Sint baby på snart 8 måneder.

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Da er 4 måltider veldig langt fremme. Vi økte til 3 måltider da barnet var 8 måneder. Spiser barnet mer på natten er det tegn på behov for mer om dagen. 

Hun har forresten ikke «raserianfall». Hun protesterer. Mot hva er din jobb å finne ut av. Min kan protestere når han ikke er trøtt nok for å sove. De sover dårligere når de er i utviklingstrinn eller har lært seg nye ting.

Høres også ut som det er tenner på gang. For hva mener du med sint? Gråter hun når hun får skje i munnen? Kan hun ja vondt?

Og hva mener du med sint når hun er alene? Er det sutring? Dette er en fase der de ønsker å regulere avstand mellom seg selv og omsorgsperson. De kommer gjerne sutrende etter om du går. 

For barnet ditt sin del så ville jeg ha lagt fra meg begrepet «sint» og sett på det som «anfall». Barnet protesterer mot noe, prøver å si ifra om noe.

Anonymkode: 6a90f...9d2

Å herregud spar meg. Babyer kan helt fint bli illsinte.

Anonymkode: b1198...189

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Sint og raseri er to ord jeg ikke ville brukt om en 8 mnd gammel baby..... 😏😑

Anonymkode: 4f466...260

Samma faen hva man kaller det vel.... 🙄

Anonymkode: b1198...189

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Å herregud spar meg. Babyer kan helt fint bli illsinte.

Anonymkode: b1198...189

 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Samma faen hva man kaller det vel.... 🙄

Anonymkode: b1198...189

Lykke til med å få et barn med et godt regulert følelsesliv.

Anonymkode: 6a90f...9d2

[AnonymBruker]

Min var også kjempesint ved legging. Viste seg å være overtrøtt. Verden var så spennende så babyen min ignorerte trøtthetsfølelsen og gikk rett fra morsom lek og utforskning til overtrøtt, grinete og sint. Legging var et helvete til vi begynte å legge tidligere og innførte fast leggetid.

Anonymkode: d03e5...0ad

[AnonymBruker]

Et barn på 8 mnd har gunnfølelsen sinne, og kan gi uttrykk for den. Det trenger å få lov til å bli sint, og at foreldrene kommer det i møte og prøver å forstå hvorfor. Sinne kan være og skyldes mye forskjellig, men jeg ser ikke noe galt i å kalle det "sint" når man skriver et kort innlegg og vil få fram hvordan man opplever det med få ord.

Anonymkode: bc0e6...e5e

[Gjest BearMama]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Lykke til med å få et barn med et godt regulert følelsesliv.

Anonymkode: 6a90f...9d2

Ungen min klarer fint å regulere følelsene sine. Han er faktisk sjeldent grinete eller sutrete.

Men den ungen kan bli skikkelig forbanna om han f.eks ikke ikke klarer å klatre opp sklien(feil vei vel og merke for trappene er for enkel 🙄) om skoene er litt våte. Vi snakker illrød, nekteråfåhjelpskalklaredetselv, rasende hyl mens han kan slå til sklien for alt er skliens feil.

Å, unnskyld «Frustrert» 

På magisk vis ble han bedre å regulere følelsene sine fordi jeg sa «frustrert», ikke «forbanna»....eller?

Point being: det spiller ingen rolle om man sier frustrert, forbanna eller sinna. Det er hvordan du møter barnet og hvordan barnet føler at følelsene blir møtt. 

Når ungen min er forbanna, sint, frustrert(whateva....HYLER og ikke mottakelig for noe) så viser jeg han at jeg forstår at hva det nå enn han er frustrert over er kjipt. Og hva det nå enn handler om så enten avleder, veileder eller anerkjenner jeg hva han føler uansett hva situasjon det er snakk om.

Hva jeg kaller humøret hans har faktisk ikke en døyt å si. Hva jeg gjør og hvordan jeg handler derimot har alt å si.

Endret 19. oktober 2018 av BearMama

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Lykke til med å få et barn med et godt regulert følelsesliv.

Anonymkode: 6a90f...9d2

Har en svært oppegående 8-åring

Anonymkode: b1198...189

[AnonymBruker]

13 minutter siden, BearMama skrev:

 

Ungen min klarer fint å regulere følelsene sine. Han er faktisk sjeldent grinete eller sutrete.

Men den ungen kan bli skikkelig forbanna om han f.eks ikke ikke klarer å klatre opp sklien(feil vei vel og merke for trappene er for enkel 🙄) om skoene er litt våte. Vi snakker illrød, nekteråfåhjelpskalklaredetselv, rasende hyl mens han kan slå til sklien for alt er skliens feil.

Å, unnskyld «Frustrert» 

På magisk vis ble han bedre å regulere følelsene sine fordi jeg sa «frustrert», ikke «forbanna»....eller?

Point being: det spiller ingen rolle om man sier frustrert, forbanna eller sinna. Det er hvordan du møter barnet og hvordan barnet føler at følelsene blir møtt. 

Når ungen min er forbanna, sint, frustrert(whateva....HYLER og ikke mottakelig for noe) så viser jeg han at jeg forstår at hva det nå enn han er frustrert over er kjipt. Og hva det nå enn handler om så enten avleder, veileder eller anerkjenner jeg hva han føler uansett hva situasjon det er snakk om.

Hva jeg kaller humøret hans har faktisk ikke en døyt å si. Hva jeg gjør og hvordan jeg handler derimot har alt å si.

Helt enig med deg  Barn blir sinte. Hva man kaller det er revnende likegyldig - det viktige er, som du sier, hvordan man møter barnet. Her er det lov til å være sint, og det er også lov til å kalle det sint

Anonymkode: b1198...189

[AnonymBruker]

21 timer siden, BearMama skrev:

 

Ungen min klarer fint å regulere følelsene sine. Han er faktisk sjeldent grinete eller sutrete.

Men den ungen kan bli skikkelig forbanna om han f.eks ikke ikke klarer å klatre opp sklien(feil vei vel og merke for trappene er for enkel 🙄) om skoene er litt våte. Vi snakker illrød, nekteråfåhjelpskalklaredetselv, rasende hyl mens han kan slå til sklien for alt er skliens feil.

Å, unnskyld «Frustrert» 

På magisk vis ble han bedre å regulere følelsene sine fordi jeg sa «frustrert», ikke «forbanna»....eller?

Point being: det spiller ingen rolle om man sier frustrert, forbanna eller sinna. Det er hvordan du møter barnet og hvordan barnet føler at følelsene blir møtt. 

Når ungen min er forbanna, sint, frustrert(whateva....HYLER og ikke mottakelig for noe) så viser jeg han at jeg forstår at hva det nå enn han er frustrert over er kjipt. Og hva det nå enn handler om så enten avleder, veileder eller anerkjenner jeg hva han føler uansett hva situasjon det er snakk om.

Hva jeg kaller humøret hans har faktisk ikke en døyt å si. Hva jeg gjør og hvordan jeg handler derimot har alt å si.

Nå snakker du om et eldre barn, og ikke en BABY.

Anonymkode: 6a90f...9d2

[Gjest BearMama]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Nå snakker du om et eldre barn, og ikke en BABY.

Anonymkode: 6a90f...9d2

So what?

Jeg kalte han både sinna og forbanna uten at det påvirket hvordan han regulerte følelsene sine da og etterhvert som han ble eldre.

For det spiller INGEN rolle hva en kaller det, om du misset poenget, det handler om hvordan du møter barnets følelser.

Endret 20. oktober 2018 av BearMama

[AnonymBruker]

23 minutter siden, BearMama skrev:

 

So what?

Jeg kalte han både sinna og forbanna uten at det påvirket hvordan han regulerte følelsene sine da og etterhvert som han ble eldre.

For det spiller INGEN rolle hva en kaller det, om du misset poenget, det handler om hvordan du møter barnets følelser.

Og dét er poenget mitt. Hvordan man møter et SINT barn er helt annet enn man møter et frustrert barn.

Du sier det handler om hvordan man møter et barns følelser, å speile og anerkjenne et barns følelser er minst like viktig i en slik prosess, og det er der det blir skivebom. Les deg opp på grunnleggende barnepsykologi og tilknytning.

Anonymkode: 6a90f...9d2

[AnonymBruker]

Min yngste var ofte rasende i den alderen, ganske sikker på at det var frustrasjon over at han ikke fikk til alt han ville. Når han begynte å gå ved 9 med kom det seg veldig. Nå er det å samme måten igjen, regner med det har med språket å gjøre, han er 18 med og kan kun si mamma, blir frustrert når vi ikke forstår hva han mener. 

Anonymkode: eee48...bf0

[AnonymBruker]

On 10/18/2018 at 10:26 PM, AnonymBruker said:

 

Min baby på snart 8 mnd har nå begynt å utforske verden,og vil helst krabbe/dra seg rundt over gulvet store deler av dagen,(hvilket hun også får lov til). Virker som hun «glemmer» helt å sove og blir rasende hvis jeg prøver å legge henne ned for en liten hvilestund. Hun blir også sint hvis hun må spise (sitter veldig urolig i høystolen),eller om hun må sitte alene og leke. Hun hyler da helt til jeg løfter henne opp. Er dette normalt? Vil «raseriet» avta etterhvert?

Samtidig er hun mye mer sulten nå enn før. Regner med det har med økt aktivitet og større energibehov å gjøre.Før fikk hun mat 1 gang per natt,nå er vi oppe i 2-3 måltider. Hvor mange måltider med fast føde er det vanlig å gi til et 8 mnd gammelt barn?Hun har gjennomsnittlig vekt/lengde. Hittil har vi gitt middag og kveldsgrøt + 1 flaske mme på 200mL hver 3.-4. Time. Er det for lite? Nevnte det til helsesøster men hun sa ingenting på det.

Anonymkode: 20e23...eaa

Sånn for sammenlikningens skyld.

Min jente er 7.5 mndr og spiser slik

06.30: pupp + 3-4 hirsepinner 

09.00 grøt 100 ml + fruktpuré+ pupp

11.30-12.30 : lønsj. Lapper, banan, omelett, kokt bønnepasta. Spiser som en hest. Pupp før måltidet.

15.00 middag -masse forskjellig. Moset utgjør det ca 5-6 SS+ pupp

17.30-18.30 : kvelds: grøt som regel

pupp til hun legger seg kl 19.00

 

 

 

Anonymkode: 108a3...7e7

[AnonymBruker]

På 19.10.2018 den 21.48, AnonymBruker skrev:

 

Samma faen hva man kaller det vel.... 🙄

Anonymkode: b1198...189

Nei, i grunnen ikke. Sier noe om karakteren til foreldrene. 

Anonymkode: 4f466...260

[AnonymBruker]

På 19.10.2018 den 9.18, BearMama skrev:

 

Omg.

DET var det folk skulle henge seg opp i.

Vi har konkludert med at ungen er frustrert.

Give it a rest.

Kvinneguiden på sitt beste det der ja 😂

Anonymkode: a05e0...dd9

[AnonymBruker]

Hadde forstått kritikken om ordbruken om ts hadde sagt at ungen er slem eller et monster, hevngjerrig, oppmerksomhetssyk, gal ... Men å si at babyen er sint eller rasende er vel ikke noe gærnt i det?Alle forstår at det er komplekst og at det er en årsak til at babyen viser raseri eller sinne, om frustrasjon eller demonstrasjon gjør at ungen bobler i kok er det ikke feil å si sinne... Jeg ble så rasende noen ganger som baby at jeg fikk eksem på bryst og lår - blemmer (stress) når jeg hadde på meg tettsittende klær og når det ble for mye klær! Er ikke feil på noen måte å beskrive det slik. Jeg klarer ikke å se på kritikken som en overdrevet politisk korrekthet heller, er bare feil å ikke kunne bruke det utrykket på en ganske kjent følelse! 

Anonymkode: 19ade...10b

[Gjest BearMama]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Og dét er poenget mitt. Hvordan man møter et SINT barn er helt annet enn man møter et frustrert barn.

Du sier det handler om hvordan man møter et barns følelser, å speile og anerkjenne et barns følelser er minst like viktig i en slik prosess, og det er der det blir skivebom. Les deg opp på grunnleggende barnepsykologi og tilknytning.

Anonymkode: 6a90f...9d2

Jeg møter barnet mitt på den måten han trenger det utifra situasjonen vi er i.

Jeg ser om han er frustrert og som oftest er det nettopp det barn er. Frustrert og så utagerer de.

Men det spiller fremdeles ikke noe rolle HVA jeg kaller det. 

Les deg opp om «hvordan normale mennesker utrykker seg». Ikke se verden og hva mennesker sier så innmari svart/hvitt.

[AnonymBruker]

12 timer siden, BearMama skrev:

 

Jeg møter barnet mitt på den måten han trenger det utifra situasjonen vi er i.

Jeg ser om han er frustrert og som oftest er det nettopp det barn er. Frustrert og så utagerer de.

Men det spiller fremdeles ikke noe rolle HVA jeg kaller det. 

Les deg opp om «hvordan normale mennesker utrykker seg». Ikke se verden og hva mennesker sier så innmari svart/hvitt.

Ok, har du en bok å referere til der jeg skal lese meg opp da, eller?

Anonymkode: 6a90f...9d2

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ok, har du en bok å referere til der jeg skal lese meg opp da, eller?

Anonymkode: 6a90f...9d2

Man møter en frustrert unge/baby med forundring og nysgjerrighet på hvorfor barnet viser tegn på mistrivsel og prøver å løse det og trøste det... 

Man møter en sint unge/ baby med forundring og nysgjerrighet på hvorfor barnet viser tegn på mistrivsel og prøver å løse det og trøste det.... 

Man møter en baby som viser tegn på tristhet, rasende på samme vis for det er et tegn på misnøye eller mistrivsel på ulik vis,... Sinne, tristhet, frustrasjon og raseri er like lov til å føle og vise som alle andre følelse ...  

Så jeg mener det ikke er feil å si at en baby virker sint eller rasende - da ser jeg for meg en baby som er ildrød i ansiktet, og brøler ut og det er vondt for en mor men helt ok. Mor må så finne ut hvorfor babyen er sint, og Ts gikk det skrittet å spørre her på kvinneguiden om andres erfaringer, men blir møtt av folk uten råd - men kritikk for at hun bruker ordet sint og rasende?! wtf er galt med mennesker... Et barn lærer å definere glad, trist og sint, også tar det en stund før de kan definere litt mer kompliserte definisjoner - men å kunne kalle seg sint er en god vei til følelsesregulering  Har ingen kilder men fant denne : 

«Aggresjon er menneskers naturlige måte å uttrykke mistrivsel på – enten generelt, nå for tida eller akkurat nå. De aller fleste voksne er også aggressive de første gangene de opplever viktige konflikter i parforhold. Først seinere klarer vi å verbalisere konflikten og snakke fornuftig om tingene. Når vi fordømmer barns aggresjoner eller forsøker å pedagogisere dem vekk, fratar vi barnas viktigste mulighet til å fortelle oss at de ikke trives. Den andre muligheten de har for å vise mistrivsel på er psykosomatiske symptomer. Det burde vår moral ikke godta!» 

https://www.familieverden.no/oppdragelse/gode-rad/juulebudskapet/

Jeg vokste opp og følte det var forbudt å være sint! Og det hjalp meg lite for lærte å skjule det og holde det inne for meg selv som ikke var sunt:) 

Anonymkode: 19ade...10b

[Liven_]

På 18.10.2018 den 22.34, AnonymBruker skrev:

 

Men det kommer an på når man startet med smaksprøver og hvor mye barnet feks ammer. Er umulig å være oppe i 4 måltider om man startet med introduksjon for 2 måneder siden.

Anonymkode: 6a90f...9d2

Barnet ammer ikke. Det er det moren som gjør.