Føler meg så langt vekk i fra Gud

[Gjest Anonymous]

Noen ganger når jeg ber så føles det som om det er ingen der som hører på.Som om jeg tar opp telefonen men det er ingen i den andre enden. Sånn følte jeg aldri det som barn og ungdom. Hva har skjedd? Jeg er ikke et ondt menneske. Hva kan jeg gjøre?

[Gjest Anonymous]

Noen ganger når jeg ber så føles det som om det er ingen der som hører på.Som om jeg tar opp telefonen men det er ingen i den andre enden. Sånn følte jeg aldri det som barn og ungdom. Hva har skjedd? Jeg er ikke et ondt menneske. Hva kan jeg gjøre?

Er det ikke en historie i bibelen som forteller en historie i form av at Gud viser en strandlinje med avtrykk av 2 personers føtter. Så stopper det pluttselig opp, og man kan bare se avtrykkene fra 1 person der. Da spørr h*n om hun ble alene, og får til svar at det ikke er hennes fotspor hun ser, men Guds når han bar haenne.

Husker ikke nøyaktig, men jeg tror det er noe i den duren. Du minnet meg på den nå

[Gjest Chrizzy]

Er det ikke en historie i bibelen som forteller en historie i form av at Gud viser en strandlinje med avtrykk av 2 personers føtter. Så stopper det pluttselig opp, og man kan bare se avtrykkene fra 1 person der. Da spørr h*n om hun ble alene, og får til svar at det ikke er hennes fotspor hun ser, men Guds når han bar haenne.

Husker ikke nøyaktig, men jeg tror det er noe i den duren. Du minnet meg på den nå

Den heter footsteps in the sand

Men den er ikke fra bibelen, men sikkert inspirert av den da

One Night a man had a dream. He dreamed he was walking along the beach with the Lord. Across the sky flashed scenes from his life. For each scene, he noticed two sets of footprints in the sand; one belonged to him and the other to the Lord.

When the last scene of his life flashed before him, he looked back at the footprints in the sand. He noticed that many times along the path of his life there was only one set of footprints. He also noticed that it happened at the very lowest and saddest times in his life.

This really bothered him and he questioned the Lord about it. "Lord, you said that once I decided to follow you you'd walk with me all the way, but I have noticed that during the most troublesome times in my life, there is only one set of footprints. I don't understand why when I needed you most you would leave me." The Lord replied, "My precious, precious child, I love you and would never leave you. During your times of trial and suffering when you see only one set of footprints, it was then that I carried you."

http://www.mwillett.org/atheism/footsteps.htm

[*SOL*]

Fortsett å be og ha et tillitsforhold til Gud vår skaper og frelser:)

Når jeg var et barn hadde jeg min barnlige tro. Det var godt å være et uvitende barn og stole på noe mor og far som jeg også stolte på sa: var.

Nå er jeg voksen men det er herlig å enda kunne ha det at jeg inni meg stadig føler meg som et barn til den skapende Gud. Jeg tenker amen og takk, Du er.

Matt. 18 vers 2:

Da kalte Jesus til seg et lite barn, satte det midt i blandt dem og sa: Sannelig sier Jeg dere: Hvis dere ikke omvender dere og blir til små barn igjen, skal dere slett ikke komme inn i himelens rike.

Dette varset speiler et tillitsforhold mellom et barn og dens far og mennesket og dens Far,.

Over til det du skriver Gjest:

Noen ganger når jeg ber..osv..

men ellers når du ber da

Gud er alltid nær. Det er verre med meg.

Ser for meg en hundeeier med hunden sin nå jeg: Der var du ja...ånei! der stakk den vist av igjen.

I utgangspunktet er alle mennesker onde. Du er ikke noe unntak. Jesus døde på korset også for deg. Glem ikke det. Det eneste du kan prestere er å tro. Ikke håpe.

Ting som synes umulige for deg er ikke umulig for Gud. Han elsker oss alle.

[Gjest Gjesta]

Ja,jeg føler med deg. har følt det sånn i en stund jg også. jeg føler meg så fordømt siden jeg ikke klarer helt å leve etter budene.. Også blir det så jeg gruer meg litt til å be på grunn av dette. :o Men jeg prøver å gjøre noe med det da..men av og til er det ike så enkelt...

[Gjest Anonymous]

Er det ikke en historie i bibelen som forteller en historie i form av at Gud viser en strandlinje med avtrykk av 2 personers føtter. Så stopper det pluttselig opp, og man kan bare se avtrykkene fra 1 person der. Da spørr h*n om hun ble alene, og får til svar at det ikke er hennes fotspor hun ser, men Guds når han bar haenne.

Husker ikke nøyaktig, men jeg tror det er noe i den duren. Du minnet meg på den nå

Vakkert

[Gjest Anonymous]

Den heter footsteps in the sand

Men den er ikke fra bibelen, men sikkert inspirert av den da

One Night a man had a dream. He dreamed he was walking along the beach with the Lord. Across the sky flashed scenes from his life. For each scene, he noticed two sets of footprints in the sand; one belonged to him and the other to the Lord.

When the last scene of his life flashed before him, he looked back at the footprints in the sand. He noticed that many times along the path of his life there was only one set of footprints. He also noticed that it happened at the very lowest and saddest times in his life.

This really bothered him and he questioned the Lord about it. "Lord, you said that once I decided to follow you you'd walk with me all the way, but I have noticed that during the most troublesome times in my life, there is only one set of footprints. I don't understand why when I needed you most you would leave me." The Lord replied, "My precious, precious child, I love you and would never leave you. During your times of trial and suffering when you see only one set of footprints, it was then that I carried you."

http://www.mwillett.org/atheism/footsteps.htm

Ha! Jeg visste jeg ikke bare fant opp dette! Flott!!

[Gjest Anonymous]

Vakkert

Ja, ikke sant :-)

Jeg tror jeg kansje leste denne historien en gang jeg var veldig liten og var med på 'bedehuset' sammen med min farmor :-) Jeg pleide å like meg der, for der kunne jeg gå for meg selv, ned i peisestua i første et. hvor det ikk var noen, og så satt jeg der og klimpret på gitarer og piano imens peisen knittret Det var fine saker :-)

[Gjest Anonymous]

Noen ganger når jeg ber så føles det som om det er ingen der som hører på.Som om jeg tar opp telefonen men det er ingen i den andre enden. Sånn følte jeg aldri det som barn og ungdom. Hva har skjedd? Jeg er ikke et ondt menneske. Hva kan jeg gjøre?

Man kan ikke bygge tro på følelser. Fortsett og be og takk Gud for at han går med deg osv. tal positivt da vil troen og styrken komme tilbake.

Gud har gitt sine løfter i bibelen og går ikke i fra det.

[ashera]

Ikke alltid er egne ord den beste måten for oss å be med. I gudstjenestens liturgi brukes gamle ord, de fleste leddene i messen er hentet fra NT. Kyrie er den blinde mannens rop om å bli helbredet. Ære være Gud (Gloria) er englesangen. Hosianna er mengdens rop til Jesus på palmesøndag. Fadervår var bønnen Jesus lærte dispiplene sine. Disse ordene er alltid noen som ber, hver dag, et eller annet sted i verden. De btyr ulike ting for ulike mennesker. Men der egne ord ikke strekker til, og bønnen blir en uoverkommelig prestasjon, kan det være godt å ty til noen ord som er mer enn sine egne.

[smil]

Gud er ikke langt borte fra deg, selv om du føler det sånn. Han er der du er akkurat nå. Da Jesus døde for deg, åpnet han veien inn til det aller helligste, veien til Gud. Den veien er nå åpen for deg. Husk at dette ikke er noe du har gjort deg fortjent til eller kan gjøre deg fortjent til. Det er en gave som du kan ta imot. Det handler ikke om hvor god eller ond du er, hvor mange gode eller onde gjerninger du gjør.

Alt er fullbrakt! Fortell Gud hvordan du har det, og at du føler at han er langt borte. Be ham om å vise deg veien videre. Lytt til ham. Bønn er ikke enveiskommunikasjon

[Gjest Gjesta]

Takk for fint svar Smil. Det gjorde godt for oss som føler oss mislykket og fortapt. :o

[Gjest Anonymous]

Lurer på hvorfor kristendommen har så mange tilhengere når den får dere til å føle dere så nedfor og mislykka.

Jeg hadde aldri tilbedt noe som hadde fått meg til å føle meg mislykket ihvertfall

[Gjest Anonymous]

Lurer på hvorfor kristendommen har så mange tilhengere når den får dere til å føle dere så nedfor og mislykka.

Jeg hadde aldri tilbedt noe som hadde fått meg til å føle meg mislykket ihvertfall

Det er ikke Gud som får en til å føle seg mislykket, men den onde som er en løgner og tyv. Man må vite litt om hvor den onde angriper for å klare å forsvare seg mot ham. Det er også viktig at man prøver å tale positiv ved å endre tankemønsteret, selv om dette ikke alltid er enkelt.

Men uansett så er det viktig å stå imot den onde ved å hvile på Guds løfter.

Og til du som startet tråden, begynn å takk Gud for at han går med deg.

[Gjest Anonymous]

Har aldri møtt på så mange usikre og sjanglende mennesker som de man treffer på i kristne kretser jeg.....

[iviking]

Jeg føler jeg har en veldig god kontakt med Gud. Jeg ber fader vår vær kveld, ellers ber jeg når jeg føler jeg trenger hjelp, eller hvis jeg skal takke Gud for noe. Ikke sett terskelen for når du ber høyt, gjern be når du sitter på bussen, eller på jobben. Ikke tenk på om du ber på en korekt måte, bare si det som kommer fra hjertet.

Lykke til