Barnet har Autisme, far slo til barnet.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Anonymus Notarius skrev:

 

Enig. Mer bekymret for småsøsknene som må oppleve å bli slått daglig av sitt eldre søsken enn av barnet som opplevde å bli slått én gang.

Det er selvsagt ikke greit å slå barna, men ærlig talt så synes jeg TS overreagerer. For et par generasjoner siden var det helt vanlig å slå barna sine, og det er fortsatt vanlig over store deler av verden. De fleste ender opp som normale mennesker uten traumer.

Det blir mer traumatisk å bli slått når det er tabu, når "ingen andre" av vennene opplever det, enn når det er normalt og en del av hverdagen. Om man skulle innført tidlig 1900-talls oppdragelse på ett barn i dag, med svært mye ansvar fra ung alder, mye fysisk avstraffing og mindre emosjonell oppbygging hadde dette barnet slitt i dag selv om mange andre barn klarte seg fint på den tiden.

Men likevel enig med deg i at det er mer bekymringsverdig at de andre barna må leve med daglig vold. Faren i dette tilfellet gikk for langt, men det beste for barnet er å normalisere relasjonen til faren sin igjen. Selv om TS forståelig nok er sint på mannen sin er det ikke bra for barnet at TS ignorerer all forsøk på kontakt og kommunikasjon etter hendelsen.

Anonymkode: 5eb2b...797

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Nå er jo psykisk sykdom i eksplosiv vekst, så vet ikke om jeg ville brukt nordmenn som eksempel på at det har gått bra med barna...

Anonymkode: 8dc08...916

Det er de barna som ikke ble slått, som nå sliter med psyken 

Anonymkode: b5d4b...596

[AnonymBruker]

Altså.. Du har barn under 3 år som stadig bir slått, men er mest forbannet og bekymret for en 4 åring som ble slått en gang? 

Anonymkode: b5d4b...596

[AnonymBruker]

skjønner far godt, barn med autisme er et mareritt. 

Har et sånn voldelig drittbarn i barnas barnehage og ingen tør ta ordentlig tak i det fordi «stakkars barnet har en diagnose».. samtidig blir de andre barna mishandlet.

Blir så sint! 

 

Anonymkode: fc892...f8d

[Mystic woman]

9 timer siden, Skilpadden skrev:

 

Mannen din har utsatt barnet ditt for en traumatisk opplevelse som såklart vil påvirke barnet ditt. Jeg klarer ikke å forstå at noen ville gjort dette mot sitt autistiske barn. Sønnen din er frustrert fordi han ikke får uttrykke seg. Jeg regner med at han har språkvansker? Barn som sliter med språket vil prøve å uttrykke seg fysisk. 

Har ikke dere fått tilbud om samtale med psykologer? Barn som får diagnosen vil kunne ha tilbud på støtteapparatet som blant annet kan veilede dere på hvordan dere kan håndtere barnet deres i sånne perioder. 

Det er utrolig vanskelig å ha barn med spesielle behov. Autisme er langt ifra en av de simpleste diagnosene. Barnet ser ofte «normal» ut og da kan noen slite med å «se» diagnosen. Det er uansett ingen unnskyldning. Skal ikke demonisere barnefaren, men du må sørge for at det aldri skjer igjen. Jeg, som en fremmed, ble utrolig lei meg og frustrert over denne episoden. Du som faktisk er moren må gå gjennom et indre helvete nå. Prøv for barnets skyld å ha et godt forhold med alle hjemme, fordi selv om du ikke tror det forstår han alt som foregår rundt han og han kan føle når noe går galt. 

Jeg håper dere finner ut en måte å komme over dette på. Det er nok traumatisk for alle parter, men din sønn er viktigst her.

Kan jeg spørres om graden på diagnosen hans?

Jeg må bare spørre, inndeler du diagnoser etter grader og verdighet? Fra simple til høyverdige?

[Skilpadden]

25 minutter siden, Mystic woman said:

 

Jeg må bare spørre, inndeler du diagnoser etter grader og verdighet? Fra simple til høyverdige?

Absolutt ikke. Veldig synd hvis det er sånn du tolker det. Hvis du leser videre på det jeg skrev kan du forhåpentligvis forstå at jeg snakker rundt det å ha en «usynlig» diagnose, og det er egentlig bare en annen måte å sette strek under på utfordringene med autisme diagnosen. 

Jeg har det tett inn på meg, så jeg vet eksakt hvordan det er å ha alle utfordringene den diagnosen følger med. 

Edit: må legge til at autismespekteret er ganske stort, og man kan ha fra mild til «alvorlig» autisme. Vet ikke om jeg skjønner spørsmålet ditt riktig, men det er for eksempel lettere å være pårørende til en med «lett autisme» kontra å være pårørende til en som for eks. mangler total kommunikasjonsevner, er handikappet o.l. og derfor mer avhengig av tettere oppfølgning. Om det ene er mer verdt enn det andre? Det sliter jeg med å forstå. Hvorfor skulle det vært det? Alle diagnoser har sine vanskeligheter for den utsatte. Og jeg unner ingen å ha hverken det ene eller det andre. Og det er ikke mer «status» å være pårørende til noe, hvis det er det du lurte på. 

Endret 29. oktober 2018 av Skilpadden

[Mystic woman]

1 time siden, Skilpadden skrev:

 

Absolutt ikke. Veldig synd hvis det er sånn du tolker det. Hvis du leser videre på det jeg skrev kan du forhåpentligvis forstå at jeg snakker rundt det å ha en «usynlig» diagnose, og det er egentlig bare en annen måte å sette strek under på utfordringene med autisme diagnosen. 

Jeg har det tett inn på meg, så jeg vet eksakt hvordan det er å ha alle utfordringene den diagnosen følger med. 

Edit: må legge til at autismespekteret er ganske stort, og man kan ha fra mild til «alvorlig» autisme. Vet ikke om jeg skjønner spørsmålet ditt riktig, men det er for eksempel lettere å være pårørende til en med «lett autisme» kontra å være pårørende til en som for eks. mangler total kommunikasjonsevner, er handikappet o.l. og derfor mer avhengig av tettere oppfølgning. Om det ene er mer verdt enn det andre? Det sliter jeg med å forstå. Hvorfor skulle det vært det? Alle diagnoser har sine vanskeligheter for den utsatte. Og jeg unner ingen å ha hverken det ene eller det andre. Og det er ikke mer «status» å være pårørende til noe, hvis det er det du lurte på. 

Du har ikke forstått det jeg spør om. Du skriver, sitat: "Autisme er langt ifra en av de simpleste diagnosene ". Derfor spør jeg om du graderer diagnoser.

Jeg er selv oppvokst med to lillebrødre som jeg til dags dato ikke vet hva som feilte. Jeg husker jeg spurte min mor engang da jeg var rundt 11 år. Svaret jeg fikk, var en knallende ørefik. Det feilte dem ingenting. Hvordan kunne jeg spørre slik?

Jeg beklager din situasjon.

Endret 29. oktober 2018 av Mystic woman

[Carrot]

Barnet er nok ikke traumatisert av dette men jeg ser at du som mor er det og det er ikke bra, jeg er enig i at som familie er det viktig å få hjelp, har dere sjekket ut autismeforeningen og lokallagene?

Endret 29. oktober 2018 av Carrot

[AnonymBruker]

1 time siden, Mystic woman skrev:

 

Jeg må bare spørre, inndeler du diagnoser etter grader og verdighet? Fra simple til høyverdige?

Hun mener 'enkel'. Som i engelsk 'simple'. Dessverre er den opprinnelige betydningen av 'simpel' i ferd med å forsvinne pga anglifisering av språket. 

Anonymkode: 1e4ba...5ae

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

skjønner far godt, barn med autisme er et mareritt. 

Har et sånn voldelig drittbarn i barnas barnehage og ingen tør ta ordentlig tak i det fordi «stakkars barnet har en diagnose».. samtidig blir de andre barna mishandlet.

Blir så sint! 

 

Anonymkode: fc892...f8d

Vi hadde også et slikt. Ble sendt bren til både styrer og kommunen, med trussel om å kontakte Fylkesmannen. Da ble det fart på saken. En til en på autisten. Og våre barn fikk gå i fred. Etterhvert ble autisten flyttet til spesialskole, jeg kjøpte et stort fruktfat til avdelingen. Sa ikke høyt hvorfor, men alle forsto

Anonymkode: b5d4b...596

[Mystic woman]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hun mener 'enkel'. Som i engelsk 'simple'. Dessverre er den opprinnelige betydningen av 'simpel' i ferd med å forsvinne pga anglifisering av språket. 

Anonymkode: 1e4ba...5ae

Takk for oppklaring. Det er neimen ikke lett alltid å vite hva folk egentlig mener, når de mikser med engelsk. Vårt eget språk er rikholdig nok.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Mystic woman skrev:

 

Takk for oppklaring. Det er neimen ikke lett alltid å vite hva folk egentlig mener, når de mikser med engelsk. Vårt eget språk er rikholdig nok.

Problemet er at mange ikke lenger kjenner den norske betydningen av 'simpel', da ender man ikke bare med å misforstå hverandre, men man ender med å ikke oppdage misforståelsen og dermed ikke få oppklart den. Det er fryktelig synd.

Anonymkode: 1e4ba...5ae

[AnonymBruker]

Det er fullt forståelig. Jeg hadde sikkert også slått hvis jeg skulle fått et slikt barn. Skal heldigvis aldri ha barn så slipper å risikere det der. Er du klar over hva du utsetter de andre barna dine for? Du ødelegger de helt ved å bare dulle med den ungen som er et lite helvete å være søsken til! 

Anonymkode: 157ca...625

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

 

Ja jeg har hatt det helt jævelig i natt ,sitter og tenker hvordan vil dette påvirke barnet , hva vist barnet aldri glemmer  , jeg har det så vondt inni meg , Far sa til barnet umiddelbart at unnskyld det var ikke meningen osv, men alikavel jeg føler at det ikke er godt nok  

Anonymkode: 3d4ce...a92

Tenker du i det hele tatt ikke på at dine andre barn kan bli traumatisert av at broren slår de gjentatte ganger? Er det virkelig sånn de må vokse opp stakkars?? De burde helt klart blitt skjermet for broren sin. Forstår egentlig faren gått her. Hadde jeg vært han hadde jeg tatt med meg de andre barna og dratt.... For godt!

Anonymkode: af9a9...8d3

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

 

Det er de barna som ikke ble slått, som nå sliter med psyken 

Anonymkode: b5d4b...596

Langt ifra. Det er mennesker med utrygg barndom som har høyere sjanse for å ikke klare seg når de får utfordringer senere i livet. Selvtilliten deres er lavere, de har større vanskeligheter med konflikter og sette grenser, de gir raskere opp fordi de tror de er dumme og verdiløse. Det skal lite til før de er "tilbake i barndommen" der de var dumme og trengte straff, der de ikke kunne si sin ærlige mening som foreldrene mislikte

De som ikke ble slått vil selvsagt ha mer selvtillit og tro på seg selv, de vil tørre hevde seg fordi de ikke er vant til at noen slår hardt ned på det, og de vil generelt ha større pågangsmot og vilje før de knekker. Det skal mye til for at selvtilliten deres om har vært sterk og bygget seg opp hele livet knekkes. 

Anonymkode: 8dc08...916

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Tenker du i det hele tatt ikke på at dine andre barn kan bli traumatisert av at broren slår de gjentatte ganger? Er det virkelig sånn de må vokse opp stakkars?? De burde helt klart blitt skjermet for broren sin. Forstår egentlig faren gått her. Hadde jeg vært han hadde jeg tatt med meg de andre barna og dratt.... For godt!

Anonymkode: af9a9...8d3

oi, her var det stigmatisering gitt.. Føltes det bra å slenge det ut?

Anonymkode: 60deb...2c9

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Langt ifra. Det er mennesker med utrygg barndom som har høyere sjanse for å ikke klare seg når de får utfordringer senere i livet. Selvtilliten deres er lavere, de har større vanskeligheter med konflikter og sette grenser, de gir raskere opp fordi de tror de er dumme og verdiløse. Det skal lite til før de er "tilbake i barndommen" der de var dumme og trengte straff, der de ikke kunne si sin ærlige mening som foreldrene mislikte

De som ikke ble slått vil selvsagt ha mer selvtillit og tro på seg selv, de vil tørre hevde seg fordi de ikke er vant til at noen slår hardt ned på det, og de vil generelt ha større pågangsmot og vilje før de knekker. Det skal mye til for at selvtilliten deres om har vært sterk og bygget seg opp hele livet knekkes. 

Anonymkode: 8dc08...916

Det du beskriver nå, vel sånn de andre barna til TS kan få det..........

Anonymkode: af9a9...8d3

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

oi, her var det stigmatisering gitt.. Føltes det bra å slenge det ut?

Anonymkode: 60deb...2c9

Det der er ikke stigmatisering. Det er fakta. 

Anonymkode: 157ca...625

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

 

oi, her var det stigmatisering gitt.. Føltes det bra å slenge det ut?

Anonymkode: 60deb...2c9

Dette har ingenting med stigmatisering å gjøre. Slutt å slenge ut av deg uttrykk du ikke kjenner begrepet på. 

Dette er fakta. Selvfølgelig er det en utrygg tilværelse og må bo med en person som utøver psykisk vold mot deg. Hadde du funnet deg i det?? Tror du ikke disse barne må lider? Ikke bare nå men det vil forme hvordan de blir som voksne. Jeg kjenner hjertet mitt gråter for disse barna. 

Anonymkode: af9a9...8d3

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Langt ifra. Det er mennesker med utrygg barndom som har høyere sjanse for å ikke klare seg når de får utfordringer senere i livet. Selvtilliten deres er lavere, de har større vanskeligheter med konflikter og sette grenser, de gir raskere opp fordi de tror de er dumme og verdiløse. Det skal lite til før de er "tilbake i barndommen" der de var dumme og trengte straff, der de ikke kunne si sin ærlige mening som foreldrene mislikte

De som ikke ble slått vil selvsagt ha mer selvtillit og tro på seg selv, de vil tørre hevde seg fordi de ikke er vant til at noen slår hardt ned på det, og de vil generelt ha større pågangsmot og vilje før de knekker. Det skal mye til for at selvtilliten deres om har vært sterk og bygget seg opp hele livet knekkes. 

Anonymkode: 8dc08...916

Eh...den generasjonen du prater om der er de som ikke opplevde fysisk avstraffelse. De som er foreldrene deres er de som opplevde det, og det er ikke den generasjonen som opplever eksplosiv økning i psykiske problemer.

Anonymkode: 7da1e...038