Barnet har Autisme, far slo til barnet.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, minister-mio skrev:

 

Jeg håper jeg misforstår nå, men er det du mener at da ett barn (i barnehagealder) ble flyttet fra avdelingen kjøpte du fruktfat for å feire?

hvis det stemmer er du en bølle og en mobber og offeret et barn på under seks år.

Hensynet til en kan ikke gå over hensynet til mange.

Anonymkode: 7da1e...038

[AnonymBruker]

5 minutter siden, BearMama skrev:

 

Spiller ingen rolle. Vi snakker om et 4 år gammel barn. At du forsvarer at en voksen mann slår et barn viser at noe ikke er helt rett koblet med deg.

God mulig det, jeg har slitt mye i ettertid etter gjennom min barndom og ungdomstid å ha levd med et til dels voldelig og truende søsken med autisme, som fikk omtrent all oppmerksomheten fra våre foreldre. 

Anonymkode: 157ca...625

[RoH]

2 minutter siden, BearMama skrev:

 

Ved å være et forbilde og slå mener du? 

Hva lærer barnet da? At voksen har rett å slå barn? 

Nei under normale omstendigheter skal et voksent menneske ikke slå et barn. 

Men selv autistiske barn må ha noen absolutte grenser og forholde seg til. Eller mer du f.eks ikke greit for deg at gutten på 4 og  kutter opp søsken med kniv, kvele baby osv., eller har du en grense? Alle må lærer at det faktisk finnes en grense.

Dette blir forøvrig avsporing, men demoniseringen av far som en du og en del andre driver med i denne tråden er totalt tatt ut av perspektiv og plassert i en setting dere synes passer. 

  

 

[Gjest BearMama]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

God mulig det, jeg har slitt mye i ettertid etter gjennom min barndom og ungdomstid å ha levd med et til dels voldelig og truende søsken med autisme, som fikk omtrent all oppmerksomheten fra våre foreldre. 

Anonymkode: 157ca...625

Og det er heller ikke rett. Det er alt får lite fokus på barn som har søsken med autisme. Klart de skal beskyttes! Men ikke ved å slå barnet med diagnose.

Og derfor lurer på jo hva forelderene gjør av tiltak og hvor sterk grad pluss evt tilleggsdiagnoser barnet har, for noen barn med autisme, tross de beste foreldre, ikke vil kunne fungere i et hjem med andre barn. Da må man se etter andre løsninger.

Men det er vanskelig å vite mer om Ts sin situasjon for hun sier lite om dette barnet. «Autsime» er så vidt begrep da det kan innebære ekstremt store forskjeller på hvor godt de fungerer.

 

[Gjest BearMama]

Akkurat nå, RoH skrev:

 

Nei under normale omstendigheter skal et voksent menneske ikke slå et barn. 

Men selv autistiske barn må ha noen absolutte grenser og forholde seg til. Eller mer du f.eks ikke greit for deg at gutten på 4 og  kutter opp søsken med kniv, kvele baby osv., eller har du en grense? Alle må lærer at det faktisk finnes en grense.

Dette blir forøvrig avsporing, men demoniseringen av far som en du og en del andre driver med i denne tråden er totalt tatt ut av perspektiv og plassert i en setting dere synes passer. 

  

 

Så om en unge prøver å ofre en baby med kniv så hjelper det å slå barnet mener du?

Da tror du ikke at det er andre tiltak som må til? Du mener at det gjør barnet mer funksjonelt? Å slå det?

For du vet at det finnes barn uten diagnoser som også slår/skader andre barn? Skal du banke opp alle barna du da?

 

[AnonymBruker]

Jeg mener hele familien trenger hjelp, men det er selvfølgelig ikke en løsning at de voksne begynner å slå barnet som allerede har voldelige tendenser. De som foreslår dette har et veldig utdatert syn på hvordan oppdragelse fungerer. All forskning viser at vold leder til vold, man kan ikke få et barn til å slutte å slå ved å lære det enda mere vold. Det burde vært selvsagt. Men man kan likevel ikke feie alt under teppet og "løse" det ved at de mindre barna bare må tåle å bli slått fordi storebror har autisme. Selv om det er vanskeligere for 4-åringen å regulere seg er det noe han må lære, og både dere foreldre og gutten må få profesjonell hjelp for å lære strategier for å muliggjøre dette. Og de andre barna må skjermes fra storebroren inntil det bedrer seg.

Selv om det faren gjorde ikke er greit, er ikke løsningen å overdramatisere situasjonen ved å ignorere far i flere timer og vise barnet at "pappa er skummel, farlig og utrygg". Faren burde fått rom til å snakke med barnet, unnskylde seg og opparbeide tilliten igjen ganske raskt.

Anonymkode: 5eb2b...797

[AnonymBruker]

50 minutter siden, RoH said:

Eller mer du f.eks ikke greit for deg at gutten på 4 og  kutter opp søsken med kniv, kvele baby osv., eller har du en grense? 

 

LOL. Du har ihvertfall ikke barn

Anonymkode: 8dc08...916

[RoH]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

LOL. Du har ihvertfall ikke barn

Anonymkode: 8dc08...916

Nei nesten ikke. 

 

[minister-mio]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Hensynet til en kan ikke gå over hensynet til mange.

Anonymkode: 7da1e...038

Enig i det, men trenger man synliggjøre en feiring ved å sende fruktkurv for å gratulere når barnet må slutte?

[AnonymBruker]

Å kjære vene, det er jo du som gjør ting mye verre med å overdrive så inderlig..

Anonymkode: f1aac...2b0

[anniewal]

Jeg leste nettopp "Tung tids tale" av Olaug Nilssen, som handler om hennes eget forhold til sin sønn med autisme. Les den! 

Både sønnen din og mannen din trenger støtte nå. Det hjelper ingen at du er forbanna på han. Det betyr selvsagt ikke at det han gjorde er greit.

Klem til dere. Dette må være veldig tøft.

[AnonymBruker]

6 timer siden, Jegskulleønskeat skrev:

 

Veldig mange som har psykiske vansker har det fordi de har opplevd vonde ting i barndommen, eller har diagnoser.

Psykiske diagnoser hos ungdom er økende ble det skrevet, og det er den generasjonen som har opplevd minst fysisk vold hjemme. Da jeg vokste opp på 70-tallet var fysiske avstraffelser langt mer vanlig.

Anonymkode: 60897...75d

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Psykiske diagnoser hos ungdom er økende ble det skrevet, og det er den generasjonen som har opplevd minst fysisk vold hjemme. Da jeg vokste opp på 70-tallet var fysiske avstraffelser langt mer vanlig.

Anonymkode: 60897...75d

Kanskje dette bare betyr at det ikke var like stort fokus på psykiske sykdommer tidligere, og derfor ble det ikke registrert like mange tilfeller som i dag? 

Anonymkode: 5eb2b...797

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest svarene du har fått her, så jeg vet ikke hvilke råd du har fått fra før. 

Jeg har et barn som utagerer mye og som har store språkproblemer. Jeg forstår så alt for godt den fortvilelsen og maktesløsheten man føler når barnet går fullstendig i lås. Jeg kan forstå at det klikket for mannen din. Faktisk. Men det er selvfølgelig helt uakseptabelt, ikke riktig, og kan aldri skje i igjen. 

Men barnet er ikke skadet for livet. Barnet overlever, herregud, han kommer sikkert ikke til å huske dette en gang så lenge dere ikke lager noen stor sak ut av det. Det aller viktigste er at far umiddelbart ba om unnskylding og vedkjente sin feil. At du som mor trygget barnet i situasjonen. Og så snakker dere voksne sammen! Dere kan ikke gå uten å snakke sammen. Mannen må få forklare seg, sette ord på handlingene sine og så må dere finne en løsning på hva dere skal gjøre neste gang det oppstår en slik situasjon. F.eks så burde mannen være klar på at om han kjenner det begynner å koke over, så må han bare forlate barnet og hele situasjonen. Kjenner han at han er på vei til å klikke, så må han heller bare løpe ut av rommet, ut av huset, komme seg vekk. En eller annen mekanisme for å unngå en ny situasjon med vold. Og så må du være klar på at dette aldri kan skje igjen. Det er uakseptabelt. 

Anonymkode: fdb3f...f8f

[AnonymBruker]

6 timer siden, BearMama skrev:

 

At du har sympati for at en voksen mann slår en 4 år gammel gutt sier mye om deg som menneske...

Og hvor er din sympati med de små barna som blir fysisk angrepet av et eldre søsken. Tror det er svært vanskelig for oss som ikke har barn med alvorlig grad av autisme, å forstå hvor ekstremt stressende det må være for de andre familiemedlemmene å leve oppi et slikt kaos. For kaos er ordet som kom opp da TS skrev hva som skjedde, jeg regner med at dette ikke er første gangen det autistiske barnet fikk et kraftig " meltdown"? Faren i dette tilfellet unnskyldte seg med engang han hadde slått slik jeg forstod, som far eller mor er det jo helt naturlig at man prøver å beskytte sine små barn mot vold fra et eldre søsken, og denne gangen gikk det for langt både fra barnet sin side ( gå løs på mindre søsken) , og fra faren selvsagt. Men at vi skal sitte og dømme denne faren nord og ned,når vi selv aldri har vært i en slik situasjon, blir rett og slett feil. Barnet er 4 år, og slik TS forklarte det,var det første gang faren hadde endt opp med å slå, i en svært stressende situasjon. Det jeg lurer på er hvor mange ganger det autistiske barnet har gått løs på sine mindre søsken? For hvis dette skjer ofte, så må de mindre barna absolutt beskyttes!

Anonymkode: 60897...75d

[AnonymBruker]

Jeg forsvarer ikke vold mot barn i det hele tatt. Men jeg vet at det kan være tøft å ha barn med autisme. Som sagt, forsvarer ikke vold. Av og til er det tøft, skikkelig tøft. Ei venninne av meg har to barn med autisme, 6 og 4 år gamle. Den eldste er langt inn i autisme spekteret. Hun sier nå 7 ord! Det er en fremgang. Hun kan ikke være ett sekund alene,  hun blir agressiv. River av tapeten, slår i stykker at hun kan komme over. Mi venninne sier at dattera lever i en annen verden. De får ikke kontakt med henne.  Det er tøft for dem. Dattera går på spesial skole, og far jobber redusert slik at han er mest mulig hjemme med henne og det andre barnet. De prøver så godt de kan. Lillebror er også autist. Ikke like ille som søstra. Ja, de er ærlige om at av og til så er livet ett helvetet!

Anonymkode: 4b16b...8f3

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg forsvarer ikke vold mot barn i det hele tatt. Men jeg vet at det kan være tøft å ha barn med autisme. Som sagt, forsvarer ikke vold. Av og til er det tøft, skikkelig tøft. Ei venninne av meg har to barn med autisme, 6 og 4 år gamle. Den eldste er langt inn i autisme spekteret. Hun sier nå 7 ord! Det er en fremgang. Hun kan ikke være ett sekund alene,  hun blir agressiv. River av tapeten, slår i stykker at hun kan komme over. Mi venninne sier at dattera lever i en annen verden. De får ikke kontakt med henne.  Det er tøft for dem. Dattera går på spesial skole, og far jobber redusert slik at han er mest mulig hjemme med henne og det andre barnet. De prøver så godt de kan. Lillebror er også autist. Ikke like ille som søstra. Ja, de er ærlige om at av og til så er livet ett helvetet!

Anonymkode: 4b16b...8f3

Av ren interesse, er det noe genetikk i dette med autisme? Det at et barn med alvorlig grad av autisme blir aggressivt, handler det om manglende evne til å kommunisere, ren frustrasjon med andre ord eller er det også andre momenter som spiller en rolle?

Anonymkode: 60897...75d

[AnonymBruker]

Du skal kontakte bup e.l hvis du ikke allerede har gjort det. Inntil de kommer med et evt bedre svar, skal barnet fjernes fra situasjonen om det er voldelig mot søsknene eller på andre måter utagerer. Løft barnet inn på et annet rom, ro det ned og prøv å forstå hva som skjedde.

Anonymkode: 908c3...b35

[AnonymBruker]

Jeg vet om flere med autisme som opplever store traumer i voksen alder og fysisk avstrffelse i oppveksten. Håper virkelig dere får hjelp og at det aldri skjer igjen.

Anonymkode: ce4fa...e56

[Skilpadden]

On 10/29/2018 at 11:22 AM, Mystic woman said:

 

Du har ikke forstått det jeg spør om. Du skriver, sitat: "Autisme er langt ifra en av de simpleste diagnosene ". Derfor spør jeg om du graderer diagnoser.

Jeg er selv oppvokst med to lillebrødre som jeg til dags dato ikke vet hva som feilte. Jeg husker jeg spurte min mor engang da jeg var rundt 11 år. Svaret jeg fikk, var en knallende ørefik. Det feilte dem ingenting. Hvordan kunne jeg spørre slik?

Jeg beklager din situasjon.

´´Feilte´´? Er de fungerende i dag, eller har du kanskje ikke kontakt med de? Uansett må det ha vært en veldig vond opplevelse for deg. Foreldre som ikke anerkjenner sine barns utfordringer. Barn som kommer dårlig ut av det fordi ingen tar grep. Det er egentlig veldig trist. Men vi som opplever vanskeligheter lærer i det minste (forhåpentligvis) å ikke utføre de samme dårlige gjerningene. 

On 10/29/2018 at 11:29 AM, AnonymBruker said:

 

Hun mener 'enkel'. Som i engelsk 'simple'. Dessverre er den opprinnelige betydningen av 'simpel' i ferd med å forsvinne pga anglifisering av språket. 

Anonymkode: 1e4ba...5ae

Det stemmer. Takk for at du lærte meg den ´´egentlige´´definisjonen. Ingen har rettet meg på det de 12 årene jeg har brukt på å lære/snakke norsk. Så da har jeg bare antatt at det betyr det samme, fordi danskene bruker det jo? Men nå vet jeg at simpelt er et adjektiv for å beskrive noe(n) som egentlig ikke er så bra. Så håper jeg at jeg ikke har bommet på det også. Føler jeg som må lære et helt språk har et mye større ansvar å gjøre det ´´riktig´´. 

 

---------------------------

 

 

Legger merke til at det er overraskende mange på dette forumet som tydeligvis ikke kan så mye om autisme. Og er egentlig sjokkert over hvor mange som viser lite forståelse for noen som virkelig trenger det, og til og med mener at dette barnet fortjener å bli slått (?!?!). Det er flere studier som viser det at barn som blir utsatt for vold utvikler utrygg tilknytning. Konsekvensene av det kan være store, også for barn uten diagnoser i barndommen. Er det mangelen av kunnskap eller empati som bunner seg i disse svarene? Uansett trodde jeg at i det norske samfunnet hadde vi en mye større forståelse for barn i alle former og diagnoser. Er utrolig sjokkert over at noen støtter vold mot en 4 åring!!

Endret 30. oktober 2018 av Skilpadden