Verste du har opplevd med "venner"

[AnonymBruker]

Var en jeg kjente godt, og sto gjennom seperasjon og skilsmisse med. Hadde utrolig mye moro sammen, og anså henne som en av mine beste venninner. Støttet henne alt jeg kunne og var der for henne når hun trengte det.

Nå står jeg midt i en seperasjonsprosess, alene. Hun har fått seg ny samboer, og jeg hører aldri fra henne lenger. Har invitert på vinkveld og kaffe, men det blir aldri noe. Det er sårt, og jeg føler meg veldig ensom.

Anonymkode: 2eb86...385

[AnonymBruker]

Venner som droppet meg fordi jeg valgte å gå fra det kristne miljøet jeg var i. Trodde ikke mer, og da var jeg ikke bra nok lengre.

Anonymkode: 41207...183

[AnonymBruker]

En annen av opplevelsene mine, TS her igjen 😛

Jeg skulle overnatte hos en venninne etter at huset til familien hadde brent ned. 
Familien bode utfor byen, og dette var avklart med familien hennes også.
Derimot, når jeg kommer ditt så er det full fest og venninna ignorerer alle forsøk på kontakt og å ringe på døren og rope opp den åpne verandaen.... prøvde å få kontakt til mobilen min døde. Satt på en stein i fjæra til dagen etterpå. Mobilen min var dø så ingen mulighet til å komme seg hjemover, og hadde tenkte det ville gå greit å lade den hvor jeg overnattet... 

Kommer meg til det midlertidige hjemmet og får melding en eller to dager etterpå med "hørte deg ikke"...
Var aldri venn med henne igjen.

Anonymkode: 77d96...94f

[AnonymBruker]

Ble fryst ut av vennegjengen fordi jeg "hadde sex" med eksen til en venninne på fest. Dette skjedde da vi var 17.

Jeg forstår at dette ikke er greit, men jeg er sykt skuffa over at de bare trakk seg unna uten å ville høre på historien min. De fikk høre det fra felles venner og bare trakk seg unna. Fikk høre via andre at de var sure på grunn av dette. 

Det som skjedde var at jeg møtte han tilfeldig på en fest jeg var innom. Det ble servert MYE hjembrent på denne festen og jeg ble ganske mye fullere enn planlagd. Det endte blant annet opp med at jeg ble lagt på et rom med en bøtte. Jeg var så full at jeg nesten ikke husker noe, husker bare at jeg tissa på meg mens jeg kasta opp, så full var jeg. Våknet mye senere på dette rommet av at han lå bak meg og pulte meg. Jeg husker at jeg prøvde å si ifra at jeg ikke ville, men jeg var så full at det var vanskelig å snakke, vanskelig å holde seg våken og hadde generelt en følelse av å være fanget i egen kropp uten kontroll. 

Det de fikk høre var at jeg lå med han og etter det tok de aldri kontakt igjen. Jeg skjønner jo at de blir sure når de hører noe sånt, men jeg hadde aldri kutta ut en av de uten å høre deres historie først. 

Anonymkode: 3768b...e1c

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Ble fryst ut av vennegjengen fordi jeg "hadde sex" med eksen til en venninne på fest. Dette skjedde da vi var 17.

Jeg forstår at dette ikke er greit, men jeg er sykt skuffa over at de bare trakk seg unna uten å ville høre på historien min. De fikk høre det fra felles venner og bare trakk seg unna. Fikk høre via andre at de var sure på grunn av dette. 

Det som skjedde var at jeg møtte han tilfeldig på en fest jeg var innom. Det ble servert MYE hjembrent på denne festen og jeg ble ganske mye fullere enn planlagd. Det endte blant annet opp med at jeg ble lagt på et rom med en bøtte. Jeg var så full at jeg nesten ikke husker noe, husker bare at jeg tissa på meg mens jeg kasta opp, så full var jeg. Våknet mye senere på dette rommet av at han lå bak meg og pulte meg. Jeg husker at jeg prøvde å si ifra at jeg ikke ville, men jeg var så full at det var vanskelig å snakke, vanskelig å holde seg våken og hadde generelt en følelse av å være fanget i egen kropp uten kontroll. 

Det de fikk høre var at jeg lå med han og etter det tok de aldri kontakt igjen. Jeg skjønner jo at de blir sure når de hører noe sånt, men jeg hadde aldri kutta ut en av de uten å høre deres historie først. 

Anonymkode: 3768b...e1c

Altså, det er ikke slik at du "hadde sex". Du ble voldtatt! Kjipe venner du hadde også.

Anonymkode: 60156...557

[Aurora**]

Har noen historier 

1. En venninne og jeg skulle på byen. Etter rundt 15 minutter der, så kom noen venninner av henne og jeg ble helt oversett. Jeg hadde forstuet anklen og kunne ikke danse. De dansa mens jeg ble sittende. Da var ferdig "vi må ut å røyke" og de ble sittende ute i hvert fall 20 minutter. Da var jeg så drittlei og gikk ut for å hente henne. Vel, de var borte! Sto der med veska hennes og prøvde å ringe, men bare mobilsvar. Gadd ikke å lete etter ho, så dro hjem med veska hennes. Sendte en melding. Kl 6 (!) hamret det på døra og hun var pissed! Kjeftet meg ut siden jeg hadde dratt med veska. Sa jeg var en kjerring. Jeg heiv ut veska og smalt igjen døra. Koka i meg. Hun har ditchet meg før på byen, så dette var siste gang.

2. Jeg hadde en venninne som helt tydelig var keen på kjæresten min (eks nå og dette var på VGS) og flørta med han foran meg og han avviste henne ikke. En gang sa hun "om det blir slutt mellom dere, kan jeg bli sammen med han?" Altså,,hvem sier sånt?! Husker ikke hva jeg sa. Jeg sa til henne at hun måtte slutte å flørte med han, for jeg likte det ikke. Da begynte hun å sende nakenbilder til han!! Endte med de to ble sammen til slutt og jeg droppet hun som venninne.

[Aurora**]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

En annen av opplevelsene mine, TS her igjen 😛

Jeg skulle overnatte hos en venninne etter at huset til familien hadde brent ned. 
Familien bode utfor byen, og dette var avklart med familien hennes også.
Derimot, når jeg kommer ditt så er det full fest og venninna ignorerer alle forsøk på kontakt og å ringe på døren og rope opp den åpne verandaen.... prøvde å få kontakt til mobilen min døde. Satt på en stein i fjæra til dagen etterpå. Mobilen min var dø så ingen mulighet til å komme seg hjemover, og hadde tenkte det ville gå greit å lade den hvor jeg overnattet... 

Kommer meg til det midlertidige hjemmet og får melding en eller to dager etterpå med "hørte deg ikke"...
Var aldri venn med henne igjen.

Anonymkode: 77d96...94f

Å fy faen! Jeg hadde klikket!!  Skjønner godt du droppet henne. Makan!

[AnonymBruker]

I ungdomstiden min når vi var på utesteder ble jeg ofte satt igjen på et bord som «ølvakt» Vi ordnet oss et bord på utestedet og de andre satte igjen øl og vesker på bordet for å forsvinne mens jeg satt igjen og holdt bordet fritt for innpåslitne gjester som ville ha bordet. Til slutt sa jeg at dette gidder jeg ikke mere, også vipps så ble jeg ikke invitert lengre!!

Det toppet seg da jeg var ute med kolleger fra jobben der vi satt rundt et bord og koste oss. De gamle «vennene» mine var der også og kom innom bordet vårt med,, akkurat,, øl og andre ting jeg skulle passe på! Jeg leverte inn eiendelene deres i baren og øllene deres satte jeg på nabobordet som var tomt. Vi gikk før de oppdaget dette og utover natta haglet det inn sinte meldinger om hvor tingene deres var og hvorfor jeg hadde stjålet øllene deres.

Lagde en fellesmelding der jeg fortalte hvor tingene var(restauranten var da stengt) og at øllene hadde jeg aldri tatt ansvar for. Har etterpå fått meldinger fra den gamle venneflokken, spesielt fra en av jentene som sliter psykisk om at de vil ha kontakt, men aviser de med beskjed om at dette er uaktuelt.

2

Inviterte også samme gjengen på bursdagsfeiring på 19 årsdagen min. 11 venner med 4 partnere. Alle sa de ville komme og jeg kjøpte inn mat og drikke for 4000 kroner. På dagen dukket det opp 5 av dem som så på dette som forspill til en fest de andre også skulle på. Jeg gikk da på FB siden til noen foreninger jeg er medlem på og inviterte til mat og hyggelig samvær. Det dukket opp 22 personer og vi hadde det alle tiders😊 Hørte aldri noe fra de som var inviterte, men fikk vite av andre at noen av dem var sure for at jeg ikke sendte mld om hva jeg gjorde.

Generelt kutter jeg ut folk som ikke holder ord eller baksnakker og ser meg aldri tilbake. Mener livet er best sånn😊

 

 

Anonymkode: bbd44...d15

[AnonymBruker]

Setter grensa fra jeg var 20 for alt før det er barnslig drama som ikke betyr noe. 

Ei venninne ble sint for at jeg forlovet meg, fordi i hennes øyne var det for tidlig. Vi holder sammen ennå, 3 år siden vi forlovet oss og vært sammen i 4 år. Har barn også nå og fremdeles et godt forhold. Hun ble så sint at jeg ikke hørte fra henne igjen. 

Venninne som kjenner eksen pga typen sin som har sluttet å invitere meg. Fordi eksen min har stalket meg i mange år og blir verre etter å ha møtt meg. Mye trakassering i de verste periodene. Så deres løsning ble å ikke invitere meg fordi han er sånn. 

Ei som var ganske nær venninne et par år, anså henne som det siden hun hadde åpnet seg til meg om private ting. Vi var ofte hos hverandre og ringte ofte. Satte ut masse rykter om meg helt ut av det blå. Disse ryktene tok tak hos flere jenter som er bekjente og venner av mannen min. Ei jeg var ganske nær der droppet meg pga ryktene fordi hun ikke tør å mene noe annet enn de andre. Så pga henne har jeg mistet to venninner fordi de følte de måtte velge side utenat jeg noen gang har snakket om saken med de. 

Jeg var mellom 21 og 26 år da disse tingene skjedde og jeg anser det som barnslig drama og. Bare at vennene det har skjedd med har vært opp mot 30 år gamle.

Anonymkode: 6115f...2af

[AnonymBruker]

Kommer på en til, men egentlig kollega denne gangen.

Hadde en god del kontakt med en kollega som jeg etterhvert så på som en venninne. Inviterte henne på bursdager, julefeiring, ut på 17 mai osv da hun ikke hadde familie og liten vennekrets. Så ble det innskrenkinger på jobb og jeg måtte slutte dessverre, men fikk meg en mindre ansvarsfull jobb med en gang. Gikk ned i lønn og i denne jobben er det en del manuelt arbeid som jeg stortrivdes i😊 

Men, venninna fra gamlejobben var borte. Svarte ikke på meldinger og slettet meg på FB, og sluttet å hilse på meg. Og grunnen? Vi var på forskjellige nivå i arbeidslivet så hun kunne ikke være kjent med ei som kjørte gaffeltruck på et lager en dag i uka. At jeg resten av uka hadde en administrativ stilling var underordnet.

Til historien hører det med at sjefen hennes og jeg ble venninner da vi har barn på samme alder etter noen år. Og ja, jeg bare elsket trynet til ex- venninna når hun møtte meg og sjefen sin på Rema, der jeg stod i arbeidsklær og vernesko og sjefen hennes i pene kontorklær. Vi passet på å gi hverandre en klem mens hun så det før vi skiltes🤩

Anonymkode: bbd44...d15

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Kommer på en til, men egentlig kollega denne gangen.

Hadde en god del kontakt med en kollega som jeg etterhvert så på som en venninne. Inviterte henne på bursdager, julefeiring, ut på 17 mai osv da hun ikke hadde familie og liten vennekrets. Så ble det innskrenkinger på jobb og jeg måtte slutte dessverre, men fikk meg en mindre ansvarsfull jobb med en gang. Gikk ned i lønn og i denne jobben er det en del manuelt arbeid som jeg stortrivdes i😊 

Men, venninna fra gamlejobben var borte. Svarte ikke på meldinger og slettet meg på FB, og sluttet å hilse på meg. Og grunnen? Vi var på forskjellige nivå i arbeidslivet så hun kunne ikke være kjent med ei som kjørte gaffeltruck på et lager en dag i uka. At jeg resten av uka hadde en administrativ stilling var underordnet.

Til historien hører det med at sjefen hennes og jeg ble venninner da vi har barn på samme alder etter noen år. Og ja, jeg bare elsket trynet til ex- venninna når hun møtte meg og sjefen sin på Rema, der jeg stod i arbeidsklær og vernesko og sjefen hennes i pene kontorklær. Vi passet på å gi hverandre en klem mens hun så det før vi skiltes🤩

Anonymkode: bbd44...d15

At sånne folk ikke skammer seg. Det er kanskje ikke uten grunn at denne personen har liten vennekrets. Minner meg litt om da jeg gikk på barneskolen. De eneste gangene jeg ble invitert med i leken til de "kule" jentene, var de dagene jeg hadde Peter Pan-støvletter på (var ekstremt populære støvletter en periode). Aldri ellers. Ler litt av det i dag, unger har jo mye rart for seg, men at voksne sorterer og dumper venner etter angivelig status, er jo mye verre.

Anonymkode: ab8af...8a3

[AnonymBruker]

Ts igjen.  
Har enda mange historier etter denne, har nok dessverre opplevd mye faenskap. 
Sannsynligvis vil jeg gjenkjennes, men jeg er anonym så jeg gir faen.  

Anskaffet meg en venn jeg tenkte jeg kunne stole på på videregående. 
Denne personen krevde ekstremt mye av min tid. Jeg hadde laget et rollespill og denne personen og jeg spilte dette mye. Rundene kunne vare flere timer, og jeg merket ofte at hun ga meg "korte" runder. Ved f.eks å sørge for at jeg ble full og voldtatt hele dagen slik at hennes karakter skulle få dagen igjen (rollespill). 

Holdt ut i flere år, trass at hun kalte meg barn og lignende. Nedlatende om at jeg ikke "forsto" og alt mulig
Hun krevde ekstremt mye oppmerksomhet og det var jo sånn det gikk en periode. Så skulle jeg studere på en skole, hun var så klart ikke akseptert der. 
Siden hun var med meg når jeg så på skolen, så fikk hun plutselig innpass selv om hun egentlig hadde fått avslag, vi ente liksom i prat med styret og var faktisk slik at jeg klarte å gi henne skoleplass. Så var det slik at hun ikke hadde noen plass å bo. Jeg hadde fått leid et lite kott i Oslo til studiene, ikke det beste stede ærlig innrømt, men det var vanskelig å finne en plass å bo. 😕 
Jeg hadde anskaffet en sovesofa jeg liksom skulle sove på, og det var da ingen annen plass å være.
Hun skulle liksom betale leie, men kverulerte seg til å ta på seg all avgift med mat. Jeg krevde likevel penger til halve strømregning, nett og tv. Ikke mange kroner. 600 kr som jeg nektet å rike på. 

Så da startet studiene, og hadde da en venninne boende svart. 
Hun betalte ikke pengene til strøm, nett og tv som planlagt og kjøpte ting hun mente jeg trengte som IKKE var til 600 kr. 
Så var det mat, og nei hun ville ikke kjøpe grønnsaker. Og så var det perioder hun fortalte rett ut at hun hadde brukt opp alt på dvd og filmer. Gikk ikke lang tid før jeg ba henne flytte. Ga henne tre måneder, selv om hun ikke hadde kontrakt for jeg ville da være en god venninne og tenkte det var mulig å være en god venninne videre.
Ting eskalerte … hun ba meg kjøpe en flybillett og betale overnattingen til en studietur, dette ETTER at jeg hadde sagt hun skulle flytte, jeg tenkte hun måte jo ha satt av penger til å flytte et sted å bo, men lot henne holde på. Jeg hadde gitt en frist. 
Dagen jeg skulle ordne det fant jeg derimot ut på studiegruppen sin Facebook side at hun hadde fikset billetter for et par dager siden, og jeg skjelte henne ut på Facebook i kommentarfelte at hun ikke hadde sagt fra når jeg skulle ordne billetter og slikt... Kunne endt opp med å bruke en haug penger på fly og billett, og at hun hadde sørget for at jeg ikke ville ha penger igjen, mulig hun hadde tenkt å snylte de penge til seg også siden billetten ville vært i hennes navn og lignende. .___.
Eskalerte igjen før turen, da en annen person hadde gratis Tyskland tur på båten, så jeg sa jeg blir borte en dag. 
Når jeg kommer hjem, -40 og hun er ikke i leilighetskomplekset og jeg hadde ikke mer en enn nøkkel hun hadde fått.
Jeg ringte og fikk svar at nei jeg er på fest, og det er en fyr jeg skal med hjem (hun likte sex). Jeg ble forbanna, og ba henne komme hit med en gang. Hun viste jeg skulle komme tilbake den kvelden.

Ikke nok med det, men den siste uka, etter at hun har brukt oppe alle pengene på studietur, så kommer hun inn i klassen min, og foran hele klassen sipper om at jeg ikke må kaste henne ut og all mulig faenskap. Jeg har sosial angst, så hun prøvde å bruke det mot meg, men jeg ga blanken og sa "Nei". .____.

Hun runket seg selv på sovesofaen, så det var jævlig umulig å sove, hadde konstant migrene grunnen henne.
Hun manipulerte konstant, og fikk meg til å kjøpe mat selv om hun hadde sagt hun skulle gjøre det (og hun spiste maten min).
Var det fyrer jeg sa jeg var interessert i, så ente hun opp med å pule dem samme dagen (ikke en spøk engang). 
Konstant utnyttet hun meg, og hun pleide å slå meg slik at jeg fikk blåmerker. 
Så nok var nok. 

….
Etter det vennskapet endte spredde hun rykter å faenskap, så studiene var for jævlig. 
Jeg mistet all tillit til folk en periode grunnen henne, hun var liksom den siste jeg følte jeg kunne stole på, og hun utnyttet meg grovt opp igjennom vennskapet. Brukte ofte mye penger og var generøs på alle venner. Føler jeg ble brukt som lommebok fremfor en venn av flere grådige "venner" ikke bare henne. Fortalte ingen at hun jokket seg selv som en av årsakene til at jeg ville bli kvitt henne. Det hjalp ikke å be henne skjerpe seg. Og hun spredde faens rykter til folk i mine gamle kretser også. At hun ble kastet ut uten grunn. .____. 
Bor du et sted, betaler du. Det var ikke meningen at jeg skulle ha henne boende fast heler, men kun til hun fant sitt eget. 
Hun bodde på skolen frem til skoleårets slutt og det var gratis, for penger ville hun ikke bruke. .____.

 
Ja venner er fantastiske ting.

Anonymkode: 77d96...94f

[AnonymBruker]

At flere av dem plutselig sluttet å hilse på meg, uten at jeg aner hvorfor. 

Anonymkode: ece03...519

[AnonymBruker]

Var aldri helt "regnet med".. men alikvel god å ha på deres premisser, i dag er de døde, rusmisbrukere og 1 sitter i fengsel. Det visste jeg ikke da, var mye yngre.

Anonymkode: d73a2...afc

[AnonymBruker]

Ikke verste, men det dummeste jeg har opplevd. På VGS så var vi 5 som ble kjent på vg1 og vi hang sammen som erteris. 2 lesbiske, 3 heterofile, jeg er hetero. Jeg hadde også ei lesbisk venninne fra før, som ble introdusert til gjengen. 

På VG3 så raknet alt. 
På en fest så prøvde hun ene lesbiske og kysse meg, jeg takk meg unna hver gang. Jeg har klinet med jenter flere ganger og har ikke noe imot det. Men hun tafset på meg, hang på meg hele kvelden og ga meg rare blikk. Merket raskt at hun ønsket noe mer. O'boy hadde jeg rett! Lesbe 1 sa hun hadde følelser for meg. Lesbe 2 hadde følelser for hun andre og ble sint på meg, fordi det var min skyld at hun andre ikke likte henne. Lesbe 1 gikk rundt og fortalte alle dette, også en lesbe-gjeng hvor min gamle venninne hang. Så kom bomben, min gamle venninne likte meg også og ble sykt sjalu. Fordi lesbe 1 fikk det til å høres ut som at noe skjedde på den festen, at vi hadde sex, noe vi absolutt ikke hadde! Hun var veldig mystisk og vag da hun snakket om den kvelden. Så folk misforsto, samtidig som at hun var sint på meg for å leke med følelsene hennes. 

Etter blikk og hvisking i timen så reiste jeg meg opp og sa "Sorry mac, men jeg liker pikk", for å få slutt på spekulasjoner, rykter og drama. Da eksploderte hun. Slang en stol i veggen og dro hjem. Dagen etterpå så kom det en liten tropp med lesber som banket meg opp på skolen. Grunnen var fordi jeg er homofob! Med lesbe 1 og min gamle i fronten så gikk de til angrep.  

Vips så gikk vi fra 6 til 3 i vennegjengen 
Jeg sier lesbe her for at dere skal klare å henge med. Jeg har flere homofile venner, søskenbarnet mitt er homofil og jeg har absolutt null problemer med det. Men det var et kort de dro, fordi jeg er heterofil og ikke likte dem tilbake. Er fortsatt venn med de to heterofile fra den gjengen, og vil er litt av denne hendelsen enda. For det er helt sinnssykt. Jeg kan jo velge min egen legning for svarte! 

Anonymkode: d23a1...53f

[AnonymBruker]

Ikke selvopplevd, men fra søsteren min.

Hun og noen «venninner» var i Trondheim på jentetur. Ikke så koselig for søs da de andre(3stk) som var en venninne-klikk for helga dumpet henne på hotellrommet på fredagen og stakk på byen. Resten av lørdagen brukte hun på å følge med hvor de gikk for hvis hun stoppet på en butikk forsvant resten.

På søndagen under frokosten var de andre ferdige når hun kom ned så de gikk opp på rommene sine mens søs spiste. Da søs skulle sjekke ut og betale fikk hun en overaskelse. De ene venninnen var blakk og sa til resepsjonisten at søs hadde tatt på seg å betale for henne! Og ja, fuglene hadde fløyet til bussstasjonen gitt!  Søs nektet å betale og ringte onkel som er advokat og ga telefonen til resepsjonisten. Resepsjonisten fikk beskjed om at dette skulle ikke søs betale, også anbefalte hotellet å anmelde venninna for å ha stukket av fra regningen. 

Da søs møtte resten på bussholdeplassen sa hun fra til den blakke venninna hva som hadde skjedd og at skulle hun ikke bli anmeldt var det bare å gå på hotellet og betale.Nå.  Venninna flipper helt ut og trygler de andre om penger noe de ikke vil være med på. Enden på visa er at faren hennes må betale samme kveld. 

Bussturen hjem foregikk i stillhet og da de var fremme var vennskapet avsluttet for søs sin del.

Anonymkode: bbd44...d15

[AnonymBruker]

En gang på lærerhøgskolen var hele klassen enige om at det ville være en god practical joke dersom jeg dukket opp på blind daten en annen i klassen skulle på, og så skulle han dukke opp og bare "tulla!". Dette ville vært morsomt, siden jeg er lite fysisk attraktiv, mens han er det motsatte. Jeg latet som at jeg også syntes det var morsomt...

Anonymkode: 60d69...fe7

[AnonymBruker]

 

Folk jeg trodde jeg kunne lite på, folk jeg har hjulpet i veldig tunge stunder hørte jeg ingenting fra mens mamma var syk, døde og det steinharde året som fulgte da jeg måtte ordne opp i  boet etter henne og selge huset. De ringte ikke en gang for å kondolere og hvis jeg tilfeldigvis traff på dem så snakket de om alt mulig annet rart. Mye stygt skjedde på den tiden, mens jeg var på hjemplassen og ryddet ut av huset jeg fikk f.eks snapper fra barndomsvenner på lørdagskveldene om at de hadde invitert folk på middag og vin og skulle ut etterpå, men de unnlot å invitere meg, enda de visste godt at jeg var i hjembygda.

Aldri følt meg så holdt utenfor som da jeg fikk de snappene.

Jeg ba en venninne (trodde jeg) om hjelp den siste uken før nye eieren skulle ta over om å bli med å kjøre det siste lasset med rask fra garasjen, jeg var desperat etter og bli ferdig og gå tilbake til eiga liv, for da hadde jeg holdt på alene med mammas kreftsykdom og boet alene i halvannet år allerede. Hun sendt meg en sms hvor det i en paternalistisk tone stod at hun visste godt at hun ikke hadde hjulpet meg noe etter at mamma døde, men hun hadde to små unger som skulle kjøres hit og dit den dagen og pga det så kunne hun ikke stille opp, men at hun håpet at det ordnet seg. Hun hadde tenkt på meg hele vinteren.

Jeg skal innrømme at jeg hardnet til og lovte meg selv at hvis det skulle skje noe, så stilte jeg ikke opp for dette er en dame som står i takknemlighetsgjeld så det suser til meg.

Så i tidligere august så skjedde det en ulykke hvor den eldste datteren til denne venninnen døde, et stort tap for mange fordi denne jenta var godt likt. Et søskenbarn som har blitt en god venninne av henne ringte og informerte meg om dødsfallet. Hun spurte også om jeg ville kontakte denne venninnen for å gi min støtte og om jeg kom i begravelsen, det var også snakk om å bidra til en pengegave fra vennene som skulle gå til de minste ungenes utdannelse og om jeg ville bli med på den. 

Det her er folk som sitter godt i det, og de bruker mye penger på (unødvendig) luksus til seg og ungene, så det er ikke "de rettastan" til å be andre om penger. 

Jeg klarte å forholde meg rolig og nøytral, men jeg fortalte henne at jeg syntes synd på "#&T*@ som hadde blitt frarøvet livet så tidlig, men at jeg ikke kom til å gi følelsesmessig støtte til mora eller bidra med penger og hvorfor. Søskenbarnet mitt ble enig og fortalte at mange hadde reagert på at foreldrene hadde spurt om penger til ungene. Jeg sa til henne at jeg syntes ikke at hun burde hjelpe til for mye her heller, for det ville antageligvis bli sånn at hvis det skulle skje noe med henne så ville hun ikke se så mye til denne damen. 

Historien slutter ikke her.

Søskenbarnet mitt kan være en løs kanon fordi hun i en alder av 36 år fremdeles ikke har utviklet noe filter, som oftest kan det være høyst upassende det hun kommer med, men heldigvis er hun seg selv på godt og vondt.

Under en av kondolansevisitene før begravelsen så hadde bestemora til avdøde (mora til mora) spurt søskenbarnet mitt om jeg viste om ulykken og om jeg kom i begravelsen og kusina mi hadde plumpet ut med hva som stod i den sms jeg fikk da jeg ba om hjelp og at ingen av dem kunne regne med at de såg noe til meg etter det, med den følgen at begge kjerringene (bestemora og mora til avdøde) begynte å gråte sårt og både faren og  mannen hennes ble sint  på henne og lurte på hvorfor de ikke hadde fått høre at jeg trengte ei hand med kjøring siden de hadde faktisk fem biler til sammen + diger henger i den familien og en av de fint hadde kunne hjelpe til hvis jeg hadde trengt det. 

En sein fredagskveld noen uker etter begravelsen ringte det fra et nummer jeg ikke kjente til. Jeg tok ikke telefonen, men googlet nummeret etter at det var ringt ferdig. Det var henne. Hun som hadde mistet sin datter. Jeg ringte ikke opp igjen. Jeg vet hva hun kommer til å si og jeg vil ikke høre det. Vinteren vil bli tøff for dem, men det er ikke mitt problem.

 

Anonymkode: 73a73...052

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Folk jeg trodde jeg kunne lite på, folk jeg har hjulpet i veldig tunge stunder hørte jeg ingenting fra mens mamma var syk, døde og det steinharde året som fulgte da jeg måtte ordne opp i  boet etter henne og selge huset. De ringte ikke en gang for å kondolere og hvis jeg tilfeldigvis traff på dem så snakket de om alt mulig annet rart. Mye stygt skjedde på den tiden, mens jeg var på hjemplassen og ryddet ut av huset jeg fikk f.eks snapper fra barndomsvenner på lørdagskveldene om at de hadde invitert folk på middag og vin og skulle ut etterpå, men de unnlot å invitere meg, enda de visste godt at jeg var i hjembygda.

Aldri følt meg så holdt utenfor som da jeg fikk de snappene.

Jeg ba en venninne (trodde jeg) om hjelp den siste uken før nye eieren skulle ta over om å bli med å kjøre det siste lasset med rask fra garasjen, jeg var desperat etter og bli ferdig og gå tilbake til eiga liv, for da hadde jeg holdt på alene med mammas kreftsykdom og boet alene i halvannet år allerede. Hun sendt meg en sms hvor det i en paternalistisk tone stod at hun visste godt at hun ikke hadde hjulpet meg noe etter at mamma døde, men hun hadde to små unger som skulle kjøres hit og dit den dagen og pga det så kunne hun ikke stille opp, men at hun håpet at det ordnet seg. Hun hadde tenkt på meg hele vinteren.

Jeg skal innrømme at jeg hardnet til og lovte meg selv at hvis det skulle skje noe, så stilte jeg ikke opp for dette er en dame som står i takknemlighetsgjeld så det suser til meg.

Så i tidligere august så skjedde det en ulykke hvor den eldste datteren til denne venninnen døde, et stort tap for mange fordi denne jenta var godt likt. Et søskenbarn som har blitt en god venninne av henne ringte og informerte meg om dødsfallet. Hun spurte også om jeg ville kontakte denne venninnen for å gi min støtte og om jeg kom i begravelsen, det var også snakk om å bidra til en pengegave fra vennene som skulle gå til de minste ungenes utdannelse og om jeg ville bli med på den. 

Det her er folk som sitter godt i det, og de bruker mye penger på (unødvendig) luksus til seg og ungene, så det er ikke "de rettastan" til å be andre om penger. 

Jeg klarte å forholde meg rolig og nøytral, men jeg fortalte henne at jeg syntes synd på "#&T*@ som hadde blitt frarøvet livet så tidlig, men at jeg ikke kom til å gi følelsesmessig støtte til mora eller bidra med penger og hvorfor. Søskenbarnet mitt ble enig og fortalte at mange hadde reagert på at foreldrene hadde spurt om penger til ungene. Jeg sa til henne at jeg syntes ikke at hun burde hjelpe til for mye her heller, for det ville antageligvis bli sånn at hvis det skulle skje noe med henne så ville hun ikke se så mye til denne damen. 

Historien slutter ikke her.

Søskenbarnet mitt kan være en løs kanon fordi hun i en alder av 36 år fremdeles ikke har utviklet noe filter, som oftest kan det være høyst upassende det hun kommer med, men heldigvis er hun seg selv på godt og vondt.

Under en av kondolansevisitene før begravelsen så hadde bestemora til avdøde (mora til mora) spurt søskenbarnet mitt om jeg viste om ulykken og om jeg kom i begravelsen og kusina mi hadde plumpet ut med hva som stod i den sms jeg fikk da jeg ba om hjelp og at ingen av dem kunne regne med at de såg noe til meg etter det, med den følgen at begge kjerringene (bestemora og mora til avdøde) begynte å gråte sårt og både faren og  mannen hennes ble sint  på henne og lurte på hvorfor de ikke hadde fått høre at jeg trengte ei hand med kjøring siden de hadde faktisk fem biler til sammen + diger henger i den familien og en av de fint hadde kunne hjelpe til hvis jeg hadde trengt det. 

En sein fredagskveld noen uker etter begravelsen ringte det fra et nummer jeg ikke kjente til. Jeg tok ikke telefonen, men googlet nummeret etter at det var ringt ferdig. Det var henne. Hun som hadde mistet sin datter. Jeg ringte ikke opp igjen. Jeg vet hva hun kommer til å si og jeg vil ikke høre det. Vinteren vil bli tøff for dem, men det er ikke mitt problem.

 

Anonymkode: 73a73...052

You are one cold b***h😳😳

Anonymkode: 887fc...43d

[AnonymBruker]

Er midt i det nå. En av mine beste venner gjennom største delen av livet har i lang tid prøvd å blokkere meg ut fra resten av vennegjengen. Jeg orker ikke lenger bare være bra nok hvis ingen andre er tilgjengelige eller han trenger hjelp til noe. Drit og dra. Jeg er bare halvveis kuttet ut, men det er jo smart av han, for da er det jeg som tilsynelatende blir stående igjen som den som «fikk noe rart for seg» og kuttet båndene helt.  

Men på sint skal det bli deilig å bli fri!

Anonymkode: f99a7...b99