Hva gjør man når man ikke har noen ... ?

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

1000 klemmer. Jeg er mye alene og ensom når jeg ikke har barna ene uka og kjæresten er på jobb i 2 uker (ja, vet jeg er heldig som har det). Ingen familie nært og svært få venner. De "vennene" jeg hadde ga meg en større følelse av ensomhet så har gradvis begynt å gi slipp på dem. Jeg har lastet ned venneapper og blitt kjent med folk derfra😊 god erfaring derfra! Har meldt meg som frivillig i røde kors, kanskje noe for deg? Var alene hele forrige uke og omtrent uten å snakke med noen etter jobb i mange timer, så jeg har dyp medfølelse for deg. Det er tungt.. 

Anonymkode: 9cf2f...803

Takk for svar og råd. Er leit å høre om andre som er i delvis lignende situasjon. Samtidig hadde jeg vært veldig takknemlig om jeg var i din situasjon og hadde barn og kjæreste. Jeg kjenner veldig godt på savnet av venner. Har ikke hatt nære venner på mange, mange år. Så der skjønner jeg deg godt. Det føles tungt virkelig. 

Håper virkelig det kommer noe fine venner din vei snart 😊 

Ts

Anonymkode: 4f02e...71e

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Apekatten skrev:

 

Mange klemmer til deg❤️

Takk ❤

Ts 

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Titt i finn en venn delen av forumet her. Kanskje du finner noen du kan prate med på en jevnlig basis?

Anonymkode: 627eb...b76

Takk for tips. Skal sjekke det ut. 

Ts 

Anonymkode: 4f02e...71e

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Trist å høre TS, stor klem til deg❤ 

Er det noen på jobben din du kan ta en kaffe med? Det er jo mange aktiviteter man kan gjøre hvor man blir kjent med folk, men spørs jo hvor du bor da. Men DNT har masse turer, frivillighet er nevnt, strikkekafé, fotoklubb, hvis du har hund eller vil ha hund så er det masse sånne hundeturgrupper og slikt (mye selskap i å ha dyr også). Pass på å være med på noe der du må snakke med noen, ikke bare treningssenter hvor du kan gå rundt ubemerket lissom. 

Og du er ikke verdiløs! 

Lykke til❤

Anonymkode: 6d31e...1fa

Tusen takk ❤ 

Desverre er alle jeg jobber med etablerte med ett eller flere barn. Når de skal være sosiale er de det med eget nettverk. Arbeidsmiljøet er heller ikke så bra for tiden, og som følge av det møtes man heller ikke på fritiden. Desverre. 

Jobben er allikevel det som gjør at hverdagen min gir mening. Den er alt jeg har akkurat nå. 

Ts 

Anonymkode: 4f02e...71e

[AnonymBruker]

Du kan trøste deg med at du ikke er alene 

Anonymkode: 47150...474

[AnonymBruker]

Du må aktivisere deg selv, og trene deg opp sosialt. Start opp på et kurs, noe du er interessert i, en dag i uka. Språkkurs f eks, der må du snakke med andre. Ikke sikkert du får vennskap ut av det, men det er fin trening i å samhandle med andre. Matlaging, linedance e.l. er sikkert også bra. 

Meld deg på et treningssenter, fysisk form er bra. Fire dager i uka, da kommer du kjapt i bedre form. Gå på timer med en trener i gruppe, det føles litt sosialt selv om man egentlig ikke prater sammen, men man er sammen om noe. Gjerne styrke i sal, eller noe med fart og musikk. Da forsvinner tunge tanker og endorfinene løfter deg (men du må ta i skikkelig).

Meld deg inn i Røde Kors, vær frivillig for Kirkens bymisjon eller besøksvenn for eldre. Det er godt å gjøre noe for andre. En gang i uka. Da har du aktiviteter seks dager i uka. 

Gå på kino, konsert eller teater en gang i uka, om du har råd. Går fint å gå alene, ingen bryr seg. Dette er heller ikke en arena for å få venner, men du kommer deg ut.

Sjekk om det er noe som skjer i nærmiljøet. Bibliotek, turgrupper (tjukkasgjeng om du er tjukk, bootcamp om du er sprek...). Frivillighetssentral, lufte hunder for FOD, natteravn.

Anonymkode: 696b2...9a0

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Du kan trøste deg med at du ikke er alene 

Anonymkode: 47150...474

Synes egentlig ikke det er noen trøst at andre har det likt. Det er bare trist egentlig. Ingen skal måtte føle det slik.

Ts 

Anonymkode: 4f02e...71e

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Du må aktivisere deg selv, og trene deg opp sosialt. Start opp på et kurs, noe du er interessert i, en dag i uka. Språkkurs f eks, der må du snakke med andre. Ikke sikkert du får vennskap ut av det, men det er fin trening i å samhandle med andre. Matlaging, linedance e.l. er sikkert også bra. 

Meld deg på et treningssenter, fysisk form er bra. Fire dager i uka, da kommer du kjapt i bedre form. Gå på timer med en trener i gruppe, det føles litt sosialt selv om man egentlig ikke prater sammen, men man er sammen om noe. Gjerne styrke i sal, eller noe med fart og musikk. Da forsvinner tunge tanker og endorfinene løfter deg (men du må ta i skikkelig).

Meld deg inn i Røde Kors, vær frivillig for Kirkens bymisjon eller besøksvenn for eldre. Det er godt å gjøre noe for andre. En gang i uka. Da har du aktiviteter seks dager i uka. 

Gå på kino, konsert eller teater en gang i uka, om du har råd. Går fint å gå alene, ingen bryr seg. Dette er heller ikke en arena for å få venner, men du kommer deg ut.

Sjekk om det er noe som skjer i nærmiljøet. Bibliotek, turgrupper (tjukkasgjeng om du er tjukk, bootcamp om du er sprek...). Frivillighetssentral, lufte hunder for FOD, natteravn.

Anonymkode: 696b2...9a0

Takk for mange gode råd. Føler vel ikke at det er sosialt i møte med andre jeg har problemer. Jeg er over snittet god på å prate med andre og få andres tillit. Er nok mer at jeg har blitt forlatt såpass mange ganger, "gode" venner som har forsvunnet +++ som kanskje gjør meg litt reservert.

Takk ❤

Ts 

Anonymkode: 4f02e...71e

[Neutral90]

Trist å lese TS, kjenner meg i hva du skriver. Send gjerne en PM om du bor i Molde. 

[AnonymBruker]

Så trist å lese dette Ts! Jeg føler med deg❤️ Ønsker deg alt godt! 

Anonymkode: 5561b...30d

[AnonymBruker]

Du har jo folk rundt deg på jobb og er rundt folk når du skal på butikken osv.... Du er deprimert og en kjæreste kan ikke snu det

Anonymkode: 205dd...c10

[AnonymBruker]

Jeg er snart 40, og mitt beste tips:
Bli vant til det!

Det høres kanskje hardt ut, en det er mye lettere når man innser hvordan situasjonen er, og hvordan resten av livet kommer til å bli.Det er ikke alle som har muligheten til  et "A4" liv.

 

Jeg er frivillig i flere organisasjoner, det gir livet mening, pluss at jeg er så trøtt når jeg kommer hjem at jeg bare sovner.
Har levd uten jobb, venner, kjæreste og god familie mesteparten av livet. Det går seg til. Få deg en katt/hund. De er alltid glad for å se deg

Anonymkode: 7cb6f...5df

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Neutral90 skrev:

 

Trist å lese TS, kjenner meg i hva du skriver. Send gjerne en PM om du bor i Molde. 

Takk ❤

Bor desverre ikke der, men setter veldig pris på tilbudet og omtanken.

Ts 

Anonymkode: 4f02e...71e

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Så trist å lese dette Ts! Jeg føler med deg❤️ Ønsker deg alt godt! 

Anonymkode: 5561b...30d

Takk for omtanken ❤

Ts 

Anonymkode: 4f02e...71e

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Du har jo folk rundt deg på jobb og er rundt folk når du skal på butikken osv.... Du er deprimert og en kjæreste kan ikke snu det

Anonymkode: 205dd...c10

Takk for svar. 

Det jeg sikter til er at det er forskjell på jobb og sosialt nettverk. Bare fordi man jobber med noen så betyr ikke det at man automatisk slipper dem inn i den private sphæren. Det er på det private opplever ensomheten. 

Som jeg har sagt er det jobben som holder meg gående. 

Ts

Anonymkode: 4f02e...71e

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg er snart 40, og mitt beste tips:
Bli vant til det!

Det høres kanskje hardt ut, en det er mye lettere når man innser hvordan situasjonen er, og hvordan resten av livet kommer til å bli.Det er ikke alle som har muligheten til  et "A4" liv.

 

Jeg er frivillig i flere organisasjoner, det gir livet mening, pluss at jeg er så trøtt når jeg kommer hjem at jeg bare sovner.
Har levd uten jobb, venner, kjæreste og god familie mesteparten av livet. Det går seg til. Få deg en katt/hund. De er alltid glad for å se deg

Anonymkode: 7cb6f...5df

Takk for råd. Veldig flott at du har funnet roen i livet. Det beundrer jeg. Jeg drømmer enda om familie og barn og er vel ikke helt der at jeg klarer å gi slipp på den drømmen. 

Ts 

Anonymkode: 4f02e...71e

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Du har jo folk rundt deg på jobb og er rundt folk når du skal på butikken osv.... Du er deprimert og en kjæreste kan ikke snu det

Anonymkode: 205dd...c10

Det er forskjell på å være alene (isolert) og å være ensom. 

Anonymkode: 6d31e...1fa

[AnonymBruker]

Bor du langt i fra Ålesund, TS?

Anonymkode: bc477...89a

[Filicia]

Er alene og ensom jeg også og det er grusomt å leve med ensomheten og den følelsen man sitter igjen med å føle seg helt forlatt er grusom vondt å takle. Sitte alene dag inn og dag ut, måned etter måned, år etter år er fryktelig vondt. 

Jeg føler at jeg ikke lever men står på utsiden av livet og bare er her.

klem til deg.

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Takk for mange gode råd. Føler vel ikke at det er sosialt i møte med andre jeg har problemer. Jeg er over snittet god på å prate med andre og få andres tillit. Er nok mer at jeg har blitt forlatt såpass mange ganger, "gode" venner som har forsvunnet +++ som kanskje gjør meg litt reservert.

Takk ❤

Ts 

Anonymkode: 4f02e...71e

Det er jo fint    Da har du jo et supert utgangspunkt! Men du finner ingen nye venner og blir ikke i bedre humør og psykisk form av å sitte inne i egen stue. Kom deg ut - kanskje du finner en venn ved et lykketreff i forbindelse med noen av aktivitetene.

Anonymkode: 696b2...9a0

[AnonymBruker]

det dummeste et menneske kan gjøre er å få trøst og ord fra ikke identifiserbare mennesker fra internett. Dessuten skal snakke med og "bli kjent" med noen man ikke ser. Hallo? dere ville aldri likt hverandre om dere møttes. 

Anonymkode: 1a0a0...c5e