Når bf ikke engasjerer seg nok.

[Kirsten76]

Jeg har en datter på 3,5 år, som jeg oppdrar helt alene. Nå bor jeg i Tønsberg og barnefar i Lillestrøm..han er lite engasjert utenom å komme hver lørdag til meg for å besøke henne, men han er ofte syk å kan gå 3 uker på det meste. Så egentlig blir det gjennomsnitt annenhver helg. Slik har det vært i 1,5 år og jeg er så lei. Saken er den at jeg har fortalt bf at skal han ha kontakt med henne må han engasjere seg mye mer i hennes liv. Det hjelper ikke å komme på besøk der jeg må dra ut av huset, eller være her mens han er her. Hun er så knyttet til meg at hver gang han tar henne med ut er det 100 spørsmål. «Hvor er mamma?» og «Jeg vil hjem..» Dette er mye fordi de kjenner ikke hverandre, han bruker all sin tid på henne på full lek å herjing hver gang. Slår hun seg eller blir sint vil hun ikke være hos han. Han vet ikke hvordan å takle sånt. Nå orker jeg ikke mer, alt han sier om forbedringer framover faller for dødt øre, jeg vet at sånn vil dette være framover. Jeg er så sliten, ingen hjelp elleravlastning og jeg orker ikke flere besøk her i mitt hjem. Det er ikke slik det skal være..jeg er en utslitt mamma og orker ikke ham.

Jeg har hatt en samtale med fv kontoret og håpet at bf ville være med å få råd og tips i hvordan møte sitt barn i situasjoner, men det var mye å håpe på. Vi har snakket om å ha overnatting her med far alene, mens jeg drar bort. Men da vi hadde blitt enige så endte det med at han skulle reise bort så tidlig neste dag, og da mine planer måtte jeg forkaste å heller dra hjem sent på kveld. Sånn er han. Vi prøvde overnatting hos ham bare henne, men det slo helt feil å hun blir engstelig så fort de drar ut alene, eller jeg drar ut av huset. Nå spurte han om vi ville komme å overnatte hos ham fredag, så hun kan bli vant..for «jeg vil tilbringe mer tid med henne framover.» sa han da. Måtte si at det er ikke jeg som skal gjøre samværet bedre, det må han. Jeg vet at dette aldri vil skje og hjelper lite for hennes del, for hun vil ikke være med ham alene der. Han skjønner bare ikke at HAN må engasjere seg i HENNES hverdag og liv for at de skal bli kjent og hun trygg på ham. Så vi kommer til å dra bort og jeg må igjen ta en prat med ham, for jeg har gitt opp for lenge siden. Jeg har gjort alt jeg kan fra hun lå i magen min, for at han ska ha kontakt med henne, men nå er jeg så mentalt utslitt at jeg bare ikke orker mer av ham. 

Noen som er i samme situasjon, som skjønner hva jeg mener?

Endret 28. oktober 2018 av Kirsten76

[AnonymBruker]

Jeg tenker at han ikke er urimelig som ønsker at dere kommer på besøk til han noen ganger, slik at hun blir trygg hjemme hos han og kan være der. 

Det er langt fra Lillestrøm til Tønsberg, og det er vanskelig å engasjere seg i hennes liv der nede på en daglig basis. Du virker fastlåst i at han skal gjøre dette, og jeg forstår ikke helt hvorfor.

Målet er vel uansett at hun skal kunne være noen helger hos far? 

Anonymkode: 01875...156

[Macillah]

Jeg syns du burde bli med og overnatte. Jeg forstår også utrolig godt at du er sliten, men prøv å se fremover. Dersom overnattingen går fint, så kan du etterhvert få denne avlastningen du trenger.

[moroklompen]

9 minutter siden, Kirsten76 skrev:

 

Jeg har en datter på 3,5 år, som jeg oppdrar helt alene. Nå bor jeg i Tønsberg og barnefar i Lillestrøm..han er null intressert og kommer på besøk hver lørdag til meg for å besøke henne, men han er ofte syk å kan gå 3 uker på det meste. Så egentlig blir det gjennomsnitt annenhver helg. Slik har det vært i 1,5 år og jeg er så lei. Saken er den at jeg har fortalt bf at skal han ha kontakt med henne må han engasjere seg mye mer i hennes liv. Det hjelper ikke å komme på besøk der jeg må dra ut av huset, eller være her mens han er her. Hun er så knyttet til meg at hver gang han tar henne med ut er det 100 spørsmål. «Hvor er mamma?» og «Jeg vil hjem..» Dette er mye fordi de kjenner ikke hverandre, han bruker all sin tid på henne på full lek å herjing hver gang. Slår hun seg eller blir sint vil hun ikke være hos han. Han vet ikke hvordan å takle sånt. Nå orker jeg ikke mer, alt han sier om forbedringer framover faller for dødt øre, jeg vet at sånn vil dette være framover. Jeg er så sliten, ingen hjelp elleravlastning og jeg orker ikke flere besøk her i mitt hjem. Det er ikke slik det skal være..jeg er en utslitt mamma og orker ikke ham.

Jeg har hatt en samtale med fv kontoret og håpet at bf ville være med å få råd og tips i hvordan møte sitt barn i situasjoner, men det var mye å håpe på. Vi har snakket om å ha overnatting her med far alene, mens jeg drar bort. Men da vi hadde blitt enige så endte det med at han skulle reise bort så tidlig neste dag, og da mine planer måtte jeg forkaste å heller dra hjem sent på kveld. Sånn er han. Vi prøvde overnatting hos ham bare henne, men det slo helt feil å hun blir engstelig så fort de drar ut alene, eller jeg drar ut av huset. Nå spurte han om vi ville komme å overnatte hos ham fredag, så hun kan bli vant..for «jeg vil tilbringe mer tid med henne framover.» sa han da. Måtte si at det er ikke jeg som skal gjøre samværet bedre, det må han. Jeg vet at dette aldri vil skje og hjelper lite for hennes del, for hun vil ikke være med ham alene der. Han skjønner bare ikke at HAN må engasjere seg i HENNES hverdag og liv for at de skal bli kjent og hun trygg på ham. Så vi kommer til å dra bort og jeg må igjen ta en prat med ham, for jeg har gitt opp for lenge siden. Jeg har gjort alt jeg kan fra hun lå i magen min, for at han ska ha kontakt med henne, men nå er jeg så mentalt utslitt at jeg bare ikke orker mer av ham. 

Noen som er i samme situasjon, som skjønner hva jeg mener?

Her hadde jeg bitt tennene sammen og dratt til han for at datteren deres skal bli trygg det. Du ønsker ikke at han skal vøre hos dere så da må du legge til rette for st hun kan være hos han og hjelpe til med innføringen av det. Er jo veldig positivt at han ønsker å være mer tilstede. De blir begge urolige og er ikke helt trygge pp hverandre og da tenker jeg du bør gjøre alt du kan for å hjelpe med det. Til syvende og sist er det kjempe positivt for barnet ditt å ha en god relasjon til pappaen sin og du får litt fri fremover til å hente deg inn.

[Kirsten76]

Jeg ser godt poenget i det du sier, men han har flyttet lengre bort og han har aldri engasjert seg noe i forholdet til sin datter. Jeg har tilrettelagt turer og besøk til ham da hun var mindre, og gjort det enkelt for ham. Men jeg kan ikke bare være den som skal gjøre jobben for ham. Han må jo snart vise at han vil engasjere seg. Så nei, jeg kommer ikke til å skal dra dit for å lette situasjonen for ham. Har også en tenåringsdatter å ta meg av.. 

[AnonymBruker]

Nei, da har du jo bestemt deg. Hvorfor be om råd her inne?

Anonymkode: 01875...156

[Macillah]

Overskriften din er veldig misvisende. Jeg vet om fedre som ikke bryr seg, mao ALDRI ser barna sine og gjør alt de kan for å få det til å se ut som at de ikke har jobb, for å slippe barnebidrag. 

Det er ikke meningen å være krass her, men du må faktisk prøve og som mor må man svelge mange kameler for at barnet skal få den relasjonen med far.

[Kirsten76]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Nei, da har du jo bestemt deg. Hvorfor be om råd her inne?

Anonymkode: 01875...156

Som jeg skrev i innlegget øverst så kommer vi til å dra på overnatting, og at hans lovnader for framtiden for å lette situasjonen har bare vært ord. Jeg synes ikke det blir rett at jeg skal gjøre alt lettere for ham, har jo gjort det nå i snart 4 år. Og ja jeg kan fortsette, men for hvor lenge hvis han kun kommer med ord han ikke mener? Så var for å høre om andre var i samme situasjon, og forsto hva jeg mener.

[Kirsten76]

5 minutter siden, Macillah skrev:

 

Overskriften din er veldig misvisende. Jeg vet om fedre som ikke bryr seg, mao ALDRI ser barna sine og gjør alt de kan for å få det til å se ut som at de ikke har jobb, for å slippe barnebidrag. 

Det er ikke meningen å være krass her, men du må faktisk prøve og som mor må man svelge mange kameler for at barnet skal få den relasjonen med far.

Ja den er nok litt det, prøve å endre på den. Har svelget mange kameler allerede..

[AnonymBruker]

Hvordan kan du si at bf er null interessert når han har samvær i gjennomsnitt annenhver helg?

Anonymkode: 1f4df...fb3

[ViljaH]

Høres ut som det ikke var så lurt å la barnet overnatte alene hos ham, hun er ikke trygg på ham og blir redd for at han bare skal ta henne med seg når som helst. Før hun skal venne seg til og bli trygg på hans hjem, må jo hun bli trygg på ham som person. Dvs at hun ikke oppfatter ham som en trussel som tar henne vekk fra mamma. Da må kanskje mamma være umiddelbart tilgjengelig imens pappa steller og leker, og mamma vise tydelig at pappas tilstedeværelse er ønsket og trygt.

[PhilosopherSe7en]

16 minutter siden, Kirsten76 said:

 

Jeg ser godt poenget i det du sier, men han har flyttet lengre bort og han har aldri engasjert seg noe i forholdet til sin datter. Jeg har tilrettelagt turer og besøk til ham da hun var mindre, og gjort det enkelt for ham. Men jeg kan ikke bare være den som skal gjøre jobben for ham. Han må jo snart vise at han vil engasjere seg. Så nei, jeg kommer ikke til å skal dra dit for å lette situasjonen for ham. Har også en tenåringsdatter å ta meg av.. 

Ikke glem at du letter situasjonen for deg selv og din datter også med å gjøre dette, ikke bare for ham som du er så opphengt i.

Virker på meg som at din bitterhet ovenfor ham setter all fornuft og langsiktig planlegging til side. Kanskje det er nettopp det at han ikke har noe tilknytting til henne som gjør at han ikke engasjerer seg mer, og eneste måten å endre dette på er jo å la de tilbringe så mye tid som mulig sammen.

[Kirsten76]

3 minutter siden, ViljaH skrev:

 

Høres ut som det ikke var så lurt å la barnet overnatte alene hos ham, hun er ikke trygg på ham og blir redd for at han bare skal ta henne med seg når som helst. Før hun skal venne seg til og bli trygg på hans hjem, må jo hun bli trygg på ham som person. Dvs at hun ikke oppfatter ham som en trussel som tar henne vekk fra mamma. Da må kanskje mamma være umiddelbart tilgjengelig imens pappa steller og leker, og mamma vise tydelig at pappas tilstedeværelse er ønsket og trygt.

Nei hun kom hjem på kvelden, ble ikke noe overnatting, hun var så lei seg. Men har også snakket om at han også burde overnatte her, uten meg..slik at han også vet å takle det. Men også at hun er i tryggere omgivelser, det hun kjenner best. Men de 2 gangene vi hadde snakket om ble det ikke noe av, pga at han skulle andre ting. Så vi har pratet om begge delene, her og der. 

[exictence]

22 minutter siden, Kirsten76 skrev:

 

Jeg ser godt poenget i det du sier, men han har flyttet lengre bort og han har aldri engasjert seg noe i forholdet til sin datter. Jeg har tilrettelagt turer og besøk til ham da hun var mindre, og gjort det enkelt for ham. Men jeg kan ikke bare være den som skal gjøre jobben for ham. Han må jo snart vise at han vil engasjere seg. Så nei, jeg kommer ikke til å skal dra dit for å lette situasjonen for ham. Har også en tenåringsdatter å ta meg av.. 

Nei, men for henne.

 

13 minutter siden, Kirsten76 skrev:

 

Som jeg skrev i innlegget øverst så kommer vi til å dra på overnatting, og at hans lovnader for framtiden for å lette situasjonen har bare vært ord. Jeg synes ikke det blir rett at jeg skal gjøre alt lettere for ham, har jo gjort det nå i snart 4 år. Og ja jeg kan fortsette, men for hvor lenge hvis han kun kommer med ord han ikke mener? Så var for å høre om andre var i samme situasjon, og forsto hva jeg mener.

Men lettere for henne, kan du vel?

 

Jeg forstår deg jo,selvsagt, at det er slitsomt å ha mesteparten av ansvaret. Han viser jo i det store og hele lite engasjement, men det er da positivt at han vil du skal bo hos dem så han kan ha henne mer på besøk? Altså hans tanke er god?

Samtidig tror jeg kanskje det er lettere å knytte god kontakt med sin datter når ikke du er tilstede. Når mor er til stede, er det veldig lett for at barnet automatisk vil til henne, som hun jo har mest tilknytning til. Men hos denne bf gjelder kanskje det annerledes? Kanskje det er tryggest nettopp at du er med de første gangene.

Kanskje det beste for deg er å ikke forvente for mye av bf, og bare la ham styre på selv. Han virker jo litt interessert, og kanskje faktisk blir han mer interessert når han ikke føler han blir mast på, men tar selv initiativ. 

Slapp av litt i forhold til ham og kontakten, så får du se. Det er vel bare fint for deg at du får ha din datter mest, hvis hun er tryggest med deg, og kan ha det best.

Endret 28. oktober 2018 av exictence

[Kirsten76]

Ja det er jo fornuftig og det er jo selvfølgelig riktig. Har jo gjort det beste for henne hele veien, og vil jo hun skal ha et farsforhold og at jeg kan få avlastning etterhvert. 

[Kirsten76]

9 minutter siden, PhilosopherSe7en skrev:

 

Ikke glem at du letter situasjonen for deg selv og din datter også med å gjøre dette, ikke bare for ham som du er så opphengt i.

Virker på meg som at din bitterhet ovenfor ham setter all fornuft og langsiktig planlegging til side. Kanskje det er nettopp det at han ikke har noe tilknytting til henne som gjør at han ikke engasjerer seg mer, og eneste måten å endre dette på er jo å la de tilbringe så mye tid som mulig sammen.

Ja jeg er nok litt bitter for at jeg har gjort all jobben.. og ja det er nok sant som du sier med tilknyttning. 

[PhilosopherSe7en]

23 minutter siden, Kirsten76 said:

 

Ja jeg er nok litt bitter for at jeg har gjort all jobben.. og ja det er nok sant som du sier med tilknyttning. 

Men er det virkelig noe å være bitter for? Snu det til noe positivt, tenkt på all den fantastiske tiden du har fått med din datter som han har gått glipp av. Skjønner at det kan være slitsom å være alene med henne, men har du ikke familie i nærheten som du kan lage en avtale med en helg i måneden så du får litt tid for deg selv? Eventuelt undersøke angående avlastningshjem for henne en helg i måneden?

[Kirsten76]

2 minutter siden, PhilosopherSe7en skrev:

 

Men er det virkelig noe å være bitter for? Snu det til noe positivt, tenkt på all den fantastiske tiden du har fått med din datter som han har gått glipp av. Skjønner at det kan være slitsom å være alene med henne, men har du ikke familie i nærheten som du kan lage en avtale med en helg i måneden så du får litt tid for deg selv? Eventuelt undersøke angående avlastningshjem for henne en helg i måneden?

Nei det er jo egentlig ikke det, men er vanskelig når jeg er dødssliten selv i perioder, og å ikke være sint/bitter over hvor lite engasjert andre delen er. Nei jeg har null familie, og avlastningshjem er noe jeg har tenkt litt over. Ja jeg er heldig, har jo fått all denne tiden sammen. Måtte bare få høre andres tanker så jeg får snudd litt på min tankegang. 

[AnonymBruker]

Enig med den over. Tenk på det fine du har opplevd med din datter, den viktigste personen i ditt liv. Den du elsker høyest og som elsker deg over alle på jord. 

Jeg ser at det tar ca 1 time og 30 min med toget inn til lillestrøm. Jeg foreslår at dere reiser til pappaen sammen og er i lag feks en dag i uka. feks lørdag. 

Eller, han kommer til dere og er der i en dag feks lørdag i uka. Dette kan du bestemme.

Når hun er tryggere på han, så kan hun da etterhvert ha helger hos han. feks to helger i uka.  

Bor du nær din familie? 

Anonymkode: 56a69...e00

[AnonymBruker]

hva med besteforeldre, tS? 

Anonymkode: 56a69...e00