Har du angst for å bli alene-mor?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Nei jeg har ikke angst for det. En vet at en alltids vil klare seg. 

Anonymkode: d3f08...f22

Det vet man jo ikke. Man kan jo få en skikkelig psykisk breakdown og havne på psykiatrisk, f.eks. En kan bli blakk og oppleve å ikke ha penger til mat/klær/husleie/boliglån. En kan oppleve at menn roper stygge kommentarer etter deg på gata, det skjedde min mor på 80-tallet og hun sa det var forferdelig. En kan oppleve å aldri ha penger til noe, og en far som bare stikker av fra ungene sine, som igjen vil få psykiske problemer og relasjonsproblemer. 

Anonymkode: 1ae18...2eb

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Nei jeg har ikke angst for det. En vet at en alltids vil klare seg. 

Anonymkode: d3f08...f22

Hvorfor snakker du om deg selv i tredjeperson?

Anonymkode: d4273...af1

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke angst for det. En dag ble jeg plutselig alenemor, det kjipe med det er jo at man er alene om alt. 

Jeg har ikke opplevd skam med å være alenemor. Det er jo helt vanlig i dagens samfunn. 

Anonymkode: 96787...7a6

[bettsa]

Har ikke angst for å bli alenemor men det hadde blitt veldig trist og utfordrende.  Jeg hadde fått store økonomiske problemer,  måtte sannsynligvis selge huset og finne noe billigere i samme område hadde ikke blitt lett. Ferieturer kan jeg bare drømme om. Barna mine er veldig  glade og knyttet til pappaen sin og ikke ha han her hadde blitt  grusomt trist.

Nei, jeg vil ikke bli alenemor. 

[Arkana]

Nei, det har jeg ikke angst for og jeg tenker aldri på det heller. Det hadde så klart blitt en drastisk endring, men det hadde gått fint. Jeg ser ikke poenget med å leve livet ut fra en redsel for verst tenkelige utfall. Da går man glipp av mye.

[Trolltunge]

Nei. Jeg har vært alenemor. Det var et fullverdig liv, med mye glede. Noen skam eller fordommer møtte jeg ikke på. Jeg møtte også kjærlighet på ny. 

[AnonymBruker]

Har ikke angst for det nei. Vi har et fint ekteskap og ingenting som tyder på at han skal forsvinne. Om det så hadde skjedd så hadde jeg nok klart meg fint, og barna begynner å bli såpass store at det fysiske ikke hadde vært så ille. 

Men det hadde vært verre hvis det hadde skjedd ham noe for da hadde sorgen vært overveldende.

Anonymkode: a07b6...6bd

[AnonymBruker]

Nei det er jeg ikke redd for. Hvis han på et tidspunkt ikke orker mer av meg og de 3 barna våre skal han få dra. Vi vil alltids finne en omsorgsfordeling som funker for oss.. 

Jeg ville hatt råd til å kjøpe en leilighet i området uten for store utfordringer, hvis mannen kjøpte meg ut av huset eller vi solgte det. 

Jeg måtte nok nedprioritert flotte ferier og sånn, men store deler av utgiftene man har på barn vil man jo fortsatt dele, og man vil kunne støtte hverandre i hvem som skal ha ungene når hvis man f.eks. må jobbe ekstra e.l. 

Anonymkode: e1499...cd8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Infants of highly involved fathers, as measured by amount of interaction, including higher levels of play and caregiving activities, are more cognitively competent at 6 months and score higher on the Bayley Scales of Infant Development (Pedersen, Rubinstein, & Yarrow, 1979; Pedersen, Anderson, & Kain, 1980). By one year they continue to have higher cognitive functioning (Nugent, 1991), are better problem solvers as toddlers (Easterbrooks & Goldberg, 1984), and have higher IQ’s by age three (Yogman, Kindlan, & Earls, 1995). When compared with mothers, fathers’ talk with toddlers is characterized by more wh- (e.g. “what”, where” etc.) questions, which requires children to assume more communicative responsibility in the interaction. This encouraged toddlers to talk more, use more diverse vocabulary, and produce longer utterances when interacting with their fathers (Rowe, Cocker, & Pan, 2004).

School aged children of involved fathers are also better academic achievers. They are more likely to get A’s (National Center for Education Statistics, 1997; Nord & West, 2001), have better quantitative and verbal skills (Bing, 1963; Goldstein, 1982; Radin, 1982), have higher grade point averages, get better achievement test scores, receive superior grades, perform a year above their expected age level on academic tests, obtain higher scores on reading achievement, or learn more and perform better in school (Astone & McLanahan, 1991; Blanchard & Biller, 1971; Cooksey & Fondell, 1996; Feldman & Wentzel, 1990; Gadsen & Ray, 2003; Goldstein, 1982; Gottfried, Gottfried, & Bathurst, 1988; Howard, Lefever, Borkowski, & Whitman, 2006; McBride et al., 2005; McBride, Schoppe-Sullivan, & 2005; National Center for Education Statistics, 1997; Shinn, 1978; Snarey 1993; Wentzel & Feldman, 1993). Children of involved fathers are also more likely to live in cognitively stimulating homes (William, 1997). A father’s academic support was positively related to adolescent boys’ academic motivation to try hard in school, feel their grades were important, and to place a high value on education (Alfaro, Umana-Taylor, & Bamaca, 2006). Father contact was also associated with better socioemotional and academic functioning in school related areas for children with single or married adolescent mothers (Howard et al., 2006).

Children of involved fathers are more likely to demonstrate more cognitive competence on standardized intellectual assessments (Lamb 1987; Radin 1994) and have higher IQ’s (Gottfried et al., 1988; Honzik, 1967; Radin 1972; Shinn, 1978).

Children of involved fathers are more likely to enjoy school (National Center for Education Statistics, 1997), have positive attitudes toward school (Flouri, Buchanan, & Bream, 2002; Flouri, 2005), participate in extracurricular activities, and graduate. They are also less likely to fail a grade, have poor attendance, be suspended or expelled, or have behaviour problems at school, (Astone & McLanahan, 1991; Brown & Rife, 1991; Mosley & Thompson, 1995; National Center for Education Statistics, 1997; Nord & West, 2001; William, 1997). In addition, Zimmerman, Slaem, and Notaro (2000) found that positive paternal engagement in 10th grade predicted fewer problem behaviors in 11th grade.

Children of involved fathers are more likely to have higher levels of economic and educational achievement, career success, occupational competency, better educational outcomes, higher educational expectations, higher educational attainment, and psychological well being (Amato, 1994; Barber & Thomas, 1986; Barnett, Marshall, & Pleck, 1992a; Bell, 1969; Flouri, 2005; Furstenberg & Harris, 1993; Harris, Furstenberg, & Marmer, 1998; Lozoff, 1974; National Center for Education Statistics, 1997; Snarey, 1993). More recently, Flouri and Buchanan (2004) found that father and mother involvement at age 7 independently predicted educational attainment by age 20 for both sons and daughters indicating that early father involvement can be another protective factor in counteracting risk conditions that might lead to later low attainment levels.
http://www.fira.ca/cms/documents/29/Effects_of_Father_Involvement.pdf

Det er ekstremt viktig for barn å ha en far. Faktisk viser det seg at faren er viktigere for barnas utvikling enn moren er. Kanskje fordi moren bare er opptatt av følelser, i mens menn er mer opptatt av prestasjon? Uansett vil det være skadelig for barn å vokse opp med en alenemor. 

Anonymkode: b9d3f...9c3

Nå tar du i vel. Skadelig? 

Det finnes tusenvis på tusenvis av eksempler på barn som vokser opp hos alenemødre og blir trygge, mektige og innflytelsesrike forbilder. Historien er full av dem.

Anonymkode: 5e9c0...2a1

[AnonymBruker]

Jeg har ikke angst for det. Jeg tror at jeg ville kunne klare det.

Min inspirasjon er mi mor som ble alene med min bror og meg da vi var 8 og 6 år. Dette var på grunn av at hennes mann, vår far, døde. Da ble hun alene mor. Hun hadde ingen andre valg enn å gjøre sitt beste. Hun måtte klare det. Hun har ofret mye for sine barn, og jeg er evig takknemlig. Hun har støttet oss. Ja, vi fikk ikke alt vi pekte på, vi hadde ganske strenge regler hjemme. Men det ble folk av oss. Både min bror og jeg er høyt utdannet, lever normale familieliv med hus/leilighet og barn.

Hvis hun klarte det, så vil jeg også klare det!

Anonymkode: acd4a...b52

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå tar du i vel. Skadelig? 

Det finnes tusenvis på tusenvis av eksempler på barn som vokser opp hos alenemødre og blir trygge, mektige og innflytelsesrike forbilder. Historien er full av dem.

Anonymkode: 5e9c0...2a1

I USA sitter det hundretusenvis av menn som har vokst opp med alenemødre i fengsel. Det er skadelig å vokse opp med en alenemor ja. Noen av disse som har begått massedrap i skoler i USA har vært sønner av alenemødre.

Anonymkode: b9d3f...9c3

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

I USA sitter det hundretusenvis av menn som har vokst opp med alenemødre i fengsel. Det er skadelig å vokse opp med en alenemor ja. Noen av disse som har begått massedrap i skoler i USA har vært sønner av alenemødre.

Anonymkode: b9d3f...9c3

Dette har med flere faktorer å gjøre, ikke bare at de var barn av alenemødre. Fattigdom er feks en viktig faktor.

Dessuten kan ikke USA og Norge sammenlignes, er du helt på viddene? 

Anonymkode: 0ddc4...090

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Det vet man jo ikke. Man kan jo få en skikkelig psykisk breakdown og havne på psykiatrisk, f.eks. En kan bli blakk og oppleve å ikke ha penger til mat/klær/husleie/boliglån. En kan oppleve at menn roper stygge kommentarer etter deg på gata, det skjedde min mor på 80-tallet og hun sa det var forferdelig. En kan oppleve å aldri ha penger til noe, og en far som bare stikker av fra ungene sine, som igjen vil få psykiske problemer og relasjonsproblemer. 

Anonymkode: 1ae18...2eb

Heldigvis er jeg en sterk kvinne,  så det hadde jeg klart.  Jeg har høy utdannelse og god økonomi,  så hadde klart meg utmerket også om jeg hadde blitt alene.  

 

Anonymkode: 7ec8d...976

[AnonymBruker]

Var bekymret for det da mannen ble alvorlig syk. Ikke angst, men det var ordentlig ekkelt. Jeg hadde klart meg, er selvstendig økonomisk og praktisk, men kjente på at det hadde vært skikkelig kjipt. Og aller mest for barna. Men det er jo annerledes for barna å bli farløse, kontra en skilsmisse. 

Anonymkode: 80ee8...45a

[AnonymBruker]

Ja, det hadde jeg. Har opplevd å bli forlatt/såret/avvist av menn flere ganger og vet hvor lite de bryr seg. Faktisk var redselen for å bli alenemor en av flere grunner til at jeg valgte å ikke få barn. 

Vet ikke om jeg oppfatter noe skam knyttet til å være alenemor i dagens samfunn annet enn at det virker veldig tøft, kjipt og et liv jeg rett og slett ikke ønsker meg. 

Anonymkode: abfe2...086

[Gjest Tutte]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Det har jeg. Tenk så nedverdigende at mannen bare stikker av, også sitter du igjen med alt ansvar og økonomiske problemer. I tillegg har  veldig mange norske menn et stort hat mot alenemødre og jeg tror ikke jeg hadde orket den skammen og alle stygge kommentarer. Derfor holder jeg meg unna menn for jeg har sånn angst for å bli forlatt. 

Flere som tenker sånn? 

Anonymkode: 1ae18...2eb

Føle skam og få stygge kommentarer fra menn som hater alenemødre? Hvor gamle er sånne menn, 17 år gamle? Har aldri merket noe til det selv fra menn, tvert i mot😊

Endret 10. oktober 2018 av Tutte

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Det har jeg. Tenk så nedverdigende at mannen bare stikker av, også sitter du igjen med alt ansvar og økonomiske problemer. I tillegg har  veldig mange norske menn et stort hat mot alenemødre og jeg tror ikke jeg hadde orket den skammen og alle stygge kommentarer. Derfor holder jeg meg unna menn for jeg har sånn angst for å bli forlatt. 

Flere som tenker sånn? 

Anonymkode: 1ae18...2eb

Hva slags verden lever du i? Jeg kjenner ingen med slike holdninger, det er stort sett et kg fenomen. 

Jeg er absolutt ikke redd for å bli alenemor. Jeg vet at mannnen min aldri ville dratt fra meg ( heller jeg han). Og om det helt usannsynlige skulle skje så ville han aldri forlatt barna, de er hele hans verden❤️

Anonymkode: d7624...714

[minister-mio]

Jeg har ikke noe i mot å være alenemor. Økonomiske problemer er ikke ensbetydende med alenemor

[AnonymBruker]

Jeg er og har vert alenemor fra halvveis i svangerskapet. Det er tungt, men heller alene enn sammen med en idiot. 

Anonymkode: 6bedc...329

[Zinatara]

Nei, det er ikke noe jeg går rundt og tenker på. Jeg hadde jo bare måttet omstille meg i så tilfelle, selv om det ikke hadde vært en ønskesituasjon. Jeg har en mann som jeg stoler på at ikke hadde latt meg være alene om ansvaret for ungene, selv om vi ikke lenger hadde vært sammen og jeg vet at jeg har familie og venner som hadde støttet meg. For å si det sånn, så hadde det å blitt enke vært en mye mye større katastrofe. 

Dersom du går rundt og er redd for alle potensielle situasjoner som skal kunne oppstå, så bør du kanskje oppsøke hjelp for det. Dersom man velger bort familielivet fordi man kanskje kan bli alenemor, kanskje far ikke ønsker å delta i barnas liv, kanskje noen sier noe stygt til deg dersom du er alenemor osv...., så vil jeg tro at man går glipp av mye her i livet.