stemmer det at man har den tiden der man krangler mye med mor?

[AnonymBruker]

At du føler mor blir masete, blander seg for mye. At du blir irritert på mye moren sa i barndommen for å "skremme deg" fra å gjøre ting, 
Snakket med en annen mor om dette, og hun sa at hun tror det er veldig vanlig å ha perioder der man krangler med mødrene sine..

Anonymkode: be905...37f

[AnonymBruker]

Slett ikke uvanlig, men jeg har aldri hatt det, hverken med min mor eller med mine barn. 

Anonymkode: 2b14f...01b

[AnonymBruker]

Når jeg kom i den «sjarmerende» fjortisalderen, så kranglet jeg mye med mamma (og pappa), ble mye tramping i gulvet og slenging sv dører. Tror gjerne mor-datter forhold kan bli litt gnisninger. 

Anonymkode: 1925d...aa6

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: 52094...8de

[AnonymBruker]

Omtrent alle krangler masse med moren sin som tenåring, spesielt om de er jenter. Også blir man gode venner etter man har vokst fra seg tenåringsangsten. 

Anonymkode: 66540...0a8

[AnonymBruker]

Jeg er 38 og kan fortsatt krangle med moren min... Har en skikkelig utblåsning sånn hvert 5.år, ikke spes hyggelig men vi har vel en litt halvskadet relasjon i bånn.... Ikke noe alvorlig hun har gjort galt men generelt bare vært dominerende og kontrollerende... I voksen alder har jeg fått nok av å bli urettferdig behandlet av henne og sier i fra, det tåler hun ikke og pang.... 

Anonymkode: ba131...99f

[Apekatten]

Det er i hvertfall ikke uvanlig, for å si det sånn.

[Cata]

Jeg har "kranglet" med min mor hele livet, jeg  , dvs. som barn gjorde jeg det sjelden men i voksen alder har det blitt mer. Det er heldigvis stort sett ett tema som får temperaturen opp og det er "meldeplikt". Jeg flyttet ut for å studere som 19 åring og jeg tror jeg var over 40 før jeg fikk slutt på maset om "ring når du er fremme" så snart jeg skulle noe som helst som involverte bruk av bil, tog eller fly.

Til slutt så sev det inn at "no news is good news" og at jeg ganske ofte var i slike situasjoner at det å hive meg over telefonen faktisk ikke var det første jeg tenkte på når jeg kom fram (forsinkelser, sen ankomst/hjemkomst osv.). Det roet seg enda mer for noen år siden da hun fikk FB for da ser hun jeg ofte legger inn en linje eller to når jeg er underveis i det minste. 

Endret 27. oktober 2018 av Cata

[AnonymBruker]

På 27.10.2018 den 9.16, Cata skrev:

 

Jeg har "kranglet" med min mor hele livet, jeg  , dvs. som barn gjorde jeg det sjelden men i voksen alder har det blitt mer. Det er heldigvis stort sett ett tema som får temperaturen opp og det er "meldeplikt". Jeg flyttet ut for å studere som 19 åring og jeg tror jeg var over 40 før jeg fikk slutt på maset om "ring når du er fremme" så snart jeg skulle noe som helst som involverte bruk av bil, tog eller fly.

Til slutt så sev det inn at "no news is good news" og at jeg ganske ofte var i slike situasjoner at det å hive meg over telefonen faktisk ikke var det første jeg tenkte på når jeg kom fram (forsinkelser, sen ankomst/hjemkomst osv.). Det roet seg enda mer for noen år siden da hun fikk FB for da ser hun jeg ofte legger inn en linje eller to når jeg er underveis i det minste. 

Hehe, i min familie driver vi med gjensidig meldeplikt. Dvs sender en sms for å si at reisen har gått fint og at vi er vel fremme, enten det er egen bil, egen båt el fly involvert. Alle vi tre barna er voksne, og ordningen i min familie er slik at foreldrene våre OGSÅ har meldeplikt. 😊😊 (Det komiske er at samboeren min også 'må' melde fra til sin mor når han er kommet hjem etter å ha besøkt henne. Kjøretur på 4-5 timer, mora hans er over nitti år. Jeg syns bare det er søtt, og det trengs ikke mer enn en sms). Dette har aldri vært gjenstand for krangel da. 

Til ts: slamret litt med dørene hjemme da jeg var tenåring. Ingen stor utblåsning. Nå har jeg selv fjortis-datter, går foreløpig veldig bra, selv om jeg har merket at jeg 'begynner å bli litt teit' 😂 😂 

Anonymkode: 2af85...f5f

[AnonymBruker]

På 27.10.2018 den 8.55, AnonymBruker skrev:

 

Jeg er 38 og kan fortsatt krangle med moren min... Har en skikkelig utblåsning sånn hvert 5.år, ikke spes hyggelig men vi har vel en litt halvskadet relasjon i bånn.... Ikke noe alvorlig hun har gjort galt men generelt bare vært dominerende og kontrollerende... I voksen alder har jeg fått nok av å bli urettferdig behandlet av henne og sier i fra, det tåler hun ikke og pang.... 

Anonymkode: ba131...99f

jeg er 11 år yngre enn deg, og har opplevd en del av det samme. 
bevisst kontrollerende er hun nok ikke, men sliter med å gi slipp. 

Anonymkode: be905...37f

[AnonymBruker]

Jeg hadde det i 14-17-årsalderen. Mye av kranglingen skyldtes nok at jeg var syk med spiseforstyrrelser. Det frustrerte og bekymret henne jo veldig mye. Jeg tror ikke noen av oss følte at vi hadde et nært forhold når vi stod midt oppe i det, men jeg kjenner veldig nå i ettertid på at hun virkelig var der for meg og prøvde alt hun kunne for å hjelpe meg.

Tror den perioden har gjort oss veldig nære i ettertid. Hun er den eneste jeg kan fortelle absolutt alt til fordi hun forstår og lytter uansett, selv ting jeg ikke klarer å fortelle samboer. Slik var det også i den perioden, jeg visste at jeg kunne stoppe kranglinga når som helst og gråte i armkroken eller få en klem. 

Kan sikkert fremdeles krangle om vi er uenige om ting, men nå ses vi så sjelden face to face at det sjelden skjer 😅 jeg er 23 nå. Men vi hadde sikkert flydd i tottene på hverandre igjen før eller siden hvis jeg hadde flyttet hjem igjen til henne, haha!

Anonymkode: 16543...eb7