Folk som er sjuke hele tida

[AnonymBruker]

Jeg er sjelden borte fra jobb, bare når jeg er reelt sjuk. Har slitt myyyyye med migrene, ikke den hissige sorten, men en som likevel har vært plagsom. Har likevel nesten aldri vært borte fra jobb pga dette. Ei heller er jeg hjemme fra jobb om jeg er forkjølet, småpjusk eller har sovet lite.

Og det er fordi jeg føler ansvar for arbeidsplassen og kollegene mine. Er jeg borte, blir det mer kjør på de andre. Er jeg ikke på jobb, er det fordi jeg ikke er i stand til å arbeide.

Jeg opplever at de fleste kollegene mine har samme arbeidsmoral som meg. Noen hederlige unntak er det likevel. Én som har jevnlige langtidssykemeldinger av diffuse årsaker, én som har en tredagers i snitt hver måned og ei som støtt og stadig er ute i korte sykmeldinger og egenmeldinger. Må nevnes at alle er relativt unge og uten noen kroniske lidelser.

Selvfølgelig er en del av fraværet til disse tre velbegrunnet, men samtidig stiller jeg spørsmålstegn ved hyppigheten. Eller rettere sagt, jeg blir forbanna over at de må være hjemme over småtterier. Fordi vi som er igjen på jobb må ta den ekstra børa.

Håper virkelig at politikerne snarest innfører karensdager. LO og arbeidslivsorganisasjonene kan ta seg en bolle og kutte ut å legge hinder i veien for at dette tiltaket blir iverksatt, for dagens ordning ivaretar aller mest unnasluntrere med dårlig arbeidsmoral, og ikke ansvarsfulle hardtarbeidende folk.

Anonymkode: 8f3bd...f40

[SoWhat?]

Vil bare si meg helt enig i dette innlegget. Blir så provosert av dårlig arbeidsmoral. Litt disiplin og struktur må en kunne forvente. 

[AnonymBruker]

Jeg er sikker en slik som jevnlig har langtids sykemeldinger av "diffuse" årsaker. Det vil si, kollegaer kan oppfatte det slikt, for de ser meg oppegående og smilende. Jeg klager ikke, legger ikke ut om mine plager, og gjør mitt beste for å ikke la mine plager synes. Sjefen min vet selvfølgelig hva jeg sliter med, og ikke minst legen. De andre har jeg ikke opplysningsplikt ovenfor. Om de tror at jeg bare er lat eller har dårlig arbeidsmoral er det feil, så feil, men jeg har ikke så lyst til å dele mine plager med alle. Jeg har ikke lyst til at problemene mine skal representere "meg", eller være et tema. Jeg jobber så mye som jeg klarer. Hva andre tenker og tror kan jeg ikke stå til rette for, men man blir ikke langtids sykemeldt helt uten grunn! 

Anonymkode: 8b557...a98

[AnonymBruker]

Hvordan vet du at de du nevner ikke har kroniske lidelser som påvirker hvor ofte de er syk? Jeg har selv mange diagnoser, kun en som til tider kan være synlig. Jeg pleier dog vanligvis sjeldent å være borte fra jobb, men høsten har vært ekstrem fordi jeg har begynt på en medisin som gjør meg veldig mottakelig for infeksjoner. Jeg skal egentlig ikke være på jobb når jeg er smittsom, men har mange ganger vært det likevel. Når jeg er forkjølet så er det ikke å være småsnufs og sår i halsen. Hos meg nå når jeg tar denne medisinen blir det helt ekstremt. Jeg får feber, blir helt utslått, hodepine, ingen matlyst og har til og med hallusinert flere ganger fordi jeg var så dårlig. Jeg blir da ikke hjemme mer enn et par dager, men det er sikkert flere kollegaer som er som deg som tror jeg synes det er så gøy å ligge på sofaen og være syk med dårlig samvittighet over de som er på jobb uten meg. Den eneste løsningen for meg har vært å være åpen om det. Egentlig har ingen noe med hva som er årsaken til at jeg er syk, men jeg har fortalt det til mange likevel. 

Poenget er at du skal ikke være så snar med å dømme, for du vet ikke hva som feiler folk og du kan ikke sammenligne din forkjølelse med andres. 

Anonymkode: d326a...db7

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Jeg er sjelden borte fra jobb, bare når jeg er reelt sjuk. Har slitt myyyyye med migrene, ikke den hissige sorten, men en som likevel har vært plagsom. Har likevel nesten aldri vært borte fra jobb pga dette. Ei heller er jeg hjemme fra jobb om jeg er forkjølet, småpjusk eller har sovet lite.

Og det er fordi jeg føler ansvar for arbeidsplassen og kollegene mine. Er jeg borte, blir det mer kjør på de andre. Er jeg ikke på jobb, er det fordi jeg ikke er i stand til å arbeide.

Jeg opplever at de fleste kollegene mine har samme arbeidsmoral som meg. Noen hederlige unntak er det likevel. Én som har jevnlige langtidssykemeldinger av diffuse årsaker, én som har en tredagers i snitt hver måned og ei som støtt og stadig er ute i korte sykmeldinger og egenmeldinger. Må nevnes at alle er relativt unge og uten noen kroniske lidelser.

Selvfølgelig er en del av fraværet til disse tre velbegrunnet, men samtidig stiller jeg spørsmålstegn ved hyppigheten. Eller rettere sagt, jeg blir forbanna over at de må være hjemme over småtterier. Fordi vi som er igjen på jobb må ta den ekstra børa.

Håper virkelig at politikerne snarest innfører karensdager. LO og arbeidslivsorganisasjonene kan ta seg en bolle og kutte ut å legge hinder i veien for at dette tiltaket blir iverksatt, for dagens ordning ivaretar aller mest unnasluntrere med dårlig arbeidsmoral, og ikke ansvarsfulle hardtarbeidende folk.

Anonymkode: 8f3bd...f40

 

Psykiske plager er en stor og økende grunn til sykefravær. Tror du folk som sliter med ymse diagnoser sier det mtp på stigma?

 

Quote

Har slitt myyyyye med migrene, ikke den hissige sorten, men en som likevel har vært plagsom. Har likevel nesten aldri vært borte fra jobb pga dette. Ei heller er jeg hjemme fra jobb om jeg er forkjølet, småpjusk eller har sovet lite.

Prøv migrene som er så ille at du ikke får sove på 48 timer. 

Anonymkode: 63625...a9c

[AnonymBruker]

For alt du vet, så kan du selv være skyld i at andre må ta ut flere sykemeldinger/egenmeldingsdager - når du velger å gå på jobb forkjøla og smittefarlig.

Det var sånne som deg, som gjorde at mitt fravær skjøt i været, da jeg ble ramma av en kronisk sykdom. Den er ikke synlig for andre til vanlig, men svekker immunforsvaret mitt. Jeg blir møkkadårlig av din "uskyldige forkjølelse". Vurderer nå å bytte jobb, for å unngå alle disse som insisterer på å gå på jobb sjuke.

Anonymkode: ea4b7...9a6

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvordan vet du at de du nevner ikke har kroniske lidelser som påvirker hvor ofte de er syk? Jeg har selv mange diagnoser, kun en som til tider kan være synlig. Jeg pleier dog vanligvis sjeldent å være borte fra jobb, men høsten har vært ekstrem fordi jeg har begynt på en medisin som gjør meg veldig mottakelig for infeksjoner. Jeg skal egentlig ikke være på jobb når jeg er smittsom, men har mange ganger vært det likevel. Når jeg er forkjølet så er det ikke å være småsnufs og sår i halsen. Hos meg nå når jeg tar denne medisinen blir det helt ekstremt. Jeg får feber, blir helt utslått, hodepine, ingen matlyst og har til og med hallusinert flere ganger fordi jeg var så dårlig. Jeg blir da ikke hjemme mer enn et par dager, men det er sikkert flere kollegaer som er som deg som tror jeg synes det er så gøy å ligge på sofaen og være syk med dårlig samvittighet over de som er på jobb uten meg. Den eneste løsningen for meg har vært å være åpen om det. Egentlig har ingen noe med hva som er årsaken til at jeg er syk, men jeg har fortalt det til mange likevel. 

Poenget er at du skal ikke være så snar med å dømme, for du vet ikke hva som feiler folk og du kan ikke sammenligne din forkjølelse med andres. 

Anonymkode: d326a...db7

Liten arbeidsplass med et tett og åpent miljø, kjenner alle godt og har jobbet der lenge - ingen har kroniske sykdommer. Selvfølgelig kjenner jeg ikke til alt alle baler med, men etter å ha vært en del av arbeidsstokken over en del år er det påfallende hvordan enkelte tilsynelatende har lett for å melde seg syke. Jeg sier aldri noe på det, og jeg dømmer ikke, men jeg irriterer meg. For mang en gang har jeg opplevd å måtte ta en del ekstra på meg fordi andre er borte fra jobb. Synes dette momentet, ekstrabøra på kolleger, bør legges vekt på i den politiske diskusjonen om sykefravær.

Ser noen kanskje blir litt snurt av utblåsningen min, og det virker litt som om en del liker det dårlig når man påpeker dette med at noen har mer og andre mindre arbeidsmoral. Det er vel egentlig bare å se på sykefraværsstatistikken til Norge som helhet, og sammenligne med andre land - bl.a. Sverige, så ser man at det må være noe i det jeg skriver. 

Anonymkode: 8f3bd...f40

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

For alt du vet, så kan du selv være skyld i at andre må ta ut flere sykemeldinger/egenmeldingsdager - når du velger å gå på jobb forkjøla og smittefarlig.

Det var sånne som deg, som gjorde at mitt fravær skjøt i været, da jeg ble ramma av en kronisk sykdom. Den er ikke synlig for andre til vanlig, men svekker immunforsvaret mitt. Jeg blir møkkadårlig av din "uskyldige forkjølelse". Vurderer nå å bytte jobb, for å unngå alle disse som insisterer på å gå på jobb sjuke.

Anonymkode: ea4b7...9a6

Er man dritdårlig går man ikke på jobb - selvfølgelig. Men om man blir smittet av en liten forkjølelse er det ikke verdens undergang.

Anonymkode: 8f3bd...f40

[AnonymBruker]

Immunforsvaret til folk er forskjellig. Jeg er selv den typen som lett blir syk, men biter tennene sammen og går på jobb. Jeg drar på jobb hvis jeg klarer å stable meg på beina uten å gå i bakken. Det koster allikevel mye. Jeg ligger på sofaen all tiden jeg ikke er på jobb, og i lang tid etterpå, fordi jeg har blitt tappet for energi. Jeg har heldigvis ikke barn enda, for da hadde det ikke gått. 

Anonymkode: 1f706...4db

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Psykiske plager er en stor og økende grunn til sykefravær. Tror du folk som sliter med ymse diagnoser sier det mtp på stigma?

 

Prøv migrene som er så ille at du ikke får sove på 48 timer. 

Anonymkode: 63625...a9c

Er vel knapt en nordmann i dag som ikke har depresjon, angst, ADHD eller hva det måtte være virker det som. Det begynner jo heldigvis å bli litt fokus på overdiagnostisering av psykiske lidelser, og det at folk feiltolker normale reaksjoner på sorg, stress, motgang og livets vanskeligheter som sykdom. Er hellig overbevist om at denne mentaliteten smitter, og at det også er grunnen til overdiagnostiserig og økning av psykiske plager. Er også hellig overbevist om at arbeid er bra for psyken, og at å innføre restriksjoner ift sykefravær vil slå positivt ut også på statistikken over psykiske plager.

Jeg skjønner selvfølgelig at de med heftig migrene blir hjemme fra jobb. Når jeg sier at jeg har jobbet, selv med migrene, er det for å få frem at det skal mye til før jeg blir hjemme.

Anonymkode: 8f3bd...f40

[AnonymBruker]

Du skriver at når du først er borte fra jobb så er du reelt syk. Mener du at andre ikke er det, og hvordan vet du det?

Selv har jeg hatt migrene i over 30 år. Ikke en sånn lett migrene som du beskriver, men migrene som gjør meg sengeliggende i et mørkt, svalt og lydløst rom. Jeg kan ikke røre på kroppen uten at jeg får sterke smerter og kaster opp. Men det er kanskje ikke fraværsgrunn i dine øyne?

Jeg jobber også i helsevesenet i pleien med eldre og reduserte mennesker. Har jeg influensa eller omgangssyke og går på jobb, så utsetter jeg mange syke/svake mennesker for smitte. Det kan i værste fall føre til død av enkelte av de. I tillegg så er kollegene mine utsatt for smitte.

Synes det blir for lettvint å sitte på sin høye hest og mene at andre ikke er reelt syke når de er hjemme fra jobb. Du jobber kanskje "bare" på et kontor der du sitter alene? 

Anonymkode: 1ce50...b05

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Er vel knapt en nordmann i dag som ikke har depresjon, angst, ADHD eller hva det måtte være virker det som. Det begynner jo heldigvis å bli litt fokus på overdiagnostisering av psykiske lidelser, og det at folk feiltolker normale reaksjoner på sorg, stress, motgang og livets vanskeligheter som sykdom. Er hellig overbevist om at denne mentaliteten smitter, og at det også er grunnen til overdiagnostiserig og økning av psykiske plager. Er også hellig overbevist om at arbeid er bra for psyken, og at å innføre restriksjoner ift sykefravær vil slå positivt ut også på statistikken over psykiske plager.

Jeg skjønner selvfølgelig at de med heftig migrene blir hjemme fra jobb. Når jeg sier at jeg har jobbet, selv med migrene, er det for å få frem at det skal mye til før jeg blir hjemme.

Anonymkode: 8f3bd...f40

De fleste blir deprimerte i løpet av livet, men for de aller fleste går det over. Dette kan være relatert til dødsfall eller andre ting, men så blir de friske igjen. Man har også de som er alvorlig deprimerte og som har vært det halve livet og som må både gå til psykolog og gå i terapi for å ikke ta selvmord. 

Tror ikke at bloggere og kjendiser som står frem med "problemene" sine gjør ting bedre for de som ikke vet hvordan ting oppleves for de som er alvorlig syke. 

Anonymkode: 63625...a9c

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

For alt du vet, så kan du selv være skyld i at andre må ta ut flere sykemeldinger/egenmeldingsdager - når du velger å gå på jobb forkjøla og smittefarlig.

Det var sånne som deg, som gjorde at mitt fravær skjøt i været, da jeg ble ramma av en kronisk sykdom. Den er ikke synlig for andre til vanlig, men svekker immunforsvaret mitt. Jeg blir møkkadårlig av din "uskyldige forkjølelse". Vurderer nå å bytte jobb, for å unngå alle disse som insisterer på å gå på jobb sjuke.

Anonymkode: ea4b7...9a6

Kan jeg spørre hvilken sykdom du har som setter ned immunforsvaret? Bare nysgjerrig. 

Anonymkode: c03f5...2e7

[Nuttery]

Et argument jeg leser ofte er "du vet aldri om personen har en kronisk/skjult/annen sykdom som gjør at de er borte".

Personlig syntes jeg at hvis man har en kronisk sykdom som gjør at man har mye fravær så burde man si det til kollegene. Man trenger ikke nødvendigvis å spesifisere sykdom hvis man ikke føler for det, men f.eks betro seg til et par nære kolleger og si noe ala "ja, jeg har en del fravær grunnet en kronisk sykdom som tidvis gir store smerter". 

Selvfølgelig har man krav til å ikke si det, men det skaper mye unødvendige spekulasjoner. Spesielt når man vet at sykeordningen blir misbrukt. Da er det bedre å si "jeg har migrene/tidvis store revmatiske plager/annen kronisk sykdom". 

Endret 30. oktober 2018 av Nuttery

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Liten arbeidsplass med et tett og åpent miljø, kjenner alle godt og har jobbet der lenge - ingen har kroniske sykdommer. Selvfølgelig kjenner jeg ikke til alt alle baler med, men etter å ha vært en del av arbeidsstokken over en del år er det påfallende hvordan enkelte tilsynelatende har lett for å melde seg syke. Jeg sier aldri noe på det, og jeg dømmer ikke, men jeg irriterer meg. For mang en gang har jeg opplevd å måtte ta en del ekstra på meg fordi andre er borte fra jobb. Synes dette momentet, ekstrabøra på kolleger, bør legges vekt på i den politiske diskusjonen om sykefravær.

Ser noen kanskje blir litt snurt av utblåsningen min, og det virker litt som om en del liker det dårlig når man påpeker dette med at noen har mer og andre mindre arbeidsmoral. Det er vel egentlig bare å se på sykefraværsstatistikken til Norge som helhet, og sammenligne med andre land - bl.a. Sverige, så ser man at det må være noe i det jeg skriver. 

Anonymkode: 8f3bd...f40

Jo, det er akkurat det du gjør.

Anonymkode: 7e032...a61

[AnonymBruker]

Og hvorfor har Norge dobbelt så høyt sykefravær som Sverige? Hvorfor? Hva kan det være? 

Anonymkode: c03f5...2e7

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Er vel knapt en nordmann i dag som ikke har depresjon, angst, ADHD eller hva det måtte være virker det som. Det begynner jo heldigvis å bli litt fokus på overdiagnostisering av psykiske lidelser, og det at folk feiltolker normale reaksjoner på sorg, stress, motgang og livets vanskeligheter som sykdom. Er hellig overbevist om at denne mentaliteten smitter, og at det også er grunnen til overdiagnostiserig og økning av psykiske plager. Er også hellig overbevist om at arbeid er bra for psyken, og at å innføre restriksjoner ift sykefravær vil slå positivt ut også på statistikken over psykiske plager.

Jeg skjønner selvfølgelig at de med heftig migrene blir hjemme fra jobb. Når jeg sier at jeg har jobbet, selv med migrene, er det for å få frem at det skal mye til før jeg blir hjemme.

Anonymkode: 8f3bd...f40

Kjenner jeg blir irritert!

Hvem er du til å dømme og mistro -for det er det du gjør- andre.

Jeg jobber som mellomleder i en stor bedrift, og jeg har ikke veldig mye men noe fravær. Jeg har ingen diagnose bortsett fra kompleks ptsd som gjør at jeg har svært lavt energinivå, angst og sover tidvis null. En diagnose ingen på jobb vet om. Jeg prioriterer jobb foran ALT. Var på jobb 07-16 i dag, nå ligger jeg rett ut i senga og leser nyheter. Men forvillet meg dessverre inn her. 

Jeg fremstår som frisk på jobb, fordi all min energi går dit. Men noen ganger blir det for mye og jeg blir sykmldt, og da ligger jeg i senga og gråter fordi jeg har dårlig samvittighet for kollegaer og er redd de - som deg - skal mene jeg har lav arbeidsmoral.

Du aner ikke hva folk sliter med inni seg. Vær evig takknemlig for din egne gode helse og slutt dømme folk!

Anonymkode: 13234...fd7

[Gjest devy79]

Enig i mye av det du skriver TS. Har selv veldig høy arbeidsmoral. Men går ikke på jobb/skole med forkjølelse. Så mye respekt har jeg for andre at jeg ikke går rundt og smitter andre. Det er en uting.

[Prøver18]

Du må faen meg være noe av det minst hensynsløse og empatiske mennesket jeg har sett skrive her. Du kan vel ikke vite om noen har "skjult" sykdom eller psykiske lidelser. 

Du kan godt også være smittekilde som gjør andre syke. 

Jeg selv er ung jente med godt humør, sminker meg hver dag, så ser jo frisk ut. Nå går jeg på nav fordi jeg sliter enormt psykisk, mine organer har alle grodd sammen i hele bekkenet, migrene, lavt stoffskifte, traumer fra barndommen, svimmelhet hver dag og nå skal utredes for fibromyalgi. 

Jeg har pint meg på jobb i 5 år, og har vært ofte syk, fordi helsa mi forteller meg at jeg må ha det rolig rundt meg. Jeg har jævlig høy arbeidsmoral men allikevel høyt fravær. Kom deg ned fra hesten. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Du skriver at når du først er borte fra jobb så er du reelt syk. Mener du at andre ikke er det, og hvordan vet du det?

Selv har jeg hatt migrene i over 30 år. Ikke en sånn lett migrene som du beskriver, men migrene som gjør meg sengeliggende i et mørkt, svalt og lydløst rom. Jeg kan ikke røre på kroppen uten at jeg får sterke smerter og kaster opp. Men det er kanskje ikke fraværsgrunn i dine øyne?

Jeg jobber også i helsevesenet i pleien med eldre og reduserte mennesker. Har jeg influensa eller omgangssyke og går på jobb, så utsetter jeg mange syke/svake mennesker for smitte. Det kan i værste fall føre til død av enkelte av de. I tillegg så er kollegene mine utsatt for smitte.

Synes det blir for lettvint å sitte på sin høye hest og mene at andre ikke er reelt syke når de er hjemme fra jobb. Du jobber kanskje "bare" på et kontor der du sitter alene? 

Anonymkode: 1ce50...b05

Ja, jeg opplever at noen blir hjemme selv om de ikke er reelt syke, altså for småtterier. Jeg anser ikke alvorlig migrene som du beskriver som småtterier, og jeg har selvfølgelig stor forståelse for sykefravær i en slik situasjon (og andre kroniske lidelser).

Jeg mener selvsagt ikke at man skal gå på jobb med influensa, både av hensyn til seg selv og andre. Men det er rart hvordan noen har influensa 12 ganger i året og andre omtrent aldri (jada, folk har ulikt immunforsvar og er utsatt for smitte i ulik grad ut ifra hvilken jobb de er i, men det er ikke det det er snakk om her).

 

Anonymkode: 8f3bd...f40