Hva sier dere når små barn er ufrivillig frekke i det offentlige rom?

[MissPierce]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er faktisk ikke sant. Barn er veldig ulike. Og ikke alle gir seg. Dette vil sikkert bli bedre etterhvert som barnet blir eldre og forstår mer. 

Anonymkode: 25aa8...a0e

Barn er ulike ja, akkurat som alle andre levende vesen. 

Ser at den siste delen kunne bli litt feil. Alle gir seg ikke første eller femte gang man prater til de, men man må være konsekvent og gjennomfører det man sier hver eneste gang uansett. 

Har hatt barn som virkelig krever MYE av en som voksen. Både barn med og uten forskjellige diagnoser, men med faste tydelige rammer og regler vil man få fremgang. 

Det glipper innimellom, ofte for at de fortsatt vil teste hvor de har deg som voksen. Å da er det enda viktigere å vise at de har deg på samme sted. 

 

[LatersBaby]

Åh, datteren min er 3,5 og hun er helt grusom å gå ute med for tiden. Hun kommenterer alle. Sier jeg hysj, snakker hun høyere. Og peker. Og ler. Jeg har bare lyst til å synke ned i ett hull i bakken. 

Pleier å prøve å avlede oppmerksomheten hennes "Mamma, se hun dama der! Såååå stor mage, mamma! See!!" "Du jenta mi, se den hunden/blomsten/treet/bilen whatever der! Se!!".. Funker faktisk overraskende dårlig... 

[AnonymBruker]

2 timer siden, LatersBaby skrev:

 

Åh, datteren min er 3,5 og hun er helt grusom å gå ute med for tiden. Hun kommenterer alle. Sier jeg hysj, snakker hun høyere. Og peker. Og ler. Jeg har bare lyst til å synke ned i ett hull i bakken. 

Pleier å prøve å avlede oppmerksomheten hennes "Mamma, se hun dama der! Såååå stor mage, mamma! See!!" "Du jenta mi, se den hunden/blomsten/treet/bilen whatever der! Se!!".. Funker faktisk overraskende dårlig... 

Hvorfor skal du avlede henne, istedenfor å si at man snakker ikke om folks utseende?

Anonymkode: f6e62...fad

[LatersBaby]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvorfor skal du avlede henne, istedenfor å si at man snakker ikke om folks utseende?

Anonymkode: f6e62...fad

Tro meg, det er sagt hundreogørten ganger. Sier jeg det som svar på hennes kommentar kan hun like gjerne rope ut "hvorfor får jeg ikke lov å si at damen har tjukk mage?? Men mamma, hun HAR jo tjukk mage!" Og i en slik situasjon ønsker man jo gjerne at barnet slutter å kommentere asap, så om avledning funker så er det gull, så kan man ta praten senere.