Har noen valgt av fornuft fordi klokken tikker? Trenger råd

[AnonymBruker]

Har datet en mann i flere måneder. Han er stødig og fullstendig avbalansert. Jeg er 34 år og uten barn, så har litt lyst til å satse alt nettopp fordi han har alt jeg ser etter i en mann. Jeg begynner å bli litt glad i han.Han har alt av indre kvaliteter og er snill som et lam. Problemet er at jeg tiltrekkes andre menn. Var på en date for en stund siden og følte langt større tiltrekning til en annen. Samtidig måtte jeg bite tennene sammen og avvise fordi han hadde en mer rotere økonomi og en del bagasje. Jeg har ikke tid til å prøve og feile. Er det et lite rødt flagg, kutter jeg ut. Eksen var min store kjærlighet og vi var spontane, hadde det gøy og jeg var helt på tuppene forelsket, men igjen, klokken tikker og han var ikke en mann å satse på. Han var det komplette kaos. 

I løpet av 2 år har jeg møtt mange menn, og de jeg har følt stor tiltrekning til, har dumpet meg, så har både blitt ekstremt såret og kastet bort tid. Ingen av de, verken av de mer eller mindre tiltrekkende har vært så snille mot meg som han jeg dater. Han er så snill at venninner nesten ler litt av all oppvartningen jeg har fått. Jeg er snill tilbake også. Det er ikke påtatt. Han er rett og slett god.

Er det noen der som bare har valgt kalkulert ut av fornuft fordi dere vet at dere vet at det å få barn haster, i tillegg til at vi alle "forfaller" i 30 årene og at det ikke akkurat blir enklere etter fylte 36? 

Anonymkode: e9a32...b46

[AnonymBruker]

Jeg kjenner noen som lever i et åpent "fornuftekteskap" - dvs. de er ikke gift, men samboere. Det begynte som normal dating før de anerkjente at de begge ville treffe andre samtidig som de ville ha godene av det stabile de kunne tilføre hverandres liv (og ikke fant andre steder). Nå lever de sammen med barn der alt går greit i hverdagen, men med muligheter for å treffe andre (dog diskré). 

Jeg tror det er sjeldent folk er så samkjørte og på samme plan, men det kan selvsagt fungere.

Poenget mitt er at i den grad man skal velge "alternativt", ikke den gjensidig forelskede "oss to" i all fremtid sammen, så må begge være on board. Ser du dette som et fornuftvalg og ikke et kjærlighetsvalg, så skylder du ham å være åpen om det.

Anonymkode: 06f82...e27

[AnonymBruker]

Jeg vurderer det samme, siden mitt største ønske er en latino-baby. Nå kan jeg få en. De er så søte, og har så fin hudfarge. Er en latinofyr som har vært etter meg lenge, vi er bare venner da. Men vurderer å ta til takke med han så får jeg min største drøm oppfylt. 

Så hvis du føler du kan leve sånn ts så kjør på. 

Anonymkode: 6435f...ac6

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Har datet en mann i flere måneder. Han er stødig og fullstendig avbalansert. Jeg er 34 år og uten barn, så har litt lyst til å satse alt nettopp fordi han har alt jeg ser etter i en mann. Jeg begynner å bli litt glad i han.Han har alt av indre kvaliteter og er snill som et lam. Problemet er at jeg tiltrekkes andre menn. Var på en date for en stund siden og følte langt større tiltrekning til en annen. Samtidig måtte jeg bite tennene sammen og avvise fordi han hadde en mer rotere økonomi og en del bagasje. Jeg har ikke tid til å prøve og feile. Er det et lite rødt flagg, kutter jeg ut. Eksen var min store kjærlighet og vi var spontane, hadde det gøy og jeg var helt på tuppene forelsket, men igjen, klokken tikker og han var ikke en mann å satse på. Han var det komplette kaos. 

I løpet av 2 år har jeg møtt mange menn, og de jeg har følt stor tiltrekning til, har dumpet meg, så har både blitt ekstremt såret og kastet bort tid. Ingen av de, verken av de mer eller mindre tiltrekkende har vært så snille mot meg som han jeg dater. Han er så snill at venninner nesten ler litt av all oppvartningen jeg har fått. Jeg er snill tilbake også. Det er ikke påtatt. Han er rett og slett god.

Er det noen der som bare har valgt kalkulert ut av fornuft fordi dere vet at dere vet at det å få barn haster, i tillegg til at vi alle "forfaller" i 30 årene og at det ikke akkurat blir enklere etter fylte 36? 

Anonymkode: e9a32...b46

Å bare ta til takke fordi man vil ha barn er i mine øyne helt uaktuelt. Men nå er jeg lykkelig barnløs. Jeg har heller ikke hatt mer draget enn nå og jeg nærmer meg 40

Anonymkode: 4563a...817

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg vurderer det samme, siden mitt største ønske er en latino-baby. Nå kan jeg få en. De er så søte, og har så fin hudfarge. Er en latinofyr som har vært etter meg lenge, vi er bare venner da. Men vurderer å ta til takke med han så får jeg min største drøm oppfylt. 

Så hvis du føler du kan leve sånn ts så kjør på. 

Anonymkode: 6435f...ac6

Kvinnemennesker er noen jævler noen ganger. Du inkludert

Anonymkode: 4563a...817

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Kvinnemennesker er noen jævler noen ganger. Du inkludert

Anonymkode: 4563a...817

TS her. Alle kan være noen jævler. Jeg vet jo ikke om fyren jeg dater ser på meg som en dame han kan ha sex med som kan fylle ensomheten hans med og at jeg kab duge som mor. Menn og kvinner er da vel ikke då forskjellige. Tror ofte kvinner legger mer i et forhold enn menn. Av erfaring har i det minste jeg gjort det. Jeg tviler ikke på at han valgte meg fordi jeg er den som ga han en sjanse. Han gjorde lite ut av seg på datingsiden, er ekstremt sjenert og snart 40. Tror han og jeg er i samme situasjon. Ser ikke at dette er så slemt.  

TS

Anonymkode: e9a32...b46

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg vurderer det samme, siden mitt største ønske er en latino-baby. Nå kan jeg få en. De er så søte, og har så fin hudfarge. Er en latinofyr som har vært etter meg lenge, vi er bare venner da. Men vurderer å ta til takke med han så får jeg min største drøm oppfylt. 

Så hvis du føler du kan leve sånn ts så kjør på. 

Anonymkode: 6435f...ac6

Bare pass på å ikke bli alenemor fordi du ville ha en pen baby.

TS

Anonymkode: e9a32...b46

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

TS her. Alle kan være noen jævler. Jeg vet jo ikke om fyren jeg dater ser på meg som en dame han kan ha sex med som kan fylle ensomheten hans med og at jeg kab duge som mor. Menn og kvinner er da vel ikke då forskjellige. Tror ofte kvinner legger mer i et forhold enn menn. Av erfaring har i det minste jeg gjort det. Jeg tviler ikke på at han valgte meg fordi jeg er den som ga han en sjanse. Han gjorde lite ut av seg på datingsiden, er ekstremt sjenert og snart 40. Tror han og jeg er i samme situasjon. Ser ikke at dette er så slemt.  

TS

Anonymkode: e9a32...b46

Sånn sett utenfra;

Dersom dere er i samme situasjon og på samme korsvei, er det kanskje ikke så galt at dere slår dere sammen? Jeg mener, heller det enn å tape på hver sin kant? Sånne fornuftsforhold er helt innafor, syns jeg, så fremt at begge er klar over det og enige. Det siste der er veldig viktig, han må være klar over hvordan du tenker om dette. 

At forhold/ekteskap og familie skal limes sammen av de rette følelsene er tross alt noe nytt og moderne. Før i tiden slo folk seg sammen for å overleve, og det fungerte jo tross alt. 

Hva syns du selv? Kan du/dere se på dette som en jobb eller en plikt? 

Anonymkode: 4f52d...21d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Kvinnemennesker er noen jævler noen ganger. Du inkludert

Anonymkode: 4563a...817

Ta deg sammen. Personangrep er ikke tillatt på KG. Har du hatt en dårlig barndom eller noe sånt? Gå og ta det ut et annet sted. Ærlig talt. 

Han jeg har etter meg vil ha barn med meg da, så jeg kunne aldri lurt noen. Så se til h.. å ro deg ned du. 

Anonymkode: 6435f...ac6

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Sånn sett utenfra;

Dersom dere er i samme situasjon og på samme korsvei, er det kanskje ikke så galt at dere slår dere sammen? Jeg mener, heller det enn å tape på hver sin kant? Sånne fornuftsforhold er helt innafor, syns jeg, så fremt at begge er klar over det og enige. Det siste der er veldig viktig, han må være klar over hvordan du tenker om dette. 

At forhold/ekteskap og familie skal limes sammen av de rette følelsene er tross alt noe nytt og moderne. Før i tiden slo folk seg sammen for å overleve, og det fungerte jo tross alt. 

Hva syns du selv? Kan du/dere se på dette som en jobb eller en plikt? 

Anonymkode: 4f52d...21d

Jeg føler meg veldig trygg med han. Jeg vet at han som far vil gi alt og at han kan hjelpe meg der jeg ikke strekker til. Jeg er ikke like stabil humørmessig og ser på det som noe han virkelig kan tilføre. To som meg i et forhold, det blir veldig mye bråk. Jeg tror jeg kan se på han som en venn/familie/samarbeidspartner/sexpartner

TS

Anonymkode: e9a32...b46

[Ella Ellefantella]

Først: Du velger ganske mye selv hvor mye du forfaller i 30-årene! Mange av mine venninner i 40-årene danker ut ganske mange som er mer enn ti år yngre, fordi de har tatt vare på seg selv!

En venninne av meg gjorde som du vurderer. Hun er skilt nå, men fikk barna hun ønsket. Jeg hadde aldri klart det, men så er jeg romantisk, og ville dessuten ikke ha barn for enhver pris. 

Jeg synes bare det er litt trist at du lurer fyren hvis du ikke er ærlig, kanskje han tror du er Kvinnen i hans liv, også er det meste praktisk fra din side.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

TS her. Alle kan være noen jævler. Jeg vet jo ikke om fyren jeg dater ser på meg som en dame han kan ha sex med som kan fylle ensomheten hans med og at jeg kab duge som mor. Menn og kvinner er da vel ikke då forskjellige. Tror ofte kvinner legger mer i et forhold enn menn. Av erfaring har i det minste jeg gjort det. Jeg tviler ikke på at han valgte meg fordi jeg er den som ga han en sjanse. Han gjorde lite ut av seg på datingsiden, er ekstremt sjenert og snart 40. Tror han og jeg er i samme situasjon. Ser ikke at dette er så slemt.  

TS

Anonymkode: e9a32...b46

Det var ikke deg jeg svarte. 

Anonymkode: 4563a...817

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Ta deg sammen. Personangrep er ikke tillatt på KG. Har du hatt en dårlig barndom eller noe sånt? Gå og ta det ut et annet sted. Ærlig talt. 

Han jeg har etter meg vil ha barn med meg da, så jeg kunne aldri lurt noen. Så se til h.. å ro deg ned du. 

Anonymkode: 6435f...ac6

Ja helt klart at barndommen min har noe med dette å gjøre. Mennesker som lurer andre mennesker på den måten er egoistiske drittsekker

Anonymkode: 4563a...817

[AnonymBruker]

Tror jeg nesten ville gått for det!  Har lest litt om nyere "arrangerte" eksteskap og de virker ganske greie. Vel.. du i det minste vil se på det litt i de banene. Uansett, det er mange former for kjærlighet, og det er ikke utelukket om du kan føle noe mer for han senere. Men det er heller ikke nødvendig for at et forhold skal vare. Men jeg ville virkelig snakket mer med mannen og hørt hva slags ønsker han har for fremtiden mtp barn og sånt. 

Anonymkode: 13521...ba3

[AnonymBruker]

På 10.10.2018 den 22.09, AnonymBruker skrev:

 

Jeg føler meg veldig trygg med han. Jeg vet at han som far vil gi alt og at han kan hjelpe meg der jeg ikke strekker til. Jeg er ikke like stabil humørmessig og ser på det som noe han virkelig kan tilføre. To som meg i et forhold, det blir veldig mye bråk. Jeg tror jeg kan se på han som en venn/familie/samarbeidspartner/sexpartner

TS

Anonymkode: e9a32...b46

Altså, venn/ familie/ samarbeidspartner/ sexpartner...der har du jo alt du trenger? Dersom du takler å ha sex med han så ofrer du jo ingenting så vidt jeg begriper. Alle mine venner som har vært i stabile forhold er ikke himmelstormende forelsket lenger. De sover på hvert sitt soverom og fremstår for meg som søskenpar. Du er begynt å bli litt glad i han, sier du. Jeg ser ikke hva som mangler her.

Anonymkode: dae7c...dbc