Barnet har Autisme, far slo til barnet.

[AnonymBruker]

Barnet vårt har barneautisme, og har blitt mer og mer utagreremde over tid, vi hadde en  episode ikveld hvor barnet gjentatte ganger slo småsøskene sine , og far brøyt inn og avledet barnet fra det, det eskalerte seg til at barnet begynte å slå lugge klype far etc , far fortsatte å stoppe og prøve å avlede barnet , etter en stund kjedde det på nytt og jeg hørte at det klikket for far , hvor han slo til barnet altså fiket til det  på rumpa og annsiktet ,jeg kan ikke firstå at han gjorde det.

Barnet begynte å grine jeg løp bort tok barnet opp i fanget og trøstet barnet ,jeg sitter her 2timer senere har ikke svart på noe som helst mannen spør om er bare drit forbannet  . Han er lei seg men jeg føler ikke at det hjelper , barnet er snart 4år jeg er redd det vil prege barnet og at h*n vil huske det for resten av livet  . 

Anonymkode: 3d4ce...a92

[Skilpadden]

Mannen din har utsatt barnet ditt for en traumatisk opplevelse som såklart vil påvirke barnet ditt. Jeg klarer ikke å forstå at noen ville gjort dette mot sitt autistiske barn. Sønnen din er frustrert fordi han ikke får uttrykke seg. Jeg regner med at han har språkvansker? Barn som sliter med språket vil prøve å uttrykke seg fysisk. 

Har ikke dere fått tilbud om samtale med psykologer? Barn som får diagnosen vil kunne ha tilbud på støtteapparatet som blant annet kan veilede dere på hvordan dere kan håndtere barnet deres i sånne perioder. 

Det er utrolig vanskelig å ha barn med spesielle behov. Autisme er langt ifra en av de simpleste diagnosene. Barnet ser ofte «normal» ut og da kan noen slite med å «se» diagnosen. Det er uansett ingen unnskyldning. Skal ikke demonisere barnefaren, men du må sørge for at det aldri skjer igjen. Jeg, som en fremmed, ble utrolig lei meg og frustrert over denne episoden. Du som faktisk er moren må gå gjennom et indre helvete nå. Prøv for barnets skyld å ha et godt forhold med alle hjemme, fordi selv om du ikke tror det forstår han alt som foregår rundt han og han kan føle når noe går galt. 

Jeg håper dere finner ut en måte å komme over dette på. Det er nok traumatisk for alle parter, men din sønn er viktigst her.

Kan jeg spørres om graden på diagnosen hans?

[AnonymBruker]

Får dere hjelp og støtte? Hvis ikke er det noe dere må skaffe dere! Støtter og hjelper dere hverandre?

Det var feil, men dere er nok i en krevende situasjon, og dere er bare mennesker.

Mannen må legge inn en stor innsats på å prøve å formidle til barnet at det far gjorde var galt og at han angrer, og bygge opp relasjonen. Tror ikke denne engangshendelse vil skade barnet om en reagerer riktig etterpå. Viktig å være trygg, tydelig og raus med omsorg og kjærlighet nå.

Det hjelper mannen og barnet lite at du er forbannet. Det er nå du må støtte både barn og far. Likevel skal du være tydelig på at slik adferd er uaksltabel og må bli stående som en vekker om at en må ta ansvar og grep for egen følelser før de eskalere.

Dere må legge strategier for hvordan takle det i lignende situasjoner. Hvordan forebygge å komme i lignende situasjoner? Prøvd "hvit stokk" metoden?

Anonymkode: bcf39...415

[AnonymBruker]

6 timer siden, Skilpadden skrev:

 

Mannen din har utsatt barnet ditt for en traumatisk opplevelse som såklart vil påvirke barnet ditt. Jeg klarer ikke å forstå at noen ville gjort dette mot sitt autistiske barn. Sønnen din er frustrert fordi han ikke får uttrykke seg. Jeg regner med at han har språkvansker? Barn som sliter med språket vil prøve å uttrykke seg fysisk. 

Har ikke dere fått tilbud om samtale med psykologer? Barn som får diagnosen vil kunne ha tilbud på støtteapparatet som blant annet kan veilede dere på hvordan dere kan håndtere barnet deres i sånne perioder. 

Det er utrolig vanskelig å ha barn med spesielle behov. Autisme er langt ifra en av de simpleste diagnosene. Barnet ser ofte «normal» ut og da kan noen slite med å «se» diagnosen. Det er uansett ingen unnskyldning. Skal ikke demonisere barnefaren, men du må sørge for at det aldri skjer igjen. Jeg, som en fremmed, ble utrolig lei meg og frustrert over denne episoden. Du som faktisk er moren må gå gjennom et indre helvete nå. Prøv for barnets skyld å ha et godt forhold med alle hjemme, fordi selv om du ikke tror det forstår han alt som foregår rundt han og han kan føle når noe går galt. 

Jeg håper dere finner ut en måte å komme over dette på. Det er nok traumatisk for alle parter, men din sønn er viktigst her.

Kan jeg spørres om graden på diagnosen hans?

Ja jeg har hatt det helt jævelig i natt ,sitter og tenker hvordan vil dette påvirke barnet , hva vist barnet aldri glemmer  , jeg har det så vondt inni meg , Far sa til barnet umiddelbart at unnskyld det var ikke meningen osv, men alikavel jeg føler at det ikke er godt nok  

Anonymkode: 3d4ce...a92

[AnonymBruker]

Her gjorde far mer enn å slå til barnet. Han har jo slått mer enn ett slag ut i fra din beskrivelse. Han bør søke hjelp. Og du må støtte begge to.

Anonymkode: 98ef4...58e

[AnonymBruker]

Barnet er ikke skadet for livet. Mange steder i verden er det vanlig en en klaps på rumpa eller en ørefik hvis du gjør noe galt, og det blir folk av de og. Dette var også helt vanlig i Norge frem til de siste tiårene, og vi har likevel klart i bli et land med normale folk og human behandling i diverse sammenhenger. Det kan faktisk klikke for voksne også, selv om det sjelden går så langt som at man slår sitt barn. (og ja det er uakseptabelt å slå, bare for å ha sagt det, men et forsøk på det større bilet kan være greit) Men jeg antar at det er økende episoder der begeret nok var fult for far, og da lurer jeg jo på om dere får noe veiledning eller har hjelp i denne situasjonen? En fireåring som er så utagerende får jo konsekvenser for de rundt, spesielt søsken og barn i barnehagen. Og det er jo også en ting i denne situasjonen, hvorfor syns du det er greit at en fireåring som du vet er utagerende gjentatte ganger slår sine søsken? Tror du ikke det er traumatisk for dem å bli slått hele tiden uten at dere som foreldre kan beskytte dem? Far angrer og kommer nok neppe til å gjøre det igjen, men småsøsknene kommer nok til å bli slått flere ganger i fremtiden av sin bror. Hva tenker du om det? Dere bør for alles parter få hjelp om dere ikke allerede har det. 

Anonymkode: 3e054...9c8

[AnonymBruker]

Slapp av. Jeg ble slått mange ganger da jeg var liten og jeg klarer meg helt fint. Dere trenger hjelp og veiledning. Autisme er beintøft å håndtere og hvem som helst kan miste fatningen når de først låser seg. Det høres ut som det er på tide å etablere noen nye rutiner for hvordan utageringen håndteres. Det er ikke noe lurt å gå inn i kamp med en som har autisme. Roe ned situasjonen og fjerne barnet fra andre barn og la det rase fra seg. Viktig at far ikke slår igjen da barn med autisme ofte lærer disse handlingsmønstrene og blir mer utagerende som en følge av det. Neste gang vil jeg anbefale dere å bytte på når det koker for en av dere. Ha et signal, stepp inn for den andre og ta barnet bort til et rolig sted. Jeg vet ikke hvor kraftig barnet ditt er rammet, men dere bør virkelig få tilbud om mer hjelp enn dere har fått 

Anonymkode: a3758...6a6

[Måbarefåsiat...]

Jeg har en autistisk gutt og jeg forstår veldig godt at grensen var nådd. Nei, man skal ikke slå. Ja, det var feil og joda, sønnen din overlever. 

Og har dere ikke støtte, må dere få det gjennom habu, BUP el. 

[AnonymBruker]

Barnet blir IKKE skadet av en sånn episode så lenge dere snakker med ungen hva som skjedde og far sier unnskyld.

Jeg opplevde slik daglig i min barndom. Jeg har masse traumer men her er det bare snakk om EN gang. Jeg tror det kommer til å gå kjempe fint. 

Snakk mer barnet om.hva som skjedde og fortell barnet at til og med voksne mennesker gjør feil. Anerkjennelse er det viktigste for barnet nå. 

Så slapp helt av! Alle foreldre kan klikke i blant både mildt og ikke mildt. Dere høres ut son gode foreldre til vanlig så jeg ville ikke bekymret meg. Men husk å snakk med barnet og gi det rom til å kunne fortelle hvordan barnet opplevde det. 

Anonymkode: 71918...50b

[AnonymBruker]

Slapp av. Barnet blir ikke skadet for livet av det der. Det er ikke greit, men det er helt vanlig oppdragelsesteknikk i verden og de aller fleste mennesker i verden er normale mennesker.

At du sitter å ignorerer faren og er dritforbanna hjelper iallefall ikke. Ungen merker det. Aksepter at det har skjedd, dere er mennesker og gå videre. Prøv deretter å finn andre metoder å bruke når barnet utagerer, for det dere gjør nå virker ikke og det lider søskena for.

Anonymkode: 7da1e...038

[AnonymBruker]

Barnet er virkelig ikke traumatisert, og spesielt hvis dette bare skjer denne ene gangen. 

Det er vel og viktig at du prater med far, og at dere får hjelp til å takle dette. For det blir jo ikke enklere med årene. 

Anonymkode: adbd6...35c

[AnonymBruker]

Hvorfor presisere at barnet har autisme? Er det være for barn med autisme å bli slått enn normale barn?

Anonymkode: ed485...a26

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvorfor presisere at barnet har autisme? Er det være for barn med autisme å bli slått enn normale barn?

Anonymkode: ed485...a26

Eh...ja? De har ikke samme forutsetninger for å uttrykke seg, og frustrasjonsnivået er myyye høyere for autister.

Det kan også være vanskelig å forstå hva som skjedde, selv om far unnskylder og forklarer..

Anonymkode: 5010d...380

[AnonymBruker]

Du burde jo være mer bekymret over at de minste barna dine skal få traumer av å bli slått gjentatte ganger av barnet med autisme. Høres ut som dere trenger hjelp og rådgivning til å skjerme barna fra hverandre. 

Anonymkode: 8432c...762

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Eh...ja? De har ikke samme forutsetninger for å uttrykke seg, og frustrasjonsnivået er myyye høyere for autister.

Det kan også være vanskelig å forstå hva som skjedde, selv om far unnskylder og forklarer..

Anonymkode: 5010d...380

Så det du sier er at det ikke er så farlig å slå normale barn, side de forstår mer ?

Anonymkode: ed485...a26

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Så det du sier er at det ikke er så farlig å slå normale barn, side de forstår mer ?

Anonymkode: ed485...a26

Og selfølgelig må en eller annen komplett idiot snu helt om på svaret... Nei det var ikke det hun mente... Orker ikke å forklare da du tydligvis ikke er helt klok.. les deg opp om autisme, så skjønner du kanskje mer.

Anonymkode: 997f5...d1a

[AnonymBruker]

Her ville jeg skaffet hjelp, ikke pga angrende far, men pga de yngre søsknene som opplever å bli slått! Selv om de ikke har autisme så betyr ikke det at de skjønner hvorfor han slår. I verstefall får de traumer siden foreldre lar det eldre søskenet slå.

Anonymkode: d5bd9...2f6

[Gjest Anonymus Notarius]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Her ville jeg skaffet hjelp, ikke pga angrende far, men pga de yngre søsknene som opplever å bli slått! Selv om de ikke har autisme så betyr ikke det at de skjønner hvorfor han slår. I verstefall får de traumer siden foreldre lar det eldre søskenet slå.

Anonymkode: d5bd9...2f6

Enig. Mer bekymret for småsøsknene som må oppleve å bli slått daglig av sitt eldre søsken enn av barnet som opplevde å bli slått én gang.

Det er selvsagt ikke greit å slå barna, men ærlig talt så synes jeg TS overreagerer. For et par generasjoner siden var det helt vanlig å slå barna sine, og det er fortsatt vanlig over store deler av verden. De fleste ender opp som normale mennesker uten traumer.

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

 

Barnet er ikke skadet for livet. Mange steder i verden er det vanlig en en klaps på rumpa eller en ørefik hvis du gjør noe galt, og det blir folk av de og. Dette var også helt vanlig i Norge frem til de siste tiårene, og vi har likevel klart i bli et land med normale folk og human behandling i diverse sammenhenger. Det kan faktisk klikke for voksne også, selv om det sjelden går så langt som at man slår sitt barn. (og ja det er uakseptabelt å slå, bare for å ha sagt det, men et forsøk på det større bilet kan være greit) Men jeg antar at det er økende episoder der begeret nok var fult for far, og da lurer jeg jo på om dere får noe veiledning eller har hjelp i denne situasjonen? 

Anonymkode: 3e054...9c8

Nå er jo psykisk sykdom i eksplosiv vekst, så vet ikke om jeg ville brukt nordmenn som eksempel på at det har gått bra med barna...

Anonymkode: 8dc08...916

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Anonymus Notarius said:

 

Enig. Mer bekymret for småsøsknene som må oppleve å bli slått daglig av sitt eldre søsken enn av barnet som opplevde å bli slått én gang.

Det er selvsagt ikke greit å slå barna, men ærlig talt så synes jeg TS overreagerer. For et par generasjoner siden var det helt vanlig å slå barna sine, og det er fortsatt vanlig over store deler av verden. De fleste ender opp som normale mennesker uten traumer.

Ville heller sagt at det har skapt en generasjon med konfliktsky mennesker som ikke tørr sette grenser ovenfor barna sine, fordi de er vant til at konflikt og irritasjon = eskalering til vold. Selv om de rasjonelt sett ikke frykter vold, ligger følelsene der om at konflikt er farlig og ulmer. Dette preger også for eks unge jenter i form av at de ikke tørr si nei til innpåslitne gutter, fordi de er redd for å si imot, fordi de er vant til at det gav ris eller slag fra en sterkere person

Man kan også lure på om det gjennomsnittlige menneske hadde hatt bedre selvbilde, mer pågangsmot og generelt mer positivt om de ikke opplevde den type konflikthåndtering hjemmefra. At noe er normalt betyr ikke at det er det beste menneske kan være. Om barn ble bedre behandlet hjemmefra, kan det v're at det hadde vært normalt å ha bra selvbilde når det gjelder egen kropp, pågangsmot til å forsøke klare noe vanskelig istedetfor å gi opp, mer toleranse ovenfor andre mennesker osv. Kanskje det normale menneske hadde vært et mye bedre et om folk flest hadde gode barndommer der de ikke ble ødelagt på en eller annen måte av foreldrene sine. 

Anonymkode: 8dc08...916