Har blitt alene med et barn på 18mnd, og framtiden ser svart ut..

[AnonymBruker]

samboeren min flyttet fra oss da barnet var 4mnd. men vi var fortsatt sammen... Jeg føler han fikk en fødselsdepresjon og gikk rett i kjelleren etter at vi fikk barn.

Det ble ikke lettere etter at han flyttet, men vi hang i og forholdet skrantet videre.

Nå (for et par uker siden) gikk han fra meg... Sier han vil leve livet, møte andre damer (det gjorde han to dager etter at han gikk fra meg), være fri, feste og være alene.

Jeg kjenner han ikke igjen. Han var så rolig, trygg, snill og god... Nå er han helt på tur... Fester, drikker mye, er frekk, kjip og hard mot meg.

Jeg kveles nesten når jeg tenker på framtiden min... Alene med barnet... Alene hver kveld, hver dag, alene i sandkassa, kino ja... Alt alene og jeg får helt angst av dette. Jeg ser ingen framtid lengre  

hverdagene mine er så mørke, jeg får ikke sove, jeg klarer ikke å spise... Jeg sitter bare å savner den mannen jeg fikk barn med som nå har blitt et monster... Han er så utrolig kjip! Han ser nesten ikke barnet, og når han kommer for å se han snakker han nesten ikke med han...han sitter bare å rakker ned på meg, forteller at han møter så mye sexy damer, at alle vil ha han ... Bla bla bla... Han prøver å knuse meg... Prøver å få meg til å hate han... Han vil helt tydelig at jeg skal kutte all kontakt så han slipper å ha noe med oss å gjøre  

Jeg sa i går at vi kan ikke treffes om han holder på sånn... Han sa bare "ahhh så nå skal du ta fra meg barnet mitt? Typisk damer som deg... Alle sa du kom til  å gjøre det! 

Jeg jobber for at de skal ha kontakt... Men det virker håpløst...

Noen med erfaring som har noen gode ord/råd for denne depresjonen jeg er i nå... Noen som har opplevd det samme og som har fått det fint etterhvert?

Anonymkode: 70195...dad

[AnonymBruker]

Herregud for en gjøk! Først og fremst, en god klem til deg. Har full forståelse for at dette er en vanskelig situasjon. Men prøv å fokusere på at ting kan bli bra allikevel!

Dere bør ha et møte på familievernkontoret for å snakke om samvær. Slik han oppfører seg mot deg, så bør din kontakt med han begrenses. Det er heller ikke heldig for barnet på sikt å overhøre hvordan han behandler deg. Er barnet trygg på far i den grad at far kan ta en trilletur med barnet ut eller være der et par timer mens du er ute som samvær? Få på plass en samværsavtale og ha kun kontakt om barnet. Hev deg over at han prøver å fremstille seg som så ettertraktet og ovenpå, det er bare patetisk og stakkarslig av han. 

Anonymkode: cc668...514

[AnonymBruker]

Dette ER en midlertidig situasjon. Det føles ikke sånn når man er midt oppi det, men det går over. Skaff dere time på fvk, få ordnet samværet, og legg dusten bak deg. Du og barnet ditt fortjener bedre!

Prøv å få kontakt med andre i samme situasjon. Da jeg var alene med mitt barn hang jeg mye med andre alenemødre. Søndager følte jeg var verst, da er «alle» med familien sin. 

Anonymkode: 1802a...790

[AnonymBruker]

Lettere sagt enn gjort, men drit i den fyren og legg ham bak deg. Ta samtaler på fvk hvis du vil se om det kan hjelpe, og forhold deg til ham som forelder, men utenom det skal du ikke la ham ta plass. 

Det er mye fint ved å være alene med et bar også. Nå er dere to et team, og i stedet for å fokusere på at det er trist og ensomt, prøv å se på det dere har sammen du og barnet. Jeg har selv vært alene med barn i mange år, og selv om det var slitsomt var det også en veldig fin tid. Ikke kast bort tiden på å bale med en x som bare trekker deg ned, hiv ungen i vogna og ta en tur i høstværet, så drikker dere kakao etterpå, og når barnet er i seng kan du sitte i sofaen og slappe av og tenke I got this!  

Anonymkode: a12ca...510

[AnonymBruker]

Se langsiktig på det - dette klarer du!

Det løser seg ikke imorra, men mange kvinner før deg har kommet seg gjennom tilsvarende.

Du må ta en dag av ganga og huske på at sandkassa ikke varer for alltid - bygg deg nettverk med andre.

Det hadde vært mer ensomt å leve med en så kjip person. 

Anonymkode: 831c1...4a4

[AnonymBruker]

Uff stakkars deg! Helt forferdelig at du må gå igjennom det der! Håper du har noen venner eller familie du kan støtte seg på! 

Anonymkode: 1d05a...0ff

[Gjest BearMama]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

samboeren min flyttet fra oss da barnet var 4mnd. men vi var fortsatt sammen... Jeg føler han fikk en fødselsdepresjon og gikk rett i kjelleren etter at vi fikk barn.

Det ble ikke lettere etter at han flyttet, men vi hang i og forholdet skrantet videre.

Nå (for et par uker siden) gikk han fra meg... Sier han vil leve livet, møte andre damer (det gjorde han to dager etter at han gikk fra meg), være fri, feste og være alene.

Jeg kjenner han ikke igjen. Han var så rolig, trygg, snill og god... Nå er han helt på tur... Fester, drikker mye, er frekk, kjip og hard mot meg.

Jeg kveles nesten når jeg tenker på framtiden min... Alene med barnet... Alene hver kveld, hver dag, alene i sandkassa, kino ja... Alt alene og jeg får helt angst av dette. Jeg ser ingen framtid lengre  

hverdagene mine er så mørke, jeg får ikke sove, jeg klarer ikke å spise... Jeg sitter bare å savner den mannen jeg fikk barn med som nå har blitt et monster... Han er så utrolig kjip! Han ser nesten ikke barnet, og når han kommer for å se han snakker han nesten ikke med han...han sitter bare å rakker ned på meg, forteller at han møter så mye sexy damer, at alle vil ha han ... Bla bla bla... Han prøver å knuse meg... Prøver å få meg til å hate han... Han vil helt tydelig at jeg skal kutte all kontakt så han slipper å ha noe med oss å gjøre  

Jeg sa i går at vi kan ikke treffes om han holder på sånn... Han sa bare "ahhh så nå skal du ta fra meg barnet mitt? Typisk damer som deg... Alle sa du kom til  å gjøre det! 

Jeg jobber for at de skal ha kontakt... Men det virker håpløst...

Noen med erfaring som har noen gode ord/råd for denne depresjonen jeg er i nå... Noen som har opplevd det samme og som har fått det fint etterhvert?

Anonymkode: 70195...dad

Wtf? For en drittskk!

Step 1.

Få en samværsavtale og så har han barnet alene den tiden. Du trenger ikke å være sammen med dem. Han kan f.eks hente i barnehagen og levere hjem til deg og så lukker du bare døren når du har fått ungen. Null kontakt utenom overlevering av barnet. Ingen SMS eller telefoner med mindre det har med barnet å gjøre. Alt annet lukker det ute.

Step 2 

Snakk med helsesøster evt fastlegen om psyken din nå. Kanskje en psykolog kan være en ide slik at du kan få bukt med alle de svarte følelsene du bærer på, for det skal du ikke gjøre.

Han er en drittsekk. Han forlot degog sitt eget barn. Han rakker ned på deg og viser null empati eller følelser ovenfor deg og situasjonen han har satt deg i. Han er dusten her og du har ingen grunn til å føle deg dritt. 

Step 2

Sørg for at du får barnebidrag fra han og ta det via nav om du ikke allerede får det.

Step 3

Ikke la ham manipulerere deg mer. Husk: han er drittsekken, ikke du.

Og ja, det vil bli bedre når du får litt avstand fra alt dette. Du kommer til å klare deg helt fint som alenemamma. Heller det enn å være sammen med en idiot. Fokuser på deg selv, jobb, venner og alt annet som er bra i livet ditt. For det ER mye bra i livet ditt. Du må bare klare å se forbi den svarte skyen.

 

 

[Atea]

Dette klarer du. Det er bedre å være aleneforelder enn å ha en baby pluss en forvokst tenåring til mann. Jeg fikk et lite nettverk, blant annet hadde jeg og en annen enslig mor middager sammen to dager i uka, hver vår gang. Vi møttes først på helsestasjonen og kom i prat. Selv om vi var veldig forskjellige hadde vi felles interesser i barna. 

Få i gang en samværsavtale som gradvis økes. Min eks sa at han ikke ville ha samværsavtale, men komme og gå som han ville. Det gikk jeg til slutt ikke med på, og selv om han brøt mange avtaler var jeg forberedt på det. Vi var unge, han var par år yngre enn meg og helt soleklart ikke forberedt på ansvaret, men det gikk seg til. Fra hans side var det også mange usakligheter, utroskap og noe av det du opplever. Hev deg over det. Håper du har noen å snakke med, det er viktig. Jeg hadde heldigvis familie i nærheten og et sterkt nettverk der. 

Han prater til og behandler deg utifra et ego-perspektiv. Forhold deg som voksen og prøv å få til en dialog med den voksne delen av han. 

[AnonymBruker]

Har du familie? Vær rundt de, om du kan. Få hjelp og avlastning. 

Fyren terroriserer deg. Forstår godt om du flytter. Jeg hadde ikke hatt mye tillit til hans egenskaper som far.

Anonymkode: 7833a...f61

[Rucula]

46 minutter siden, BearMama skrev:

 

Wtf? For en drittskk!

Step 1.

Få en samværsavtale og så har han barnet alene den tiden. Du trenger ikke å være sammen med dem. Han kan f.eks hente i barnehagen og levere hjem til deg og så lukker du bare døren når du har fått ungen. Null kontakt utenom overlevering av barnet. Ingen SMS eller telefoner med mindre det har med barnet å gjøre. Alt annet lukker det ute.

Step 2 

Snakk med helsesøster evt fastlegen om psyken din nå. Kanskje en psykolog kan være en ide slik at du kan få bukt med alle de svarte følelsene du bærer på, for det skal du ikke gjøre.

Han er en drittsekk. Han forlot degog sitt eget barn. Han rakker ned på deg og viser null empati eller følelser ovenfor deg og situasjonen han har satt deg i. Han er dusten her og du har ingen grunn til å føle deg dritt. 

Step 2

Sørg for at du får barnebidrag fra han og ta det via nav om du ikke allerede får det.

Step 3

Ikke la ham manipulerere deg mer. Husk: han er drittsekken, ikke du.

Og ja, det vil bli bedre når du får litt avstand fra alt dette. Du kommer til å klare deg helt fint som alenemamma. Heller det enn å være sammen med en idiot. Fokuser på deg selv, jobb, venner og alt annet som er bra i livet ditt. For det ER mye bra i livet ditt. Du må bare klare å se forbi den svarte skyen.

 

 

Dette! 

+ flytt nærmere familien din

[AnonymBruker]

derofr skal jeg aldri ha barn. Som kvinne blir du forlatt og bundet til barnet,  mens mannen stikker av og skal leve livet!

Anonymkode: 3aaea...62c

[Gjest BearMama]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

derofr skal jeg aldri ha barn. Som kvinne blir du forlatt og bundet til barnet,  mens mannen stikker av og skal leve livet!

Anonymkode: 3aaea...62c

For alle menn er drittsekker og alle damer er Engler sendt fra himmelen.........🤨

Endret 26. oktober 2018 av BearMama

[Eliza Doalot]

For et forbanna nek av en mann!

Du har fått mange gode råd, følg dem!

Men så lenge han har samvær hjemme hos deg, med deg tilstede, få noen andre til å være der sammen med deg. De fleste drittsekker er ikke fullt så tøffe i trynet når andre er tilstede.

[AnonymBruker]

Takk for mange gode råd dere❤️

Jeg vil ikke la han være alene med barnet nå... Han virker veldig syk... Han har en oppførsel som ikke ligner noe... Og jeg er usikker på om han i det hele tatt bryr seg om barnet... Han løfter han ikke, koser ikke, gjør ikke noe... Så å sende de ut alene er uaktuelt akkurat nå. Men ja, kanskje lurt å få noen til å være her når han kommer. Han virker alltid som verdens snilleste når andre er tilstede  

uff... Livet er rart dere. Man tror man har alt på plass, man har et bunnsolid forhold, man planlegger barn og så går livet i grus. Jeg hadde ALDRI sett for meg dette. Han var bautasteinen i livet mitt, omsorgsfull og full av kjærlighet... Jeg var sikker på han kom til å bli verdens beste pappa. 

Jeg føler jeg er i et mareritt og vil bare våkne  

Anonymkode: 70195...dad

[AnonymBruker]

Helt ærlig så er barnefaren en drittsekk og det ikke er rart at du er lei deg. Han har ingen rett å komme med beskyldninger eller lignende. Det er barnet dere skal samarbeide om, ikke noe annet. Du bør prøve å sette grenser og få til en samværsavtale. Og han klarer nok fint å ta vare på barnet. Hvis du er veldig usikker på det snakk med familievernkontoret og de kan i verste fall koble inn barnevernet og sjekke det ut om han er skikket å gi omsorg for barnet mens han har det. De han jo bare være og følge ham med når han har barnet noen ganger. Og du bør ta deg barnefri når barnet er med faren. Er du usikker, bare gå til et annet rom med en kopp kaffe og en bok og følg med. Du skal ikke høre på all den driften han snakker om deg. 

Anonymkode: d2ad2...9da

[AnonymBruker]

Kanskje du skulle tatt opp et samvær på lydopptaker.

Anonymkode: 2790d...cef

[AnonymBruker]

Han virker direkte ond...

Ville ikke latt han være alene med barnet!

Anonymkode: fa42c...f6f