Blir klein stemning når jeg forteller at barnet mitt er hjemme til han blir 2 år

[AnonymBruker]

Egentlig så burde det ikke bli klein stemning, men det blir det når mødre spør meg " er han ikke i barnehagen"  "nei vi har valgt at han blir hjemme til han er 2 år"   åssen blir det pinlig stiller.  Og jeg ser at de får lyst til å forsvare at deres barn startet i barnehagen når de var 1 år. Burde jeg si noe for at de ikke skal få dårlig samvittighet? Altså, jeg har barnet mitt hjem til han er 2 fordi jeg vil det og har mulighet tildæ det nå. Men syns ikke det er noe kjekt at andre skal få dårlig samvittighet... Noen tips til hva jeg kan svare når de spør? Eller skal jeg drite i om det blir klein stemning? Jeg burde vel egentlig slippe å stå å forsvare meg? Vet ikke jeg.. bare fått så mange spørsmål i dette siste. " er han ikke banehagen?????" Åsså vet de ikke hva de skal gjøre av seg når de hører meg fortelle at han er hjemme...

Anonymkode: 22f0b...048

[AnonymBruker]

Sånn er vel livet. kleint blir det av og til. Hva med å komme med et planlagt oppfølgingsspørsmål om noe helt annet? bare skifte samtaleemne helt.

Anonymkode: 9e2e9...928

[AnonymBruker]

Meld deg inn i gruppa Hjemmemammaer på FB! Ungen din er kjempeherlig, og folk har ofte dårlig samvittighet eller bare manglende kunnskap om tilknytning og barns behov når de mener barn har godt av bhg fra 1 år.

Anonymkode: 1f6e6...c0b

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Egentlig så burde det ikke bli klein stemning, men det blir det når mødre spør meg " er han ikke i barnehagen"  "nei vi har valgt at han blir hjemme til han er 2 år"   åssen blir det pinlig stiller.  Og jeg ser at de får lyst til å forsvare at deres barn startet i barnehagen når de var 1 år. Burde jeg si noe for at de ikke skal få dårlig samvittighet? Altså, jeg har barnet mitt hjem til han er 2 fordi jeg vil det og har mulighet tildæ det nå. Men syns ikke det er noe kjekt at andre skal få dårlig samvittighet... Noen tips til hva jeg kan svare når de spør? Eller skal jeg drite i om det blir klein stemning? Jeg burde vel egentlig slippe å stå å forsvare meg? Vet ikke jeg.. bare fått så mange spørsmål i dette siste. " er han ikke banehagen?????" Åsså vet de ikke hva de skal gjøre av seg når de hører meg fortelle at han er hjemme...

Anonymkode: 22f0b...048

I stedet for å anta noe som helst ville jeg sagt "nå ble du veldig stille, har du noen spesiell tanke om det?" 

Anonymkode: 96196...87f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

I stedet for å anta noe som helst ville jeg sagt "nå ble du veldig stille, har du noen spesiell tanke om det?" 

Anonymkode: 96196...87f

Nei, dette lager jo bare drama. Jeg syns forslaget om å bytte samtaleemne er mye bedre. Du kan jo si noe sånt som:"Så du har en 1-åring du også? De er så søte i den alderen!" Osv.

Anonymkode: 7ae29...59e

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Egentlig så burde det ikke bli klein stemning, men det blir det når mødre spør meg " er han ikke i barnehagen"  "nei vi har valgt at han blir hjemme til han er 2 år"   åssen blir det pinlig stiller.  Og jeg ser at de får lyst til å forsvare at deres barn startet i barnehagen når de var 1 år. Burde jeg si noe for at de ikke skal få dårlig samvittighet? Altså, jeg har barnet mitt hjem til han er 2 fordi jeg vil det og har mulighet tildæ det nå. Men syns ikke det er noe kjekt at andre skal få dårlig samvittighet... Noen tips til hva jeg kan svare når de spør? Eller skal jeg drite i om det blir klein stemning? Jeg burde vel egentlig slippe å stå å forsvare meg? Vet ikke jeg.. bare fått så mange spørsmål i dette siste. " er han ikke banehagen?????" Åsså vet de ikke hva de skal gjøre av seg når de hører meg fortelle at han er hjemme...

Anonymkode: 22f0b...048

Dette er sånne problemstillinger man bare har tid til å fundere på når man er hjemme i permisjon

Ikke vondt ment, jeg hadde lang permisjon selv, men jeg tror virkelig du leser vel mye inn i situasjonen.

Anonymkode: 58064...32c

[AnonymBruker]

Jeg tror også du overtolke litt her - hvorfor antar du automatisk at de får dårlig samvittighet for at de har sine barn i barnehagen?  det kjenner jeg ingen som har, så rart at du skulle møte så mange som du mener har det. 

Når det er sagt skjønner jeg heller ikke hvorfor du møtes med stillhet - jeg synes det er spennende å møte folk som velger annerledes enn meg, og tror helt sikkert at barnet ditt har godt av å være hjemme med deg, så jeg ville helt sikkert dratt i gang en samtale om det

Anonymkode: e223d...8f7

[AnonymBruker]

Hvorfor antar du at de har dårlig samvittighet og mener noe om hva du skal det neste året?

Kan det være de reagerer på din uttrykksmåte?

Har aldri vært borti noen som reagerer på når nøyaktig opptakstidspunktet er, de færreste får jo velge fritt.

Så jeg tipper dette handler om din kommunikasjonsform mer enn hva du sier. 

Anonymkode: 5588b...ebc

[AnonymBruker]

Du skjønner det at vi nordmenn blir oppdratt til å forsette med barndoms vanene våre. Vi vokser aldri opp. Så jeg tror du bare må fortsette akkurat sånn som du vil og drite i at det blir kleint. Du skal ikke forsvare andre eller få det mindre kleint. De som kommer med den stemningen så la de ta seg av det selv. 

Anonymkode: 3dc26...4a2

[AnonymBruker]

Spesielt.. Jeg tror det kan være så mangt. Kan være at noen har dårlig samvittighet og ville vært hjemme selv, eller at de synes det er rart at du er hjemme og ikke "bidrar til samfunnet" og tenker "er det dette skattepenga mine går til" uten at de vet om deres økonomiske situasjon, eller det kan være at de ikke har noe å si, og at det er hyggelig for deg:)

 Det er ikke helt stuerent å oppdra barnet sitt helt selv etter fylte ett år, så det kan være mange tanker.. Jeg foreslår at du ikke bryr deg om det, og skifter samtaleemnet:) 

Anonymkode: ad771...d8e

[AnonymBruker]

Det blir kanskje pinlig stillhet fordi de har lyst til å si at «barnet ditt kan komme til å slite når det begynner i bhg» 

jeg har ikke dårlig samvittighet for at mi begynte i bhg ved 15mnd. Tvert imot  kjenner et par 2åringer som sliter fryktelig med oppstart fordi 2åringene som allerede er i bhg er så langt fremme mtp utvikling og praktiske kunnskaper (som de lærer i bhg). 

Anonymkode: a8ba0...e35

[AnonymBruker]

Begge mine barn var hjemme til de fylte 2 år. Bryr meg ikke om hva andre syns om det. Personlig syns jeg barn er for små i 1 års alderen for bhg. Sier ikke det til de som velger å sende barna i bhg så tidlig. Stort sett har man et valg og man må gjøre det man tror er best for sin familie. 

Anonymkode: 563b0...8e0

[AnonymBruker]

Jeg hadde på ingen måte hatt noe som helst dårlig samvittghet dersom den samtalen var mellom deg og meg. Jeg kunne nok blitt stille, ikke pga dårlig samvittighet, men fordi jeg nå ikke visste helt hva jeg skulle si til deg. Jeg merker at dette med tidspunkt for bhg-start er ett ømtåelig tema for mange, og jeg vil nødig si noe forkært, derfor blir jeg stille. For ordens skyld kan jeg nevne at vårt barn begynte 11mnd gammel, pga sykdom hos meg. Riktignok korte dager første året. Synes lite om at noen skal sitte på sin høye hest og mene en masse hva som blir best, alle familier er forskjellige og alle gjør nok så godt de kan i den situasjonen de er i. 

Anonymkode: 75f8d...9c3

[AnonymBruker]

Full støtte til ts.

Anonymkode: cd1d0...4ab

[AnonymBruker]

Drit i sånne folk. Jeg har tre barn og alle har vært hjemme med meg til de har vært 2 år. Kjekt for dem, og kjekt for meg. 

Anonymkode: ae2a9...75a

[AnonymBruker]

Du gnir det jo litt unødvendig inn da. Det er få som er så privilegerte at de har råd til p drifte husholdningen med to år borte fra jobb.  De aller fleste ville nok valgt som deg om de hadde muligheten. Ingen skal trenge å skamme seg eller bli kleine, men det holder å si "Nei" eller "nei ikke enda" når noen spør om barnet går i barnehaget. Du trenger ikke legge til at " vi venter til han blir to" med mindre noen spør om det helt konkret. For meg blir det litt hovent og kleint å trenge å understreke. Eller i allefall unødvendig. Men skjønner at du ikke mener det noe slemt altså , for deg er det jo sikkert naturlig å si, men ikke nødvendig i det hele tatt

Anonymkode: 07764...739

[Gjest BearMama]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Egentlig så burde det ikke bli klein stemning, men det blir det når mødre spør meg " er han ikke i barnehagen"  "nei vi har valgt at han blir hjemme til han er 2 år"   åssen blir det pinlig stiller.  Og jeg ser at de får lyst til å forsvare at deres barn startet i barnehagen når de var 1 år. Burde jeg si noe for at de ikke skal få dårlig samvittighet? Altså, jeg har barnet mitt hjem til han er 2 fordi jeg vil det og har mulighet tildæ det nå. Men syns ikke det er noe kjekt at andre skal få dårlig samvittighet... Noen tips til hva jeg kan svare når de spør? Eller skal jeg drite i om det blir klein stemning? Jeg burde vel egentlig slippe å stå å forsvare meg? Vet ikke jeg.. bare fått så mange spørsmål i dette siste. " er han ikke banehagen?????" Åsså vet de ikke hva de skal gjøre av seg når de hører meg fortelle at han er hjemme...

Anonymkode: 22f0b...048

Jeg har ikke dårlig samvittighet.

De som reagerer med stillhet kan like godt tenke at du har havnet i husmorfellen og at barnet ditt burde gå i barnehagen da mange barn faktisk trives å omgi seg med andre barn gjennom lek hele dagen.

Det er faktisk ikke alle som ønsker å tråkke hjemme med ungen sin, men ha en balanse mellom jobb, karrierer, egentid og familie. 

I vårt tilfelle var også ungen vår klar som et egg for å starte i barnehagen. Tross masse turer, åpne barnehager, lekeplasser og aktiviteter. Han trivdes fra dag én med faste rutiner, å leke med de andre barna og utfolde seg. 

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, BearMama skrev:

 

Jeg har ikke dårlig samvittighet.

De som reagerer med stillhet kan like godt tenke at du har havnet i husmorfellen og at barnet ditt burde gå i barnehagen da mange barn faktisk trives å omgi seg med andre barn gjennom lek hele dagen.

Det er faktisk ikke alle som ønsker å tråkke hjemme med ungen sin, men ha en balanse mellom jobb, karrierer, egentid og familie. 

I vårt tilfelle var også ungen vår klar som et egg for å starte i barnehagen. Tross masse turer, åpne barnehager, lekeplasser og aktiviteter. Han trivdes fra dag én med faste rutiner, å leke med de andre barna og utfolde seg. 

 

Klar som et egg? Heller tilpasningsdyktig. Må man, så må man.

Anonymkode: 563b0...8e0

[Gjest BearMama]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Klar som et egg? Heller tilpasningsdyktig. Må man, så må man.

Anonymkode: 563b0...8e0

Nei.

Klar som et egg.

Han var rastløs og utålmodig uansett hva vi gjorde utenom når vi var i åpen barnehage. Problemet med åpne barnehager er at de er små, alt for mange barn og alt for stort aldersspenn. Det var ikke noe rammer eller rutiner, noe han trives godt med.

Stepp ned fra tronen din og ikke tro at du kjenner vårt barn bedre enn oss.

Endret 11. oktober 2018 av BearMama

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Det blir kanskje pinlig stillhet fordi de har lyst til å si at «barnet ditt kan komme til å slite når det begynner i bhg» 

jeg har ikke dårlig samvittighet for at mi begynte i bhg ved 15mnd. Tvert imot  kjenner et par 2åringer som sliter fryktelig med oppstart fordi 2åringene som allerede er i bhg er så langt fremme mtp utvikling og praktiske kunnskaper (som de lærer i bhg). 

Anonymkode: a8ba0...e35

En ettåring kan lære helt det samme hjemme, om foreldrene faktisk drar på utflukter og slikt. 

Jeg begynte når jeg var 3, og min lillebror når han var to. Ingen av oss lå bak de i barnehagen. Heller tvert imot. 

Anonymkode: 2dc4d...638