmengde blir større/dine kolleger eventuelt blir en mann kort; da syntes jeg man bør vurdere hvor syk man egentlig er. 

Endret av Nuttery
Skrevet
3 minutter siden, O.G. skrev:
 

Karensdager vil jo virkelig gå utover folk med kroniske sykdommer.....

Jeg lurer på om en ordning kunne være at man kunne få unntak fra karensdagene om man hadde en påvist kronisk sykdom som fører til fravær. Usikker hvordan dette ville fungert i praksis.

  • Liker 3
Skrevet

Det er klart at mange bare har dårlig arbeidsmoral, men ofte er det arbeidsplassen som bør klandres. Det er ingen hemmelighet at arbeidsplasser med gode ledere som har gode relasjoner til sine ansatte, har ekstremt mye mindre sykefravær enn andre arbeidsplasser.

Som sagt: Det kan hende at disse to enten bare har dårlig arbeidsmoral, men det kan også hende at de trives betydelig mindre enn det dere andre gjør på jobb :) Kanskje dere, eller helst en leder, skal gjøre noen tiltak for å styrke arbeidsmiljøet, sånn at de ansatte føler for å gjøre det lille ekstra i stedet for å være hjemme ved en forkjølelse eller har problemer med nakken?

  • Liker 4
Skrevet
24 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

På min arbeidsplass reduserte vår nye sjef sykefraværet fra 8 til 3 prosent ved å bruke regelverket for sykemeldinger aktivt. Vi måtte levere sykemeldingen personlig og da tok hun en personlig samtale med den ansatte. Hadde du influensa ble du sendt rett hjem. Hadde du “vonter“ ble du satt i annet arbeid. Hadde du tilfeldigvis sykemeldinger på rød-dager og i oppsatte ferier måtte du forklare dette grundig. Ferie tilovers ble satt opp av sjefen når det passet produksjonsmessig.

Bedriften sponser nå treningsstudio og sykler til de ansatte på det vi sparer på sykepenger.

 

Anonymkode: 294f9...0f4

Fy faen. Jeg hadde sluttet i den jobben. Å måtte forklare at min sykemelding eller egenmelding er legitim er uaktuelt.

Jevnlig voldtatt som barn og sliter med senskader hver eneste dag, at jeg helst ikke vil leve? Men gjør mitt absolutt beste og er egentlig stolt over at jeg har utdannet meg og fått jobb. Men av og til trenger jeg en time-out, selvom det ikke synes utenpå. 

For en forferdelig praksis av den nye sjefen. 

Anonymkode: dcaed...e5d

  • Liker 9
Skrevet
11 minutter siden, Nuttery skrev:
 

Det skjønner jeg veldig godt, og den følelsen må være vond å sitte med når ting er som de er. Samtidig vil jeg tro at det ville være enklere for deg hvis folk hadde en viss anelse om at det i allefall er noe. Da vil jeg tro det er mindre sjans for at folk tror du bare er lat/skulker. 

Kanskje...men av en eller annen grunn er jeg livredd for at folk skal vite om bakgrunnen min og se meg som et offer. Redd de vil tro jeg ikke er noe å satse på mer. Liker liker heller ikke lyve på meg sykdommer jeg ikke har, selv om de er mer sosialt aksepterte enn Ptsd. 

Dette er ingen lett diskusjon og den får frem det emosjonelle og selvforsvarende i oss. Jeg har null respekt for de som utnytter systemet, og en ekstrem respekt og forståelse for de som reellt sliter tungt. Og det jeg ihvertfall vet, er at det er svært vanskelig for utenforstående å vite grunnen til fraværet. Min aller beste venninne i dag vet ikke engang om mine plager. 

Anonymkode: 13234...fd7

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...